Fornybar energi uke 47 – Klimadom mot staten, store nettplaner for vannkraft og lang kø hos RME
Klimasøksmålet mot staten har fått ny aktualitet etter at lagmannsretten slo fast at flere PUD-godkjenninger til oljefelt er ugyldige på grunn av mangelfull utredning av klimaeffekter – uten å pålegge umiddelbar stans i virksomheten. Samtidig har Statnett publisert en grundig analyse som viser hvordan oppgraderinger og nettfornyelse kan håndtere økt vannkraft i NO2-området, med store samfunnsgevinster i vente. Det er også publisert tall som viser at klager mot RME ofte trekker ut i tid og sjeldent gir medhold for forbrukere.
Seier til miljøorganisasjonene i klimasøksmålet – men retten vil ikke gi pålegg om umiddelbar stans
I vårt nyhetsbrev fra uke 4 i 2024 omtalte vi Oslo tingretts dom i klimasøksmålet fra 18. januar i fjor. I tingretten fikk Greenpeace og Natur og Ungdom medhold i at Energidepartementets godkjenninger av plan for utbygging og drift (PUD) for tre oljefelt i Barentshavet (Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving) er ugyldige. I tillegg fikk miljøorganisasjonene medhold i et krav om midlertidig forføyning mot staten, som innebærer et midlertidig forbud mot at staten fatter nye vedtak som forutsetter at de tre oljefeltene har gyldig PUD. I praksis innebærer dette et forbud mot årlige vedtak om produksjonstillatelser for de tre feltene.
Før vi omtaler lagmannsrettens ferske dom, finner vi det fornuftig å redegjøre kort for saksgangen:
- Staten ved Energidepartementet anket dommen og kjennelsen fra tingretten. Den 20. mars 2024 traff lagmannsretten beslutning om at behandlingen av anken over den midlertidige forføyningen skulle deles i to spørsmål (sikringsgrunn og interesseavveining), at spørsmålene skulle avgjøres etter skriftlig behandling, og at adgangen til å håndheve den midlertidige forføyningen skulle utsettes til etter den skriftlige behandlingen.
- Den 16. mai 2024 traff lagmannsretten beslutning om at muntlige forhandlinger var nødvendige for en forsvarlig behandling av saken, og at på grunn av svakheter ved tingrettens kjennelser måtte adgangen til å håndheve den midlertidige forføyningen suspenderes til lagmannsretten hadde avgjort anken.
- Den 17. juni 2024 avslo lagmannsretten begjæring fra ankemotpartene om omgjøring av beslutningen om suspensjon av virkningen av tingrettens forføyningskjennelse.
- Aker BP ferdigstilte tilleggsutredninger for Tyrving og Yggdrasil 19. juni 2024, og Equinor Energy AS ferdigstilte tilleggsutredninger for Breidablikk 9. oktober 2024. I brev av 28. august til Aker BP og 20. desember til Equinor Energy AS, ga departementet uttrykk for at tilleggsutredningene ikke ga grunnlag for omgjøring av PUD-tillatelsene for de to feltene.
- Den 25. juni 2024 anmodet staten om at EFTA-domstolen skulle forelegges tolkningsspørsmålene om forståelsen av prosjektdirektivet (direktiv 2011/92/EU). Lagmannsretten besluttet den 5. juli 2024 at spørsmålene skulle rettes til EFTA-domstolen, og at hovedsaken derfor skulle utsettes. Samtidig ble ny begjæring av ankede parter om omgjøring av beslutningen om suspensjon av tvangskraft fra 16. mai 2024 avslått.
- Den 14. oktober 2024 avsa lagmannsretten kjennelse om at begjæringen om midlertidig forføyning ikke tas til følge.
- Foreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom anket lagmannsrettens kjennelse, og den 11. april 2025 opphevet Høyesterett lagmannsrettens kjennelse.
- Den 21. mai 2025 ga EFTA-domstolen rådgivende uttalelse i saken, og konkluderte blant annet med at forbrenningsutslipp skal konsekvensutredes etter prosjektdirektivet.
Nå tilbake til den ferske dommen i lagmannsretten. Sentralt for ugyldighetsvurderingen var om klimakonsekvenser av forbrenningsutslipp var tilstrekkelig utredet og vurdert i forbindelse med PUD-godkjenningene, og om eventuelle mangler utgjorde saksbehandlingsfeil som innebar at godkjenningene var ugyldige.
Lagmannsretten kom til at det forelå saksbehandlingsfeil i form av mangelfull vurdering og utredning av forbrenningsutslippene for alle godkjenningene. Retten tok ikke stilling til miljøorganisasjonenes anførsler om at godkjenningene bygde på feil faktum og uforsvarlige prognoser. Videre kom lagmannsretten til at saksbehandlingsfeilen innebar at PUD-godkjenningene måtte kjennes ugyldige. Lagmannsretten uttalte blant annet at betydningen av saksbehandlingsfeil på PUD-stadiet må bedømmes annerledes enn feil i forbindelse med åpning av felt, ettersom dette er siste mulighet til å foreta utredning og vurdering etter Grunnloven § 112 andre ledd, EØS-avtalen og EMK artikkel 8.
Lagmannsretten var på sin side ikke enig med tingretten om spørsmålet om forføyning, og konkluderte med at forføyningen fastsatt ved tingrettens kjennelse endres slik at staten pålegges å saksbehandle søknadene om PUD-godkjenning på nytt. Retten satte en frist for at dette skulle skje innen seks måneder etter lagmannsrettens dom og kjennelse, eller om gyldigheten av Energidepartementets beslutninger 28. august 2024 og 20. desember 2024 da ikke er rettskraftig avgjort, innen to måneder etter rettskraftig dom om gyldigheten av beslutningene. Dette ble begrunnet i en proporsjonalitetsvurdering etter tvisteloven § 34-1 andre ledd. Retten la blant annet vekt på hensynet til forutsigbarhet ved myndighetsutøvelsen for norsk petroleumsvirksomhet for operatører, arbeidsplasser, lokalsamfunn og tilliten til Norge som leverandør av olje og gass. Disse hensynene ble veide tyngre enn de vesentlige skadevirkningene som er forbundet med de tre feltene. I vurderingen la lagmannsretten også vekt på at det ikke var konstatert at vedtakene var ugyldige på grunn av materiell kompetansemangel, men på grunn av saksbehandlingsfeil i form av mangelfull utredning og vurdering.
Lagmannsretten uttalte at departementets nye saksbehandling må oppfylle kravene til utredning og vurdering, og ivareta vilkårene for at miljøkonsekvensvurderinger gjennomføres i ettertid, og mens prosjektene pågår, som er et krav som følger av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse.
Hele dommen kan leses her. | Rett24
Statnett med ny studie om nettfornyelse og tilknytning av vannkraftsoppgraderinger i NO2
Det er store planer om vannkraftsoppgraderinger i mange deler av landet. Dette gjelder særlig i NO2 hvor de største regulerte vannkraftverkene ligger. For å sikre tilstrekkelig nettkapasitet til å møte denne utviklingen er det viktig å forstå hvordan økt produksjons- og pumpekraft påvirker kraftflyten. Samtidig nærmer 300 kV-nettet mellom Sauda, Lyse og Flesaker/Rød seg slutten av sin levetid og trenger fornyelse.
Statnett har gjennomført en analyse som vurderer nettbehov som følge av vannkraftoppgraderinger i NO2, og hvordan dette kan løses gjennom nettfornyelse mellom Sauda, Lyse og Flesaker. Analysen viser hvordan vannkraftoppgraderinger i indre deler av NO2-budområdet kan knyttes til eksisterende nett med relativt få tiltak, og vil gi tilstrekkelig kapasitet for opp mot 5 GW økt produksjons- og pumpeeffekt. Det kan også gjøres hovedsakelig innenfor tidsrammen frem mot 2035, som er tidspunktet når flere av vannkraftsoppgraderingene er planlagt å komme i drift.
Nettet mellom Sauda, Lyse og Flesaker/Rød nærmer seg slutten av sin tekniske levetid og forventes å kreve oppgradering fra rundt 2040. Området har betydelig vannkraftproduksjon, og det foreligger planer om å oppgradere eksisterende vannkraftverk og etablere pumpekraft, men det er lite nytt forbruk og begrenset behov for mer transportkapasitet gjennom regionen, slik at hovedbehovet for nettoppgradering dreier seg om å støtte eksisterende og planlagte vannkraftprosjekter.
Oppgraderingene gir en utjevning av kraftprisene. Mer flyt både inn og ut av stasjonene, og økt utnyttelse av mellomlandsforbindelser sørger for mer transport i hovedkorridorene. Likevel øker ikke flaskehalser og prisforskjeller internt i Norge nevneverdig, da produksjonen og forbruket er godt spredt. Oppgradering til økt effekt og pumpekraft gir økt fleksibilitet i vannkraftverkene. Dette gir mulighet til å øke produksjonen når prisene er høye, og bruke pumpekraft når de er lave. Resultatet blir mer stabile kraftpriser, mindre sesongvariasjon og noe lavere årsgjennomsnitt for strømprisen.
Nettet som Statnett foreslår for 2035 og 2050 møter både mellomlangsiktige og langsiktige kapasitetsbehov. Nettoppgraderingene innebærer færre kilometer nye linjer enn dagens nett, ettersom man ikke ser behov for en-til-en-reinvesteringer eller utbygging av lange nye forbindelser. Studien viser at målnettet i 2050 vil ha tilstrekkelig kapasitet til å knytte til 5 GW økt produksjons- og pumpeeffekt, og trolig enda mer. Dette vil bli nærmere undersøkt i videre analyser av transportkanaler.
Til tross for noe høyere investeringskostnader i nåverdi sammenlignet med et scenario hvor nettet kun reinvesteres ved slutten av levetiden, gir målnettet økt kapasitet tidligere og dermed betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Allerede i 2035 vil nettet ha kapasitet til nesten like mye vannkraftoppgradering som i 2050. Overordnet vurderes dette som en mer rasjonell og fremtidsrettet løsning sammenlignet med å videreføre dagens nettstruktur. | Statnett
Lang ventetid og lav sannsynlighet for gjennomslag i klagesaker mot RME
Nye tall fra energisektoren viser at saksbehandlingstiden for klager mot Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ofte blir langt lengre enn det både forbrukere og myndigheter ønsker. I et nylig eksempel klaget en privatperson i januar 2025 på et RME-vedtak angående flytting av en strømkabel i en sak mot nettselskapet Elvia. Først etter ti måneder fikk klageren beskjed om at saken var ferdigbehandlet hos RME og videresendt til Energiklagenemnda. Nå gjenstår det flere måneders ventetid i denne siste instansen før saken får en endelig avgjørelse.
Statistikk fra Energiklagenemnda fra perioden 2020 til 2025 viser at den videre og endelige behandlingen også kan være tidkrevende. Totalt har nemnda avgjort 152 saker i denne perioden, med saksbehandlingstider fra 20 til 283 dager. Gjennomsnittlig behandlingstid er 117 dager, altså nær fire måneder, men det er store variasjoner. Enkle klagesaker – særlig i forbindelse med avslag på innsyn – behandles raskest, mens mer komplekse saker kan ta betydelig lengre tid.
Både RME og Energiklagenemnda har mål om å korte ned behandlingstiden. Nemnda har satt målet til tre måneder for ordinære saker og seks måneder for gebyrsaker, mens RME opplyser at vanlig behandlingstid hos dem er rundt fire måneder, avhengig av sakens omfang og kompleksitet. Tallene fra de siste årene viser imidlertid at det ofte tar atskillig lengre tid før en sak er ferdig behandlet i begge instanser.
I tillegg viser statistikken at sannsynligheten for å nå frem med klager mot RME er svært lav. Av 152 klagesaker behandlet av Energiklagenemnda siden 2020, har kun 12 klagere fått medhold – det vil si omtrent 8 prosent. Hele 82 prosent av sakene har endt med avslag. | Europower
Øvrige nyheter:
Ny innsynsløsning for konsesjonskraft og konsesjonsavgift | NVE
NVE ser på flere alternativer for sikring av Vågåmo | NVE
Brukte ti måneder på å sende videre klage: Nesten ingen får medhold mot RME | Europower
Analyse av nett og vannkraftoppgraderinger i NO2 | Statnett
NVE deler verktøy for å beregne samlet energibruk i norske bygg | NVE
Alvorlig at EU vil innføre kvoter for norsk industri Norsk Industri | Norsk industri
Kontaktpersoner
Publisert:
