Fornybar energi – regulatorisk oppsummering av Q4 2025

I vårt nyhetsbrev for uke 41 omtalte vi den nye forskriften om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsforskriften) som fra 1. oktober 2025 gjelder for alle tilbydere av samfunnsviktige tjenester, også kraftbransjen. Formålet er å styrke arbeidet med å forebygge, oppdage og håndtere digitale hendelser. For mange i kraftbransjen blir det ikke store praktiske endringer, ettersom de allerede omfattes av kraftberedskapsforskriften, men den nye forskriften skjerper og samordner kravene på tvers av sektorer. 

Enheter i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO-enheter) og virksomheter som ved enkeltvedtak etter kraftberedskapsforskriften § 1-3 andre ledd er underlagt kraftberedskapsreglene, må nå rapportere inn opplysninger om virksomheten til både Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Informasjonen som skal rapporteres inn, inkluderer blant annet virksomhetens navn og organisasjonsnummer, kontaktinformasjon, hvilken tjeneste som tilbys, samfunnssektor, geografisk område og eventuelle endringer i disse opplysningene. 

Forskriftens kapittel 2 oppstiller krav til digital sikkerhet for tilbydere av samfunnsviktige tjenester. Blant annet stilles det krav om: 

• etablering og vedlikehold av styringssystem for sikkerhet som omfatter digital sikkerhet (§ 6); 
• utarbeidelse, vedlikehold og dokumentasjon av risikovurderinger (§ 7), og en plan for å håndtere risikoen (§ 8); 
• utarbeidelse av skriftlige instrukser, rutiner og prosedyrer for digital sikkerhet (§ 9); 
• iverksette teknologiske sikkerhetstiltak basert på risikovurderingen (§ 10); 
• iverksettelse av tiltak for fysisk sikkerhet (§ 11) og iverksettelse av nødvendige sikkerhetstiltak for ansatte, leverandører og oppdragstakere (§ 12); og 
• utarbeidelse av beredskapsplan for håndtering av hendelser og varslinger etter § 17 (§ 13). 

Forskriften oppstiller også nye krav til varsling av digitale hendelser i digitalsikkerhetsforskriften § 17, hvor det stilles krav til innholdet i varslet og krav om å varsle og rapportere hendelser til NSM, i tillegg til NVE og kraftsektorens eget selskap for håndtering av dataangrep (KraftCERT). Disse kravene kommer i tillegg til kravene som følger av kraftberedskapsforskriften. 

NSM har utarbeidet en veileder for digitalsikkerhetsloven og -forskriften. Skjema for innrapportering og mer informasjon finnes på NSMs nettsider. NVE har fått rollen som både tilsynsmyndighet og responsmiljø etter den nye forskriften. | NVE 

Vi omtalte i vårt nyhetsbrev for uke 49 at Energidepartementet sendte på høring et forslag om å forlenge midlertidig forskrift av 27. oktober 2022 nr. 1806 om bruk av flaskehalsinntekter, slik at ordningen gjelder ut 2026. Høringsfristen var 8. desember, og departementet mottok 28 høringsinnspill med bred støtte til forslaget. Regjeringen valgte derfor å endre forskrift om bruk av flaskehalsinntekter ved å forlenge ordningen i tråd med Energidepartementets forslag.  

Ordningen ble etablert i oktober 2022 for å omfordele ekstraordinært høye flaskehalsinntekter fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper, for å redusere sannsynligheten for økt nettleie som følge av høye nettapskostnader. Ordningen ble først forlenget til 31. desember 2025. 

Bakgrunnen for forskriften er at kraftprisene i 2022, og delvis i 2023 og 2024, var svært høye i store deler av landet, samtidig som Statnett hadde historisk høye flaskehalsinntekter og merinntekt. Selv om kraftmarkedet nå i stor grad er normalisert, forventer departementet fortsatt perioder med høye priser og prisforskjeller mellom budområder i 2026, og mener derfor at en videreføring er hensiktsmessig. 

Etter forskriften skal Statnett hvert kvartal foreslå hvor stor andel av flaskehalsinntektene som kan betales ut til underliggende nett, basert på en helhetlig vurdering av inntekter og kostnader, og innenfor rammen av selskapets merinntekt. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fordeler midlene mellom nettselskapene etter deres nettapskostnader, med en terskelpris som ikke kan settes lavere enn 350 kr/MWh, og administrerer ordningen. Forskriften oppheves 1. juni 2027, slik at det er tid til sluttoppgjør og utbetalinger knyttet til 2026. 

Siden ordningen ble innført, er det per 11. november 2025 utbetalt omtrent 10 milliarder kroner til underliggende nettselskaper, noe som har bidratt til å redusere behovet for økt nettleie i områder med høye kraftpriser. Departementet forventer at eventuelle utbetalinger i 2026 vil avhenge av kraftprisnivået, prisforskjeller mellom områder og Statnetts merinntekt, men legger til grunn at det vil være noe merinntekt tilgjengelig også i 2026. 

Økonomisk og administrativt vurderes konsekvensene som minimale for både RME og Statnett, mens en forlengelse vil kunne gi viktig likviditetsstøtte til nettselskap med høye nettapskostnader og redusere risikoen for plutselige nettleieøkninger for kunder i områder med høye kraftpriser. Samtidig peker departementet på at enkelte andre nettkunder kan komme noe dårligere ut enn de ellers ville gjort, fordi en mindre del av Statnetts merinntekt vil gå til generelle reduksjoner i transmisjonsnettariffen. | Regjeringen | Lovdata 

Den 10. desember 2025 sendte Energidepartementet på høring et forslag til endringer i energiloven som innebærer at eiere av yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov pålegges å installere automatiske styringssystemer for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Forslaget følger opp EUs bygningsenergidirektiv fra 2018, og vil omfatte bygninger med samlet effekt for varme- eller klimaanlegg på over 290 kW. Formålet er å styrke energieffektiviseringen i byggsektoren, som står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og der hoveddelen av dette brukes til oppvarming. 

Kravet skal kun gjelde i tilfeller hvor det er teknisk mulig og økonomisk lønnsomt å installere slike systemer, og vurderingen overlates til den enkelte bygningseier. Departementet får hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift, blant annet om hvilke bygninger som omfattes og om innholdet i kravet. For nye bygg antas det at de fleste allerede vil oppfylle kravene, mens eldre bygg kan måtte oppgradere eller bytte ut eksisterende systemer dersom dette lar seg gjennomføre. I noen tilfeller vil slike endringer utløse søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får ansvar for tilsyn, og forslaget forventes å innebære begrenset økonomisk belastning da det kun gjelder der tiltaket anses lønnsomt. 

Forslaget er nå på høring, og det vil først tre i kraft når både lovendringer og tilhørende forskrift er vedtatt. Høringsfristen er 30. januar 2026. | Regjeringen 

I november 2025 avholdt Energi- og miljøkomiteen i Stortinget høring om tre representantforslag knyttet til elektrifisering av norsk petroleum, strømbruk og klimatiltak.  

Det første forslaget, Dokument 8:6 S (2025–2026), fremmes av Hanne Beate Stenvaag (Rødt), Sofie Marhaug (Rødt) og Geir Jørgensen (Rødt). Dette forslaget tar til orde for å stoppe videre elektrifisering av Melkøya-anlegget med kraft fra land. Forslagsstillerne ber regjeringen utrede og legge fram alternativer til elektrifisering med landstrøm, inkludert en vurdering av gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS), og ønsker at Statnett skal kunne frigi kraften som er reservert for Melkøya til andre næringsaktører. Videre foreslås det å avvise nye vindkraftverk i Finnmark som berører urørt natur og reindriftsområder, samt at Stortinget får saken til politisk behandling. Bakgrunnen er bekymring for økt kraftbelastning i nord, negative konsekvenser for natur og reindrift, og et ønske om demokratisk kontroll og alternativer til planlagt elektrifisering. 

Det andre forslaget, Dokument 8:7 S (2025–2026), er fremmet av Maren Grøthe (Senterpartiet), Bjørn Arild Gram (Senterpartiet), Geir Pollestad (Senterpartiet) og Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet). Dette forslaget går ut på å stanse all videre elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Begrunnelsen er dagens økte knapphet på kraft og nettkapasitet, frykt for høyere strømpriser og svekket konkurransekraft for fastlandsindustri og næringsliv, samt press på utviklingen av samfunnet. Forslagsstillerne etterlyser en energipolitikk der kraft til husholdninger og fastlandsnæringer prioriteres over nye elektrifiseringsprosjekter offshore. 

Det tredje forslaget, Dokument 8:15 S (2025–2026), er fremmet av Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti). Han foreslår at oljeselskapene pålegges å kutte CO2-utslipp ved å finansiere og bygge ut enten flytende havvind eller gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS), i stedet for å elektrifisere olje- og gassfelt med kraft fra land. Dette gjelder spesielt for Heidrun-, Grane- og Snorre-feltene, men modellen skal også omfatte alle nye elektrifiseringsprosjekter på sokkelen. Bakgrunnen er bekymring for økte strømpriser, kraftmangel og at fastlandsindustrien skal utkonkurreres av petroleumssektoren i kampen om fornybar strøm. 

Høringen er nå avsluttet, og fristen for komiteens innstilling er satt til 29. januar 2026. Det er forventet at saken vil bli behandlet i Stortinget 5. februar 2026. Forslagene har vakt betydelig oppmerksomhet og debatt, særlig med tanke på spørsmål om energiforsyning og kraftbalanse i Nord-Norge, hensyn til natur og reindrift, samt behovet for å sikre en åpen og demokratisk beslutningsprosess rundt store industriprosjekter. Flere deltakere i høringen understreket samtidig viktigheten av forutsigbarhet for gitte konsesjoner, og advarte tydelig mot konsekvensene dersom det åpnes for å overprøve tidligere vedtak.| Stortinget 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har sendt på høring et forslag om å endre nettinntektsforskriften, slik at nettselskaper i regional- og transmisjonsnett kan kompenseres for kapital bundet i anlegg med byggetid over tre år. Hensikten er å sikre at inntektsreguleringen ikke hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. 

Bakgrunnen er at det fremover ventes flere store utbygginger som binder kapital over flere år uten avkastning. Tidligere var de fleste prosjekter mindre og hadde kort byggetid, slik at avkastningen holdt seg nær referansenivået. Nå øker risikoen for lav kompensasjon, særlig når delaktivering av anlegg underveis ikke er mulig. 

Dersom forslaget vedtas, vil kapital som per 31. desember har vært bundet i slike anlegg i over tre år gi rett til kompensasjon tilsvarende referanserenten fastsatt etter nettinntektsforskriften § 3-3, fratrukket eventuelle allerede bokførte byggelånsrenter. Kompensasjonen gis som et tillegg til årlig inntektsramme, og gjelder kun regional- og transmisjonsnett, ikke distribusjonsnett, da problemstillingen i liten grad gjelder der. Nettselskapene må tilpasse rapporteringen i eRapp for å vise hvor mye kapital som har vært bundet over og under tre år, samt påløpte byggelånsrenter. 

RME understreker at dagens regulering gir rimelig avkastning for de fleste prosjekter, men forslaget er ment som en sikkerhetsventil der lang byggetid gir underkompensasjon. I regionalnettet ventes liten effekt, siden kapital sjelden er bundet over tre år. For transmisjonsnettet kan effekten bli større; Statnett anslår mulige investeringer på 150 milliarder kroner fram mot 2032, og mulig kompensasjon i størrelsesorden 310–720 millioner kroner. For nettkundene kan ordningen innebære en liten økning i nettleien, men beløpene er små i forhold til totalinvesteringen. 

Forslaget skiller seg fra enkelte alternativer ved at kapital under bygging ikke automatisk gir kompensasjon eller regnes inn i avkastningsgrunnlaget. Dette skal forhindre overkompensasjon og bidra til at nettselskapene fortsatt har insentiv til å ferdigstille prosjektene raskt. Ordningen skal kun tre i kraft der risikoen for underkompensasjon er reell og byggeperioden uvanlig lang. 

Forslaget innebærer justering av nettinntektsforskriften § 2-3, med foreslått ikrafttredelse 1. september 2026. Høringsfristen for innspill er 1. april 2026. | RME 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har sendt på høring et forslag om å endre metoden for inflasjonsjustering av drifts- og vedlikeholdskostnader (D&V-kostnader) i inntektsreguleringen. Forslaget innebærer ingen forskriftsendring, men en justering av forvaltningspraksis brukt ved fastsettelse av inntektsrammer. Hensikten er å gi en mer treffsikker prediksjon av faktiske kostnader og redusere forskjeller mellom varsel og vedtak om inntektsramme.  

Bakgrunnen er at dagens statistikkvariabel «Tjenester hvor arbeidskraft dominerer» fra SSB har hatt svakere utvikling sammenlignet med faktisk lønns- og prisvekst i bransjen, noe som kan føre til at nettselskapene får sine kostnader dekket for sent. Dette gir uønsket likviditetseffekt, særlig i perioder med høy investering. SSB har publisert en ny variabel som ekskluderer tjenester med administrerte priser, og den kan gi bedre sammenfall med kostnadsutviklingen til nettselskapene. Likevel foreslår RME at drifts- og vedlikeholdskostnader i stedet inflasjonsjusteres med Konsumprisindeksen (KPI), som er en velkjent, stabil og prognostisert indeks med best treff på D&V-utviklingen siden 2016. KPI benyttes dessuten allerede i andre deler av inntektsrammemodellen, noe som forenkler praksis, og endringen gjelder også inflasjonsjustering av pensjonskostnader før utjevning. 

KPI har hatt minst differanse mot faktiske D&V-kostnader i syv av ni år (2016–2024) og lavest totaldifferanse i prediksjon av faktiske kostnader sammenlignet med andre vurderte variabler. Dette kan bidra til å redusere vilkårlige forskjeller mellom varsel og vedtak om inntektsramme, fordi KPI også har tilgjengelige prognoser som benyttes i både varsel og vedtak. 

Forslaget får små økonomiske og administrative konsekvenser for nettselskapene, siden rekalibrering sikrer at faktiske kostnader over tid blir dekket. Hovedvirkningen er at tidspunktet for inntektsføring kan endres noe, men endringen har liten betydning over tid. For nettkunder forventes ingen betydelig endring i nettleien over tid, og det er ingen administrative konsekvenser. For myndighetene innebærer forslaget i hovedsak en forenkling og mindre behov for å kvalitetssikre flere statistikkvariabler, ettersom KPI allerede benyttes til inflasjonsjustering av KILE-beløp. 

Praksisendringen er foreslått innført fra og med inntektsrammevedtak for 2025. Høringsfristen er 10. januar 2026. | NVE 

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 41 foreslo regjeringen i et høringsnotat 1. oktober 2025 å skjerpe klimaloven med krav om jevnlig oppdatert klimaplan og indikative utslippsbaner. Hensikten med forslaget er å etablere et tydeligere rammeverk for å følge opp Norges klimamål om minst 55 % utslippskutt i 2030, 70-75 % i 2035 og 90-95 % i 2050, samt sikre årlig rapportering til Stortinget om fremdriften. 

Bakgrunnen er dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mot Sveits i 2024, som slår fast at alle stater må beskytte innbyggernes rettigheter med et forpliktende, oppdatert og dokumentert klimaarbeid. For Norge betyr dette at myndighetene må vise åpenhet, og planlegge klimaarbeidet i god tid og på en konsistent måte. 

Regjeringens forslag betyr at det skal bli lovpålagt å utarbeide og sette oppdaterte klimaplaner for hvordan alle klimamålene skal nås. Planen skal legges frem for Stortinget med jevne mellomrom, inneholde tiltak og virkemidler for reelle utslippskutt, og tilpasses ny kunnskap og faktiske endringer i samfunnet. Dette styrker både politisk forutsigbarhet og realisme i oppfølgingen av Norges klimamål. 

I tillegg skal regjeringen jevnlig lage indikative utslippsbaner. Disse gir scenarier for utviklingen frem mot 2050, og viser flere mulige veier til lavutslippssamfunnet – avhengig av blant annet teknologi, økonomi og internasjonale rammer. Utslippsbanene er ikke juridisk bindende, men fungerer som et oppdatert kunnskapsgrunnlag for langsiktig og justerbar styring. 

Rapporteringen til Stortinget foreslås også skjerpet. Regjeringen skal ikke bare redegjøre for status og oppfølging av klimaplanen, men også gi oppdatert informasjon om utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser, sektorvise utslippsbaner, karbonbudsjetter og tiltak for klimatilpasning. Dette gir Stortinget og offentligheten bedre innsyn og kontroll, og gjør klimaloven til et enda sterkere verktøy for demokratisk styring. 

Høringsfristen utløp 5. januar 2026. Neste skritt er at det fremmes en lovproposisjon til Stortinget, etter vurdering av høringsinnspillene. De foreslåtte endringene vil gjøre klimaloven mer forpliktende og tilpasset internasjonale forventninger. | Regjeringen 

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 45 la Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mandag 3. november 2025 fram en rapport til Energidepartementet med forslag til endringer i reglene for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. De nåværende reglene er kompliserte, og de får kritikk både fra nettselskaper og kunder. Mange synes det er vanskelig å forstå hvordan kostnadene fordeles, prissignalene kommer for sent, og like kunder behandles ulikt. Flere mener at dette gir dårlig ressursbruk og hemmer veksten i samfunnet. Derfor ba Energidepartementet i november 2024 RME om å foreslå et bedre system 

I rapporten har RME vurdert tre alternative modeller for fremtidens anleggsbidrag:

1. Kostnadskatalog – der kundene betaler anleggsbidrag ut fra standardsatser for de investeringene de selv utløser. 
2. Tilknytningsbidrag ved nettbegrensning – hvor kunder betaler hvis det ikke er kapasitet i eksisterende nett, basert på hvilke komponentkategorier som er begrensende. 
3. Tilknytningsbidrag – hvor alle som ber om tilknytning eller økt kapasitet betaler en standard sats per MW etterspurt effekt, uavhengig av om det konkret utløses nye investeringer eller ikke. Satsene er like for hele landet. 

Etter en grundig sammenligning anbefaler RME å erstatte dagens system med et standardisert tilknytningsbidrag for alle kunder med avtalt kapasitet over 1 MW i regional- og transmisjonsnettet. Her betaler alle disse en fast sats per MW, uansett hvor i landet de knytter seg til, og uavhengig av om det på kort sikt faktisk må bygges ut nytt nett eller ikke. Kundespesifikke nettanlegg må i tillegg betales av den enkelte kunde etter samme regler som i dag. 

Hovedbegrunnelsen for å velge denne modellen er at det er den samlede etterspørselen fra alle kundene over tid som utløser behovet for ny kapasitet i nettet – ikke bare den ene «siste kunden» i køen. Dagens praksis gjør at enkelte kunder må bære en urimelig stor kostnad fordi de trykker på knappen rett før nettet må forsterkes, mens andre får tilgang til samme ressurs gratis. Derfor mener RME at alle som faktisk tar opp kapasitet bør være med og betale for fellestiltaket, og at et standardisert system gir et langt mer rettferdig og forutsigbart grunnlag for investeringer, både for kunde og nettselskap. Det skaper også mindre administrasjonsarbeid og reduserer risikoen for tvister, fordi satsene bestemmes nasjonalt og reglene er like overalt. 

En annen viktig årsak til anbefalingen er behovet for å gi klarere prissignaler tidligere i prosessen. I dag settes anleggsbidrag ofte sent, når mange allerede har brukt tid og ressurser på søknaden – og usikkerheten rundt hva man faktisk må betale gjør det vanskelig å ta investeringsbeslutning. Med et nasjonalt tilknytningsbidrag vet kundene tidlig hva det koster å bruke mer kapasitet, og nettselskapet kan raskt luke ut prosjekter uten reell betalingsvilje. Slik kan ventelister og kapasitetskøer kortes ned, og ressursene frigjøres til de prosjektene som faktisk realiseres. Dette er også avgjørende fordi nettet nærmer seg fullt mange steder, og etterspørselen øker. Forenkling, forutsigbarhet og gode etableringssignaler trekkes frem som klare fordeler. 

RME anbefaler i tillegg at betalingen for nettutredninger bakes inn i det standardiserte tilknytningsbidraget, for ytterligere forenkling. De anbefaler ikke et eget behandlingsgebyr for administrative kostnader i tilknytningsprosessen når tilknytningsbidrag blir modellen, fordi betalingen vil komme svært tidlig og dermed allerede gi nødvendig prissignal. Dette er annerledes enn om dagens system hadde blitt videreført. 

For anleggsbidrag i distribusjonsnettet foreslår RME ingen endring nå, men de mener dette bør vurderes nærmere etter erfaring med nytt regime for regional- og transmisjonsnett. Det er fortsatt viktig at lokaliseringssignaler gjennom faktiske tilpasningskostnader, ledetid og områdepris beholdes på de lavere nettnivåene. | Europower | Europower | RME 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har, som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 46, lagt frem en evaluering av dagens nettleiemodell for Energidepartementet. Bakgrunnen for gjennomgangen er endringene som trådte i kraft 1. juli 2022, der nettleien for husholdninger og småbedrifter skal differensieres etter effekt, og maksimalt halvparten av nettselskapenes inntekter kan hentes fra energileddet. Oslo Economics har vurdert virkningen av ordningen på oppdrag for RME. 

RME understreker at det ikke er behov for endringer i regelverket nå, men oppfordrer nettselskapene til å ta i bruk det handlingsrommet de har for å videreutvikle og forbedre modellen. Økt harmonisering mellom selskapene fremheves, med sikte på å gi kundene mer forutsigbare og oversiktlige vilkår. 

Blant tiltakene som anbefales på kort sikt, er bruk av mindre trinn i kapasitetsleddet, større inntektsandel fra kapasitetsleddet, og styrket informasjonsarbeid overfor kundene. Videre pekes det på nytten av å utforske løsninger for tydeligere prissignaler, både gjennom teknologiske tiltak og ved å teste ulike ordninger for differensiering og avregning i perioder med høyt belastet nett. 

Et annet poeng fra evalueringen er behovet for å se nettleiemodellen i sammenheng med innføringen av strømstøtteordninger og Norgespris. I dagens marked blir nettleien for mange det viktigste prissignalet for styring av strømforbruket, og det er avgjørende at modellen bidrar til effektiv og fleksibel bruk av nettet. På lengre sikt drøftes også hvordan nettleieinformasjon kan gjøres lettere tilgjengelig – eksempelvis gjennom felles digitale løsninger som kan gjøre både sammenligning og tilpasning enklere for kundene. | Energiwatch | RME 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring forslag til endringer i kraftberedskapsforskriften § 4-1 med mål om å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen. Reparasjonsberedskap betyr at virksomhetene skal ha evne og kapasitet til raskt å kunne gjenopprette funksjon og reparere skader, slik at strømforsyningen kan normaliseres etter feil eller ødeleggelser på anlegg og komponenter, også ved ekstraordinære hendelser. Dette handler om å sikre tilstrekkelige ressurser, beredskapsmateriell og kompetanse for å kunne håndtere både uforutsette tekniske feil og alvorlige hendelser som for eksempel sabotasje. 

Bakgrunnen for forslaget er blant annet PSTs trusselvurdering for 2025, som peker på at sabotasjeaksjoner mot energiinfrastruktur i Norge er sannsynlig. Regjeringen har derfor bedt NVE vurdere behovet for at forskriften tilpasses et endret trusselbilde og høyere sikkerhetspolitiske krav. 

En kartlegging fra NVE i 2025 viser at dagens reparasjonsberedskap hovedsakelig er dimensjonert for hendelser som uvær og teknisk svikt, men ikke for samtidige og målrettede sabotasjeangrep. Mange nettselskaper har begrenset kapasitet og ressurser, og kan raskt komme i en krevende situasjon ved alvorlige hendelser. Det foreslås derfor skjerpede krav til at netteiere og andre selskaper i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) må dimensjonere sin beredskap basert på egne risikovurderinger. For nettselskaper skal beredskapen nå ta høyde for sabotasje mot minst to anlegg eller systemer samtidig, i tillegg til at flere KBO-enheter kan rammes parallelt. Dette er nødvendig for å sikre robusthet i kritisk infrastruktur. 

Forslaget innebærer også at beredskapsmyndigheten (NVE) får hjemmel til å stille ytterligere krav om at KBO-enheter legger til grunn andre ekstraordinære forhold i sin beredskapsplanlegging, ut over minimumskravene i forskriften. Dette gir fleksibilitet til å kreve tiltak dersom trusselbildet endres. 

De skjerpede kravene vil medføre økte kostnader for bransjen, særlig til beredskapsmateriell og personell. Samlede kostnader for nettselskapene anslås til mellom 5 og 15 milliarder kroner, fordelt over flere år, avhengig av tiltak og samarbeidsløsninger. For en gjennomsnittlig husholdning vil dette sannsynligvis bety en økt nettleie på mellom 100 og 300 kroner per år. Samtidig vil bedre beredskap redusere sannsynligheten og konsekvensene av alvorlige strømbrudd, som kan føre til betydelige samfunnskostnader. 

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med 1. juli 2026. Høringsfristen er 15. mars 2026. | NVE

I vårt nyhetsbrev for uke 4 i 2024 omtalte vi Oslo tingretts dom i klimasøksmålet fra 18. januar i 2024. I tingretten fikk Greenpeace og Natur og Ungdom medhold i at Energidepartementets godkjenninger av plan for utbygging og drift (PUD) for tre oljefelt i Barentshavet (Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving) er ugyldige. I tillegg fikk miljøorganisasjonene medhold i et krav om midlertidig forføyning mot staten, som innebærer et midlertidig forbud mot at staten fatter nye vedtak som forutsetter at de tre oljefeltene har gyldig PUD. I praksis innebærer dette et forbud mot årlige vedtak om produksjonstillatelser for de tre feltene. 

Staten ved Energidepartementet anket dommen og kjennelsen fra tingretten. Lagmannsrettens behandling av saken ble omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 47.  

Før vi redegjør for lagmannsrettens dom, finner vi det fornuftig å redegjøre kort for saksgangen: 

• Staten ved Energidepartementet anket dommen og kjennelsen fra tingretten. Den 20. mars 2024 traff lagmannsretten beslutning om at behandlingen av anken over den midlertidige forføyningen skulle deles i to spørsmål (sikringsgrunn og interesseavveining), at spørsmålene skulle avgjøres etter skriftlig behandling, og at adgangen til å håndheve den midlertidige forføyningen skulle utsettes til etter den skriftlige behandlingen. 
• Den 16. mai 2024 traff lagmannsretten beslutning om at muntlige forhandlinger var nødvendige for en forsvarlig behandling av saken, og at på grunn av svakheter ved tingrettens kjennelser måtte adgangen til å håndheve den midlertidige forføyningen suspenderes til lagmannsretten hadde avgjort anken. 
• Den 17. juni 2024 avslo lagmannsretten begjæring fra ankemotpartene om omgjøring av beslutningen om suspensjon av virkningen av tingrettens forføyningskjennelse. 
• Aker BP ferdigstilte tilleggsutredninger for Tyrving og Yggdrasil 19. juni 2024, og Equinor Energy AS ferdigstilte tilleggsutredninger for Breidablikk 9. oktober 2024. I brev av 28. august til Aker BP og 20. desember til Equinor Energy AS, ga departementet uttrykk for at tilleggsutredningene ikke ga grunnlag for omgjøring av PUD-tillatelsene for de to feltene. 
• Den 25. juni 2024 anmodet staten om at EFTA-domstolen skulle forelegges tolkningsspørsmålene om forståelsen av prosjektdirektivet (direktiv 2011/92/EU). Lagmannsretten besluttet den 5. juli 2024 at spørsmålene skulle rettes til EFTA-domstolen, og at hovedsaken derfor skulle utsettes. Samtidig ble ny begjæring av ankede parter om omgjøring av beslutningen om suspensjon av tvangskraft fra 16. mai 2024 avslått. 
• Den 14. oktober 2024 avsa lagmannsretten kjennelse om at begjæringen om midlertidig forføyning ikke tas til følge. 
• Foreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom anket lagmannsrettens kjennelse, og den 11. april 2025 opphevet Høyesterett lagmannsrettens kjennelse. 
• Den 21. mai 2025 ga EFTA-domstolen rådgivende uttalelse i saken. Domstolen konkluderte blant annet med at forbrenningsutslipp skal konsekvensutredes etter prosjektdirektivet,  at manglende konsekvensutredning ikke kan ses bort fra selv om det ikke har påvirket beslutningens utfall, og at etterfølgende godkjenning kun er tillatt dersom den oppfyller domstolens vilkår og kravene i EØS-retten. 

Nå tilbake til dommen avsagt 14. november 2025 i lagmannsretten. Sentralt for ugyldighetsvurderingen var om klimakonsekvenser av forbrenningsutslipp var tilstrekkelig utredet og vurdert i forbindelse med PUD-godkjenningene, og om eventuelle mangler utgjorde saksbehandlingsfeil som innebar at godkjenningene var ugyldige. 

Lagmannsretten kom til at det forelå saksbehandlingsfeil i form av mangelfull vurdering og utredning av forbrenningsutslippene for alle godkjenningene. Retten tok ikke stilling til miljøorganisasjonenes anførsler om at godkjenningene bygde på feil faktum og uforsvarlige prognoser. Videre kom lagmannsretten til at saksbehandlingsfeilen innebar at PUD-godkjenningene måtte kjennes ugyldige. Lagmannsretten uttalte blant annet at betydningen av saksbehandlingsfeil på PUD-stadiet må bedømmes annerledes enn feil i forbindelse med åpning av felt, ettersom dette er siste mulighet til å foreta utredning og vurdering etter Grunnloven § 112 andre ledd, EØS-avtalen og EMK artikkel 8. 

Lagmannsretten var på sin side ikke enig med tingretten om spørsmålet om forføyning, og konkluderte med at forføyningen fastsatt ved tingrettens kjennelse endres slik at staten pålegges å saksbehandle søknadene om PUD-godkjenning på nytt. Retten satte en frist for at dette skulle skje innen seks måneder etter lagmannsrettens dom og kjennelse, eller om gyldigheten av Energidepartementets beslutninger 28. august 2024 og 20. desember 2024 da ikke er rettskraftig avgjort, innen to måneder etter rettskraftig dom om gyldigheten av beslutningene. Dette ble begrunnet i en proporsjonalitetsvurdering etter tvisteloven § 34-1 andre ledd. Retten la blant annet vekt på hensynet til forutsigbarhet ved myndighetsutøvelsen for norsk petroleumsvirksomhet for operatører, arbeidsplasser, lokalsamfunn og tilliten til Norge som leverandør av olje og gass. Disse hensynene ble veid tyngre enn de vesentlige skadevirkningene som er forbundet med de tre feltene. I vurderingen la lagmannsretten også vekt på at det ikke var konstatert at vedtakene var ugyldige på grunn av materiell kompetansemangel, men på grunn av saksbehandlingsfeil i form av mangelfull utredning og vurdering.   

Lagmannsretten uttalte at departementets nye saksbehandling må oppfylle kravene til utredning og vurdering, og ivareta vilkårene for at miljøkonsekvensvurderinger gjennomføres i ettertid, og mens prosjektene pågår, som er et krav som følger av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. | Rett24 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fattet 6. oktober 2025 vedtak om at Statnett brøt reglene ved endring av pålitelighetsmarginer i desember 2024. Statnett informerte markedet om økte marginer bare 25 dager før endringen, mot kravet om minst én måneds varsel. Endringen innebar at flertallet av nettelementer fikk en høyere margin — opptil 14 % av driftssikkerhetsgrensen — noe som reduserer kapasiteten som er tilgjengelig for grensekryssende handel og dermed samfunnsøkonomisk nytte.  

RME peker på tre hovedbrudd: Statnett varslet ikke markedet minst én måned i forkant, til tross for at manglende bemanning i juleperioden ikke gir fritak for varslingsplikten. Statnett benyttet en alternativ metode for beregning av marginer uten å følge krav om bruk av historiske øyeblikksbilder og det foreskrevne risikonivået på 95 %. Statnett satte i stedet marginene ut fra egne vurderinger. Statnett beregnet heller ikke en separat FCR-margin, slik den nordisk kapasitetsberegningsmetode for døgnmarkedet og intradagmarkedet (CCM Norden) krever. 

Selv om Statnett varslet markedet om virkningen av marginendringen, mener RME at informasjonen i liten grad gjorde markedsaktørene i stand til å forstå konsekvensene. RME bemerker at endringen innebar redusert tilgjengelig overføringskapasitet  og mindre fleksibilitet i markedet, til tross for Statnetts vurdering om relativt begrenset effekt. 

Statnett har erkjent sitt avvik fra metodene og har iverksatt interne tiltak. RME forventer nå systematiske forbedringer og minner om at hvis dagens krav ikke lar seg følge i praksis, må Statnett og andre TSOer fremme forslag til metodeendringer slik at metoden speiler faktisk praksis. RME understreker viktigheten av formell etterlevelse og at slike rutiner må innarbeides i alle Statnetts implementeringsprosjekter.  

Statnett måtte innen 31. oktober 2025 rapportere en plan som sikrer etterlevelse av regelverket ved fremtidige endringer. | RME 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har i vedtak datert 23. oktober 2025 godkjent Linea AS sin søknad om å avvikle nettanlegget til Gåsvær i Herøy kommune, noe som innebærer at 29 fritidsboliger mister sin tilknytning til strømnettet. Bakgrunnen er at vedlikeholdskostnadene for videre drift vurderes som for høye til å forsvare en fortsatt nettilkobling.  

Nettselskapet Linea AS har hatt fritak fra leveringsplikten på Gåsvær siden 2015, med krav om å opprettholde nettanlegget inntil vedlikeholdet ble for kostbart. Etter et brudd i sjøkabelen, har Linea AS dokumentert at det ville kostet i underkant av 34 millioner kroner å opprette ny strømforsyning. Det årlige forbruket for de 29 fritidsboligene utgjør rundt 100 000 kWh, og den årlige kostnaden for å holde nettet i drift ville blitt ca. 2,4 millioner kroner, tilsvarende 24 kroner per kilowattime – 16 til 24 ganger mer enn den estimerte nettleieinntekten. RME har konkludert med at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde nettanlegget, og pålegger Linea AS å fjerne anlegget innen 23. oktober 2026. Kunder på Gåsvær vil motta en engangskompensasjon på 65 000 kroner, og Linea skal bistå med veiledning knyttet til overgangen til alternative energiløsninger, som for eksempel solcellepaneler med batterilagring eller andre lokale løsninger.   

Kommunen og fylkeskommunen, samt Gåsvær velforening og nettkundene, har vært kritiske til beslutningen og frykter økte kostnader, forringelse av kulturarv og at økt bruk av aggregater kan gi større miljøbelastning. RME viser imidlertid til teknologiske fremskritt i småskala energiløsninger og legger vekt på at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier avvikling. | RME 

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 48,  konkluderte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i vedtak av 24. november 2025 med at Vissi AS har brutt systemansvarsforskriften. Bruddene gjelder idriftsettelse av en ombygd 66 kV‑linje uten godkjenning, drift av anlegget i flere år uten tilfredsstillende vern og uten å gi Statnett nødvendig informasjon. På bakgrunn av disse forholdene har RME ilagt selskapet et overtredelsesgebyr på 2,5 millioner kroner. 

Saken gjelder omlegging av regionalnettet mellom Nordreisa, Storslett og Hamneidet, der Vissi AS i januar 2018 tok i bruk en ny 66 kV‑løsning med T‑avgrening uten forutgående vedtak om idriftsettelse etter systemansvarsforskriften § 14, og fortsatte driften frem til omkobling i juni 2023. RME legger til grunn at anlegget ble driftet uten vedtak om idriftsettelse fra 28. januar 2018 til 25. juni 2023, da nettet ble koblet om tilbake til tidligere løsning. 

Når det gjelder vern, bygger RME på at vernløsningen etter ombyggingen ikke oppfylte kravene i Statnetts veiledere (FIKS/NVF), og at Vissi AS hadde et selvstendig ansvar etter § 20 andre ledd for å sikre tilfredsstillende vern i hele perioden frem til omkoblingen i 2023. RME konkluderer derfor med at Vissi AS brøt systemansvarsforskriften § 20 andre ledd ved å drifte anlegget uten tilfredsstillende vernløsning fra 28. januar 2018 til 25. juni 2023, men at dagens løsning etter omkobling anses tilfredsstillende. 

Videre finner RME at Vissi AS har brutt opplysningsplikten i § 23 første ledd ved å ikke gi Statnett tilstrekkelig og rettidig informasjon til at systemansvarlig kunne fatte vedtak etter § 14, blant annet ved å unnlate å svare på en sentral henvendelse i mai 2018 og ved å ikke videreformidle kunnskap om mangelfull vernløsning straks dette var klarlagt. RME understreker at mangelfull informasjon over flere år hindret Statnett i å utøve systemansvaret og selv å fastsette funksjonskrav for anlegget. 

RME legger til grunn at bruddene på §§ 14, 20 og 23 er grove, at Vissi AS har opptrådt uaktsomt, og at overtredelsesgebyr er nødvendig av både individuelle og allmennpreventive grunner. Gebyret fastsettes etter en konkret helhetsvurdering til 2,5 millioner kroner, noe som også begrunnes med selskapets økonomiske bæreevne. Det uttales i vedtaket at RME tidligere har ilagt overtredelsesgebyr for brudd på § 14, da på størrelsesorden fra kroner 100 000 til 250 000. Gebyret i denne saken er derfor en vesentlig strengere reaksjon enn tidligere sanksjoner for brudd på systemansvarsforskriften. | RME 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fattet  1. desember 2025 vedtak i en uenighet mellom Nye Kaitomta Vadsø AS (på vegne av Ørtangen AS) og Barents Nett AS om innkreving av anleggsbidrag etter gjenoppbygging av strømforsyning til en eiendom i Vadsø etter en brann i 2022. Saken ble omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 50, og reiser prinsipielle spørsmål om når kunder kan pålegges å betale anleggsbidrag ved reetablering av nettilknytning etter skade eller tapte tilknytninger. 

Bakgrunnen for saken er at Ørtangen 12 ble rammet av brann i juli 2022, noe som førte til at to transformatorer inne i bygget ble ødelagt. Etter brannen fikk deler av bygget midlertidig strømforsyning gjennom byggestrømskasser, mens kunder utenfor bygget fikk forsyning fra en beredskapsstasjon. Eiendommen ble solgt i mars 2024, med avtale om at bygningen skulle selges med strømforsyning. Da strømforsyningen skulle gjenopprettes, oppstod det uenighet om dette skulle regnes som en ny tilknytning, noe som ville utløse anleggsbidrag, eller om kunden hadde krav på å få tilbakeført strøm på samme vilkår som tidligere. 

RME legger til grunn at selv om bygget har vært rammet av brann og deler av eiendommen har hatt provisorisk tilkobling, har det vært kontinuerlig dialog mellom kunden og nettselskapet om gjenoppbygging og reetablering av strømforsyning. Det finnes ikke dokumentasjon på at kunden selv har sagt opp abonnementet, og RME påpeker at leveringsplikten innebærer at nettselskapet ikke kan avslutte avtaleforholdet ensidig dersom kunden ønsker videreføring. Det avgjørende etter RMEs vurdering er at frakoblingen skyldtes brann, ikke et aktivt valg fra kunden, og at kunden hele tiden har hatt planer om å gjenopprette nettilknytningen med samme kapasitet som før skaden. Eierbytte og praktiske tilpasninger i nettet endrer heller ikke vurderingen, så lenge realitetene tilsier videreføring av det opprinnelige kundeforholdet. 

Sakens konklusjon er at reetableringen ikke skal regnes som en ny tilknytning, og Barents Nett kan derfor ikke kreve anleggsbidrag etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 a) for gjenopprettingen. Kunden hadde heller ikke bedt om økt kapasitet, men kun om å få tilbake samme kapasitet som før brannen. Dermed kan det heller ikke kreves anleggsbidrag etter forskriftens § 16-1 b). RME understreker at det er nettselskapets ansvar å dokumentere hva som var kundens rett til kapasitet før brannen, og dersom kunden på et senere tidspunkt skulle be om mer kapasitet, kan anleggsbidrag bli aktuelt for den delen som utgjør en kapasitetsøkning.| RME

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) konkluderte i vedtak av 3. desember 2025 med at Eviny Fornybar AS har brutt forbudet mot markedsmanipulasjon samt plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon. Overtredelsen oppstod da selskapet la inn en feilordre i døgnmarkedet 17. oktober 2021, noe som resulterte i volumer de ikke kunne levere døgnet etter, betydelige prisavvik og uriktige eller villedende signaler om tilbud og pris på kraftmarkedet. RME har foretatt en samlet vurdering og har ikke funnet grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr i denne saken. 

RME mottok melding fra Eviny, samt varsel fra Nord Pool, etter at Eviny la inn flere blokkbud som tilsynelatende ble avvist, men som i realiteten ble akseptert. Dette førte til at selskapet fikk tilslag på et markant større produksjonsvolum enn de kunne levere (32–225 MW/time, totalt 1784 MW fra kl. 6 til kl. 22 den 18. oktober 2021). Den ansatte som gjennomførte budinnsendingen var alene på vakt i helgen, og manglende systemstøtte og interne rutinebrister var medvirkende årsak til feilen. Markedet ble informert via Nord Pool sin UMM-plattform over én time etter at ledelsen ble gjort kjent med hendelsen. 

Det feilhandlede volumet utgjorde opptil 3-4 % av det totale salgsvolumet i budområdet (NO5) i fire timer. RME anslår at prisene i tre timer var betydelig lavere enn normalt: 24,27 EUR/MWh i én time, hele 116,8 EUR/MWh i én time, og 96,01 EUR/MWh i én time, sammenlignet med tilgrensende områder. Feilhandelen hadde altså vesentlig markedsinnvirkning i fire timer. Selskapet hadde også et tap på rundt 2,34 millioner kroner som følge av ubalanse og reduksjon i salgspris, og tjente ikke på hendelsen. 

RME anser at Evinys feilordre både har vært egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud og pris på engrosenergiprodukter, og at prisen ble sikret på et kunstig nivå i flere timer i døgnmarkedet. Regelverket er objektivt, og brudd anses uavhengig av om handlingen var tilsiktet eller ikke. Særlig mangel på operative rutiner, samt at den som gjennomførte budgivningen var alene på vakt, fremheves som årsaksfaktorer. Likevel legger RME vekt på at Eviny har lært av hendelsen, gjennomført forbedringer, og at det var en enkeltstående hendelse begrenset i omfang, samt at selskapet ikke har tjent på hendelsen eller har gjentatte overtredelser. Det ilegges derfor ikke gebyr i denne saken. 

RME presiserer at markedsaktører har plikt til å etablere og vedlikeholde gode rutiner for å minimere sannsynligheten for feilordre og markedsbrudd. Ved eventuelle fremtidige overtredelser kan strengere sanksjoner bli aktuelt.  

Vi ser at det har vært en økning i denne typen saker i den senere tiden. Ikke alle er klar over at markedsatferdsregelverket er objektivt, noe som betyr at det kan konstateres markedsmanipulasjon selv om man verken har gjort feilen forsettlig eller uaktsomt. Det er viktig at aktørene har gode rutiner og systemer på plass for å unngå brudd på regelverket og for å håndtere avvik raskt og effektivt dersom disse oppstår. | RME

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) avgjorde 5. desember 2025 at velforeningen Lindøya vel ikke omfattes av ordningen for Norgespris. Dette gjelder både som boligselskap og som fritidsboligkunde. Vedtaket bygger på hvordan vilkårene for Norgespris er formulert i regelverket. Lindøya vel organiserer 303 fritidseiendommer og har to felles målepunkter som forsyner hele øya. Elvia AS hadde tidligere avslått søknad om Norgespris for fellesmålepunktene. Saken ble da løftet til RME for vurdering. 

RME slår fast at Lindøya vel ikke er et boligselskap etter forskriftens definisjon, fordi velforeningen er registrert som “forening/lag/innretning” og ikke som borettslag, eierseksjonssameie, boligaksjeselskap eller boligsameie, jf. definisjonen av boligselskap i forskrift om Norgespris § 3 bokstav b. Listen over selskapsformer i forskriften er etter RMEs vurdering uttømmende, og det er derfor ingen adgang til å innfortolke foreninger som Lindøya vel. Strømforbruket bak fellesmålepunktene gjør derfor ikke Lindøya vel til et boligselskap etter Norgesprisforskriften. 

Ordningen for Norgespris som fritidsboligkunde forutsetter at målepunktet er registrert på en privat abonnent, altså på en fysisk person, samt er registrert som hytte eller fritidshus. På Lindøya står målepunktene på velforeningens organisasjonsnummer, ikke på privatpersoner. Selv om hoveddelen av strømforbruket er fritidsboligforbruk, utelukker dette formelt rett til Norgespris i denne kategorien. Det er derfor heller ikke anledning for Lindøya vel å få Norgespris som fritidsboligkunde. 

Tilsvarende vedtak ble truffet for Bleikøya vel 18. desember 2025.  

RME understreker at velforeningen kan se på den statlige strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, som administreres av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Informasjon om denne støtteordningen finnes på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider. | RME

I vårt nyhetsbrev uke 35 omtalte vi den prinsipielle klagesaken mot Fagne AS, reist av Hardanger Energi AS, Småkraft AS, Nordic Power Torsnes AS, Forte Vannkraft AS og Locus Hydro AS (tidligere Norsk Omipower AS). Saken gjaldt at kostnadene for nettilknytningen ble betydelig høyere enn varslet: fra et opprinnelig estimat på ca. 100 millioner kroner ente sluttregningen på om lag 175 millioner. Produsentene mente det måtte gå en grense for hvilke kostnadsoverskridelser nettselskapet kan velte over på dem, særlig når overskridelsene skyldtes forhold nettselskapet selv hadde kontroll over.  

Bakgrunnen for tvisten ligger i forventninger om forutsigbarhet for nettkostnader og hvilke kostnader det er adgang til å gi videre til produsentene gjennom tariff for produksjonsrelatert nettanlegg. Et sentralt tema var hvordan den såkalte 15 %-regelen – som begrenser hvor mye anleggsbidraget kan overstige estimatet – praktiseres. I praksis ble hele overskridelsen belastet produsentene gjennom produksjonsrelaterte tariffer, hvor denne grensen ikke gjelder. Mange har derfor hevdet at beskyttelsen blir illusorisk, ettersom nettselskapet likevel kan videreføre overskridelser i tariffen.  

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mente at forskriften åpner for å ta inn alle faktiske kostnader i tariffgrunnlaget, uten noe særskilt tak. Dermed kan alle overskridelser belastes produsentene. Kraftprodusentene mente derimot at det kun bør være adgang til å ta med nødvendige og rimelige kostnader, og ønsket å innføre et lignende tak som gjelder for anleggsbidrag (maks 115 % av estimat) også for produksjonsrelaterte tariffer etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 17-1. 

Energiklagenemnda behandlet saken og ga 26. november 2025 produsentene delvis medhold. Nemnda la til grunn at nettselskapet i utgangspunktet kan inkludere alle faktiske og direkte kostnader, inkludert overskridelser, i tariffen – men kun dersom kostnadene er nødvendige og rimelige. Det er altså ikke fritt fram å velte enhver overskridelse over på produsentene – det må foretas en konkret vurdering om kostnaden er nødvendig og rimelig. Nemnda sendte også dispensasjonssøknaden tilbake til RME for realitetsbehandling, etter å ha funnet at sakens utfordringer omkring informasjonsplikt og mulig rimelighetsvurdering ikke var tilstrekkelig behandlet. Samtidig understreker nemnda at vurdering av mulig brudd på nettselskapets informasjonsplikt behandles i egen sak. 

Avgjørelsen gir produsentene økt forutsigbarhet i nettkostnader og bedre beskyttelse mot urimelige kostnadsoverskridelser enn tidligere. Samtidig innebærer den ikke at 15 %-regelen for anleggsbidrag automatisk gjelder for produksjonsrelaterte tariffer, slik at paradokset med manglende full beskyttelse delvis består. Nemnda tydeliggjør likevel at nettselskapene ikke ukritisk kan velte all risiko over på produsentene. | Energiklagenemnda

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vedtok 11. desember 2025 å gi Elvia AS dispensasjon fra forskriftens krav om asymmetrisk oppgjør, etter at selskapet over en lengre periode har målt strømforbruket til Hafslund Celsio AS sitt fjernvarmeanlegg feilaktig. Dispensasjonen innebærer at Elvia får anledning til å kreve etterbetaling fra Hafslund Celsio, selv om det normalt ikke er adgang til å etterfakturere feilmålt strømforbruk mer enn seks måneder tilbake i tid fra oppdagelsen av feilen.  

Bakgrunnen for saken er at Elvia i forbindelse med bytte av strømmåler på Hafslund Celsios Elkjel 4 i februar 2020 ikke tilbakestilte såkalte lasker (kortslutningsplater). Som følge av dette ble kun en andel av Elkjel 4 sitt faktiske strømforbruk målt, mens resten ikke ble registrert. Feilen førte til at Hafslund Celsio over flere år ble fakturert for anslagsvis 123 GWh mindre enn reelt forbruk, med et økonomisk etterbetalingskrav fra Elvia på rundt 120 millioner kroner som resultat. I perioden med feilmåling har det ikke målte forbruket på 123 GWh blitt behandlet som nettap for Elvia og dermed blitt dekket av selskapets øvrige kunder gjennom høyere nettleie. 

Som utgangspunkt har nettselskaper kun adgang til å etterfakturere feilmålte beløp for de siste seks månedene før feilen oppdages. Elvia argumenterte i sin søknad om dispensasjon fra denne regelen med at det ville være urimelig at de øvrige nettkundene fortsatt skulle bære kostnaden for Hafslund Celsios faktiske forbruk. Elvia la også til grunn at Hafslund Celsio er en profesjonell aktør i markedet, og mente selskapet burde ha oppdaget feilen tidligere. Hafslund Celsio på sin side understreket at ansvaret for målefeilen utelukkende lå hos Elvia, og at det ikke burde gis dispensasjon fra regelen, særlig når det er nettselskapets interne rutiner som sviktet. Hafslund Celsio påpekte også at de allerede hadde gjort Elvia oppmerksom på måleavvik da de selv oppdaget feilen. 

RMEs vurdering av saken var at begge alternativer ville føre til et urimelig utfall; enten vil Hafslund Celsio få et betydelig etterbetalingskrav, eller så vil Elvias øvrige nettkunder i praksis betale for strøm Hafslund Celsio faktisk har brukt. RME vektla hensynet til en samfunnsmessig rasjonell fordeling av kostnadene og påpekte at det vil stride mot formålet med regelverket om Elvias øvrige kunder i lengden skal dekke tapet, spesielt ettersom Hafslund Celsio har hatt økonomisk fordel av målefeilen i sin næringsvirksomhet. RME kritiserer samtidig Elvia klart for at feilen oppstod og for at det tok svært lang tid å rette feilen etter at Hafslund Celsio varslet om avvik, og understreker viktigheten av gode rutiner for korrekt måling hos nettselskapene. 

Ifølge kommunikasjonssjef Truls E. A. Jemtland i Hafslund Celsio er det uheldig å gi dispensasjon i slike saker fordi det er nettopp disse situasjonene forskriften er ment å regulere. Vedtaket kan påklages til Energiklagenemnda, og Hafslund Celsio har varslet at de vurderer å sende inn klage. | RME

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sendte 18. desember 2025 varsel om vedtak i en uenighetssak om fastsettelse av tariff for transmisjonsnettet i 2025 mellom Statnett på den ene siden og Statkraft Energi AS og Å Energi Fornybar Forvaltning AS på den andre. Spørsmålet i saken gjelder særlig økningen i systemdriftspåslaget fra 0,25 til 0,60 øre/kWh som følge av økte systemdriftskostnader. Etter en grundig vurdering har RME forhåndsvarslet at Statnetts fastsettelse av tariffer og påslag er i tråd med gjeldende regelverk. 

Statnett besluttet at systemdriftspåslaget for produsenter skulle økes fra 0,25 øre/kWh i 2024 til 0,60 øre/kWh i 2025, som følge av høyere systemdriftskostnader. Tilsvarende påslag har økt betraktelig de siste årene, noe både Statkraft og Å Energi FF har påklaget. Forbrukstariffen er samtidig holdt uendret på 270 kr/kW i 2024 og 2025, blant annet på grunn av forventede høye flaskehalsinntekter. 

Kraftprodusenter har dermed fått et tariffpåslag som har økt fra 0,15 øre/kWh i 2023, til 0,25 øre/kWh i 2024, og nå til 0,60 øre/kWh i 2025. Dette tilsvarer en økning på 400 % på to år. Forbruksgruppen på sin side har hatt fastledd 0 i 2023, men betaler 270 kr/kW i både 2024 og 2025. 

RME vurderer det foreløpig slik at systemdriftskostnadene er reelle utgifter for driften av kraftsystemet, og må derfor fordeles mellom brukerne av nettet. Det at disse kostnadene har økt, anses ikke som avgjørende for om Statnetts fastsettelse av tariffer er lovstridig. RME viser til at EU-forordning 838/2010 ikke regulerer hvordan prisene for tilleggstjenester (som systemdrift) skal fordeles mellom produsenter og forbrukere. Dermed er Statnetts påslag for systemdrift ikke i strid med forordningen. 

RME mener også at Statnett har fordelt netto systemdriftskostnader etter balanseoppgjør likt (50/50) mellom produksjon og forbruk, i henhold til kontrollforskriften § 13-1 bokstav e. Dette anses som en lik behandling av de to kundegruppene, som målt i TWh er relativt like store. RME kan ikke se at denne fordelingsmåten er i strid med ikke-diskrimineringskravet i forskrift om omsetningskonsesjonærer § 13-1 c. Forvaltningspraksis åpner for at nettselskapene står fritt til å velge å ikke differensiere, og kan benytte en slik fordeling så lenge kriteriene er objektive og relevante for nettforholdene. 

Videre slår RME fast at økningen i systemdriftskostnader ikke bryter med pristaket for transmisjonsavgifter til kraftprodusenter som følger av den nevnte i EU-forordningen. Kostnadene knyttet til systemdrift regnes etter RMEs tolkning som “tilleggstjenester” og skal ikke omfattes av transmisjonsavgiftene slik dette begrepet defineres i EU-regelverket. Dette er samme tolkningsresultat som NVE og Energidepartementet i 2014 og 2015 kom frem til i en klagesak om det samme spørsmålet etter at systemdriftspåslaget ble innført. 

Partene i saken har fått frist til 19. januar 2026 for å komme med sine merknader til varselet før RME fatter endelig vedtak i saken. | RME 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fattet 19. desember 2025 vedtak i uenighetssaken mellom Freyr Battery Norway AS og Statnett SF om markedsadgang og reservasjon av kapasitet i transmisjonsnettet. Saken gjelder Statnetts beslutning om å oppheve Svabo Industrinett AS sin reservasjon av kapasitet, som var gjort på vegne av Freyr. RMEs konklusjon er at Statnett handlet innenfor regelverket da de opphevet reservasjonen, og at kapasiteten skal fristilles til andre aktører. 

Statnett hadde anledning til å stille krav for å opprettholde en reservasjon, også for tilfeller der det ikke var satt eksplisitte vilkår på tidspunktet for reservasjonen. RME mener dette følger av plikten til å gi markedsadgang, hindre markedsbarrierer og sikre at kapasitet i nettet forvaltes samfunnsøkonomisk rasjonelt. Kapasitet kan ikke reserveres betingelsesløst på ubestemt tid uten at det løpende dokumenteres reelt behov og fremdrift i prosjektet. 

Freyr hadde etter RMEs vurdering ikke dokumentert at selskapet oppfylte kravene til prosjektmodenhet da Statnett opphevet reservasjonen. Informasjonen Freyr selv har gitt til både Statnett og RME viser at prosjektet var satt på pause og egentlige milepæler og fremdriftsplan manglet. Forutsetningene for reservasjonen var ikke lenger til stede, og RME mener derfor det var riktig å oppheve reservasjonen. 

Reglene om markedsadgang i nettregulering og energimarkedet-forskriften (NEM) § 4-6 skal sikre at alle som etterspør nettkapasitet skal ha tilgang på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. Samtidig pålegges nettselskapene å passe på at reserverte plasser ikke utgjør unødvendige markedsbarrierer for andre aktører, særlig når nettselskapet identifiserer at samlet etterspørsel overstiger tilgjengelig kapasitet. Nettkapasitet har blitt et knapphetsgode, og det er derfor avgjørende at kun prosjekter med faktisk behov for kapasitet får opprettholde reservasjon/køplass. 

RME viser til at modenhetsvurderinger og krav til fremdrift ikke er nye; dette har lenge vært bransjepraksis. At slike krav oppstilles også etter at reservasjon er gitt, er både nødvendig og i tråd med kravene i energiregelverket. Manglende fremdrift utgjør en legitim grunn til å oppheve reservasjonen. Dette gjelder etter RMEs vurdering selv når det opprinnelig ikke var eksplisitt avtalt slike vilkår. 

I denne saken hadde Freyr fått reservert kapasitet via Svabo Industrinett i 2020. Da Statnett krevde dokumentasjon på fremdrift etter beste praksis for modenhetsvurderinger, viste det seg at Freyr satte prosjektet på vent på ubestemt tid blant annet grunnet uavklarte rammebetingelser. Prosjektet manglet detaljert milepælsplan, og ingen bindende produksjons- eller idriftsettelsestidspunkt ble oppgitt. Selskapet selv opplyste om en midlertidig pause og at gjenopptak av prosjektet var avhengig av forbedrede rammebetingelser. Senere ble det redegjort for endring av formål for fabrikken, men dette endret ikke den rettslige vurderingen og ga ikke grunnlag for videreføring av reservasjonen. 

RME mener Statnett hadde hjemmel i NEM § 4-6 til å trekke tilbake den reserverte kapasiteten. Sentrale momenter i vurderingen var om Freyr faktisk hadde et behov og oppfylte kravene for å beholde sin plass i køen. RME konkluderte med at Statnett handlet i tråd med regelverket da de opphevet Svabos reservasjon av kapasitet med virkning for Freyr. | RME