Statsbudsjettet 2024: Hva kan endringene bety for din virksomhet?

1.1 Ingen endring i skattesats for alminnelig inntekt 

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt (som inkluderer virksomhetsinntekter), som er på 22 %.  

1.2 Videreføring (“utfasing”) av økt arbeidsgiveravgift på høye lønnsinntekter 

Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Ordningen var begrunnet i ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023, og skulle derfor være en midlertidig ordning. 

Regjeringen foreslår nå å (svært forsiktig) starte utfasing av denne ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024 ved at innslagspunktet heves til 850 000 kroner. Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil (fortsatt) beregnes med en sats på 5 %, på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger innslagspunktet på 850 000 kroner. Regjeringen anslår at økningen av innslagspunktet vil gi et provenytap på om lag 1 820 millioner kroner påløpt og 1 520 millioner kroner bokført i 2024. 

1.3 Endringer i fribeløpsordningen for arbeidsgiveravgift 

For de fleste arbeidsgivere bestemmes nivået (satsen) på arbeidsgiveravgiften av hvor, dvs. i hvilken sone, den aktuelle arbeidsgiver driver sin virksomhet. Arbeidsgivere i det som er benevnt som sone 1a, arbeidsgivere som utfører aktiviteter innenfor enkelte nærmere bestemte næringssektorer og foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter, kan imidlertid benytte lavere satser enn høyeste sats (14,1 %). Forutsetningen for å benytte redusert sats er at differansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats, og avgift beregnet etter den aktuelle reduserte satsen (sammen med evt. annen bagatellmessig støtte som arbeidsgiver mottar) ikke overstiger et nærmere bestemt fribeløp. Fribeløpet er fastsatt etter reglene for bagatellmessig støtte som ikke krever godkjenning av EFTAs overvåkingsorgan. 

Etter gjeldende regler er fribeløpet fastsatt til 500 000 kroner per år. Regjeringen foreslår nå å øke fribeløpet til 850 000 kroner per år. Endringen har bakgrunn i Europakommisjonens forslag om økning av grensen for bagatellmessig støtte som følge av økt inflasjon. Regjeringens forslag forutsetter at kommisjonens forslag blir vedtatt i EU. 

1.4 Økninger i trinnskatt og reduksjon i trygdeavgift  

Regjeringen har foreslått satsendringer for den progressive trinnskatten for arbeidsinntekt, som har fem ulike innslagspunkt hvor skattesatsen øker for hvert innslagspunkt. Det foreslås mindre justeringer for de ulike innslagspunktene. 

Skattesatsen for trinn 1 og 2 foreslås uendret, men for trinn 3–5 foreslås det en økning på 0,1 % i skattesatsen:  

• 13,6 % i trinn 3 (over 670 000 kroner)
• 16,6 % i trinn 4 (over 937 900 kroner)
  
• 17,6 % i trinn 5 (over 1 573 500 kroner) 

Endringene i skattesats for trinnskatten må ses i sammenheng med regjeringens forslag om å senke satsene for trygdeavgift. Trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd er foreslått redusert med 0,1 % i 2024. Når trinnskatt og trygdeavgift ses under ett, innebærer det at marginalskattesatsen på arbeidsinntekt videreføres uendret for trinn 3–5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.  

Satsendringene for trinnskatt og trygdeavgift er foreslått med virkning fra inntektsåret 2024.  

2.1 Videreføring av bunnfradrag og beløpsgrenser 

Regjeringen har foreslått å videreføre bunnfradraget i formuesskatten på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 millioner kroner for trinn 2 og beløpsgrensen på 10 millioner kroner for høy verdsettelse av primærbolig. 

2.2 Endringer i beregningsmetoden for næringseiendom 

Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten med 1 prosentenhet for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kalkulasjonsrenten er en rente som benyttes ved beregning av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål. Renten skal gjenspeile markedets langsiktige avkastningskrav. 

Bakgrunnen for forslaget om å øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom utenfor storbyene er en rapport fra NTNU som viser at dagens beregningsmetode overvurderer verdiene for mange eiendommer, særlig i regioner med spredt bosettingsmønster. En økning i kalkulasjonsrenten utenfor storbyene vil dempe de regionale forskjellene og bidra til en mer korrekt verdsettelse av næringseiendom.  

Formuesverdien for næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. For utleid næringseiendom baseres dette på en beregning av eiendommens faktiske utleieinntekter. For ikke-utleid næringseiendom benyttes en sjablongmodell basert på bl.a. størrelse og geografisk beliggenhet for å komme frem til eiendommens beregnede utleieverdi. Beregnet utleieverdi, for både utleid og ikke-utleid næringseiendom, divideres med en kalkulasjonsrente for å komme frem til formuesverdien. En økning i kalkulasjonsrenten vil medføre en lavere formuesverdi. Økningen på 1 prosentenhet tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på omtrent 10 %. 

Formuesverdsettelse basert på beregningsmetoder kan ofte medføre et stort avvik mellom markedsverdien og det skattemessige formuesgrunnlaget. Som et alternativ til formuesverdsettelse basert på beregnet utleieverdi kan skattytere benytte en såkalt “sikkerhetsventil” for å få et riktigere beregningsgrunnlag. Dette er en mulighet for eiere av næringseiendom til å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien. Ved å gjøre beregningsmetoden for næringseiendom mer treffsikker håper man at færre skattytere vil være avhengige av å benytte sikkerhetsventilen. Det antydes likevel at det vil kunne være behov for ytterligere endringer, men at økning av kalkulasjonsrenten vil være et steg på veien mot en mer treffsikker beregningsmetode av næringseiendom.  

