Fornybar energi uke 49 – Mangler ved modenhetskriteriene, ESA godkjenner havvindstøtte og lavere nettleie

Zero foreslår betydelige endringer i modenhetskriteriene for tilknytning til strømnettet, blant annet en todelt vurdering der klima- og systemnytte får større vekt. ESA har godkjent en ny, norsk støtteordning på inntil 10 milliarder kroner for småskala flytende havvind, som skal fremme teknologiutvikling og bidra til EØS-områdets klimamål. Energidepartementet vil samtidig forlenge ordningen som bruker Statnetts flaskehalsinntekter til å dempe nettleien i områder med høye kraftpriser, slik at den også gjelder i hele 2026.

Ser flere mangler med modenhetskriteriene – disse endringene ønsker de seg

NEM-forskriftens regler om modenhetsvurderinger, som trådte i kraft 1. januar 2025, har tidligere blitt omtalt i vår energiregulatoriske oppsummering av Q4 2024. Reglene krever at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er modne før de får reservere nettkapasitet eller får plass i kapasitetskøen. Formålet er å tilrettelegge for at prosjekter som faktisk gjennomføres får prioritet og kapasitet i nettet. Fornybar Norge publiserte i sommer en veileder om beste praksis for nettilknytning. Denne er omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev fra uke 34.

Miljøstiftelsen Zero har på sin årlige konferanse lagt frem politiske anbefalinger for å øke nettkapasiteten i Norge. I en analyse påpekes flere mangler med dagens modenhetskriterier. Zero mener dagens modenhetskriterier for å prioritere hvem som får tilgang til ledig nettkapasitet tolkes ulikt av forskjellige nettselskaper og saksbehandlere. Dette oppleves som lite objektivt og urettferdig, og Zero etterlyser et nytt, mer rettferdig system der også klima- og systemnytte vektlegges.

På denne bakgrunn foreslår Zero en todelt vurdering: først etter modenhet, deretter etter klima- og systemnytte. I trinn to foreslår Zero at kunden vurderes etter tre kriterier:

Dokumentert og tallfestet klimaeffekt
Etablerte kundeavtaler
Dokumentert muligheter for fleksibilitet

I tillegg foreslår Zero justering av modenhetskriteriene på følgende måte:

Endre kriteriet «lokalisering» ved å legge til at «samlokalisering av industri» bør vektlegges.
Erstatte finansieringskravet i modenhetsvurderingene med et reservasjonsgebyr for å stå i køen.
Energiløsninger med lagringskapasitet, enten termisk eller elektrisk, med muligheter for tilknytning på vilkår (TPV) bør omfattes av ny § 3-8 i energiloven om prioritert nettilknytning av hensyn til «nasjonale sikkerhetsinteresser» som var på høring i høst.

Formålet med Zeros forslag til endringer i modenhetskriteriene er å sikre likebehandling, rettferdighet samt at klima- og systemnytte blir vektlagt.

Zeros forslag innebærer å gå bort fra «først i tid, best i rett-prinsippet» som nå gjelder. Dette bryter med hovedprinsippet om at nettselskapene skal tilby markedsadgang til alle på objektive og ikke-diskriminerende prinsipper. Hittil har energimyndighetene vært lite villige til å innføre skjønnsmessige prioriteringsregler, med unntak av forslaget som var på høring tidligere i høst om en snever unntaksregel for å prioritere forbruk når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter vårt syn er det lite trolig at Zeros forslag fører til konkrete lov- eller forskriftsendringer på kort sikt. | Europower

ESA godkjenner norsk støtteordning for flytende havvindprosjekter

EFTAs overvåkningsorgan ESA godkjente den 24. november 2025 en ny, omfattende norsk støtteordning for investeringer i småskala flytende havvindprosjekter. Ordningen skal akselerere utviklingen av rimelig og fornybar energi fra flytende havvind. Over tid ønsker norske myndigheter å gjøre store havvindparker mer kostnadseffektive, og dette er den første støtteordningen ESA behandler under rammeverket for statsstøtte til ren industri (CISAF).

Støtteordningen administreres av Enova, et statlig foretak under Klima- og miljødepartementet, og har en samlet ramme på inntil 10 milliarder kroner. Midlene skal deles ut gjennom flere anbudsrunder frem til 31. desember 2030. Ordningen erstatter et tidligere program for flytende havvind godkjent av ESA i 2023 under det midlertidige kriserammeverket, som utløper ved utgangen av 2025.

ESA slår fast at den nye støtteordningen er i tråd med EØS-avtalens regler for statsstøtte, og har ingen innvendinger til gjennomføring. ESA sitt vedtak er foreløpig ikke offentliggjort, og vi har derfor ikke tilgang til de nærmere detaljene. Vedtaket forventes å bli offentliggjort i løpet av de kommende ukene. | ESA

Vil forlenge ordning for lavere nettleie i områder med høye kraftpriser

Energidepartementet har sendt på høring et forslag om å forlenge midlertidig forskrift av 27. oktober 2022 nr.1806 om bruk av flaskehalsinntekter, slik at ordningen gjelder ut 2026. Ordningen ble etablert i oktober 2022 for å omfordele ekstraordinært høye flaskehalsinntekter fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper, for å redusere sannsynligheten for økt nettleie som følge av høye nettapskostnader. Ordningen ble først forlenget til 31. desember 2025, og departementet foreslår nå å forlenge forskriften slik at den har varighet ut 2026.

Bakgrunnen for forskriften er at kraftprisene i 2022, og delvis i 2023 og 2024, var svært høye i store deler av landet, samtidig som Statnett hadde historisk høye flaskehalsinntekter og merinntekt. Selv om kraftmarkedet nå i stor grad er normalisert, forventer departementet fortsatt perioder med høye priser og prisforskjeller mellom budområder i 2026, og mener derfor at en videreføring er hensiktsmessig.

Etter gjeldende forskrift skal Statnett hvert kvartal foreslå hvor stor andel av flaskehalsinntektene som kan betales ut til underliggende nett, basert på en helhetlig vurdering av inntekter og kostnader, og innenfor rammen av selskapets merinntekt. Reguleringsmyndigheten for energi («RME») fordeler midlene mellom nettselskapene etter deres nettapskostnader, med en terskelpris som ikke kan settes lavere enn 350 kr/MWh, og administrerer ordningen.

Departementet foreslår at Statnetts kvartalsvise rapportering om flaskehalsinntekter videreføres etter dagens modell også for 2026, med rapportering 14 dager før hvert kvartalsskifte. Samtidig foreslås det at selve forskriften oppheves 1. juni 2027, slik at det er tid til sluttoppgjør og utbetalinger knyttet til 2026.

Siden ordningen ble innført, er det per 11. november 2025 utbetalt omtrent 10 milliarder kroner til underliggende nettselskaper, noe som har bidratt til å redusere behovet for økt nettleie i områder med høye kraftpriser. Departementet forventer at eventuelle utbetalinger i 2026 vil avhenge av kraftprisnivået, prisforskjeller mellom områder og Statnetts merinntekt, men legger til grunn at det vil være noe merinntekt tilgjengelig også i 2026.

Økonomisk og administrativt vurderes konsekvensene som minimale for både RME og Statnett, mens en forlengelse vil kunne gi viktig likviditetsstøtte til nettselskap med høye nettapskostnader og redusere risikoen for plutselige nettleieøkninger for kunder i områder med høye kraftpriser. Samtidig peker departementet på at enkelte andre nettkunder kan komme noe dårligere ut enn de ellers ville gjort, fordi en mindre del av Statnetts merinntekt vil gå til generelle reduksjoner i transmisjonsnettariffen.

Høringsfristen er satt til 8. desember 2025 | Regjeringen