Fornybar energi uke 3 – RME gir Statnett 5,2 mrd. i ekstra kompensasjon for systemtjenester og 2025 satte rekord for konsesjoner til bakkemontert sol, men få anlegg er ferdigstilt.

RME har vedtatt å gi Statnett 5,2 milliarder kroner i ekstra kompensasjon som følge av kraftig kostnadsvekst i systemtjenester. Kompensasjonen skal innarbeides når Statnetts inntektsramme for 2026 fastsettes på særskilt grunnlag, med planlagt vedtak i februar 2027.

For bakkemontert solkraft økte konsesjonstakten markant i 2025. Det ble gitt konsesjon til 71,4 MW med anslått samlet årsproduksjon på 104 GWh, og totalt er 131 MW bakkemontert sol konsesjonert. Samtidig var det ved utgangen av 2025 kun seks ferdigstilte anlegg med samlet effekt på 28 MW, og det er fortsatt langt igjen til målet om 8 TWh solkraft innen 2030.

RME vedtar kompensasjon til Statnett for økte kostnader til systemtjenester

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har besluttet å gi Statnett en ekstra kompensasjon på 5,2 milliarder kroner som følge av den kraftige kostnadsveksten for systemtjenester de siste årene. Kompensasjonen skal innarbeides når Statnetts inntektsramme for 2026 fastsettes på særskilt grunnlag, med planlagt vedtak i februar 2027.

Bakgrunnen er at Statnett i søknad av 25. september 2025 ba om kompensasjon for slike kostnader, etter at disse hadde økt fra 409 millioner kroner i 2020 til 3 960 millioner kroner i 2024. Disse kostnadene inngår i inntektsrammen med to års etterslep og inflasjonsjusteres. Når kostnadsnivået stiger brått og vedvarer, kan Statnett få en periode der utgiftene løper langt foran inntektene som reguleringen gir grunnlag for.

Statnett viste i søknaden til at etterslepet hadde bygget opp et betydelig akkumulert avvik i perioden 2021 til 2024, og at avviket etter deres vurdering var stort nok til å svekke kostnadsdekningen og gi urimelig lav avkastning over tid. Statnett begrunnet også behovet for kompensasjon med at kostnadsøkningen i stor grad var drevet av forhold de hadde liten eller begrenset mulighet til å påvirke. Selskapets hovedbudskap var at når en så stor kostnadsendring i realiteten skyldes ytre rammebetingelser, kan reguleringsmodellen med etterslep gi utilsiktede utslag. Statnett mente derfor at det var nødvendig med en særskilt reguleringsmessig korrigering for å håndtere nivåskiftet i kostnader.

I sin vurdering legger RME vekt på at store og varige nivåskift i systemdriftskostnader kan gi uheldige utslag dersom de i hovedsak drives av ytre forhold. Samtidig understreker RME at framtidig kostnadsnivå er usikkert, og at reguleringen også skal sikre insentiver til effektiv systemdrift og kostnadskontroll. RME viser til at kostnadsutviklingen hos andre nordiske systemansvarlige tyder på at kostnader kan påvirkes og reduseres, noe som taler mot å skjerme Statnett fullt ut for alle utslag.

Statnett ba om 5,7 milliarder kroner i kompensasjon for perioden 2021 til 2024, men RME landet på 5,2 milliarder kroner. Nedjusteringen henger blant annet sammen med at deler av merkostnaden i 2024 knyttes til Statnetts valg av anskaffelsesstrategi og et høyere innkjøpt volum av enkelte systemtjenester. RME legger til grunn at nettkundene ikke skal bære hele kostnaden av slike strategivalg, og at kompensasjonen derfor må avveies slik at Statnett fortsatt har et tydelig ansvar for god planlegging, løpende forbedringer og effektiv drift i et kraftsystem som er i rask endring. | NVE

2025 satte ny rekord for bakkemontert sol

De siste to årene har det vært en markant opptrapping i konsesjoner for bakkemontert solkraft i Norge. Etter flere år med begrenset omfang ble 2024 et tydelig gjennombruddsår. Frem til og med 2023 var det gitt konsesjon til tre bakkemonterte solkraftverk med samlet effekt på 14,2 MW, mens det i 2024 alene ble gitt konsesjoner tilsvarende 45,4 MW.

I 2025 økte konsesjonsvolumet ytterligere. Det ble gitt konsesjon til nye bakkemonterte solkraftverk med samlet effekt på 71,4 MW. Dette er mer effekt enn all bakkemontert solkraft som hadde fått konsesjon frem til 2025. Den antatte årsproduksjonen for kraftverkene som fikk konsesjon i 2025 anslås til 104 GWh samlet. Det er over dobbelt så mye som for kraftverkene som fikk konsesjon året før.

Frem til utgangen av 2025 har NVE godkjent konsesjoner for 131 MW bakkemonterte solkraftverk, med 167 GWh i antatt årsproduksjon. Det klart største kraftverket som fikk konsesjon i 2025 er Seval Skog på Gjøvik, med en effekt på 30 MW. Seval Skog er planlagt å bli dobbelt så stort i effekt som det tidligere største planlagte kraftverket, og over tre ganger så stort i årsproduksjon. I tillegg fikk to andre kraftverk i 2025 konsesjon med planlagt effekt på 10 MW eller over.

Flere konsesjoner er blitt påklaget, inkludert Seval Skog. Klagen på Seval Skog ble forkastet av Energidepartementet. Så langt har ingen konsesjonsklager ført til at en konsesjon er blitt trukket tilbake.

Ved utgangen av 2025 var ingen av kraftverkene som fikk konsesjon i 2025 ferdigstilt. I løpet av 2025 ble det likevel bygd ferdig fire bakkemonterte solkraftverk. Med to ferdigstilt året før var det ved utgangen av 2025 seks ferdigstilte bakkemonterte solkraftverk i Norge. Disse har samlet effekt på 28 MW og en årsproduksjon på rundt 29 GWh. Det tilsvarer kraftforbruket til omkring 1 800 norske husstander.

Dersom alle kraftverk som i dag har fått konsesjon blir bygget etter planen vil de produsere kraft tilsvarende forbruket til 10 500 husstander. Den økte årsproduksjonen fra kraftverkene som ikke er bygget ligger an til å bli rundt 138 GWh. Sammen med dagens drøyt 0,5 TWh er det fremdeles langt igjen til regjeringens mål om 8 TWh solkraft innen 2030. | Europower

Øvrige nyheter

Energidepartementet ber om innspill til NVEs rapport om tidlig avslutning av elsertifikatsystemet Regjeringen

Forenkler kravene for at kan flere skal kunne delta i balansemarkedet | Europower

Skal bruke inntil 1,5 milliarder på trafo til nytt datasenter | Energiteknikk

NVE gir tillatelse til å bygge ny transformatorstasjon i Vennesla | NVE

Kraftig kritikk av Statnett i høring på Stortinget | Europower

RME avviser 7 Steels omfattende krav mot Statnett og Linea | Energiteknikk

Publisert: