Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet på trappene

Siden EUs folkefinansieringsforordning var på høring i 2022, og senere ble innlemmet i EØS-avtalen i februar 2024, har norske aktører ventet på et eget rammeverk for folkefinansiering av næringsvirksomhet i Norge. Fredag kom Finansdepartementets lovforslag om gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett.

Folkefinansiering er innhenting av kapital fra et stort antall personer (investorer), som regel via en digital plattform, for å finansiere prosjekter eller virksomheter. Folkefinansieringsforordningen regulerer to former for folkefinansiering til næringsvirksomhet, nemlig lånebasert og investeringsbasert folkefinansiering. Formålet med forordningen er blant annet å legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering.

I påvente av folkefinansieringsforordningen, har norske aktører vært underlagt reglene som følger av gjeldende finansregulering, slik som kravene i finansforetaksloven, låneformidlingsloven, verdipapirhandelloven, mv. Gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett vil innebære at norske aktører nå underlegges et fullharmonisert og helhetlig rammeverk for låne- og investeringsbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet, se nærmere omtale i vårt tidligere nyhetsbrev «Et steg nærmere egne regler om folkefinansiering i Norge». Dette inkluderer blant annet regler om konsesjon, virksomhetskrav og regler om investorbeskyttelse, markedsføring, grensekryssende virksomhet, mv. som er tilpasset folkefinansiering.

Lovforslaget bygger på Verdipapirlovutvalgets utredning (NOU 2021: 10), og proposisjonen finnes tilgjengelig på regjeringens nettsider. Folkefinansieringsforordningen gir i utgangspunktet fullharmoniserte regler, og muligheten for nasjonale tilpasninger er derfor begrenset. Lovproposisjonen inneholder likevel flere viktige avklaringer mot tilgrensende regelverk, bl.a.:

Et spørsmål for Verdipapirlovutvalget var hvorvidt folkefinansieringsforetak skal underlegges hvitvaskingsregelverket. Departementet foreslår at folkefinansieringsforetak skal være underlagt reglene i hvitvaskingsloven, og viser bl.a. til at dette vil være i samsvar med behovet for en enhetlig og konsistent tilnærming til hvitvaskingsarbeidet, samt EUs nye tiltakspakke på hvitvaskingsområdet.
Utlånsvirksomhet er i dag konsesjonspliktig som finansieringsvirksomhet, med mindre finansieringen faller inn under ett av unntakene i regelverket. Etter dagens regler gir finansforetaksforskriften § 2-18 et målrettet unntak for utlån via folkefinansieringsplattformer, men dette unntaket begrenser utlån til maks 1 million kroner per investor årlig. Denne særnorske begrensningen følger ikke av EU-regelverket og ble derfor foreslått fjernet av Verdipapirlovutvalget. Departementet foreslår nå endringer i finansforetaksloven som innebærer at kredittyting til næringsvirksomhet via en folkefinansieringsplattform, i utgangspunktet ikke regnes som finansieringsvirksomhet, med mindre kredittyter er et finansforetak, se neste punkt. Forslag fra Verdipapirlovutvalget om endringer i finansforetaksforskriften vil bli vurdert av departementet senere som ledd i det videre forskriftsarbeidet.
Finansdepartementet legger til grunn at finansforetaks kredittyting gjennom en folkefinansieringsplattform vil være underlagt de samme reglene og virksomhetskravene som tilfeller der kreditten ytes direkte. Departementet viser bl.a. til at dette vil gi en helhetlig regulering og at et eventuelt unntak fra generelle virksomhetskrav kan bidra til å uthule den lovfestede reguleringen finansforetakene er underlagt.
Departementet foreslår også flere endringer i finansavtaleloven, bl.a. for å unngå dobbeltregulering som følge av at folkefinansieringsforordningen inneholder flere plikter som overlapper med reglene i finansavtaleloven.

Proposisjon er nå meldt inn for behandling i Stortinget, men foreløpig uten angivelse av dato for videre behandling. Vi er likevel et skritt nærmere implementeringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett, selv om det fortsatt er uklart når de nye reglene vil tre i kraft. Vi følger prosessen nøye og kommer tilbake med nærmere oppdateringer om ikrafttredelse av regelverket.