Fornybar energi uke 48 – Bråk om kraftinntekter, mulig brudd med EØS-rettens konkurranseregler og aktør i brudd med systemansvarsforskriften.
Den raske etableringen av 79 datasentre har gitt utilsiktede fordelingseffekter og skapt politisk strid om kraftinntekter i Kommune-Norge. Samtidig utfordrer EØS-tilsynet (ESA) Nord Pools enerett til å organisere strømauksjoner på kabelen til England, og norske myndigheter foreslår nå tiltak for å åpne for konkurranse mellom flere kraftbørser på norsk side, fremfor å gi enerett til én aktør. Til slutt har RME ilagt Vissi AS et overtredelsesgebyr på 2,5 millioner kroner, etter brudd på systemansvarsreglene ved drift av regionalnett uten godkjenning og tilstrekkelig vern.
Bråk om kraftinntekter: 79 datasenter forsterker forskjellene mellom fattig og rik i Kommune-Norge
Norge har ambisjoner om å bli en ledende nasjon for kritisk digital infrastruktur, og den raske etableringen av 79 datasentre har fått uventede konsekvenser. Utfordringen bunner i en over hundre år gammel lov om konsesjonskraft, som nå settes på prøve av denne moderne næringen og utløser både politisk debatt og juridisk usikkerhet for kraftintensive prosjekter.
Konsesjonskraft er kraftleveranser til selvkost som kraftverkseiere må levere til kommunene der vannkraftanleggene ligger (vertskommunene). Som regel er konsesjonskraftprisen langt under markedspris, slik at kommunen tjener penger på å ta ut konsesjonskraft og selge den i markedet. Kommunenes konsesjonskraftrettigheter fastsettes av NVE til et bestemt kraftvolum per år. Kommunene får imidlertid ikke ta ut mer konsesjonskraft enn det som trengs til såkalt alminnelig forsyning i kommunen. Alminnelig forsyning er alt kraftforbruk i kommunen med unntak av forbruket i kraftkrevende industri og treforedling. Det betyr at alminnelig forsyning omfatter forbruket i husholdninger, tjenesteytende næringer, offentlige bygg, transport og vanlig industri. Hvis det er konsesjonskraft «til overs» når vertskommunen har fått konsesjonskraft tilsvarende behovet til alminnelig forsyning i kommunen, går resten til fylkeskommunen. Fylkeskommunens konsesjonskraftrettighet er altså subsidiær, og størrelsen på fylkeskommunens rettigheter beror på hvor mye strøm som går med til alminnelig forsyning i primærkommunen.
Datasentre er ikke klassifisert som kraftkrevende industri, og regnes derfor til alminnelig forsyning. Dette gjør at deres høye strømforbruk øker kraftmengden kommunen kan kreve til konsesjonskraftpris. Resultatet er et sterkt økonomisk insentiv for vertskommunene til å tiltrekke seg datasentre – på bekostning av fylkeskommunens andel av den rimelige konsesjonskraften.
Denne særstillingen for datasentre har utilsiktede fordelingsvirkninger: Vertskommunene får økte kraftinntekter, mens fylkeskommuner mister sine. Dette har utløst betydelig politisk motstand, og kritikere hevder at reglene fører til ineffektivt strømforbruk i strid med nasjonale energimål. Samtidig forsvarer regjeringen datasentre ettersom de bidrar til arbeidsplasser og internasjonal konkurransekraft, særlig innen kunstig intelligens. Likevel mener både bransjeorganisasjoner og kraftfylker at lovverket er utdatert og bør revideres for å hindre økende regionale konflikter. Interessemotsetningene leder altså til en debatt om endring av de gamle konsesjonskraftreglene, herunder definisjonen av alminnelig forsyning. Skal datasentre anses for å være vår tids kraftkrevende industri? Her ligger det an til skarp uenighet mellom organisasjonene Kraftfylka og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). | NRK
Er Nord Pools enerett til å organisere strømauksjoner på kabelen mellom England og Norge i strid med EØS-rettens konkurranseregler?
EØS-tilsynets (ESA) har i en foreløpig vurdering konkludert med at Nord Pools enerett er et mulig brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen. Norge har foreslått en del spesifikke forpliktelser for å imøtekomme ESAs bekymringer, som nå sendes på høring.
Bakgrunnen for saken er en klage fra 2022, hvor det ble reist spørsmål om konkurransevridende virkninger av at Nord Pool, som tidligere monopolist, hadde fått enerett til å organisere handelsløsningen på den norsk-britiske kraftkabelen North Sea Link (NSL). ESA uttalte i mars 2024 at denne eneretten kan ha styrket Nord Pools dominerende stilling og virket til hinder for andre tilbydere, i strid med EØS-avtalens artikkel 59 (1) og 54.
Norge bestrider ESAs foreløpige vurdering, men har utarbeidet en rekke forpliktelser for å adressere bekymringene. De foreslåtte forpliktelsene innebærer at det skal innføres en ny handelsløsning for NSL, hvor det åpnes for konkurranse mellom flere kraftbørser på norsk side fremfor en enerett for én aktør. Den nye løsningen skal være operativ innen mai 2026, og myndighetene har forpliktet seg til å legge til rette for at flere børser kan bli med i markedet. Statnett, som systemansvarlig, har et lovfestet ansvar for gjennomføringen, og det kan ilegges sanksjoner ved manglende oppfølging. Norge skal rapportere jevnlig til ESA om fremdriften, både frem til og etter at løsningen er satt i drift.
ESA inviterer nå markedsaktører og andre interesserte til å gi innspill til de foreslåtte forpliktelsene. Høringsfristen er 10. desember 2025. | ESA
RME vedtar gebyr til Vissi AS
RME har slått fast at Vissi AS brøt systemansvarsforskriften ved å sette i drift en ombygd 66 kV‑linje uten godkjenning, drifte anlegget i flere år uten tilfredsstillende vern og uten å gi Statnett nødvendig informasjon, og ilegger selskapet et overtredelsesgebyr på 2,5 millioner kroner.
Saken gjelder omlegging av regionalnettet mellom Nordreisa, Storslett og Hamneidet, der Vissi AS i januar 2018 tok i bruk en ny 66 kV‑løsning med T‑avgrening uten forutgående vedtak om idriftsettelse etter § 14, og fortsatte driften frem til omkobling i juni 2023. RME legger til grunn at anlegget ble driftet uten vedtak om idriftsettelse fra 28. januar 2018 til 25. juni 2023, da nettet ble koblet om tilbake til tidligere løsning.
Når det gjelder vern, bygger RME på at vernløsningen etter ombyggingen ikke oppfylte kravene i Statnetts veiledere (FIKS/NVF), og at Vissi AS hadde et selvstendig ansvar etter § 20 andre ledd for å sikre tilfredsstillende vern i hele perioden frem til omkoblingen i 2023. RME konkluderer derfor med at Vissi AS brøt § 20 andre ledd ved å drifte anlegget uten tilfredsstillende vernløsning fra 28. januar 2018 til 25. juni 2023, men at dagens løsning etter omkobling anses tilfredsstillende.
Videre finner RME at Vissi AS har brutt opplysningsplikten i § 23 første ledd ved å ikke gi Statnett tilstrekkelig og rettidig informasjon til at systemansvarlig kunne fatte vedtak etter § 14, blant annet ved å unnlate å svare på en sentral henvendelse i mai 2018 og ved å ikke videreformidle kunnskap om mangelfull vernløsning straks dette var klarlagt. RME understreker at mangelfull informasjon over flere år hindret Statnett i å utøve systemansvaret og selv å fastsette funksjonskrav for anlegget.
RME legger til grunn at bruddene på §§ 14, 20 og 23 er grove, at Vissi AS har opptrådt uaktsomt, og at overtredelsesgebyr er nødvendig av både individuelle og allmennpreventive grunner. Gebyret fastsettes etter en konkret helhetsvurdering til 2,5 millioner kroner, noe som også begrunnes med selskapets økonomiske bæreevne. | RME
Øvrige nyheter:
Samlet energibruk i Norge går ned | NVE
Inntektsrammen for nettselskapene er foreløpig beregnet til 44 milliarder kroner i 2026 | NVE
Siste år med dispensasjon til nettselskapene | RME
Statnett øker kapasiteten i kraftnettet i Vestland | Statnett
Et nei til all elektrifisering vil kunne gi lavere produksjon, inntekter og færre jobber | Offshore Norge
RME varsler tillatt inntekt for Elhub | RME
Planlegger tilknytning til MARI i første kvartal 2027 | Statnett
Stoltenberg: – Småkraft-høring går som planlagt | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
