NOU 2025: 11 – Revisjon av konkurranseloven – hva kan private parter forvente?

Konkurranselovutvalget la 1. desember frem NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov. Hovedtrekkene i regelverket foreslås videreført, men utvalget foreslår en rekke viktige endringer som skal styrke effektivitet, rettssikkerhet og tillit for private parter.

Utredningen preges av et stort innslag av dissenser og særmerknader, noe som gir bredde til drøftelsene og flere mulige løsninger. Det blir derfor spennende å se hvordan departementet vil ta stilling til utvalgets forslag i det videre arbeidet mot en ny konkurranselov.

Her er de viktigste praktiske endringene som foreslås:

Endringer i fusjonskontrollen: strengere innholdskrav til meldinger, skjerpede fristregler og fristavbrudd i juli – mer byrdefullt for partene
- Hovedregelen om at pålegg om meldeplikt for ikke-meldepliktige foretakssammenslutninger må gis senest tre måneder etter avtale eller erverv foreslås beholdt, men fristutløpet foreslås utsatt til 15 virkedager etter at tilsynet er gjort kjent med foretakssammenslutningen av partene selv, eller 30 virkedager etter at den ble offentlig kjent. Også utvidet frist for pålegg av minoritetserverv ved «særlige omstendigheter».
- Konkurransetilsynets saksbehandlingsfrister foreslås suspendert i juli-måned. Forslaget vil begrense fremdriften i transaksjonsprosesser i en periode av året som er stadig travlere, og ramme koordineringen av internasjonale transaksjoner.
- Omsetningstersklene foreslås beholdt. Det kan etter vår vurdering imidlertid reises spørsmål om tersklene heller burde vært hevet. Dette ville redusere unødig byråkrati og ressursbruk på små transaksjoner – særlig tatt i betraktning at hele 97 prosent av foretakssammenslutninger godkjennes i fase 1 og tersklene er lavere enn i våre naboland.
Oppdaterte saksbehandlingsregler i etterforskningssaker ment å forbedre effektivitet, rettssikkerhet og forutberegnelighet: Utvalget foreslår blant annet innføring av krav til skriftlig beslutning om videre saksgang innen tolv måneder i etterforskningssaker og rett til muntlig høring etter at det er varslet overtredelsesgebyr etter §§ 10 og 11. Det åpnes også for at rammene for muntlig høring vil kunne reguleres nærmere i forskrift. Et mindretall foreslår ny § 25b som unntar internadvokatkorrespondanse fra beslagsforbudet – til tross for (eller kanskje på grunn av) Gulating lagmannsretts kjennelse av juni 2025, som opprettholdt unntaket etter gjeldende rett.
Styrket lempningsordning: Foretak som får hel lempning skal som hovedregel fritas for både overtredelsesgebyr og – etter flertallets forslag – erstatningsansvar, så lenge det er mulig å få full erstatning fra andre kartelldeltakere. Dette styrker insentivene til å varsle om karteller. I tillegg foreslås at personer tilknyttet foretak som får innvilget lempning unntas fra personlig straffansvar på visse vilkår.
Utvidet forliksordning: Forliksordningen foreslås utvidet til § 10-saker generelt samt saker om misbruk av dominerende stilling (§ 11). I henhold til forslaget kan overtredelsesgebyr reduseres med inntil 20 % for kartellsaker og 40 % for andre saker, særlig der forlik inngås før varsel.
Private erstatningssøksmål – harmonisering og prosessregler: NOUen foreslår et nytt kapittel i konkurranseloven om privat håndheving (erstatningssøksmål for brudd på konkurranselovgivningen), herunder regler om skadepresumsjon ved kartellovertredelser, bevisforbud for lempningssøknader og adgang til ekstern finansiering av gruppesøksmål ved utmeldingssøksmål. Endringene vil legge til rette for økt grad av privat håndheving i Norge.

Høringsfristen for NOUen er satt til 27. mars 2026.

Lovutvalget ble i mandatet bedt om å foreta en full gjennomgang av regelverket for foretakssammenslutninger (fusjoner og oppkjøp), men forslagene er først og fremst prosessuelle. Hovedtrekkene i dagens fusjonskontroll beholdes, herunder de gjeldende omsetningstersklene for meldeplikt. Utvalget foreslår bare enkelte justeringer: strengere krav til meldingens innhold, utvidede fristregler for pålegg om melding for ikke-meldepliktige foretakssammenslutninger, og automatisk fristavbrudd for Konkurransetilsynets saksbehandling i juli. Det kan reises spørsmål ved utvalgets valg om å ikke vurdere nærmere Konkurransetilsynets kompetanse til å håndheve transaksjoner gjennom atferdsreglene (§§ 10 og 11), til tross for at dette har blitt aktualisert gjennom utviklingen i EU-retten og praksis hos nasjonale europeiske konkurransemyndigheter, herunder i Finland. En videre avklaring etter norsk konkurranserett kunne derfor vært nyttig.

I det følgende vil vi beskrive nærmere noen av de praktisk viktigste forslagene fra utvalget på fusjonskontrollens område.

Strengere og mer presise innholdskrav til konkurransemeldinger: På dette punktet delte utvalget seg i to fraksjoner: Flertallet ønsket ikke å gjøre store endringer i dagens innholdskrav, mens et mindretall på tre medlemmer ønsket å skjerpe innholdskravene for å harmonisere disse med reglene i Sverige, Danmark og EU. Det samlede utvalget foreslår imidlertid å kreve noe mer informasjon i meldinger, både forenklede og fullstendige.
Forenklede meldinger: Det foreslås at det innføres krav om at partene skal dokumentere at vilkårene for å inngi forenklet melding er oppfylt. Dette vil antakelig i praksis innebære at partene må fremlegge dokumentasjon på markedsandelsberegning. Det samlede utvalget foreslår imidlertid å beholde dagens regler for når en forenklet melding kan inngis.
Fullstendige meldinger: Nye krav til at partene skal beskrive strategisk og økonomisk rasjonale, tidsplan for gjennomføring, en beskrivelse av foretakenes juridiske og organisatoriske struktur og virksomhetsområder, eierinteresser de involverte foretakene har utenfor konsernet og som berøres av foretakssammenslutningen, en begrunnelse for hvorfor oppgitte konkurrenter anses som de viktigste, og en angivelse av markedsandeler for disse. Det foreslås også nye krav til hva beskrivelsen av markedsstrukturen skal inneholde.

Samlet sett er de justerte kravene moderate og vil etter vårt syn ikke innebære betydelige endringer for partene i transaksjoner med tanke på tids- eller ressursbruk. Det vil imidlertid kunne måtte påregnes noe mer arbeid med å dokumentere markedsandeler i forenklede meldinger, også ved vertikale forbindelser.

Justerte fristregler for pålegg om melding under omsetningstersklene: Utvalget foreslår å beholde reglene om pålegg av meldeplikt, men ønsker justeringer i fristreglene. Flertallet foreslår å la tremånedersfristen stå som i dag, men at fristutløpet utsettes dersom informasjon om transaksjonen ikke er offentlig tilgjengelig eller blitt gjort kjent for Konkurransetilsynet. I disse tilfellene skal fristen for å pålegge melding først utløpe 15 dager etter at partene gjorde Konkurransetilsynet kjent med transaksjonen eller 30 dager etter at transaksjonen ble offentlig kjent. Utvalget uttaler at en transaksjon vil kunne anses som offentlig kjent ved eksempelvis «en melding til foretaksregisteret, ved en børsmelding som inneholder informasjon om foretakssammenslutningen, omtale av foretakssammenslutningen i nasjonale medier eller publisering av opplysninger om foretakssammenslutningen på hjemmesiden til et av de involverte foretakene».
Fristavbrudd i juli: Lovutvalget foreslår å suspendere saksbehandlingsfrister for foretakssammenslutninger fra 1. juli til 1. august, begrunnet i behovet for å sikre forsvarlig informasjonsinnhenting og saksbehandling gjennom sommeren hos tilsynet. Forslaget innebærer i praksis at transaksjoner meldt i slutten av juni ikke behøver å avklares før tidlig september. Et stort antall transaksjoner signeres typisk i mai og juni, og partene til disse transaksjonene har et like stort behov for rask avklaring som for transaksjoner som signeres på andre tider av året. Forslaget kan også medføre uheldige og kostbare utsettelser av større internasjonale transaksjoner som må meldes til Konkurransetilsynet i Norge.

Utvalget foreslår nye regler om privat håndheving av konkurransereglene. Reglene bygger på enkelte bestemmelser fra EUs erstatningsdirektiv (2014/104) som foreløpig ikke er inntatt i EØS-avtalen. Bestemmelsene som inntas skal harmoniseres og tolkes i lys av de EU-rettslige kildene. Formålet er å sikre rettsharmoni og en enklere prosess for privat håndheving av erstatning som følge av brudd på konkurranseloven. De mest sentrale bestemmelsene som utvalget foreslår å ta inn i konkurranseloven er:

Skadepresumsjon: Karteller presumeres å ha forvoldt skade i form av et økonomisk tap. Presumsjonen skal kunne motbevises, men har som funksjon å snu bevisbyrden til skadelidtes gunst. Utvalget tolker direktivet slik at presumsjonen kun gjelder for horisontale samarbeid mellom foretak som utgjør formålsovertredelser, men velger å ikke definere dette nærmere. Rekkevidden av presumsjonen vil dermed måtte tolkes gjennom EU-domstolens praksis.
Bindende virkning av forutgående vedtak og dommer: Endelige vedtak fra Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda, som konstaterer overtredelse av konkurranseloven §§ 10 eller 11 og EØS-avtalen artikkel 53 eller 54, skal legges uprøvd til grunn i etterfølgende erstatningssøksmål for norske domstoler som gjelder samme overtredelse. Det samme gjelder endelig vedtak fra EU-kommisjonen og rettskraftige dommer fra EU-domstolen i saker hvor TEUV artikkel 101 eller 102 anvendes samtidig med EØS-avtalen artikkel 53 eller 54.
Overvelting: Ny bestemmelse om overvelting (videreføring av overpris) som fastslår at erstatningen skal tilsvare det økonomiske tapet som oppstår i hvert trinn av omsetningskjeden.

Det er grunn til å merke seg at et flertall i utvalget foreslår en ny regulering av tredjepartsfinansiering i enkelte gruppesøksmål (utmeldingssøksmål). Ordningen innebærer at en ekstern investor mottar en forlodds andel av eventuell erstatning som tilkjennes gruppemedlemmene. Formålet er å styrke håndhevingen av konkurransereglene ved å gjøre det kommersielt mulig å forfølge også krav av lav verdi. Erfaring fra andre jurisdiksjoner viser at slik finansiering er en viktig driver for private søksmål. Blir forslaget vedtatt, vil det sannsynligvis senke terskelen for at forbrukere og andre skadelidte fremmer mindre krav, og øke risikoen for erstatningssøksmål mot forbrukerrettede foretak.