Det legges opp til at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2024.  

En av de største endringene på skatterettens område kom i dag utenfor budsjettet for 2024. I Prop. 2 LS (2023–2024) foreslås grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Dette er en oppfølging av høringen tidligere i år, men det er skjedd noen endringer siden høringsrunden. 

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft utformes som en kontantstrømskatt, etter noenlunde samme mønster som for vannkraft-, havbruk- og petroleumsvirksomhet. Forslaget innebærer at inntektssiden baseres på spotpris (med noen unntak), mens den skattemessige behandlingen på kostnadssiden skiller mellom nye og historiske investeringer. Nye investeringer er omfattet av kontantstrømprinsippet. Historiske investeringer skal imidlertid fradragsføres gjennom avskrivninger etter saldoreglene med fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten. 

For historiske investeringer foreslås en “venterente”/friinntekt for å kompensere at fradragene skjer over flere år i motsetning til investeringer som omfattes av kontantstrømprinsippet. For å virke etter sin hensikt må en slik rente også gjelde for ikke-avskrivbare investeringer i vindkraftanlegget. Proposisjonen tar ikke eksplisitt stilling til dette. 

Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med risikofri rente og fradragsføres i eventuell positiv grunnrenteinntekt i senere år. Det åpnes ikke for samordning av negativ grunnrenteinntekt, verken mellom vindkraftanlegg eller innad i konsern. Dette innebærer en mindre gunstig behandling enn f.eks. vannkraftprodusenter hvor begge deler er tillatt. Det åpnes heller ikke for utbetaling av eventuell negativ grunnrenteneinntekt etter samordning, i motsetning til selskaper omfattet av særreglene om skatt på petroleumsvirksomhet. Negativ grunnrenteinntekt kan utbetales ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet etter at opprydding og tilbakeføring er gjennomført. 

For å kompensere for at reglene utformes som en sekvensiell grunnrenteskatt, innføres et samvirkningsfradrag etter samme modell som er benyttet i grunnrenteskatten på vannkraft, særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten på havbruk. Dette innebærer at en grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten før beregning av grunnrenteskatten. 

Hovedtrekkene i forslaget kan oppsummeres som følger: 

• Grunnrenteskattesats 35 % effektiv og 44,9 % nominell
  
• Forslaget gjelder eier av eksisterende og nye vindkraftanlegg på land i Norge.
• Beregningsenheten for skatten er det enkelte vindkraftanlegg. Ved tvil om man står overfor ett eller flere anlegg, må det foretas en konkret vurdering. En konsekvens av dette er at kostnader med tilknytning til flere vindkraftanlegg må fordeles.
• Nedre grense for grunnrenteskatteplikt: Vindkraftanlegg med samlet installert effekt under 1 MW og fem vindturbiner, jf. energilovforskriften § 3-1.
• Grunnrenteskatt skal begrenses til den delen av virksomheten som genererer grunnrente, dvs. inntektene som knytter seg til virksomheten i selve vindkraftanlegget.
• Inntektene fra kraftproduksjon skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris. Denne multipliseres med faktisk produksjon av kraft i vindkraftanlegget i det aktuelle tidsavsnittet.
• Prissikring vil i utgangspunktet ikke inngå i grunnrenteinntekten. Unntak gjelder finansiell og fysisk prissikring inngått før 28. september 2022.
• Tidsbegrenset overgangsregel for prissikring i form av langsiktige, fysiske leveringsavtaler inngått fra og med 28. september 2022.
• Gevinst/tap ved realisasjon av driftsmidler benyttet i vindkraftvirksomheten vil inngå eller komme til fradrag i grunnrenteinntekten.
• Realisasjon av vindkraftanlegg i form av salg av aksjer eller andeler i eierselskap, kan skje uten innvirkning på fastsettingen av grunnrenteskatten.
• Det gis fradrag for driftskostnader med tilknytning til vindkraftvirksomheten.
• Kontantstrømprinsippet innføres for nye investeringer i driftsmidler med tilknytning til den grunnrenteskattepliktige virksomhetet. Kontantstrømprinsippet innebærer at investeringskostnader kan fradragsføres i sin helhet i grunnrenteinntekten i det inntektsåret kostnaden er aktiveringspliktig i alminnelig inntektsskatt. Dette gjelder ikke historiske investeringer eller kostnader til erverv av eksisterende vindkraftanlegg. Proposisjonen presiserer også at det ikke er et vilkår om avskrivbarhet for umiddelbar fradragsføring. Det innebærer at investeringer som ikke kan avskrives i alminnelig inntekt, kan fradragsføres umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten under forutsetning av at det er nye investeringer med tilknytning til grunnrenteskattepliktig virksomhet.
• Behandlingen av investeringer i varige driftsmidler beror på om det er nye eller historiske investeringer. Nye investeringer med tilknytning til grunnrenteskattepliktig virksomhet kan fradragsføres umiddelbart i det inntektsåret kostnaden er aktiveringspliktig i alminnelig inntektsskatt. Departementet synes å si seg enig i at kontantstrømprinsippet innebærer at aktiveringsplikt både blir et materielt vilkår for fradragsrett, og at fradraget skal tidfestes på aktiveringstidspunktet.
• Historiske investeringer omfattes av overgangsregler. Departementet foreslår at historiske investeringer kommer til fradrag over tid gjennom saldoavskrivninger på tilsvarende måte som i alminnelig inntekt. Avskrivningene kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten. Ved overgangen til grunnrenteskatt, skal inngangsverdien for historiske investeringer baseres på skattemessig gjenstående verdi. For driftsmidler i vindkraftanlegg som har blitt avskrevet lineært over fem år i medhold av sktl. § 14-51, skal inngangsverdien for disse beregnes som om de hadde vært avskrevet etter ordinære saldoregler. For selskapene innebærer det en oppjustering av skattemessig inngangsverdi. Tilsvarende fastsettes inngangsverdien som om avskrivninger etter saldoreglene hadde vært benyttet for selskaper som ikke har benyttet seg av maksimale satser tidligere år. For selskapene innebærer det at det ikke er anledning til å oppjustere inngangsverdien ved inntreden i grunnrenteskatteregimet ved å endre egenfastsettingen tilbake i tid.
• Det foreslås adgang til å fradragsføre kostnader i byggeperioden (i motsetning til i høringsnotatet). Dette innebærer at selskapene ikke må vente til anlegget er satt i drift før kostnader kan kreves fradragsført. De kostnadene det kan være aktuelt å kreve fradrag for i byggeperioden, vil være av samme art som kostnader som fradras ved den løpende beregningen av grunnrenteinntekt. Kostnadene må ha den nødvendige tilknytningen til fremtidig produksjon ved det aktuelle kraftanlegget. Skjæringstidspunktet for å kreve fradrag i byggeperioden samsvarer med aktiveringstidspunktet for anlegget i den alminnelige selskapsskatten.
• Det gis ikke fradrag for finansieringskostnader i grunnlaget for grunnrenteskatt. Det samme gjelder renteelementet der betalinger utsettes ut over det som kan anses som ordinære forretningsvilkår mellom uavhengige parter.
• Kostnader til salg og markedsføring kan ikke fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt.
• Ytelser til grunneier og rettighetshaver kan fradragsføres i grunnrenteinntekten, i den grad ytelsen kompenserer for tap av inntekt fra annen virksomhet enn vindkraft.
• Eventuell negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år kan fremføres med risikofri rente og kan føres til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt i senere år.
• Det åpnes ikke for samordning – verken mellom vindkraftanlegg eller innad i konsern.
• Samvirkningsfradrag gis for å ta høyde for at grunnrenteskatten utformes som en sekvensiell skatt. Dette innebærer at en grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten før beregning av grunnrenteskatten. Som følge av dette må nominelle skattesatsen på grunnrenteinntekt oppjusteres fra 35 % til 44,9 %. Produksjonsavgiften økes fra 2 øre/kWh til 2,3 øre/kWh. Denne kan fradragsføres krone for krone i grunnrenteskatt. Det foreslås ikke naturressursskatt. 

Regjeringen har foreslått å øke grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.  

Kostnader ved å erverve driftsmidler som ikke er regnet som “varige og betydelige” kan fradragsføres direkte i ervervsåret. I sktl. § 14-40 har et driftsmiddel vært ansett som betydelig når kostpris er 15 000 kroner eller høyere. Tilsvarende sjablongmessig beløpsgrense gjelder også for restsaldo på gevinst- og tapskonto. Om gjenstående saldo er lavere enn 15 000 kroner ved utløpet av inntektsåret kan dette fradragsføres i sin helhet i inntektsåret i henhold til sktl. § 14-47. Forslaget innebærer at disse grensene økes til 30 000 kroner.  

Grensen på 15 000 kroner har vært uendret siden skattereformen i 1992. Dobling av grensen fra 15 000 til 30 000 kroner tilsvarer omtrent inflasjonsjusteringen fra 1992 til 2023 i henhold til Norges Bank priskalkulator.   

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2024. 

5.1 Generelt 

Skattelovens kapittel 11 inneholder regler som åpner for at visse omorganiseringer, omdanninger og overdragelser mv. kan skje med skattemessig kontinuitet, dvs. uten å utløse beskatning av gevinster. Det er imidlertid flere typer omorganiseringer mv. som ikke er direkte omfattet av lovbestemmelsene, men som likevel kan gjennomføres uten umiddelbar beskatning etter søknad til Finansdepartementet. Regjeringen foreslår nå å utvide de lovfestede omorganiseringene mv. som kan gjennomføres uten umiddelbar beskatning. 

Den 27. februar 2023 sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen. Forslaget omfattet også endringer i reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner etter fordringsmodellen, slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. 

Departementet foreslår nå å innføre lovforslagene. Basert på innspill i høringsrunden foreslås det at endringene innføres med virkning allerede for inntektsåret 2023. Det foreslås også en valgfri overgangsregel for lovforslaget om fastsettelse av inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer. 

De foreslåtte endringene innebærer i hovedsak en kodifisering av gjeldende fritakspraksis. En lovfesting antas derfor ikke å ha provenymessige konsekvenser, men vil likevel gi arbeidsbesparelser og bedre forutsigbarhet for næringslivet. 

5.2 Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond 

Søknader om skattefritak for gevinster realisert ved grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond har de siste årene gjennomgående blitt innvilget for andelseierne. I de siste sakene har det blitt stilt vilkår om at fusjonene skal følge prinsippene for skattefri fusjon i skatteloven kapittel 11 (hvilket blant annet innebærer at skattefritaket ikke omfatter annet vederlag til andelseieren enn andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen) og reglene om fusjon i verdipapirfondloven kapittel 5. I tillegg er det stilt vilkår om skattemessig kontinuitet for andelseierne. For andelseiere er det dessuten presisert at de generelle reglene om skatteplikt ved utflytting fremdeles vil gjelde for andelseiere hvis skatteplikt til Norge opphører i forbindelse med eller etter fusjonen.  

I praksis har søknader om skattelempe for fondet ofte blitt avslått med den begrunnelse at det ved et eventuelt samtykke til skattefritak på fondsnivå ville ha blitt stilt vilkår om utflyttingsskatt for fondet, og at skattefritak dermed ikke ville hatt noen hensikt. Departementet utelukker imidlertid ikke at det i konkrete tilfeller også vil være behov for skattefritak også på fondsnivå. Lovforslaget omfatter derfor også skattefrihet på fondsnivå, men likevel slik at reglene om utflytningsskatt i skatteloven § 9-14 fremdeles vil gjelde i den grad fondet har eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen.  

I høringsrunden kom det innspill om at den foreslåtte lovreguleringen også burde omfatte skattefri grenseoverskridende fisjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, der både overdragende og overtagende verdipapirfond er hjemmehørende i utlandet. Departementet følger ikke opp dette forslaget nå, men uttaler at en eventuell utvidelse av lovreguleringen kan vurderes på et senere tidspunkt dersom det skulle vise seg å bli en aktuell problemstilling. 

5.3 Sammenslåing og deling av sparebanker 

Sammenslåing og deling av sparebanker er i utgangspunktet omfattet av de generelle reglene om skattefrie fusjoner. Slike omorganiseringer må skje etter samme prinsipper og vilkår som gjelder for fusjon og fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap.  

Ved sammenslåing eller deling der det i forbindelse med omorganiseringen utstedes egenkapitalbevis til en nyopprettet sparebankstiftelse, har det vært reist spørsmål om forutsetningen om eierkontinuitet i skatteloven kapittel 11 er oppfylt. Det har derfor utviklet seg en praksis der det søkes om skattefritak for slike transaksjoner. Departementet har innvilget skattefritak i disse sakene på bestemte vilkår. Et av vilkårene er at virksomheten overføres med skattemessig kontinuitet og at skattemessig inngangsverdi på egenkapitalbevisene som sparebankstiftelsen mottar, settes lik skattemessig verdi av virksomheten, justert for mottatt kontantvederlag. Det har også blitt stilt vilkår om at det ved realisasjon av slike egenkapitalbevis, forfaller en forholdsmessig andel av den fritatte inntekten til beskatning, selv om sparebankstiftelsen er fritatt fra alminnelig skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. 

I høringsnotatet foreslo departementet å endre reglene for skattefri omorganisering av sparebanker slik at det går klart frem at også sammenslåing og deling av sparebanker der overdragende sparebank oppretter sparebankstiftelse som mottar egenkapitalbevis i forbindelse med omorganiseringen, kan gjennomføres skattefritt. En forutsetning er at de utstedte egenkapitalbevisene overføres til en sparebankstiftelse i tråd med finansforetakslovens bestemmelser. Departementet foreslo videre at inngangsverdien på egenkapitalbevisene som utstedes og overføres til sparebankstiftelsen ved slik omorganisering, skal settes lik verdien av egenkapitalbevisene.  

Departementet fastholder nå forslaget slik det ble fremsatt i høringsnotatet. 

5.4 Fisjons- og fusjonsfordringer 

Reglene om skattemessig behandling av fusjons- og fisjonsfordringer medfører at det ved innfrielse eller konvertering av fusjons- eller fisjonsfordringer normalt oppstår gevinst eller tap hos morselskapet og motsvarende tap eller gevinst hos datterselskapet. Årsaken til dette er at skattemessig verdi på fordringen settes til den skattemessige egenkapitalen som overføres til det overtakende selskapet, mens pålydende på fordringen vil være den regnskapsmessige egenkapitalen som overføres til overtakende selskap. 

I mange tilfeller kan gevinst og tap utlignes ved hjelp av konsernbidrag mellom de involverte selskapene, men ikke alltid. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom aksjerettslige utdelingsbegrensninger er til hinder for at konsernbidrag kan ytes, eller selskapene ikke lenger er i samme konsern ved utgangen av det inntektsåret fordringen realiseres.  

Departementet foreslår å endre reglene slik at skattemessig verdi på fusjons- eller fisjonsfordringen settes til fordringens pålydende. En slik endring vil medføre at innløsning eller konvertering av fordringer normalt ikke utløser skattemessig tap eller gevinst for kreditor eller debitor. Det vil innebære en forenkling for skattyterne, og det vil ikke lenger være behov for å søke departementet om skattefritak ved konvertering av fusjons- eller fisjonsfordringer. 

For dette tilfellet foreslås det også en valgfri overgangsregel som skal gjelde for selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende. Den foreslåtte overgangsregelen innebærer at selskap med en slik latent skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Det foreslås at valgfriheten gjøres betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.   

Regjeringen foreslår å avvikle den ekstraordinære avgiften på kraftproduksjon, dvs. det såkalte “høyprisbidraget”. 

Avgiften ble innført fra offentliggjøring, 28. september 2022, for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Avgiften skulle bidra til å omfordele de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon på vannkraft og vindkraft. 

Regjeringen uttaler nå at den mener at den ekstraordinære situasjonen som begrunnet avgiften ikke lenger gjør seg gjeldende i like stor grad, og derfor foreslår den å avvikle høyprisbidraget. Avviklingen er foreslått å ha tilbakevirkende kraft til fra og med 1. oktober 2023.

Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31. mai 2023. Forslaget om å opprette et uavhengig prisråd for havbruk ble varslet i Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk. Stortinget ga da forskriftshjemmel til å regulere opprettelse av et prisråd. Prisrådet kan sette bindende skatteavregningspriser for skatteformål, som skal svare til markedsverdien på merdkanten av laks, ørret og regnbueørret som er solgt i den aktuelle inntektsperioden. 

9. juni 2023 sendte Finansdepartementet på høring forslag om organisering av et prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrentesatsen. I høringen ba departementet også om innspill på et lovendringsforslag som innebærer at finansielle sikringskontrakter inngår i grunnrenteinntekten.

Høringsfristen gikk ut 4. september 2023. Departementet mottok 28 høringssvar, der fire uttalte seg om spørsmålet om finansielle sikringskontrakter bør inngå i grunnrenteinntekten. Departementet viser til at av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter alle unntatt én forslaget.  

Departementet fastholder vurderingen og forslaget i høringsnotatet, og foreslår regler om at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Det blir opp til selskapene å foreta vurderingen av om finansielle kontrakter er inngått for sikringsformål eller med sikte på spekulasjon.  

Forslaget innebærer at eventuelle gevinster fra finansielle sikringskontrakter kommer til beskatning i grunnrenteskatteregimet, mens tap kommer til fradrag. Over tid må spotmarkedsprisen forventes å ligge både over og under historiske fremtidspriser. Dermed kan oppdretter både tjene og tape på finansielle kontrakter.  

Skattepliktige må selv rapportere sikringskontrakter til prisrådet.  

Det er foreslått at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.  

Regjeringen forventer økt aktivitet i sonene på 200 nautiske mil og på norsk kontinentalsokkel i tiden fremover, og peker på at det ikke eksisterer internrettslig hjemmel til å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske personer og selskap som deltar i virksomhet utenfor norsk territorialgrense til havs.  

I et høringsnotat av 21. februar 2022 foreslo Finansdepartementet å innføre begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. I statsbudsjettet følger regjeringen opp lovforslaget. For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, foreslår regjeringen derfor å innføre tre hjemler for begrenset skatteplikt i sktl. § 2-3 første ledd for utenlandsk person, selskap eller innretning som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Virksomheten som skal kunne skattlegges gjelder (i) “mineralvirksomhet” på norsk kontinentalsokkel, (ii) utnyttelse av “fornybare energiressurser” i sonene på 200 nautiske mil og (iii) utøvelse av “karbonhåndtering” i sonene på 200 nautiske mil og på norsk kontinentalsokkel. Når det gjelder innføringen av hjemmel til å skattlegge utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt tilknyttet aktivitetene, foreslår departementet at det utsettes til 2025. 

For “mineralvirksomhet” vil kjernevirksomheten være aktivitet i tilknytning til undersøkelse og utvinning, og for “fornybare energiressurser”  vil kjernevirksomheten være tilknyttet undersøkelse og utnyttelse av ressursene. Begrepet “fornybare energiressurser” tar sikte på å regulere alle nåværende og fremtidige fornybare energikilder til havs, og omfatter bl.a. havvind og solenergi. Kjernevirksomheten ved “karbonhåndtering” omfatter alle nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2 på egnet sted på kontinentalsokkelen.  

For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også for aktivitet med tilknytning til kjernevirksomheten (hhv. mineralutvinning, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering). Dette omfatter eksempelvis tilfeller der det utenlandske selskapet ikke selv innehar tillatelsen eller konsesjonen til undersøkelse, utnyttelse eller utvinning, men utfører arbeid i tilknytning til kjerneaktivitetene som kontraktør eller underentreprenør. Departementet foreslår at visse former for skipstransport i tilknytning til kjernevirksomheten, som skipstransport av mineraler og CO2, unntas fra skatteplikten. 

Norges rett til å skattlegge basert på de foreslåtte hjemlene kan begrenses i skatteavtaler med det utenlandske selskaps hjemstat. For olje og gass har Norge løst tilsvarende problemstillinger ved å innføre særskilte sokkelklausuler i skatteavtalene, som blant annet gir Norge beskatningsrett ved kortvarige aktiviteter på norsk sokkel som ikke utøves fra et fast forretningssted. Sokkelklausulene gjelder imidlertid i utgangspunktet ikke annen type virksomhet enn olje og gass. Det gjenstår å se om Norge vil ta initiativ til å endre skatteavtalenes sokkelklausuler, slik at de også omfatter de nye virksomhetsområdene.   

For samtlige aktiviteter er det skattelovens regler for skatt på alminnelig inntekt som får anvendelse.  

Regjeringen foreslår å utvide kontraktsunntaket for industrikraftavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft, slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og syv år. 

Den foreslåtte endringen gjelder inntektssiden av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraftverk. Inntektssiden skal utgjøre en beregnet markedsverdi av det enkelte kraftverkets produksjon i inntektsåret. I utgangspunktet skal denne kraften verdsettes til spotmarkedspriser fastsatt i kraftmarkedet på kraftbørsen. Fra dette utgangspunktet gjelder det flere unntak, som leder til at kraften i stedet skal verdsettes til kontraktspris (som kan være lavere enn spotprisen). Et av unntakene gjelder kraft som er solgt på langsiktige kontrakter til aktører innen kraftintensiv industri. Dette unntaket stiller bl.a. krav om at avtalen må ha en varighet på minimum syv år. Regjeringen foreslår nå at unntaket også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og syv år. Industribedrifter kan følgelig med dette forslaget kunne inngå fastprisavtaler med varighet ned til tre år, uten at dette endrer grunnrentebeskatningen hos kraftprodusenten. 

Forslaget ble opprinnelig sendt på høring 30. juni 2023, med høringsfrist allerede 21. august 2023. Regjeringens forslag er i vesentlig grad tilsvarende forslaget som ble presentert i høringsnotatet. Forslaget har bakgrunn i regjeringens ønske om å legge til rette for fastprisavtaler for kjøp og salg av strøm for å gi økt forutsigbarhet for næringslivet. 

Endringen er foreslått å gjelde for avtaler med varighet på fra og med tre år og inntil syv år som inngås fra og med 1. januar 2024. 

10.1 Innledning 

Rentebegrensningsreglene begrenser fradragsretten for rentekostnader i selskapsskatten. Formålet med reglene er å motvirke overskuddsflytting ved såkalt “tynn kapitalisering” av datterselskaper (høy interngjeld som gir høye rentefradrag) og sikre like konkurransevilkår mellom selskaper med ulik finansieringsstruktur. 

Gjeldende regler innebærer at rentekostnader til nærstående parter ikke er fradragsberettiget dersom de overstiger 25 % av skattemessig resultat før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA). Det samme gjelder for rentekostnader til uavhengige parter dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 % av EBITDA eller 5 millioner kroner. Det finnes visse unntak fra reglene, blant annet for små og mellomstore bedrifter, og lån til finansiering av infrastrukturprosjekter. 

Regjeringen foreslår flere endringer i rentebegrensningsreglene, blant annet å beregne et renteelement i finansielle leieavtaler, stramme inn reglene for rentekostnader til nærstående utenfor konsern, og presisere reglene for konsernbidrag og fradragsrammen. Disse endringene har som mål å styrke reglenes effektivitet, nøytralitet og rettssikkerhet, samt å tilpasse dem til EUs rentebegrensningsdirektiv og OECDs anbefalinger. 

10.2 Renteelement i finansielle leieavtaler 

Regjeringen foreslår å innføre en metode for å beregne et renteelement i finansielle leieavtaler, som skal inngå i beregningsgrunnlaget for rentebegrensningsreglene. Dette er leieavtaler som har likhetstrekk med lånefinansiering.  

Formålet med forslaget er å hindre at selskaper kan omgå reglene ved å inngå leieavtaler i stedet for låneavtaler. 

Forslaget ble sendt på høring 12. april 2023. De fleste høringsinstanser har kritisert forslaget for ytterligere å komplisere et allerede komplisert regelverk. Videre ble det påpekt at den foreslåtte metoden for hvordan et renteelement skal fastsettes har flere svakheter. Forslaget blir derfor ikke presentert i 2024-budsjettet da departementet ønsker å vurdere alternative løsninger basert på tilbakemeldingene fra høringen. 

10.3 Rentekostnader til nærstående utenfor konsern 

Regjeringen foreslår å stramme inn reglene for rentekostnader til nærstående parter utenfor konsernet.  

For selskap i konsern kan renter fradragsføres innenfor terskelbeløpet på 25 millioner kroner eller ubegrenset dersom egenkapitalandelen i selskapet eller i den norske delen av konsernet er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Slike selskap kan imidlertid likevel kan få avskåret fradrag for netto rentekostnader som overstiger fradragsrammen på 25 % av EBITDA (EBITDA-regelen), for den del som består av netto rentekostnader til nærstående part utenfor samme konsern. Departementet skriver at for å unngå avskjæring av renter i slike tilfeller etter EBITDA-regelen, kan konsernet flytte gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet, til et selskap som ligger mellom debitorselskapet og den nærstående långiveren. På denne måten vil renter til nærstående part utenfor konsernet “kamufleres” som renter til nærstående part i samme konsern.  

Departementet foreslo i høringsforslag 12. april 2023 å endre reglene for å motvirke slike tilpasninger ved å justere EBITDA-regelen mellom nærstående. Formålet er å forhindre at selskaper kan omgå reglene ved å låne fra nærstående parter utenfor konsernet gjennom mellomliggende selskaper innenfor konsernet. To alternative omgåelsesregler mot tilpasninger til skatteloven § 6-41 niende ledd ble vurdert i høringsnotatet. 

• Alternativ 1: Dette alternativet innebærer en justering av netto rentekostnader ved beregning av EBITDA-regelen mellom nærstående for selskaper i konsern. Netto konserninterne renteinntekter skal ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående i sktl. § 6-41 niende ledd kommer til anvendelse for selskaper i konsern.
  
• Alternativ 2: Dette alternativet innebærer at rentekostnader til selskap i samme konsern skal regnes som rentekostnader til nærstående utenfor samme konsern i sktl. § 6-41 niende ledd, dersom mottaker av rentebetalingen er et norsk konsernselskap som har rentekostnader til nærstående utenfor konsern. Størrelsen på slik “omklassifisering” av rentekostnader skal etter forslaget begrenses til mottakers rentekostnad til nærstående utenfor konsern. Dette innebærer at regelen “nøster” lån gjennom selskapskjeden og kartlegger alle lån fra nærstående både utenfor og innad i konsernet. 

I høringsnotatet antok departementet at alternativ 2 vil motvirke den aktuelle tilpasningen like effektivt som alternativ 1, og at alternativ 2, i motsetning til alternativ 1, ikke vil innebære større avskjæring av rentefradrag enn nødvendig for å motvirke tilpasningen. På den andre siden viste departementet til at alternativ 2 i større grad vil komplisere reglene. Etter en samlet vurdering foreslo departementet likevel alternativ 2.  

Flere høringsinstanser ga tilbakemelding på forslaget, og Skattedirektoratet uttalte at alternativ 1 er å foretrekke fremfor alternativ 2, da det retter seg direkte mot selskapet som har gjeld til den nærstående parten og er enklere å identifisere og praktisere. 

Departementet valgte å følge Skattedirektoratets anbefaling og fremmer forslag om regelendringer beskrevet som alternativ 1 i høringsnotatet. Dette innebærer at netto konserninterne renteinntekter ikke skal regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående i § 6-41 niende kommer til anvendelse for selskaper i konsern.  

10.4 Konsernbidrag og beregning av fradragsrammen 

Regjeringen foreslår videre å endre reglene for hvordan konsernbidrag påvirker fradragsrammen i rentebegrensningsreglene, som er 25 % av skattemessig EBITDA. Formålet er å hindre at selskaper kan øke fradragsrammen ved å motta konsernbidrag fra selskaper som benytter unntaksregelen for den balansebaserte metoden, eller fra finans- og petroleumsforetak som er unntatt fra rentebegrensningsreglene. 

Gjeldende rentebegrensningsregler innebærer at mottatte, skattepliktige konsernbidrag øker fradragsrammen, mens avgitte konsernbidrag reduserer fradragsrammen. Etter sktl. § 6-41 tredje ledd andre punktum skal ikke konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen i åttende ledd, inngå ved beregning av fradragsrammen. Dette unntaket kan omgås ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregelen til et selskap som ikke bruker unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen.  

Departementet foreslo i høringsforslag 12. april 2023 en regelendring for å hindre at den “endelige mottaker” av konsernbidrag avgitt fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå, får medregnet konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen. Forslaget innebærer at konsernbidrag som mottas av selskaper som benytter unntaksregelen, ikke skal medregnes ved beregning av fradragsrammen. I tillegg foreslo departementet at konsernbidrag fra selskap som omfattes av sktl. § 6-41 ellevte og tolvte ledd (finans- og petroleumsforetak) ikke medregnes ved beregning av fradragsrammen. 

Skattedirektoratet støtter forslaget, og legger til at regelen også bør gjelde konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen for den norske delen av konsernet, på nasjonalt nivå. Departementet valgte også her å følge Skattedirektoratets anbefaling. Det foreslås videre at bestemmelsen om at konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, ikke inngår ved beregningen av fradragsrammen, jf. sktl. § 6-41 tredje ledd annet punktum, flyttes fra lov til forskrift.

I mai 2022 foreslo Finansdepartementet å innføre særregler for skattlegging av privat konsum i selskaper, som i realiteten fremstod som en stoppregel for personlige aksjonærers bruk av et selskaps eiendeler (ofte omtalt som “monsterskatten”). Se mer om de foreslåtte reglene i vårt tidligere nyhetsbrev. 

I høringsnotatet var reglene foreslått innført fra og med inntektsåret 2023. I fjorårets statsbudsjett opplyste regjeringen at den hadde mottatt en rekke høringssvar som den trengte tid til å vurdere og at reglene derfor ikke ville få virkning fra og med 1. januar 2023. Regjeringen ville i stedet fremlegge et justert forslag og tok sikte på ikrafttredelse i 2024. 

Regjeringen utsetter nå innføring av reglene ytterligere og uttaler at den tar sikte på fremme forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Samtidig minnes det om at privat konsum i selskap er et prioritert kontrollområde for skatteetaten.  

Stortinget ba regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for inntektsåret 2023 om å fremme forslag om en turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Bakgrunnen for forslaget er at flere av turistattraksjonene er kollektive goder som det er vanskelig å kreve betaling fra brukerne for. En turistskatt reiser, ifølge regjeringen, krevende problemstillinger. Departementet har derfor behov for mer tid til å utrede muligheten for en turistskatt, og regjeringen vil komme tilbake til innføringen av en turistskatt på et senere tidspunkt. 

Regjeringen foreslår ikke grunnrenteskatt på fiskeoppdrett til havs. Det vises til at slik virksomhet i større grad enn eksisterende oppdrett i fjordene, er mobil. Videre vises det til at det er usikkert om slik virksomhet vil generere grunnrente. For industrien innebærer dette at staten tar en mindre del av kostnadene i den mer risikofylte investeringsfasen. Hvordan slik aktivitet beskattes i fremtiden, gjenstår å se.

Regjeringen publiserte den 6. juni 2023 et høringsnotat om implementering av deler av OECDs modellregelverk om global effektiv minimumsbeskatning på 15 % i norsk rett. Formålet med regelverket er å redusere overskuddsflytting og skattekonkurranse.  

I høringsnotatet ble det foreslått regler som skal implementere skatteinkluderingsregelen (“Income Inclusion Rule” i modellreglene) og regler om nasjonal suppleringsskatt (“Qualified Domestic Minimum Top-up Tax” i modellreglene) i norsk rett. Høringsnotatet inneholdt også regler om beregning av suppleringsskatt og skattyters opplysningsplikt. Departementet gjennomgår nå høringssvarene og tar sikte på å legge frem en proposisjon senere i høst. Det er foreslått at reglene skal ha virkning fra og med 2024.  

Av høringsnotatet som ble publisert 6. juni 2023 fremgår det at Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag om implementering av skattefordelingsregelen (“Undertaxed Profit Rule” i Modellreglene) på et senere tidspunkt.  

15.1 Avvikling av merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbaserte elbiler 

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for omsetning og leasing av elbiler hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller (hydrogenbiler) i mval. § 6-8 første ledd. 

Hydrogenbaserte elbiler skiller seg fra batteribaserte elbiler ved at strømmen leveres fra brenselceller som omdanner hydrogen til elektrisitet. Bruken av hydrogenbiler er først og fremst aktuelt for kjøretøy som benyttes innenfor begrensede områder, og er ikke avhengig av et utbygd distribusjonsnett for hydrogendrivstoff. For privatpersoner er ikke hydrogenbiler reelle alternativer til batteribasert elbil eller tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Hydrogenbiler vil først og fremst være aktuelt for drosjekjøring, rutebiltransport og kommunal renovasjon. 

Dagens merverdiavgiftsfritak for hydrogenbaserte elbiler omfatter alle typer kjøretøy som er registreringspliktige for kjøring på vei, herunder motorsykler, personbiler, varebiler, lastebiler og busser. 

Avvikling av merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbiler vil øke kostnadene ved anskaffelse og leasing av slike kjøretøy for privatpersoner og virksomheter uten fradragsrett. Regjeringen viser til at omsetningen av hydrogenbiler til dette kundesegmentet er helt marginal, og at det derfor vil være lite hensiktsmessig å videreføre et fritak med en eventuell beløpsbegrensning som gjelder for batteribaserte elbiler. 

Regjeringen påpeker videre at en avvikling av fritaket for hydrogenbiler ikke vil ha betydning for Stortingets mål om at alle nye personbiler som selges fra og med 2025 skal være nullutslippsbiler. Det vises til at det er de batteridrevne elbilene som vil bidra til å oppfylle dette målet. 

Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2024. Det betyr at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbiler som leveres etter 31. desember 2023. Videre skal det beregnes merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunktet. Ved leasing skal det beregnes merverdiavgift på leievederlaget der kjøretøyet leveres til kunde etter 31. desember 2023. Det skal ikke beregnes merverdiavgift dersom leasingavtale inngås før 1. januar 2024, og kjøretøyet leveres til kunde før dette tidspunkt. 

Provenyvirkningen av avviklingen av fritaket antas å være ubetydelig. 

15.2 Merverdiavgiftsfritak for aviser – oppfølging av anmodningsvedtak nr. 120 (2022-2023) 

I forbindelse med statsbudsjettet 2023 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom merverdiavgiftsendringer. Anmodningsvedtaket ble fattet i forbindelse med at Stortinget opphevet avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester fra 1. januar 2023.  

I et høringsnotat den 9. mai 2023 foreslo Finansdepartementet, som en oppfølging av anmodningsvedtaket, å endre mval. § 6-1 om fritak for aviser. Departementet foreslo å åpne for økt innhold av levende bilder og lyd ved å lempe på vilkåret om at aviser som omfattes av fritaket, i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder. Forslaget innebærer at ordlyden i mval. § 6-1 endres fra “i hovedsak” til “har et overveiende innhold” av tekst eller stillbilder. Etter forslaget må hovedformålet til avisen likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder. Anmodningen om å avgrense mot lokal- og regionalaviser ble i høringsnotatet ikke fulgt opp. 

I høringsnotatet ble det foreslått at nødvendige lovendringer fremmes som del av statsbudsjettet 2024, og trer i kraft fra 1. januar 2024. 

Regjeringen fremmer nå forslag i tråd med høringsnotatet. Du kan lese mer om forslaget i høringsnotatet i vårt nyhetsbrev til revidert statsbudsjett 2023 punkt 5.1: Revidert nasjonalbudsjett 2023: Lite nytt under solen – Advokatfirmaet Wiersholm 

Regjeringen vil også gjøre en vurdering av konsekvensene som avviklingen av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester har hatt for tilbudet av elektroniske nyhetstjenester.  

15.3 Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv. oppfølging av anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021-2022) 

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2022: 

“Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.” 

Regjeringen varslet i 2022 at et forslag om mer nøytrale merverdiavgiftsregler for leasing mv. ville bli sendt på høring for å følge opp den delen av vedtaket som gjelder elbilandelen i leasingmarkedet. 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 viste finanskomiteens flertall at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før utredningen er ferdig. Regjeringen viser til at saken er kompleks, og at utredningen har tatt lengre tid enn antatt. Departementet skal sende et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler på høring, med siktemål om å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2024, med i ikrafttredelse fra 1. juli 2024. 

• Avgift på landbasert vindkraft: For 2024 foreslås det å øke avgiften på landbasert vindkraft fra 1 øre/kWh til 2,3 øre/kWh. Avgiften går til staten, men forutsettes at inntektene skal tilbakeføres til vertskommunene.
• CO2-avgift/ mineralske produkter: Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 19 % utover prisstigningen i 2024. For mineralske produkter innebærer dette økt CO2-avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG.
• CO2-avgift i petroleumsvirksomheten: Det foreslås økning av avgiftssatsen for naturgass til luft (ikke-kvotepliktig) med 19 % utover prisjustering. Det foreslås ingen endringer i avgiftssatsene for mineralolje (kvotepliktig) og naturgass (kvotepliktig) utover prisjustering. Det foreslås endringer i stortingsvedtaket for avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, slik at vedtaket og avgiften knyttes særavgiftsloven, for å legge til rette for overføring av forvaltningsansvaret for avgiften fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet til Finansdepartementet og Skatteetaten.
• Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER): Det foreslås avvikle avgiften i 2024.
• Flypassasjeravgift: Det foreslås prisjustering av avgiftssatsene. Det foreslås at avgiftsfritak for flyging med lav- og nullutslippsfly trer i kraft fra den tid departementet bestemmer etter at avgrensningen av fritaket er nærmere utredet og avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Dette arbeidet pågår fortsatt.