Fornybar Energi uke 13 – NVE med batteri-offensiv, lovforslag om nettprioritering fremmes for Stortinget og nettklassifisering gir Statnett hodebry
NVE har publisert en tretrinnsrakett i form av egne tanker om batterier i kraftsektoren, ledsaget av tre faktaark om batterier og en søknadsveileder for batterianlegg. Regjeringen har nå fremmet det tidligere omtalte lovforslaget for Stortinget om å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Statnett klarer ikke å bli enige med regionalnettselskaper om hvem som skal bygge og eie nytt nettanlegg på spenningsnivå 132 kV i forbindelse med oppgradering av transmisjonsnettet på Østlandet, og Statnett har derfor bedt NVE om hjelp til regelverkstolkning.
Batterier i kraftsektoren: NVE publiserer faktaark og søknadsveileder
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har publisert egne tanker om batterier i kraftsektoren, sammen med tre faktaark om batterier og en søknadsveileder for batterianlegg. NVE legger til grunn at batterier vil få en stadig viktigere rolle i energisystemet, både som deltakere i reservemarkedene, og som virkemidler for å utnytte prisforskjellene i kraftmarkedet. Utviklingen i batteriteknologi, sammen med et økende behov for frekvensstabilisering og svingende kraftpriser, gjør at NVE forventer en økning i kommersielle batterier i Norge.
Faktaarkene NVE har publisert er ment å gi et øyeblikksbilde over batterianlegg i energi- og kraftsystemet, og er fordelt på utviklingen i batteriteknologi, batterier i kraftmarkedet og batterier i kraftnettet. Faktaarkene går til dels i detalj på de ulike områdene, ser på utviklingen i EU og verden for øvrig, og knytter dette videre til norske forhold.
Mest sentralt i publikasjonen fra NVE er den nye søknadsveilederen for batterianlegg. Veilederen er interaktiv, og skiller mellom tilfeller hvor batterianlegg skal knyttes til henholdsvis kraftverk, kraftnettet og forbruker. Veilederen er relativt omfattende, og beskriver ulike tillatelser og avklaringer som er nødvendige for de ulike formene for batterianlegg, i tillegg til overordnede krav til tekniske beskrivelser av anlegget som skal følge søknaden. Veilederen skiller mellom batterianlegg med høyspente komponenter som krever konsesjon etter energiloven, og lavspente batterianlegg.
Veilederen er utarbeidet etter dagens regelverk. Som vi skrev om i vårt nyhetsbrev for uke 9 i 2026 pågår det en prosess hvor NVE og RME, på bestilling fra Energidepartementet, utreder et mulig behov for endringer i energiregelverket for å klargjøre behandlingen av batterianlegg. Regelverksgjennomgangen har frist 1. oktober 2026, og det gjenstår å se hvilke konklusjoner dette arbeidet leder til. Det er imidlertid rimelig å anta at det vil komme forslag til regelverksendringer som leder til endringer i hvilke krav som stilles ved tilknytning av batterier. Gitt denne siste publikasjonen fra NVE er det heller ikke utenkelig at direktoratet, på enkelte områder, vil konkludere med at en viss forenkling av regelverket er på sin plass. Uansett konklusjon vil vi følge saken videre, og komme tilbake med en oppdatering når direktoratet publiserer resultatet av gjennomgangen. | NVE
Regjeringen fremmer lovforslag om å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser
Regjeringen har fulgt opp det vi sist skrev om i uke 9 ved å legge frem Prop. 49 L (2025–2026) om endringer i energiloven mv. Forslaget gir en ny hjemmel i energiloven som gjør at Kongen i statsråd gjennom enkeltvedtak kan pålegge nettselskaper å prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det sentrale nå er at den foreslåtte lovteksten faktisk ligger på bordet. Proposisjonen foreslår en ny § 3-8 i energiloven. Bestemmelsen slår fast at prioritering bare kan brukes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Vedtaket skal utformes slik at det gir minst mulig ulempe for andre, og kunder som allerede har tatt kapasitet i bruk, kan ikke fratas denne kapasiteten. Før departementet fatter vedtak, skal det innhentes rådgivende uttalelser fra andre relevante departementer om behovet for prioritering. Det legges også opp til at vedtak kan gis uten hensyn til bestemmelser i energiloven med forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår, så langt det er nødvendig. Vedtaket gjøres dessuten til særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Sammenlignet med høringsnotatet ser vi to endringer som samlet gir noe større handlingsrom. For det første er kravet om at ordningen bare kan brukes i «særlig tilfelle» tatt ut. Departementet viser til at dette hensynet uansett ligger i nødvendighetskravet, og at terskelen fortsatt skal være høy. For det andre er den foreslåtte setningen om at vedtak ikke kan fattes dersom formålet kan oppnås i tide på annen måte, ikke videreført. Departementet mener dette i praksis følger av vurderingen av om vedtaket er nødvendig, og peker samtidig på at alternativer kan være uforholdsmessig kostbare eller byrdefulle.
Erstatning og konsekvenser for aktører som blir skjøvet bakover i køen, er fortsatt et krevende spørsmål. Proposisjonen beskriver at et vedtak kan påføre tredjeparter ulempe eller økonomisk tap, og at det i prinsippet kan tenkes erstatningskrav rettet mot nettselskap, staten eller den som får prioritet. Samtidig legger departementet til grunn at det vanligvis ikke vil være grunnlag for krav mot nettselskapene, siden vedtaket treffes av Kongen i statsråd og ligger utenfor nettselskapenes kontroll. Det legges også til grunn at staten ikke vil være erstatningsansvarlig for gyldige vedtak som holder seg innenfor overordnede rammer i Grunnloven og den Europeiske menneskerettskonvensjon. Proposisjonen foreslår heller verken en egen regel som pålegger den prioriterte aktøren å dekke tredjepartstap, eller en særskilt kompensasjonsordning. Det innebærer at spørsmål om tap og kompensasjon i stor grad fortsatt må håndteres gjennom konkrete avtaler og vanlige kontrakts- og erstatningsregler i forholdet mellom kunde og nettselskap, og eventuelt innenfor de rammene Grunnloven og EMK kan sette i helt spesielle tilfeller, slik departementet omtaler.
Proposisjonen understreker at ordningen er en unntaksregel med høy terskel. Den er særlig aktuell der behovet er så tids- og stedsavhengig at normal tilknytningsprosess ikke vil gi tilknytning i tide. Samtidig er det en reell konsekvens at hjemmelen, hvis den brukes, kan føre til at andre aktører mister reservasjoner eller blir skjøvet bakover i køen, med betydning for investeringer og fremdrift. Vedtakskompetansen er lagt til Kongen i statsråd, med adgang til delegasjon, men departementet legger ikke opp til delegasjon på nåværende tidspunkt.
Etter planen skal lovforslaget til behandling i Stortinget før sommeren. | Regjeringen
Uenighet rundt hvem som skal drifte oppgradert nett: Statnett ber NVE om hjelp til regeltolkning
Statnett planlegger til dels omfattende oppgraderinger i transmisjonsnettet de kommende årene. En stor del av transmisjonsnettet på det sentrale Østlandet består i dag av anlegg med spenning 300 kV. Disse anleggene transformeres i stor grad ned til 47 kV, hvor regionalnettselskap eller nettselskap med områdekonsesjon i distribusjonsnettet overtar eierskap til nettanleggene på nedsiden av transformeringen.
For å øke kapasiteten i nettet ønsker Statnett å oppgradere dagens 300 kV anlegg til 420 kV. Statnett mener at drift på 420 kV vil kreve et ekstra ledd i transformeringen, ved at det først transformeres ned til 132 kV, og deretter videre ned til 47 kV. Statnett mener at eierskap til nettet skal gå over til regionalnettselskapet etter transformering ned til 132 kV. Den praktiske konsekvensen av dette er at regionalnettselskapene vil bli eiere av nytt overføringsanlegg på 132 kV, i tillegg til transformatorer på 47 kV-nivå, som i dag eies av Statnett som en del av transmisjonsnettet.
Statnetts syn på eierskap har møtt motbør hos flere nettselskap. Disse henviser til historisk grensedragning og funksjonell sammenheng med transmisjonsnettet, slik at Statnett også etter oppgradering skal være eier av nettet frem til etter transformering ned til 47 kV. Statnett og regionalnettselskapene har ikke klart å komme til enighet, og Statnett har derfor sendt brev til NVE for å få bistand til å tolke regelverket, i den hensikt å skape enhetlig forståelse for klassifisering av grensen for transmisjonsnettet i tilfeller som nevnt. Statnett presiserer i brevet at avklaring er kritisk for fremdriften i prosjektene, og ber derfor NVE om snarlig svar.
Utgangspunktet for hva som er transmisjonsnett finnes i energiloven § 1-5, hvor det heter at transmisjonsnettet «… omfatter anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kV …». Så langt så vel, men til dette hører det flere utvidelser. For det første omfattes også anlegg på 132 kV som «… er av vesentlig betydning for driften av [anlegg over 200 kV].». Transformering mellom anlegg som er definert som transmisjon, hvor transformering skjer til spenning 33 kV eller høyere, inngår også i transmisjonsnettet. Til sist hører det også at Energidepartementet, ut over de nevnte tilfellene, ved enkeltvedtak kan fastsette hvilke anlegg som skal inngå i transmisjonsnettet.
Med andre ord er ikke definisjonen av hva som er transmisjonsnett helt enkel. Tilfellet Statnett nå ønsker at NVE avklarer er heller ikke første gang grensene for hva som utgjør transmisjonsnett har kommet på spissen. Det sentrale for vurderingen er hvordan et nytt 132 kV anlegg på Østlandet skal defineres. I forarbeidene til energiloven § 1-5 har departementet skrevet at det med nettanlegg med vesentlig betydning for driften av anlegg over 200 kV menes «… nettanlegg som er del av det integrerte nettet og som ut fra systemdriften eller systemutviklingen bør sees i sammenheng med det øvrige transmisjonsnettet». Vurderingen er med andre ord utpreget konkret og teknisk.
Hvilken konklusjon NVE lander på, og begrunnelsen for denne, vil kunne få stor betydning for allokering av kostnader ved oppgradering, drift og eierskap av deler av strømnettet på det sentrale Østlandet, så vel som andre deler av landet hvor Statnett skal gjennomføre spenningsoppgraderinger de neste årene. Vi følger saken, og kommer tilbake med en oppdatering når NVE har uttalt seg. | Europower
Øvrige nyheter
Skjerpar krava til utnytting av overskotsvarme og automatiske styringssystem i bygg | Regjeringen
Plan for nettutvikling i Finnmark gir muligheter for økt kraftforbruk | Regjeringen
Svensk løsning mot vindkraft-motstand: Årlig skattefri utbetaling til de nærmeste naboene | Europower
Vi er ferdige med grunnrente på småkraft | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
