Fornybar energi uke 6 – Ny veileder om deling av overskuddsproduksjon, Equinor mener Melkøya-nei er i strid med norsk rett og nettselskapene har styrket internkontrollen for strømstøtte

RME har publisert en veileder for delingsordning for overskuddsproduksjon i næringsområder, som blant annet presiserer at 5 MW er en samlet grense for næringsområdenivå og forklarer kravene til avgrensning av hva som kan regnes som «ett og samme næringsområde». Samtidig tilspisses den politiske og rettslige konflikten om Melkøya-elektrifiseringen, der et representantforslag om å frigi reservert kapasitet til Hammerfest LNG kan bli vedtatt av Stortinget i uke 6. I tillegg viser årets eksterne kontroll av strømstøtteordningen at nettselskapenes internkontroll er vesentlig styrket, men at enkelte feilutbetalinger fortsatt forekommer – et problem som ventes å avta med innføringen av Norgespris.
Ny veileder om deling av overskuddsproduksjon
Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 35 i 2025 ble den nye delingsordningen for fornybar kraftproduksjon i næringsområder sendt på høring høsten 2024. Ordningen ble vedtatt 27. juni 2025, med noen endringer etter høringsinnspill fra NVE, RME og Fornybar Norge, og trådte i kraft fra 1. januar i år. Energidepartementet uttalte i fjor sommer at det i samråd med RME skulle utarbeides en veileder for å tydeliggjøre avgrensingene. RME har nå publisert en slik veileder til forskrift om kraftomsetning og nettjenester §§ 3-12 og 3-13, med et uttalt formål om mer ensartet og forutsigbar praktisering av regelverket og enklere vurderinger for aktørene. Nettselskaper og solbransjen har opplevd usikkerhet om tolkningen ved innføringen av delingsordningen, og veilederen må ses som et svar på dette behovet for avklaringer.
Veilederen består av tre underkapitler, som forklarer hvordan ordningen fungerer i praksis, hvem som kan delta, hvilke krav som gjelder, og hvordan produksjon fordeles mellom målepunkter. Første kapittel beskriver hvordan deling skjer i praksis gjennom et finansielt oppgjør der overskuddsproduksjon «deles virtuelt» via Elhub. Det andre kapittelet gir veiledning om deling innenfor samme eiendom etter forskriftens § 3-12, og kapittel tre gir veiledning om deling innenfor samme næringsområde etter § 3-13.
Det mest praktisk betydningsfulle punktet fra veilederen er etter vårt syn at RME bekrefter og utdyper at 5 MW-grensen er en samlet grense for produksjonsanlegg som deltar i delingsløsninger innenfor hele næringsområdet, ikke en grense per delingsordning. Veilederen presiserer at et næringsområde med flere etablerte delingsløsninger samlet sett ikke kan ha deltakende produksjonsanlegg over 5 MW, og illustrerer dette med eksempel der senere aktører må avvises eller justere ned dersom de samlede innmeldte anleggene overstiger grensen. RME peker også på at det kan oppstå situasjoner der flere kunder ønsker å opprette konkurrerende delingsløsninger som samlet overstiger 5 MW, og at nettselskapene da må ha rutiner for tildeling. Samtidig understrekes at spørsmålet ikke er eksplisitt regulert i § 3-13, og at nettselskapenes prioriteringsrutiner må være ikke-diskriminerende, sett i lys av kravet om nøytral opptreden i NEM § 4-14.
Forskriften definerer «næringsområde» som et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og at området må omfatte næringsparker, industriparker og lignende hvor virksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. RME påker i veilederen at alle disse kriteriene må være oppfylt for at et område skal regnes som ett og samme næringsområde, og at nettselskapet ved tvil må gjøre en konkret vurdering basert på kriteriene. Veilederen inneholder en nærmere forklaring for hvordan de ulike kriteriene skal forstås.
Når det gjelder avgrensningen mot «generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder», forklarer RME i veilederen at dette typisk omfatter bysentrum og tettsteder med blandet bebyggelse som forretninger, restauranter og boliger, der det ofte vil være vanskelig å identifisere hva som utgjør ett og samme næringsområde. Samtidig åpner veilederen for at det kan finnes selvstendige næringsparker eller industriparker innenfor by- eller sentrumsområder som likevel kan omfattes, forutsatt at de utgjør en selvstendig identifiserbar enhet og at de øvrige vilkårene er oppfylt.
Veilederen gir utrykk for RMEs forståelse av regelverket, og er som tittelen tilsier bare en veileder, og ikke bindende i enkeltsaker. Det er derfor viktig å være klar over at praksis kan endres og senere vedtak kan avvike. Likevel gir veilederen etter vårt syn viktige og etterspurte avklaringer, særlig om forståelsen av «ett og samme næringsområde», om at samtlige kriterier skal være oppfylt, og om at 5 MW fungerer som en streng totalgrense på næringsområdenivå, med tilhørende behov for nøytrale og ikke-diskriminerende rutiner hos nettselskapene når flere aktører konkurrerer om kapasitet innenfor samme område. | RME | Europower | Energiteknikk
Equinor om mulig Melkøya-nei: – Svært problematisk og i strid med norsk rett
Energiministeren har varslet at han ikke kan følge opp et mulig stortingsvedtak om å frigi kraft som i dag er reservert til elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. Bakgrunnen er at et representantforslag fra Rødt etter alt å dømme får flertall etter energi- og miljøkomiteens behandling, med votering planlagt torsdag 5. februar. Forslaget er: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften».
Forslaget fikk støtte fra FrP, SV, Sp, Rødt og MDG i Energi- og miljøkomiteen, noe som ikke er tilstrekkelig til flertall. Det er derfor et mindretallsforslag i komiteens innstilling til Stortinget, men KrF – som ikke er representert i komiteen – signaliserte forrige torsdag at de ville støtte forslaget. Dermed er det seks partier som har varslet støtte til forslaget, og det ligger an til flertall i Stortinget – hvis ikke den omfattende debatten de siste dagene har fått noen av partiene til å snu.
Regjeringens hovedlinje er at en politisk instruks om frigivelse vil møte både rettslige og avtalemessige skranker. Energiministeren har vist til at han ikke kan bryte norsk lov eller gripe inn i kontrakter mellom private parter, og at det etter hans syn ikke foreligger hjemmel til å oppheve en reservasjonsrett som allerede er gitt av Statnett.
Equinor har på sin side omtalt forslaget som rettslig problematisk, og peker særlig på rammevilkårsrisiko: elektrifiseringsprosjektet beskrives som å være i en kritisk gjennomføringsfase, og bygger på nettkapasitet som ble tildelt for flere år siden. En omkamp om kapasiteten – midt i gjennomføringen – vil etter selskapets syn kunne skape betydelig usikkerhet for investeringsbeslutninger og prosjektgjennomføring.
Elektrifiseringen av Melkøya har vært et stridstema siden regjeringens beslutning i august 2023. Formålet er å erstatte gass med kraft fra land i driften av LNG-anlegget, og dermed redusere klimagassutslipp blant annet ved å fase ut gasskraftverket på anlegget. Regjeringen har samtidig fremholdt at elektrifisering vil bidra til å sikre drift og verdiskaping ved anlegget i flere tiår fremover.
Kritikken har imidlertid vært omfattende, særlig knyttet til kraftbalanse og nettkapasitet i Finnmark. Melkøyas strømbehov er av et slikt omfang at det i praksis binder opp en svært stor andel av tilgjengelig kapasitet i regionen. Regjeringens svar har vært å peke på behovet for økt kraftproduksjon, blant annet gjennom vindkraft på land og til havs. Også dette har vært konfliktfylt, blant annet som følge av motstand fra Sametinget og miljøbevegelsen. | NRK | Europower
Nettselskapene har styrket internkontrollen for strømstøtte
Den årlige eksterne kontrollen av nettselskapenes håndtering av strømstøtteordningen viser tydelig bedring i rutiner og internkontroll i 2025. Ifølge rapporten fra KPMG og THEMA Consulting Group, gjennomført på oppdrag av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), har ordningen nå nådd et «modent stadium», en klassifikasjon som viser at det finnes etablerte og dokumenterte rutiner som dekker alle vesentlige deler av strømstøtteordningen. Hele 11 av 15 utvalgte selskaper vurderes som modne når det gjelder internkontroll, og det er ikke lenger selskaper med svake kontrollmiljøer. Samtidig peker rapporten på forbedringsmuligheter, særlig knyttet til økt automatisering i mindre selskaper og mer presis dokumentasjon.
Rapporten peker likevel på et vedvarende problem – nemlig utbetaling av strømstøtte til helårsboliger som i realiteten benyttes til fritidsformål. I underkant av 2 prosent av boliger som får støtte, er omfattet av dette, som utgjør mellom 32 000 og 48 000 boliger, hovedsakelig i Sør-Norge og typiske hytteområder. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er likevel vurdert som lav, med en årlig utbetaling på om lag 1000 kroner eks. mva. per bolig. Innføringen av Norgespris fra oktober 2025 gjør dessuten at slike feilutbetalinger vil bli betydelig redusert, ettersom fritidsboliger under Norgespris kun er dekket med opp til 1000 kWh per måned.
Rapporten drøfter flere mulige tiltak for å hindre feilutbetalinger, men konkluderer med at verken systematisk manuell kontroll eller nye eksternkilder gir tilstrekkelig samfunnsøkonomisk gevinst. Løsningen bør være å videreføre og tydeliggjøre praksisen der matrikkeldata benyttes som objektiv kilde for støtteberettigelse – dette gir likebehandling og enkel administrasjon. Rapporten anbefaler også å fokusere på videre automatisering og integrering av datakilder for å styrke kontrollen fremover.
Neste eksterne kontroll av nettselskapenes håndtering av strømstøtteordningen er planlagt i 2026, og vil også omfatte Norgespris | NVE
Øvrige nyheter
Sikkerhet og energi var tema for Nordsjøtoppmøte | Regjeringen
Felles ambisjoner under Grønn Allianse | EU delegasjonen
Statnett inviterer aktører til å sende inn bud i sesongmarkedet for FFR 2026 | Statnett
Nettselskap risikerer bot for ulovlig drift av trafostasjon: Nå erkjenner de tabben | Europower
Folkemøter om Alta kraftverk | NVE
Fikk millionbot åtte år etter regelbrudd: Nå hyrer nettselskapet toppadvokater mot RME | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:






