Fornybar Energi uke 9 – EØS-avtalen får trolig anvendelse på kontinentalsokkelen, lovforslag om prioritering av nettilknytning for kritiske samfunnsfunksjoner, nordiske TSO-er med høringsforslag om kapasitetsberegning og RME dispenserer fra målekrav for batterianlegg.
EFTA-domstolen mener EØS-avtalen får anvendelse for faste eller flytende innretninger eller skip på kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter og/eller utnyttelse av naturforekomster. Lovforslag om prioritet i strømnettet for kritiske samfunnsfunksjoner skal legges frem for Stortinget før sommeren, men høringsinstanser stiller spørsmål ved lovendringens mulige erstatningsrettslige konsekvenser. Statnett og de øvrige nordiske TSO-ene har sendt et forslag om en revidert metode for kapasitetsberegning i døgnmarkedet på offentlig høring hos ENTSO-e. RME har gitt dispensasjon fra kravet om separat måling av netto produksjon i forbindelse med installering av batterianlegg i en vindkraftpark, og det skal nå utredes om regelverket bør endres for å forenkle tilknytning av batterianlegg.
EFTA-domstolen: EØS-avtalen omfatter petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
EFTA-domstolen avsa 19. februar 2026 dom i sak E-6/25 Saga Subsea AS v Akselsen og Granlund.
Saken ble brakt inn for EFTA-domstolen etter anmodning om rådgivende uttalelse fra Norges Høyesterett. Anmodningen gjaldt tolkningen av:
- vikarbyrådirektivet artikkel 5, herunder om bestemmelsen om likebehandling får anvendelse for arbeidstakere ansatt i et norsk bemanningsforetak, og
- artikkel 126 nr. 1 i EØS-avtalen, som gjelder avtalens geografiske anvendelse.
Bakgrunnen for saken er en tvist i Høyesterett der to arbeidstakere krever etterbetaling av lønn fra Saga Subsea med grunnlag i arbeidsmiljøloven § 14-12a første ledd bokstav f. Bestemmelsen pålegger bemanningsforetaket å sikre at utleide arbeidstakere minst har de lønnsvilkår de ville hatt dersom de var ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid.
Arbeidstakerne var i de aktuelle periodene utleid til tre norske foretak for arbeid om bord på ulike norskregistrerte fartøy. Det er ikke bestridt i saken at saksøkerne fikk lavere lønn enn innleiers egne ansatte, til tross for at de utførte samme arbeid.
Tvisten for Høyesterett er knyttet til arbeid på såkalte «flerbruksfartøy», det vil si fartøy som utfører forsynings- og støttefunksjoner i forbindelse med leting etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster. Arbeidet saken gjaldt, var utført på norsk kontinentalsokkel.
EFTA-domstolen slo fast at vikarbyrådirektivet artikkel 5 må tolkes slik at bestemmelsen får anvendelse for arbeidstakere ansatt i et bemanningsforetak hjemmehørende i en EØS-stat, i den perioden de er utleid til å arbeide for et brukerforetak hjemmehørende i samme EØS-stat, om bord på fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på vedkommende stats kontinentalsokkel.
For det første avviser domstolen at sjøfolk er unntatt fra direktivets virkeområde. Domstolen viser til at direktivet ikke inneholder noe uttrykkelig unntak for sjøfolk. Dersom det hadde vært meningen å unnta sjøfolk, måtte dette ha fremgått uttrykkelig, slik man ser i andre rettsakter. Domstolen fremhever videre at en tolkning som unntar sjøfolk, vil være i strid med formålet om å sikre vern av vikarer og å forbedre kvaliteten på vikararbeid ved å sikre at likebehandlingsprinsippet i artikkel 5 anvendes.
For det andre tar domstolen stilling til om EØS-retten i det hele tatt kan få anvendelse på petroleumsvirksomhet på en EØS-stats kontinentalsokkel, og knytter dette direkte til EØS-avtalens geografiske virkeområde etter artikkel 126.
Norske myndigheter har i en årrekke lagt til grunn at EØS-avtalens geografiske virkeområde kun omfatter norsk landterritorium, indre farvann og territorialfarvann, og dermed ikke den norske kontinentalsokkelen.
Domstolen avviser dette, og legger til grunn at arbeid som utføres på faste eller flytende innretninger eller skip på kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter og eller utnyttelse av naturforekomster, skal anses som arbeid utført på vedkommende stats territorium ved anvendelsen av EØS-retten. I forlengelsen av dette konkluderer domstolen med at EØS-avtalen artikkel 126 nr. 1 ikke unntar petroleumsvirksomhet på en EØS-stats kontinentalsokkel fra EØS-avtalens virkeområde.
Det er likevel verd å merke seg at Høyesterett nå skal avsi endelig dom i saken. EFTA-domstolens uttalelser er ikke formelt bindende for Høyesterett. I tidligere rettspraksis, HR-2025-490-S, er det imidlertid lagt til grunn at nasjonale domstoler ved tolkningen av EØS-retten må «legge stor vekt på hva EFTA-domstolen har uttalt om hvordan EØS-retten skal forstås». Det må foreligge «særlige grunner», og det er videre presisert at det må foreligge «gode og tungtveiende grunner», for å fravike EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten.
Dersom Høyesterett gir vikarbyrådirektivet anvendelse på kontinentalsokkelen, kan dette i neste omgang potensielt innebære at en rekke andre direktiver også får virkninger der. Dette kan få betydelige konsekvenser, ikke bare for petroleumsvirksomhet, men også for annen virksomhet på norsk kontinentalsokkel, som for eksempel havvind, fiskeoppdrett og karbonfangst og lagring. | EFTA domstolen
Lovforslag om prioritering av nasjonale sikkerhetsinteresser i nettkøen fremmes for Stortinget
Som omtalt i våre nyhetsbrev for uke 22 og uke 27 i 2025 har Stortinget, ved anmodningsvedtak fattet 6. mai 2025, anmodet regjeringen om å iverksette nødvendige tiltak for å gi forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner særskilt prioritet ved tilkobling til strømnettet. Regjerningen, ved Energidepartementet, konkluderte med at det var nødvendig med en lovendring for å følge opp stortingsvedtaket. Energidepartementet utarbeidet et høringsnotat med forslag til ny § 3-8 i energiloven, og åpnet for høringsinnspill med frist 29. september 2025. Siden høringsfristens utløp har regjeringen frem til nå ikke signalisert når en eventuell lovendring vil bli lagt frem for Stortinget.
I en skriftlig uttalelse til NRK fredag 20. februar sier energiminister Terje Aasland at regjeringen vil foreslå endringer i energiloven for å kunne prioritere nettkapasitet til kunder når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er i seg selv ikke noe nytt, men Aasland uttaler nå at lovforslaget skal kunne være klart for behandling i Stortinget før sommeren.
Bakteppet for stortingsvedtaket var saken som verserte i mediene om at Green Mountains datasenter på Hamar fikk nettilknytning. Tilknytningen av datasenteret gikk angivelig på bekostning av utvidelse av Nammo sin ammunisjonsfabrikk på Raufoss. Fredagens uttalelser fra Aasland kommer i kjølvannet av at Statnett plasserte søknad om økt strømforbruk ved Forsvarets base Ramsund orlogsstasjon i kapasitetskø, grunnet manglende kapasitet i eksisterende eller planlagt nett. Ramsund orlogsstasjon skal utvides for å være base for Forsvarets seks nye ubåter som etter planen leveres i 2029.
Aasland sier ikke noe konkret om innholdet i lovforslaget, og om regjeringen vil gjøre endringer fra forslaget slik ble foreslått i høringsnotatet av 27. juni 2025. Mange av høringsinstansene, herunder Advokatforeningen, datasenteraktører og nettselskaper, har trukket frem høringsnotatets begrensede behandling av spørsmålet om erstatning til aktører som blir forbigått ved bruk av den foreslåtte lovhjemmelen. De nevnte høringsinstansene viser til at lovendringsforslaget kan få vidtrekkende konsekvenser for aktører som har fattet investeringsbeslutninger på bakgrunn av reservert kapasitet.
Energidepartementet viser i høringsnotatet til at erstatning kan bli aktuelt etter alminnelige erstatningsregler, og at det normalt vil være aktøren som blir prioritert som blir erstatningspliktig. Hva som ligger i alminnelige erstatningsregler i dette tilfellet sier høringsnotatet ikke noe om, og lovteksten slik den er foreslått i høringsnotatet adresserer ikke erstatningsspørsmålet.
Dersom prioritering av prosjekter fra eksempelvis Forsvaret fortrenger aktører med kapasitetsreservasjoner på en slik måte at aktørene ender opp i en kapasitetskø, uten noen konkret dato for tilknytning, er det risiko for at investert kapital går tapt. Dersom den som fortrenger prosjektet, eksempelvis Forsvaret, skal betale erstatning til aktøren som blir fortrengt, kan dette i konkrete tilfeller dreie seg om milliardkostnader.
Videre gjenstår det å se hvordan det endelige lovforslaget fra Energidepartementet blir seende ut, når det kommer, og hvordan stortingsflertallet vil stille seg til forslaget. | NRK | E24 | Regjeringen
Høring om revidert metode for kapasitetsberegning i Norden
Statnett og de øvrige nordiske systemoperatørene, Energinet, Fingrid Oyj og Svenska kraftnät, har lagt frem et forslag til en tredje endring av metoden for kapasitetsberegning i Nordic Capacity Calculation Region (nordisk kapasitetsberegningsregion) i tråd med CACM-forordningen. Metoden gjelder kapasitetsberegning for døgn- og intradagmarkedet.
Bakgrunnen er at flytbasert kapasitetsberegning ble innført i Norden i oktober 2024, tidligere omtalt i nyhetsbrevet fra uke 36 i 2024. Flytbasert metode tar hensyn til at handel mellom to budområder kan påvirke belastningen på mange ulike linjer i nettet samtidig.
Formålet med endringsforslaget er i stor grad å gjøre metoden mer presis og bedre tilpasset praktisk drift, uten å endre hovedstrukturen i det nordiske opplegget. Det omfatter blant annet (i) oppdateringer i hvordan marginer beregnes, (ii) presiseringer og nye typer begrensninger som kan legges inn i markedsløsningen, (iii) mer detaljert beskrivelse av overgangsløsning for intradag, og (iv) endringer i reglene for oppdatering og publisering av enkelte inputdata.
Forslaget innebærer blant annet endringer på disse områdene:
- Hvordan pålitelighetsmargin (reliability margin) fastsettes. Pålitelighetsmarginen er en sikkerhetsbuffer som skal ta høyde for usikkerhet i beregningene, for eksempel prognoseavvik og avvik mellom forventet og faktisk kraftflyt. Størrelsen på denne bufferen har praktisk betydning fordi større marginer normalt gir lavere kapasitet som kan tilbys markedet, mens mindre marginer kan gi mer kapasitet, men også mindre “slingringsmonn” i driften.
- Hvordan allokeringsbegrensninger brukes. Metoden åpner for ulike typer begrensninger som kan påvirke markedskoblingen, altså hvordan handel og priser mellom områder fastsettes. Dette kan blant annet gjelde begrensninger knyttet til HVDC-forbindelser (høyspent likestrøm), som er kabler/forbindelser der kraftflyten i stor grad kan styres. Eksempler som nevnes er ramping (hvor raskt flyten kan endres fra én time til den neste), tapsfaktorer (at noe energi går tapt i overføringen), og begrensning i polaritetsvendinger (hvor ofte forbindelsen kan skifte retning, for eksempel fra eksport til import). Det er også krav om at systemoperatører som bruker slike begrensninger skal kommunisere og begrunne bruken overfor regulatorer og markedsaktører.
- En mer detaljert beskrivelse av en midlertidig løsning for intradag. Inntil intradagmarkedet kan bruke flytbaserte parametere direkte, beskrives en overgangsløsning der flytbaserte resultater omgjøres til ATC-verdier (tilgjengelig overføringskapasitet) for intradag. ATC er i praksis et tall i MW som sier hvor mye kapasitet som er tilgjengelig på en grense mellom to budområder, ofte angitt separat for hver retning. Dette kan gjøre det enklere å håndtere intradaghandel mens man fortsatt er i en overgangsfase.
- Oppdaterte frister og krav til varsling ved endring av parametere. Metoden beskriver blant annet at enkelte justeringer skal varsles til markedet i forkant. Det legges også vekt på publisering og transparens, slik at aktørene bedre kan forstå hvilke forutsetninger som ligger bak kapasitetsberegningene. Dette inkluderer at det skal finnes en offentlig beskrivelse av overgangsløsningen for intradag.
Høringen gjennomføres på ENTSO-e sin nettside. Fristen for å gi innspill er oppgitt til 16. mars. | RME
RME gir dispensasjon fra målekrav for batterianlegg
Det rettslige utgangspunktet for kraftproduksjonsanlegg er at disse skal ha separat måling av netto produksjon, jf. forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-4. Dersom et produksjonsanlegg skal unntas fra kravet må RME gi dispensasjon, jf. forskriftens § 9-2 andre ledd. Denne dispensasjonsmuligheten har RME nå valgt å ta i bruk overfor Ewz Måkaknuten Vind AS (Ewz).
Ewz eier og drifter både vindturbinene og strømnettet i vindparken Måkaknuten, og har med det omsetningskonsesjon som nettselskap. Konsesjonen er på forenklede vilkår, noe som gir fritak fra en del plikter som omsetningskonsesjonærer ellers er underlagt, herunder inntektsregulering og regnskapsrapportering til RME. Ewz er imidlertid ikke unntatt fra plikten til separat måling av produksjon i vindkraftparken.
Ewz har fått konsesjon til å bygge et såkalt BESS (Battery Energy Storage System) i Måkaknuten vindkraftpark. Batterianlegg kan blant annet styrke strømnettet ved å redusere ubalanser gjennom effektstyring og lokal energilagring. Avhengig av geografisk lokalisering, maksimal effekt og lagringskapasitet kan batterianlegg også delta i ulike balansemarkeder.
Batterianlegget til Ewz skal lokaliseres i vindparkens nett, noe som medfører at eksisterende måler i vindparken ikke lenger vil kunne måle netto produksjon slik forskriften krever. Ewz legger i dispensasjonssøknaden til grunn at etablering av separat måler for batterianlegget vil koste i størrelsesorden 30 – 35 millioner kroner, i tillegg til kostnader ved produksjonsstans i vindkraftparken i byggefasen. Kostnadene vil ifølge Ewz gjøre batterianlegget ulønnsomt, noe som vil føre til at anlegget ikke vil bli bygget.
RME fattet vedtak onsdag 18. februar 2026, hvor Ewz gis dispensasjon fra kravet om separat måling av produksjon. I vedtaket skriver RME at nåværende regelverk ikke er tilpasset etablering av batterilagringsanlegg, og at RME er i prosess med å vurdere behovet for regelendringer. RME skriver i vedtaket at tilfellet med samlokalisert produksjon og batterianlegg ikke var forutsett da regelverket ble innført, og kostnadene for etterlevelse av regelverket er i dette tilfellet særskilt høye. Ettersom både nett, kraftproduksjon og batterianlegg eies av samme juridiske enhet, blir hensynet bak målerkravene ikke vesentlig tilsidesatt, ifølge RME.
Allerede dagen etter RMEs vedtak, torsdag 19. februar 2026, kunne sjef for NVE og RME Kjetil Lund bekrefte at Energidepartementet har gitt oppdrag om å redegjøre for mulige endringer i regelverket for å bedre legge til rette for nettilknyttede batterier. Krav til separat måling av produksjon i tilfellene som for Ewz er ett av punktene som skal utredes, i tillegg til en bredere gjennomgang av de delene av energilovgivningen som berører batterianlegg. Regelverket byr i dag på flere regulatoriske utfordringer for batteriaktører, herunder når det gjelder tariffering, omsetningskonsesjon, markedsadgang og markedsatferd. Det er positivt at NVE skal utrede potensielle endringer som kan legge til rette for flere batterianlegg i Norge.
Noen av rådene fra NVE og RME vil være klare allerede til sommeren, mens en fullstendig redegjørelse vil foreligge innen fristen 1. oktober 2026. | RME | Europower
Øvrige nyheter
NVE setter ned foten for Motvind: Nekter å behandle trafo-klage | Europower
Kraftprodusent skroter utbygging: Mener et skattespøkelse preger investorer | Europower
Stor satsing på flytende havvind: Fem selskaper har søkt | NRK
Kontaktpersoner
Publisert:
