Nytt innen forsikringsretten våren 2024
I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi siste nytt innen forsikringsretten. Du kan blant annet lese om de nye reglene om forsikringsadvokater, endringene i naturskadeforsikringsloven og pågående høringer fra Finanstilsynet. Vi gir deg også oversikten over hvilke forsikringssaker som skal opp for Høyesterett i tiden fremover.
Forskriften til den nye advokatloven skulle åpne for at advokater hos forsikringsselskaper kunne gi rettslig bistand til selskapets kunder. Nå er ikrafttredelsen av den nye advokatlovens regler om internadvokater utsatt, i påvente av en utredning av om disse er i strid med EØS-retten.
I forskriften til den nye advokatloven, som ennå ikke er trådt i kraft, er det foreslått at advokater ansatt i forsikringsselskaper også skal kunne gi bistand til selskapets kunder som en del av rettshjelpsforsikringen. Dette er et unntak fra hovedregelen om at advokatvirksomhet kun kan utøves i et selskap eid av advokater.
Da forslaget ble sendt på høring, reiste flere av høringsinstansene spørsmål ved om det var i tråd med EØS-retten. Det ble vist til at forslaget kunne innebære at hensynene bak reglene om organisering av advokatvirksomhet ikke ble forfulgt på en konsistent måte. Det ble blant annet vist til at advokater i andre foretak enn forsikringsselskaper kan gi en viss bistand til sine kunder etter gjeldende lovgivning, men at de ikke lenger vil ha en slik rett etter den nye advokatloven. Enkelte høringsinstanser mente også at forslaget kunne skape en interessekonflikt, og dermed svekke advokatenes uavhengighet.
På bakgrunn av dette har Justisdepartementet i en ny proposisjon (Prop. 61 L (2023-2024)) besluttet at forslaget må utredes nærmere, særlig med henblikk på EØS-retten. En slik utredning vil ta tid, og departementet ønsker at de øvrige delene av loven skal tre i kraft så raskt som mulig. Som følge av dette er det foreslått en overgangsregel om at de nye reglene om organisering av advokatvirksomhet ikke vil komme til anvendelse på advokater som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. Overgangsregelen vil gjelde i tre år fra den nye advokatloven trer i kraft, og i denne perioden vil det være den eksisterende regelen i domstolloven § 233 første ledd bokstav a som er gjeldende.
Overgangsregelen og begrunnelsen for den kan leses i proposisjonen her.
Fra 1. januar 2025 endres lov om naturskadeforsikring. Endringen innebærer at det skal opprettes et felles fond for forvaltning av naturskadekapital, som erstatter forsikringsselskapenes individuelle naturskadereserver.
Lov om naturskadeforsikring regulerer virksomheten i Norsk Naturskadepool, som utligner utbetalinger for naturskader mellom forsikringsselskaper med virksomhet i Norge. Det er vedtatt flere endringer i loven, som trer i kraft 1. januar 2025.
Den viktigste endringen er at det innføres et felles fond for forvaltning av naturskadekapital. Etter de gjeldende reglene skal hvert enkelt selskap sette av eventuelt overskudd fra opptjent naturskadepremie som særskilt naturskadekapital i selskapet. Denne kapitalen skal brukes til å dekke utbetalinger for naturskade i år med underskudd.
Kritikere mente at ordningen gjorde at enkelte selskaper opparbeidet seg en betydelig naturskadekapital, og at dette utgjorde en konkurranseulempe for mindre og nyere selskaper. På bakgrunn av dette har loven blitt vedtatt endret, slik at naturskadekapitalen fremover skal avsettes i et felles fond, forvaltet av Norsk Naturskadepool.
Endringene i lov om naturskadeforsikring kan leses her. Det er også fastsatt en ny forskrift til loven, som er tilgjengelig her.
Høyesterett har i en ny kjennelse (HR-2024-761-A) kommet med avklaringer om når et forsikringsselskap har plikt til å avvikle et kundeforhold fordi det ikke er mulig å gjennomføre kundetiltak etter hvitvaskingsloven. Les mer i vårt separate nyhetsbrev om kjennelsen her.
Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte Andreas Nesheim som dispasjør 20. desember 2023.
En dispasjør har en sentral rolle i forbindelse med felleshavarioppgjør etter reglene i sjøloven kapittel 17. Disse reglene har til formål å sikre at redningskostnader pådratt i nødsituasjoner fordeles mellom de ulike interessene om bord i skipet. Dispasjøren skal blant annet treffe avgjørelse om vilkårene for felleshavari er oppfylt og beregne oppgjøret. I tillegg har dispasjøren flere oppgaver etter Nordisk Sjøforsikringsplan, standardvilkårene for marin kaskoforsikring i Norden. For eksempel skal dispasjøren i visse tilfeller avgjøre om vilkårene for endring av den avtalte forsikringsverdien er oppfylt. Videre kan partene forelegge uenighet om beregning av erstatningsoppgjøret for dispasjøren.
I Norge er dispasjører offentlig oppnevnt etter sjøloven § 467 og tilhørende forskrift om dispasjører. Justis- og beredskapsdepartementet vurderte i 2018 å avvikle dispasjørordningen. Under høringen kom det frem at ordningen fungerte godt og at bransjen var fornøyd. Det ble derfor besluttet å videreføre den.
Andreas Nesheim ble den 20. desember 2023 oppnevnt som dispasjør. Nesheim har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, i tillegg til erfaring fra forsikrings- og shippingbransjen. Norge har med dette to dispasjører: Andreas Nesheim og Bjørn Slaatten.
Norske myndigheters arbeid med gjennomføringen av DORA i norsk rett fortsetter, og et forslag til en ny lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren har nylig vært på høring
Digital Operational Resilience Act (“DORA”) er et nytt EU-regelverk som har til formål å styrke og harmonisere regler om digital operasjonell motstandskraft for finanssektoren i EU/EØS. DORA vil være relevant for bl.a. forsikringsforetak og større forsikringsformidlere, og regelverket skal gjelde i EU fra 17. januar 2025. DORA inneholder få nasjonale valg, og skal dessuten fylles ut av detaljerte tekniske standarder. Vi har i vårt nyhetsbrev fra Q4 2023 gitt en nærmere omtale av kravene som følger av DORA.
Foretakene i norsk finanssektor er allerede underlagt regelverk og tilsyn knyttet til IKT-virksomheten, for eksempel gjennom IKT-forskriften. DORA vil likevel gi vesentlig mer omfattende og detaljerte krav, bl.a. for risikostyring, hendelseshåndtering og bruk av IKT-leverandører. På nyåret sendte norske myndigheter på høring et forslag til nye regler om digital motstandsdyktighet i finanssektoren, som vil inkorporere DORA i norsk rett. I tillegg er det foreslått enkelte konsekvenstilpasninger i eksisterende lover og forskrifter som følge av det nye regelverket. Finanstilsynet vil være tilsynsmyndighet for det nye regelverket, og vil etter forslaget kunne ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av en rekke regler.
Høringen ble avsluttet 3. april. Høringsinnspill knytter seg særlig til forholdet mellom DORA og annet regelverk, slik som IKT-forskriften og meldeplikten ved utkontraktering. For eksempel har Finans Norge bedt Finansdepartementet avklare virkeområdet til IKT-forskriften for foretak som faller utenfor DORA, som kan være relevant for små forsikringsformidlingsforetak med lav omsetning. Det er også gitt innspill på at den foreslåtte øvre rammen for overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner er for høy, og at det bør avklares hvilke handlinger som skal kunne føre til ileggelse av slikt gebyr.
Arbeidet med gjennomføringen av DORA i norsk rett vil nå fortsette videre i Finansdepartementet, som vil legge frem et lovforslag for Stortinget. DORA er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Finanstilsynet har også publisert en ny temaside om DORA.
Det har kommet flere regelverksinitiativ fra norske myndigheter knyttet til de norske reglene for eierprøving, som er relevant for bl.a. forsikringsforetak
Norske regler og forvaltningspraksis knyttet til eierskap i finansforetak har vært omdiskuterte i mange år. Dette gjelder både hvor stor eierandel en eier maksimalt kan ha i en bank eller forsikringsforetak, og momentene det kan legges vekt på ved vurderingen av om en eier anses egnet ved senere erverv.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har tre pågående traktatbruddsaker knyttet til de norske reglene og forvaltningspraksis. ESA har bl.a. stilt spørsmål ved den norske gjennomføringen av EØS-regler knyttet til etterfølgende erverv eller økning av eierandeler i finansforetaksloven § 6-3, og den norske praksisen om å ikke tillate en eierandel på mer enn 20-25 pst. i bank og forsikringsforetak. Norske myndigheter har i korrespondansen med ESA fastholdt at de norske reglene og praksis er i samsvar med EØS-retten.
For å komme ESA i møte, har Finansdepartementet nå fremmet et lovforslag for å justere reglene for etterfølgende erverv eller økning av eierandeler i finansforetaksloven, slik at bestemmelsen vil ligge nærmere ordlyden og strukturen i de relevante EØS-direktivene. Lovforslaget er tilgjengelig her. Finansdepartementet har samtidig bedt Finanstilsynet om å utrede behovet for eventuelle ytterligere endringer i reglene om forsvarlig eierstruktur og forholdet mellom finansforetak og dets eiere. I oppdragsbrevet fremheves imidlertid viktigheten av å ivareta hensynene bak vilkåret om eierspredning. Siste ord er dermed ikke sagt om de norske reglene om eierskap i bank og forsikring.
Finanstilsynet har presisert sine forventninger for styring og kontroll som følge av økende bruk av data og avanserte analysemetoder i skadeforsikringsforetaks virksomhet
Skadeforsikringsforetak tar i økende grad bruk av data og avanserte analysemetoder i sin virksomhet, for eksempel basert på maskinlæring og kunstig intelligens. I mars sendte Finanstilsynet et brev til skadeforsikringsforetakene, der det ble presisert at Finanstilsynet forventer at styret og ledelsen i foretakene har gjort grundige risikovurderinger, at foretakene har relevant kompetanse på alle områder og nivåer i virksomheten og at det er etablert et rammeverk for styring og kontroll med risikoer før slike metoder tas i bruk.
Finanstilsynet viser til at mer omfattende og detaljerte data og mer avanserte analysemetoder kan føre til at enkelte kunder og kundegrupper i praksis utelukkes fra forsikringskollektivet, og fremhever at forsikringsforetakene må ta hensyn til finansiell inkludering. Finanstilsynet legger videre til grunn at foretakene sikrer transparens i prisingen og at prisen kan forklares for kunden. Finanstilsynet har også fremhevet hensynet til kundebeskyttelse og pliktene som gjelder for forsikringsforetakene etter forsikringsdistribusjonsdirektivet, bl.a. å hindre at produkter selges til feil målgruppe.
Finansdepartementet har sendt et forslag på høring som innebærer at det ikke lenger stilles krav om at forsikringspremien må bindes for bestemte tidsperioder
Regler om premietariffer og premiefastsettelse for skadeforsikringer følger av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7. Fastsettelse av premie beregnes som utgangspunkt for ett år av gangen, jf. § 7-7 første ledd. Skadeforsikringsforetak kan likevel avtale at årlig premie ikke skal økes, eller at årlig premie bare skal kunne forhøyes etter fastsatte retningslinjer i løpet av en periode på inntil fire år, se annet ledd. Dette unntaket skal blant annet ivareta konkurranse- og soliditetshensyn. Unntaket er spesifikt for norske skadeforsikringsforetak og gjelder ikke for foretak som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge.
Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utredet forsikringsvirksomhetsloven § 7-7 i lys av Solvens II-direktivet (2009/138/EF). Finanstilsynet konkluderer med at en nasjonal begrensning på lengden av forsikringskontraktene begrunnet i soliditetshensyn, ikke er i samsvar med EØS-retten. Finansdepartementet har på bakgrunn av dette sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å oppheve § 7-7 annet ledd, samt å endre hovedregelen i § 7-7 første ledd. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil stilles krav om at forsikringspremien må bindes for bestemte perioder. Høringsfristen er satt til 16. mai 2024.
Se listen over hvilke forsikringssaker Høyesterett skal behandle fremover
Høyesterett har fremmet flere anker i saker relatert til forsikring til behandling. Blant sakene som skal behandles er anker over følgende dommer:
- LB-2023-5701, om forsikringsselskapets adgang til å avslå dekning som følge av at sikrede har oppgitt uriktige opplysninger ved oppgjøret. Ankeforhandlingen er berammet til 30. april 2024.
- LG-2023-46611, om forsikringsselskapets adgang til å nekte å fornye en forsikringsavtale med tilknytning til en kriminell motorsykkelklubb. Ankeforhandlingen er berammet til 11. juni 2024.
- LH-2023-89920, om forsikringsselskapets adgang til å kreve regress mot skadevolder etter skadeserstatningsloven § 4-2. Ankeforhandlingen er berammet til 11.-12. juni 2024.
- LE-2023-52147, om definisjonen av en naturskade etter naturskadeforsikringsloven og naturskadeerstatningsloven. Ankeforhandlingen er berammet til 15. oktober 2024.
- LA-2023-84472, om en skade inntraff “plutselig” og dermed var dekket av forsikringen.
Abonnér på vårt nyhetsbrev om forsikring for å få vår analyse av Høyesteretts dommer når de faller!
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert: