Fornybar energi uke 46 – NVE varsler avslag uten høring, RME mener nettleiemodellen kan forbedres og Statnett varsler strengere krav til kraftparker
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for første gang benyttet unntaksbestemmelsen i energiloven og varslet avslag uten høring og kunngjøring for Davvi vindkraftverk, fordi samlede skadevirkninger for natur og samisk kultur/tradisjonell bruk vurderes å klart overstige fordelene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har lagt frem en evaluering av nettleiemodellen og ser ikke behov for regelendringer nå, men oppfordrer nettselskapene til å bruke handlingsrommet til å videreutvikle og harmonisere modellen. Statnett varsler samtidig innstramminger i kravene til kraftparker over 10 MVA for å styrke robustheten i kraftsystemet, slik at kravene til vind, sol og batterier løftes opp på nivå med vannkraftens funksjonskrav, plikter og tilgjengelighet.
NVE benytter for første gang hjemmel om tidlig saksavslutning
Den 1. juli 2025 trådte en endring i energiloven i kraft, som gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hjemmel både for tidlig avslag av konsesjonssaker på meldingsstadiet og for avslag av søknader uten høring og kunngjøring. Endringene skal bidra til en mer effektiv konsesjonsprosess, i tråd med regjeringens strategi for raskere og enklere behandling av saker knyttet til utbygging av fornybar energi, slik det omtales i nyhetsbrevet for uke 34. NVE har nå for første gang tatt denne unntaksbestemmelsen i bruk.
NVE har varslet avslag uten høring og kunngjøring av konsesjonssøknaden om Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune, Finnmark. Kombinasjonen av skadevirkningene og ulempene for natur og samfunn – spesielt i forhold til store naturverdier og samisk kultur og tradisjonell bruk – vurderes til å klart overstige prosjektets fordeler. Dermed anses prosjektet ikke som samfunnsmessig rasjonelt etter energiloven.
Davvi vindkraftverk er planlagt i Norges nest største sammenhengende villmarksområde. Utbyggingen vil føre til et tap av 323 km² villmark, noe som alene mer enn firedobler tapet av slik natur i Norge som følge av vindkraft. Inngrepet vil dele området, svekke nasjonale naturverdier og statusen til Storelva, et vernet vassdrag hvor urørthet er et viktig vernegrunnlag. Området har også stor betydning for samisk kultur, religionsutøvelse og tradisjonell bruk. Fjellet Rásttigáisá regnes som hellig, og vindparken vil dominere utsikten herfra. Konsekvensutredningene viser store eller svært store negative effekter for landskap og kultur.
Søknaden har vært grundig behandlet siden 2017 gjennom konsekvensutredninger, folkemøter, høringer og konsultasjoner. Tidligere vurderinger har også frarådet prosjektet, blant annet på grunn av nasjonale interesser knyttet til urørt natur og samisk bruk av området.
Avslaget på Davvi påvirker ikke prioriteringen av saker i Finnmark generelt. Som del av regjeringens industri- og kraftløft behandles fortsatt flere søknader om kraftprosjekter og nett i regionen. Søker og andre berørte, inkludert samiske interesser, kan sende inn merknader eller be om konsultasjon innen 5. desember 2025. Etter vurdering av innspill vil NVE fatte endelig vedtak, som kan påklages til Energidepartementet. | NVE
RME mener nettleiemodellen kan forbedres
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har nylig lagt frem en evaluering av dagens nettleiemodell for Energidepartementet. Bakgrunnen for gjennomgangen er endringene som trådte i kraft 1. juli 2022, der nettleien for husholdninger og småbedrifter skal differensieres etter effekt, og maksimalt halvparten av nettselskapenes inntekter kan hentes fra energileddet. Oslo Economics har vurdert virkningen av ordningen på oppdrag for RME.
RME understreker at det ikke er behov for endringer i regelverket nå, men oppfordrer nettselskapene til å ta i bruk det handlingsrommet de har for å videreutvikle og forbedre modellen. Økt harmonisering mellom selskapene fremheves, med sikte på å gi kundene mer forutsigbare og oversiktlige vilkår.
Blant tiltakene som anbefales på kort sikt, er bruk av mindre trinn i kapasitetsleddet, større inntektsandel fra kapasitetsleddet, og styrket informasjonsarbeid overfor kundene. Videre pekes det på nytten av å utforske løsninger for tydeligere prissignaler, både gjennom teknologiske tiltak og ved å teste ulike ordninger for differensiering og avregning i perioder med høyt belastet nett.
Et annet poeng fra evalueringen er behovet for å se nettleiemodellen i sammenheng med innføringen av strømstøtteordninger og fastprisavtaler. I dagens marked blir nettleien for mange det viktigste prissignalet for styring av strømforbruket, og det er avgjørende at modellen bidrar til effektiv og fleksibel bruk av nettet. På lengre sikt drøftes også hvordan nettleieinformasjon kan gjøres lettere tilgjengelig – eksempelvis gjennom felles digitale løsninger som kan gjøre både sammenligning og tilpasning enklere for kundene. | Energiwatch | RME
Statnett vil skjerpe vindkraft-kravene
Statnett varsler innstramminger for vindkraft og andre kraftparker over 10 MVA. Fra årsskiftet er disse pålagt å bidra med frekvensregulering, og Statnett signaliserer at flere avvik vil bli meldt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Målet er et mer robust kraftsystem der kravene til vind, sol og batterier løftes opp på nivå med vannkraftens funksjonskrav, plikter og tilgjengelighet.
En hovedutfordring er manglende tilgang til høyoppløselige måledata. I dag sitter turbinleverandørene ofte på data som bare lagres i noen få dager, noe som gjør verifisering tidkrevende og usikker. Statnett vil derfor bruke hjemmelen i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) § 18 til å fatte flere vedtak om målinger og meldinger, slik at de får inn detaljert informasjon i eget SCADA-system, blant annet om driftsmodus, statikkinnstillinger og dødbånd. Det varsles også krav om at høyoppløselige data skal være tilgjengelige og ikke slettes raskt.
Statnett opplever at flere anleggseiere ikke kan svare på sentrale tekniske spørsmål uten å gå via leverandør, noe som forsinker prosesser. Eierne vil derfor bli ansvarliggjort i større grad, og mer detaljerte krav kan bli tatt inn i Nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (NVF).
På vernsiden ønsker Statnett å redusere unødvendige utkoblinger. De mener omformerbaserte anlegg kan levere mer enn i dag, og for nye anlegg vil de ikke lenger akseptere utkobling ved 47 Hz underfrekvens eller 52–53 Hz overfrekvens. Samtidig erkjenner Statnett at tidligere godkjente innstillinger må utvikles i takt med mer vind, sol og batterier i systemet.
Tilgjengelighet hos produsentene er et annet problemområde. I krevende driftssituasjoner kan systemansvarlig etter fos § 12 femte ledd kreve bruk av all tilgjengelig regulerbar effekt, men Statnett får ikke alltid tak i rett person. De vil derfor stille krav om oppdatert kontaktinformasjon og et døgnåpent kontaktpunkt, samt følge opp med vedtak og hyppigere rapportering av forskriftsbrudd til RME. Målet er å unngå uønskede hendelser og sikre at kraftsystemet fungerer godt uavhengig av produksjonsteknologi. | Energiteknikk
Øvrige nyheter:
Grunnrenteskatt avgjort – men plutselig kan det komme et forslag i stikk motsatt retning | Europower
RME med vedtak og varsel om regulering av gassdistribusjon | RME
Ny rapport om Statnetts kostnadsutvikling – kraftig vekst i kostnader og investeringer | RME
Neste uke møter han ESA: Slik vil Aasland argumentere for Norgespris | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
