Fornybar energi uke 50 – Høy aktivitet hos NVE og RME: Flere konsesjonssaker, anbefaling om nei til unntak for GoliatVIND, gunstige avklaringer for nettkunder, lavere nettleie i Sør-Norge.
NVE har i år behandlet et rekordhøyt antall konsesjonssaker, særlig for store kraftprosjekter og nettanlegg, og har iverksatt tiltak for å håndtere den økte pågangen. Samtidig har NVE anbefalt at det ikke gis unntak fra krav om åpning av areal for havvindprosjektet GoliatVIND i Barentshavet.
RME har avklart at nettselskaper ikke kan kreve anleggsbidrag ved reetablering av nettilknytning etter skade, så lenge kunden ikke har sagt opp avtalen og kun ber om samme kapasitet som tidligere. I tillegg har RME besluttet at Statnetts flaskehalsinntekter skal redusere nettleien i Sør-Norge for fjerde kvartal 2025.
NVE behandler flere konsesjonssaker
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i årets ni første måneder behandlet flere saker om kraftproduksjon enn i hele 2024, ifølge den nylig publiserte kvartalsrapporten for konsesjons- og detaljplanbehandling for tredje kvartal 2025. Den markante økningen omfatter særlig store kraftprosjekter og nettanlegg, og gjenspeiler det høye tempoet og aktivitetsnivået i kraftbransjen for tiden. Totalt har NVE behandlet 551 konsesjonssaker hittil i år, noe som er høyere enn for hvert av de fem foregående årene, og det er også ferdigstilt 228 detaljplanvedtak innenfor nett, vann-, sol- og vindkraft.
NVE har prioritert nettsaker høyt i perioden, og 330 nettsaker er ferdigbehandlet så langt. Ifølge direktør Inga Nordberg har nettselskapene bidratt positivt ved å levere bedre søknader, og dette har ført til raskere saksbehandling. De mest prioriterte sakene blir tatt til behandling fortløpende, mens eventuelle forsinkelser ofte skyldes at søker ønsker å utsette prosessen. I tillegg er det nå færre søknader som venter på å bli tildelt saksbehandler enn på samme tidspunkt i fjor.
Selv om NVE per i dag klarer å behandle like mange saker som de får inn, forventes det fortsatt økning i antall søknader fremover. Veksten drives særlig av flere og større kraftprosjekter, og det betyr økt press på NVEs saksbehandlingsressurser. Nordberg påpeker at de høyest prioriterte kraftsøknadene behandles først, mens mindre prosjekter, som småkraftverk, kan oppleve lengre ventetid. NVE arbeider med ulike tiltak for å håndtere den økte pågangen.
Også på detaljplanbehandlingen er det høy aktivitet – av de 228 detaljplanene som er behandlet i år gjelder 113 vannkraft, 97 nettanlegg, 5 solkraft og 4 vindkraft. Ved utgangen av tredje kvartal var det fortsatt 30 detaljplaner til behandling, hvorav 22 gjaldt vannkraft. Økningen i både konsesjons- og detaljplansaker skyldes blant annet arbeidet med det såkalte kraftløftet i Finnmark.
Utviklingen viser at NVE har økt takten i konsesjonsbehandlingen, men at pågangen ventes å øke ytterligere, noe som vil kreve både prioritering av ressursene og tiltak for effektiv saksbehandling fremover. | NVE | Energiteknikk
NVE anbefaler ikke unntak for åpning av areal til GoliatVIND i Barentshavet | NVE
GoliatVIND er et demonstrasjonsprosjekt som planlegger å etablere flytende havvind nord for Hammerfest. Målet er å forsyne Goliat-plattformen med kraft og koble prosjektet til kraftnettet gjennom eksisterende infrastruktur og sjøkabelen fra Goliat-feltet. Prosjektet er tidligere omtalt i nyhetsbrevet for uke 38 i 2024.
Som hovedregel stiller havenergilova krav om at områder til havs må åpnes gjennom vedtak i statsråd før det kan gis konsesjon til havvindprosjekter. Unntak kan bare gjøres i «særskilte tilfeller». GoliatVIND søkte i desember 2024 om både konsesjon for prosjektet og unntak fra kravet om åpning av areal.
Energidepartementet har bedt NVE vurdere unntaket fra kravet om åpning av areal samtidig med konsesjonssøknaden for GoliatVIND. Den 9. desember 2025 anbefalte NVE at Energidepartementet ikke gir unntak fra kravet om åpning av areal. NVE vurderer at prosjektet ikke tilfredsstiller eksemplene på hva som regnes som særlige unntakstilfeller. Behandlingen av konsesjonssøknaden er dermed satt på vent inntil videre, frem til eventuell ny beskjed kommer fra Energidepartementet.
NVE har samtidig gjort en innledende vurdering av konsesjonssøknaden. NVEs foreløpige vurdering er at GoliatVIND ikke vil være lønnsomt selv med den økonomiske støtten prosjektet hittil har mottatt fra myndighetene. Konsekvensvurderinger og høringsinnspill tilsier derimot at miljø- og samfunnskonsekvensene trolig vil være akseptable. Dersom NVE får i oppgave å gå videre med konsesjonssøknaden, påpekes det at det vil være behov for mer detaljerte utredninger av effekter og eventuelle vilkår.
RME-avklaring: Ikke anleggsbidrag ved reetablering av nettilknytning etter skade
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fattet et vedtak i en uenighet mellom Nye Kaitomta Vadsø AS (på vegne av Ørtangen AS) og Barents Nett AS om innkreving av anleggsbidrag etter gjenoppbygging av strømforsyning til en eiendom i Vadsø etter en brann i 2022. Saken reiser prinsipielle spørsmål om når kunder kan pålegges å betale anleggsbidrag ved reetablering av nettilknytning etter skade eller tapte tilknytninger.
Bakgrunnen for saken er at Ørtangen 12 ble rammet av brann i juli 2022, noe som førte til at to transformatorer inne i bygget ble ødelagt. Etter brannen fikk deler av bygget midlertidig strømforsyning gjennom byggestrømskasser, mens kunder utenfor bygget fikk forsyning fra en beredskapsstasjon. Eiendommen ble solgt i mars 2024, med avtale om at bygningen skulle selges med strømforsyning. Da strømforsyningen skulle gjenopprettes, oppstod det uenighet om dette skulle regnes som en ny tilknytning, noe som ville utløse anleggsbidrag, eller om kunden hadde krav på å få tilbakeført strøm på samme vilkår som tidligere.
RME legger til grunn at selv om bygget har vært rammet av brann og deler av eiendommen har hatt provisorisk tilkobling, har det vært kontinuerlig dialog mellom kunden og nettselskapet om gjenoppbygging og reetablering av strømforsyning. Det finnes ikke dokumentasjon på at kunden selv har sagt opp abonnementet, og RME påpeker at leveringsplikten innebærer at nettselskapet ikke kan avslutte avtaleforholdet ensidig dersom kunden ønsker videreføring. Det avgjørende etter RMEs vurdering er at frakoblingen skyldtes brann, ikke et aktivt valg fra kunden, og at kunden hele tiden har hatt planer om å gjenopprette nettilknytningen med samme kapasitet som før skaden. Eierbytte og praktiske tilpasninger i nettet endrer heller ikke vurderingen, så lenge realitetene tilsier videreføring av det opprinnelige kundeforholdet.
Sakens konklusjon er at reetableringen ikke skal regnes som en ny tilknytning, og Barents Nett kan derfor ikke kreve anleggsbidrag etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 a) for gjenopprettingen. Kunden hadde heller ikke bedt om økt kapasitet, men kun om å få tilbake samme kapasitet som før brannen. Dermed kan det heller ikke kreves anleggsbidrag etter forskriftens § 16-1 b). RME understreker at det er nettselskapets ansvar å dokumentere hva som var kundens rett til kapasitet før brannen, og dersom kunden på et senere tidspunkt skulle be om mer kapasitet, kan anleggsbidrag bli aktuelt for den delen som utgjør en kapasitetsøkning.
Partene har anledning til å klage innen 3 uker fra vedtaket ble mottatt. Vedtaket kan leses her | RME
Flaskehalsinntekter gir lavere nettleie i Sør-Norge for fjerde kvartal 2025
I forrige ukes nyhetsbrev omtalte vi at Energidepartementet har sendt på høring et forslag om å forlenge ordningen for bruk av flaskehalsinntekter til lavere nettleie i områder med høye kraftpriser, slik at ordningen videreføres ut 2026.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har denne uken vedtatt at 587 millioner kroner i flaskehalsinntekter skal utbetales fra Statnett til nettselskaper i prisområdene NO1, NO2 og NO5 (Sør-Norge) for fjerde kvartal 2025. Utbetalingen går til dekning av ekstra nettapskostnader som følge av kraftpriser over 35 øre/kWh, og bidrar til å skjerme nettkunder i Sør-Norge for økt nettleie. Nettselskaper i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) får ingen utbetaling, da kraftprisene for 2025 der var lavere enn 35 øre/kWh.
Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom ulike norske prisområder, eller mellom Norge og Storbritannia. Inntektene samles inn av Statnett og brukes normalt til å redusere Statnetts nettleie nasjonalt. Når flaskehalsinntektene overstiger Statnett sin tillatte inntekt, kan de omfordeles til regionale og lokale nettselskaper, slik at nettkundene i berørte områder får rask rabatt på nettleien.
Gjennomsnittlig kraftpris i 2025 var 730,8 NOK/MWh i NO1 (Østlandet), 796,0 NOK/MWh i NO2 (Sørvestlandet) og 609,5 NOK/MWh i NO5 (Vestlandet). For Midt- og Nord-Norge lå prisene betydelig lavere (rundt 278 NOK/MWh).
Totalt har Statnett utbetalt 1,3 milliarder kroner i flaskehalsinntekter til norske nettselskaper gjennom 2025, noe som har bidratt til å holde nettleien lav i områder med høye kraftpriser. Dette er til fordel for både husholdnings- og næringskunder.
Blant de større mottakerne for fjerde kvartal 2025 er:
- Elvia AS: 234,4 millioner kroner
- BKK AS: 43,2 millioner kroner
- Glitre Nett AS: 85,3 millioner kroner
- Fagne AS: 21,4 millioner kroner
- Lnett AS: 65,4 millioner kroner
- Enida AS: 3,7 millioner kroner
- Elvenett AS: 3,3 millioner kroner
- Rakkestad Energi AS: 0,9 millioner kroner
Ordningen er basert på en midlertidig forskrift som trådte i kraft 1. november 2022. Formålet er å benytte ekstraordinære flaskehalsinntekter til å redusere risikoen for økt nettleie i områder med høye kraftpriser. Utbetalingene beregnes ut fra nettapskostnader over en terskel på 35 øre/kWh, og metoden er nærmere beskrevet i RME Rapport 5/2022.
Utbetalingene overføres direkte fra Statnett til nettselskapene, uten økonomiske konsekvenser for selskapenes inntjening. Beløpene kommer direkte nettkundene til gode som reduksjon i nettleien. | RME
Øvrige nyheter
Økende byggeaktivitet i strømnettet | RME
Regjeringen kutter eksportstøtte | NRK
Norsk fornybarsatsing stopper opp – kan få store konsekvenser for norsk industri | Norsk Industri
Vindkraft i Norge: Derfor sier kommunene nei til utbygging | NRK
Kontaktpersoner
Publisert:
