Fornybar energi – regulatorisk oppsummering av Q4 2024

Energidepartementet fastsatte krav om at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er modne før de får reservere nettkapasitet eller en plass i kapasitetskøen i NEM-forskriften den 19. desember 2024. Disse trådte i kraft den 1. januar 2025. Formålet er å tilrettelegge for at prosjekter som faktisk gjennomføres får prioritet og kapasitet i nettet.

Oppsummert er endringene som følger:

• Overordnet om modenhetsvurdering: Nettselskapene skal gjennomføre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning på over 1 MW, jf. ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-4 (1).For forespørsler om tilknytning på under 1 MW er det ikke krav om modenhetsvurdering. Nettselskapet skal imidlertid registrere og rapportere tiden det tar å tilknytte slike kunder. Registrerings- og rapporteringsplikten trer først i kraft fra 1. januar 2026, slik at nettselskapene har tid til å få på plass gode rapporteringsløsninger, jf. ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-6.
• Kriterier i modenhetsvurderingen: Det er fastsatt sju minimumskriterier som nettselskapet skal bruke i modenhetsvurderingen, jf. ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-4 (2). Dette er prosjektbeskrivelse, reelt kapasitetsbehov, tidspunkt for bruk av kapasiteten, forpliktende fremdriftsplan, status på relevante tillatelser og avtaler, lokalisering, og finansieringsplan. Nettselskapene står fritt til å også anvende andre kriterier så lenge disse er ikke-diskriminerende og objektive, jf. NEM-forskriften § 4-6.Basert på høringsinnspillene har departementet lagt til kriteriet “prosjektbeskrivelse” i modenhetsvurderingen sammenlignet med departementets forslag i mai 2024. Departementet ønsker å fremheve at reservasjon er tilknyttet et konkret prosjekt, og ikke en opsjon eller rettighet som kan omsettes. Kapasiteten tilhører nettselskapet, og ved en reservasjon får en aktør en fremtidig rett til tilknytning, basert på visse forutsetninger.
• Tilbaketrekking av reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen: Dersom det foreligger vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelsen av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal nettselskapet trekke tilbake reservasjonen eller plass i kapasitetskøen, jf. ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-4 (6).For det første fremhever departementet at det sentrale kriteriet er vesentlighetsvurderingen. I denne vurderingen vurderer nettselskapet fremdriften og om aktøren fremdeles oppfyller modenhetskriteriene. For det andre fremhever departementet at det også må være fremdrift etter at investeringer er gjennomført. Endelig fremhever departementet at det er aktørene som må bære risikoen for eget prosjekt, noe som blant annet omfatter endringer i råvarepriser, markedsforhold og rammebetingelser.
• Terskelverdier: Departementet innfører også terskelverdier for hvilket nettselskap som skal gjennomføre modenhetsvurderingen. For forespørsler om inntil 10 MW skal dette vurderes av det tilknyttede nettselskap. For forespørsler om 10 MW eller mer i distribusjonsnettet, skal overliggende regionalnettselskap ha ansvar for vurderingen. For forespørsler om 100 MW eller mer, skal Statnett ha ansvar for vurderingen. Dette følger av ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-4 (1).
• Klageadgang: Departementet innfører ingen særskilte klagebestemmelser og viser til at klageadgangen i NEM-forskriften § 4-13 gjelder (ingen frist for å bringe saken inn til RME), til tross for at flere høringsinstanser pekte på at det bør gjelde en 3 ukers frist for å bringe saken inn til RME. Departementet viser til at en 3 ukers klagefrist, samtidig som at aktørene får beholde på kapasiteten frem til saken er endelig avgjort av RME eller Energiklagenemnda vil virke prosessdrivende. En aktør som mister en reservasjon eller køplass fordi de ikke har klart å vise fremdrift, vil dermed ha et insentiv til å klage for å beholde kapasiteten lengst mulig.
• Overgangsregel: Krav om modenhetsvurdering skal også gjelde for aktører som har fått reservert kapasitet, plass i kapasitetskøen eller som har sendt forespørsler om tilknytning/økt kapasitet før 1. januar 2025, jf. ny bestemmelse i NEM-forskriften § 3-5. En aktør vil ha 6 måneder til å sende inn tilstrekkelig dokumentasjon til modenhetsvurderingen etter at nettselskapet har bedt om det. Dersom dokumentasjonen er utilstrekkelig, skal nettselskapet trekke tilbake reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen helt eller delvis. | Energidepartementet

Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 46, ble ny forskrift vedtatt 8. november 2024 og trådte i kraft umiddelbart med tilbakevirkende kraft fra og med inntektsåret 2024 (1. januar 2024).

Forskriften har blant annet til formål å klarlegge de nærmere detaljene for beregning av grunnrenteinntekten i vindkraftanlegg etter skatteloven §18-10 om grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg.

Overordnet inneholder forskriften bestemmelser som regulerer formelle forhold, herunder om anvendelsesområde, skattesubjekt og beregningsenhet, og materielle regler for beregning av grunnrenteinntekten.

Hovedvekten av forskriftens bestemmelser gjelder hvilke kraftleveranser som skal verdsettes til kontraktspris ved beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt. Verdsettelse til spotpris er hovedregelen, men for flere ulike kontraktstyper er det hjemmel for å bruke kontraktsprisen. Forskriften inneholder detaljerte regler om hvilke kontrakter dette er, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at det skal være tillatt å beregne grunnrenteinntekt ut fra kontraktspris.

Ett skille går mellom tidspunktet for inngåelse av den aktuelle kontrakten (før/etter 28. september 2022 og avtaler inngått i perioden 2024-2030). Et annet skille gjelder fastprisavtaler for kraft til sluttbrukermarkedet. Videre gjelder det egne regler for kraft som leveres til spotpris, men hvor det er inngått avtale om finansiell sikring av kraftvolumet (sikringsavtale inngått før 28. september 2022). Forskriften oppstiller forskjellige regler og vilkår for at kontraktsprisen skal legges til grunn i de ulike tilfellene. Felles for kontraktene er imidlertid at volumet verdsettes til spotpris ved brudd på vilkårene for bruk av kontraktspris – hvis spotprisen er høyere kontraktsprisen.

Forskriften inneholder også regler om rentesats ved skattlegging av vindkraftanlegg. Det er verdt å merke seg at forskriften ikke legger opp til en differensiert rente i de forskjellige sammenhengene den skal benyttes. Dette er en forskjell fra hva som gjelder for vannkraft. Renten ved skattlegging av vindkraftanlegg utgjør gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet etter skatt på alminnelig inntekt. For tiden innebærer det at rentesatsen multipliseres med en faktor på 0,78. | Finansdepartementet

Energidepartementet følger anbefalingene fra RME og innfører endringer i forskrift om leveringskvalitet. Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2025. Bakgrunnen er at RME ble bedt om å foreslå endringer i forskriften for å harmonere den med den reviderte europanormen (EN 50160) om spenningskvalitet, presisering av regler for saksbehandling, og justering og tydeliggjøring av eksisterende krav. RMEs endringsforslag ble sendt på høring tidligere i 2024.

Endringene innebærer en oppmykning i kravene til leveringskvalitet for nettvirksomhet sammenlignet med den eksisterende forskriften. Samtidig vil kravene fremdeles være strengere enn europanormen (EN 50160). For eksempel gjelder mange av kravene i forskriften 100 % av tiden, mens de kun gjelder i 95 % av tiden etter europanormen.

Nye krav som innføres er blant annet knyttet til nettselskapenes saksbehandling ved misnøye om spenningskvalitet og leveringspålitelighet. Det innføres også et krav om skriftlig kommunikasjon med kundene, der det blant annet skal informeres om muligheten til å bringe uenighetssaker til RME. Endelig skal sluttbrukere som hovedregel varsles 72 timer før avbruddet, mens det tidligere var kun to virkedager. | Regjeringen

Fra 1. januar 2025 trådte endringer i energilovforskriften og systemansvarsforskriften i kraft, der hjemmelsgrunnlag for rapportering av data til systemansvarlig flyttes mellom forskriftene. Endringene innfører også nye kommunikasjonskrav mellom kraftverk og den systemansvarlige.

RME har ansvaret for å følge opp Statnett som systemansvarlig. I dag er krav om rapportering av anleggsdata til systemansvarlig regulert i energilovforskriften og forvaltet av NVE. Med de nye endringene blir denne hjemmelen flyttet til systemansvarsforskriften § 14a. Til tross for dette vil NVE fortsatt ha tilgang til nødvendige data for å unngå dobbeltrapportering, da de vil hente anleggsdataene direkte fra Statnett.

Det har også trådt i kraft en ny bestemmelse i systemansvarforskriften § 18 (2). Bestemmelsen sier at konsesjonær som har anlegg som er vesentlig for effektiv utnyttelse og drift av regional- og transmisjonsnettet skal motta og svare på meldinger fra systemansvarlig. Bakgrunnen for bestemmelsen er at den at den systemansvarlige har opplevd utfordringer med å effektivt oppnå kontakt med enkelte kraftverk. | Energidepartementet

NVE strammer inn og tydeliggjør regelverket for kraftsensitiv informasjon på grunn av endringer i trusselbildet og den teknologiske utviklingen. Endringene i kraftberedskapsforskriften trådte i kraft den 1. januar 2025. I tillegg har NVE endret deres veileder til kraftberedskapsforskriften.

Formålet med kraftberedskapsforskriften er å sikre at kraftforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte. Forskriften gjelder for enheter i KBO (kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) og andre virksomheter som NVE ved enkeltvedtak har bestemt at forskriften skal gjelde for.

Det reviderte regelverket vil begrense offentlig tilgang til detaljert informasjon om komponenter og anlegg i kraftsystemet. Dette omfatter også kart og tegninger over klassifiserte anlegg. I kraftberedskapsforskriften presiseres det at installasjoner som er synlige for det blotte øyet fortsatt vil være tilgjengelige i offentlige kart og illustrasjoner brukt i konsesjonssøknader. Med de nye reglene følger også utvidet veiledning, som skal gjøre det enklere for de som håndterer sensitiv informasjon om kraftforsyningen å avgjøre hva som skal skjermes.

Videre har det blitt gjort språklige justeringer i forskriften, og den digitale veilederen for kraftberedskapsforskriften er oppdatert. Denne inneholder nå flere eksempler på hva som regnes som kraftsensitiv informasjon, samt korrigeringer av feil, språkforbedringer, og oppdaterte referanser. Veilederen forbedrer også forklaringene på rollene til distriktssjefer i kraftforsyningen og kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Alle enheter innen beredskapsorganisasjonen oppfordres til å gjennomgå den nye veiledningen for å holde seg oppdaterte på de siste endringene. | NVE

Energidepartementet har vedtatt å forlenge midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter og midlertidig forskrift om strømstønad frem til 1. juni 2026 og 1. juli 2026.

Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter ble vedtatt i oktober 2022. Den oppstiller en adgang til å omfordele flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper. Dette skyldes at flaskehalsinntektene til Statnett i 2022 og 2023 var historisk høye, slik at Statnett hadde inntekter utover deres tillatte inntekt. Merinntekten skal i utgangspunktet tilbakeføres til nettkundene ved at Statnett reduserer sine tariffer. Den midlertidige ordningen sørger for at flaskehalsinntektene blir tilbakeført til nettkundene raskere enn om det gjøres gjennom reduksjoner i transmisjonsnettleien. Videre er det en mer treffsikker metode å avlaste kunder i prisområder med høye kraftpriser.

Midlertidig forskrift om strømstønad ble vedtatt i februar 2022. Formålet er å gi husholdninger økonomisk støtte som følge av ekstraordinære strømutgifter. For forbruk fra og med januar 2025 er terskelverdien 75 øre per kWt eks. mva.

Energidepartementet har vedtatt å forlenge de midlertidige forskriftene fordi det er mulighet for høye kraftpriser og flaskehalsinntekter også i 2025. | Lovdata | Lovdata

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 50 har RME gjennomført praksisendringer i inntektsreguleringen. Formålet er å legge til rette for raskere tilknytninger av kunder.

I vårt nyhetsbrev fra uke 13 omtalte vi at RME jobbet med å innføre en mekanisme for å belønne nettselskaper som er raske med å gi kunder nettilknytning. Før sommeren sendte RME et forslag på høring om praksisendringer i inntektsreguleringen.

Forslaget inneholdt følgende to praksisendringer, som RME nå har konkludert med at skal gjennomføres:

Den første gir en økonomisk fordel til nettselskaper som leverer økt kapasitet og kobler på flere kunder i det lokale distribusjonsnettet. Ordningen skal vare i opptil fem år og vil gi nettselskapene økt inntekt på 100 millioner kroner per år i regnskapsårene 2025 til og med 2029. Tillegget er inkludert i varslet om inntektsrammer for 2025, som ble sendt til nettselskapene 4. desember i år.

Den andre skal dekke nettselskapenes kostnader til tidlige nettutredninger i regional- og transmisjonsnettet fra og med regnskapsåret 2024. Dette skal redusere den økonomiske risikoen for nettselskapene i forbindelse med vurdering av nettutbygging og bidra til at selskapene kan ha konsepter klare når kunder ber om tilknytning.

Bakgrunnen for praksisendringene er den økte veksten i antall aktører som ønsker tilknytning til strømnettet, kombinert med at mange eksisterende kunder har bedt om økt kapasitet. RME ønsker med endringene i inntektsreguleringen å styrke nettselskapenes insentiver til raskere å tilknytte kunder til strømnettet. | NVE

RME har besluttet å forlenge dispensasjonen som tillater nettselskapene å begrense energileddet i nettleien ut 2025. Dette tiltaket er ment å redusere strømkostnadene for kundene, spesielt i de sørlige delene av Norge og i områder med høye strømpriser.

Opprinnelig ble dispensasjonen innvilget til alle norske nettselskaper frem til utgangen av 2023, noe som ble senere forlenget til utgangen av 2024. Etter en ny vurdering og påfølgende klager fra blant annet Lnett AS, Glitre Nett AS og Norsk Industri, har RME omgjort et tidligere vedtak fra 3. oktober 2024, hvor de avslo forlengelse av dispensasjonen. Dette skal gi økt forutsigbarhet for alle aktører for å imøtekomme forventede svingninger i strømprisene i 2025. | NVE

RME varslet den 19. desember 2024 at de vil vurdere delvis tilbaketrekking av omsetningskonsesjoner for kraftleverandører med alvorlige brudd på energilovgivningen, samt annet relevant regelverk som avtaleloven, markedsføringsloven og angrerettloven. En delvis tilbaketrekking av omsetningskonsesjonen innebærer at en kraftleverandør får forbud mot salg til nye kunder. Dette vil kunne være aktuelt når det er snakk om grove eller gjentatte brudd og det ikke er ønskelig å trekke omsetningskonsesjonen i sin helhet. Eksisterende kunder kan dermed beholde sitt eksisterende kundeforhold til kraftleverandøren.

Fra og med 1. juli 2024 fikk RME kompetanse til å gjennomføre delvis tilbaketrekking av omsetningskonsesjoner etter energiloven § 10-2 (2). Tidligere hadde de kun kompetanse til å trekke tilbake omsetningskonsesjoner i sin helhet. En fullstendig tilbaketrekning har imidlertid store konsekvenser. Kraftleverandøren blir utstengt fra markedet og kan ikke lenger selge kraft. Det påvirker også de eksisterende kundene til leverandøren som kan havne på leveringsplikt eller bli overført til andre leverandører. En delvis tilbaketrekking av konsesjon, som er begrenset til utelukking av nye kunder, vil dermed være et mindre inngripende tiltak. | NVE

Klima- og miljødepartementet sendte utkast til forskrift for tilskuddsordning for natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk på høring den 22. oktober 2024.

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 20, ble det i statsbudsjettet for 2024 bestemt at en andel av produksjonsavgiften (0,2 øre per kWh) skal avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. I de tilfeller hvor reindriften blir negativt påvirket av vindkraftverket, skal 0,1 øre per kWh gå direkte til reindriftsvirksomhet og resterende 0,1 øre per kWh skal gå til naturformål. I kommuner hvor vindkraftverket ikke medfører negative konsekvenser av betydning forreindriftsvirksomhet, skal hele beløpet, tilsvarende 0,2 øre per kWh, gå til naturformål og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for tilskuddsordningen under gjeldende regelverk. Gjennom tilskuddsordningen er 18 millioner kroner tildelt natur- og friluftslivstiltak i områder med landbaserte vindkraftverk. Også tildelingen i 2025 vil skje på grunnlag av dette regelverket. Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 44 vil tildelingen i 2026 skje på bakgrunn av forskrift for tilskuddsordning for natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, som er sendt på høring av Klima- og miljødepartementet (KLD).

Utkastet til forskrift tilsvarer i stor grad gjeldende regelverk for tilskuddsordningen, både når det gjelder hvem som kan søke om tilskudd og hva det kan tildeles tilskudd til.

Det er gjennomført konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) om forskriften. NRL har uttrykt bekymring for at tiltak støttet av ordningen kan føre til ytterligere inngrep i reindriftsområdene, og foreslo at søknader om slike tiltak først må godkjennes av det relevante reinbeitedistriktet. I henhold til dagens regelverk kan det bare tildeles tilskudd til «tiltak som ikke har negative konsekvenser for reindriftsvirksomhet». I forskriftens § 5 er dette endret til et krav om at det bare kan tildeles tilskudd til tiltak som, «der dette er relevant, tar hensyn til samisk reindriftsvirksomhet». Søknader om tiltak som berører reindriftsområder må forelegges det aktuelle reinbeitedistriktet, der disse innen en frist på minimum 3 uker får mulighet til å gi innspill til søknaden. Foreleggelsen og eventuell tilbakemelding fra reinbeitedistriktet skal legges ved søknaden.

Det er videre foreslått prioriteringskriterier for tilskuddsordningen i § 7, herunder skal det prioriteres tiltak som ivaretar og fremmer natur som er direkte berørt av vindkraftanlegget og tiltak som avbøter eller reduserer negative konsekvenser for friluftsliv som direkte følge av vindkraftutbyggingen. Søknader som er forankret i kommunale planer for friluftsliv skal også prioriteres.

Fristen for høringsinnspill er 20. januar 2025, og innspillene skal sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar. | Regjeringen

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 43 sendte Miljødirektoratet forslag til endringer i kapittel 1 og 2 i klimakvoteforskriften på høring den 16. oktober 2024.

Bakgrunnen for endringene er at to nye forordninger tilknyttet klimakvotedirektivet er vedtatt av EU og forventes innlemmet i EØS-avtalen. De to forordningene som nå foreslås gjennomført i norsk rett er en endringsforordning til forordning om overvåking og rapportering av utslipp (MR-forordningen), og en ny forordning kalt CCU-forordningen.

Miljødirektoratet foreslår også endringer i kapittel 1 i klimakvoteforskriften for å ta inn noen sentrale regler fra klimakvotedirektivet om hvilke utslipp det ikke skal leveres kvoter til oppgjør for, selv om disse reglene også følger av MR-forordningen.

Hovedinnholdet i endringsforordningen til MR-forordningen er:

• Nye og oppdaterte bestemmelser for overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra aktiviteter i bl.a. industri, kraftproduksjon og luftfart omfattet av EUs opprinnelige klimakvotesystem (ETS1), og for tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i bygg, veitransport og andre sektorer omfattet av ETS2 (et separat kvotehandelssystem for sektorer som ikke omfattes av ETS1),
• Nye definisjoner og regler om luftfart, herunder om overvåkning og rapportering av såkalte “ikke-CO2-effekter” (klimaeffekter av utslipp av andre gasser enn CO2, som NOx, svovelforbindelser mv). Forslaget innebærer at fly med jetmotor må søke om godkjenning av nye overvåkingsplaner for ikke-CO2-effekter, samt rapportere på disse effektene. Endringene forutsetter også endring av klimakvoteloven,
• Oppdaterte regler for overvåkning og rapportering av CO2-utslipp fra karbonfangst og lagring (CCS), herunder transportkjeden, og

Etablering av spesifikke definisjoner og regler som skal klargjøre kravene til overvåkning og rapportering av utslipp fra bruk av fornybare brensler av ikke-biologisk opphav (RFNBO), resirkulerte karbonbrensler (RCF) og syntetiske lavkarbonbrensler. Det er også gjort regeltekniske endringer knyttet til nulltelling av slike utslipp. Den nye CCU-forordningen regulerer hvilke produkter som er godkjent for fratrekk av utslipp omfattet av EUs klimakvotesystem når fanget CO2 blir permanent kjemisk bundet i et produkt (såkalt CCU, som står for Carbon Capture and Utilisation). Miljødirektoratet har vurdert at endringene som foreslås i klimakvoteforskriften stort sett vil ha moderate konsekvenser for aktører og myndighetene. Endringsforordningens regler om overvåking og rapportering av ikke-CO2-effekter vil imidlertid ha større betydning for luftfartøysoperatører.

Fristen for høringsinnspill var den 2. desember 2024. | Miljødirektoratet

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 49 har NVE hatt i oppdrag fra Energidepartementet å identifisere nye havområder for fornybar energiproduksjon, med mål om å tildele arealer for 30 GW havvind innen 2040. Den 25. april 2023 ble de utvalgte områdene presentert og overlevert i en rapport til regjeringen. Oppdraget omfattet også utarbeidelse av forslag til utredningsprogram og en tidsplan for neste arealtildeling i 2025, noe som resulterte i to utredningsprogrammer: ett for områder aktuelle for tildeling i 2025 og ett for de øvrige identifiserte områdene. Energidepartementet har bedt NVE om å utføre utredninger spesifikt for Vestavind F, Sørvest F og Vestavind B, for å se om de er aktuelle for tildeling i 2025. Nå sender NVE utredningene og anbefalingene for hvert område til Energidepartementet.

Basert på 22 fagutredninger har NVE vurdert de potensielle konsekvensene av havvindutbygging for miljø, samfunn og næringsliv i disse områdene, inkludert vurderinger av nettkapasitet og nødvendige tiltak på land. Til forskjell fra Vestavind F og Sørvest F, hvor arealer allerede er åpnet for havvind, er ingen arealer innenfor Vestavind B åpnet per november 2024. Energidepartementet har inkludert området i utredningen, gitt områdets gunstige tilknytningspunkt ved Kollsnes/Øygarden og eksisterende infrastruktur fra petroleumsaktivitet.

NVE foreslår en økning av kapasiteten i Vestavind F og opprettelsen av et nytt prosjektområde i Sørvest F, men anbefaler at Vestavind B ikke åpnes for havvindutvikling på nåværende tidspunkt.

Vestavind F, lokalisert ved Utsira Nord, er allerede åpnet for opptil 1500 MW for havvind, men NVE ser potensial for en økning. De foreslår at kapasiteten utvides med 500 til 750 MW, enten ved å utvide kapasiteten i de tre eksisterende prosjektområdene i Vestavind F eller ved å opprette et nytt prosjektområde. For å minimere påvirkningen på fuglelivet, anbefaler NVE at bare ett av disse tiltakene implementeres.

Sørvest F, delvis overlappende med det allerede åpnede området Sørlige Nordsjø II, anses egnet for havvindproduksjon, men NVE anbefaler en forsiktig tilnærming i tråd med føre-var-prinsippet. Det anses som forsvarlig å utlyse et nytt prosjektområde i den kommende utlysningsrunden, men ytterligere utlysninger bør utsettes til det foreligger mer informasjon om effektene på trekkfugler. Dette omfatter ikke bare det allerede åpnede området, men også en foreslått arealutvidelse til hele området Sørvest F. Totalt anslås det at det i området Sørvest F, inkludert fase 1 av Sørlige Nordsjø II, kan bygges ut en kapasitet på mellom 5,7 GW og 11,5 GW – noe som er mellom 2,7 GW og 8,5 GW utover kapasiteten i åpningsvedtaket.

Vestavind B, som er teknisk og økonomisk egnet for flytende fundamenter, ligger i Nordsjøen utenfor Vestland fylke. Sammenlignet med Vestavind F og Sørvest F, viser utredningene at Vestavind B har mindre innvirkning på naturmangfoldet. Likevel kan utbygging av havvind her ha betydelige konsekvenser for petroleumsnæringen, skipsfarten og luftfarten. Størstedelen av området har aktive petroleumsutvinningstillatelser. Havvindanlegg kan forstyrre seismikkundersøkelser, påvirke skipstrafikk og begrense helikoptertilgang til oljeplattformer. En vellykket sameksistens med petroleumsnæringen vil kreve omfattende dialog og formelle forhandlinger med lisenshavere, noe som bør initieres før åpning av overlappende arealer. NVE foreslår å avvente videre prosess for Vestavind B til den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige 17 områdene er levert i juni 2025. Direktoratet anbefaler en sammenligning av Vestavind B med de øvrige aktuelle områdene for å vurdere alternative lokasjoner med mindre konfliktpotensial.

Fristen for høringsinnspill er 12. mars 2025. | Regjeringen | NVE

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 50 sendte Energidepartementet og Finansdepartementet den 9. desember 2024 et forslag om en ny delingsordning for fornybar kraftproduksjon i næringsområder på høring. Ordningen sikter særlig mot solkraftanlegg i industriparker og andre avgrensede næringsparker/-områder, og omfatter produksjonsanlegg på inntil 5 MW. Hensikten er å stimulere til bygging av ny fornybar kraftproduksjon som kan realiseres uten større naturinngrep og med en nærhet mellom produksjon og forbruk slik at negative virkninger på kraftsystemet blir minst mulig.

Vi har omtalt RMEs opprinnelige forslag til delingsordning i vårt nyhetsbrev for uke 7 i 2024. Departementene har valgt en enklere avgrensning av ordningen enn RMEs opprinnelige forslag, og vil la ordningen gjelde for alle nettkunder innenfor næringsområdet.

Den foreslåtte ordningen er bygget over samme lest som delingsordningen for lokal strømproduksjon opp til 1 MW innenfor en enkelt eiendom, som ble innført i 2023. Ordningen vil gjøre det mer bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i solkraftanlegg på tak o.l. i næringsområder ved at virksomhetene som tar del i ordningen slipper elavgift på delt kraft. Ordningen vil i prinsippet også medføre at kundene som mottar delt kraft får nettleieregning basert på et lavere forbruk enn sitt faktiske forbruk. Dette vil for de fleste kundene som omfattes ha liten økonomisk effekt – gevinsten vil først og fremst være fritaket for el-avgift. NVE har ifølge høringsnotatet estimert at ordningen vil kunne utløse investeringer i mange solcelleanlegg.

Etter vårt syn er den foreslåtte ordningen et godt grep. Vi trenger mer fornybar kraft, og det er positivt at ordningen målrettet stimulerer til utbygging i typiske “grå arealer”. Ordningen vil omfatte forholdsvis store anlegg, tilsvarende de største bygningsmonterte solcelleanleggene som er bygget i Norge til nå.

Forslaget innebærer endringer i forskrift om kraftomsetning og nettvirksomhet og reglene om el-avgift, og de konkrete endringene er beskrevet i departementenes høringsnotat. Fristen for høringsinnspill er 3. februar 2025.| Energidepartementet

Energidepartementet har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å utarbeide et forslag til forvaltningsregime for havvind i Norge. Dette inkluderer krav til forsyningssikkerhet til havs, med fokus på driftssikkerhet, sikkerhet og beredskap. Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 43 har NVE delvis besvart Energidepartementets bestilling i sin rapport “Innspill til forvaltningsregime: Ivaretakelse av kraftforsyningssikkerhet til havs” datert oktober 2024, hvor NVE presenterer flere anbefalinger for å sikre kraftforsyningssikkerhet og beredskap ved havvindanlegg:

• Havenergianlegg skal følge et tilpasset regelverk for å sikre kraftforsyningssikkerhet og beredskap til havs,
• NVE utpekes som beredskaps- og rasjoneringsmyndighet for kraftsystemet til havs,
• Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon skal inkludere havbaserte aktører av vesentlig betydning for kraftsystemet,
• Innrapportering av anleggsdata for overvåkning skal være likt som på land,
• Utredninger gjennomføres før spesifikke krav for havvindanlegg fastsettes av NVE, og
• Midlertidige vilkår i konsesjoner bør sikre forsyningssikkerhet og beredskap frem til nytt regelverk er på plass.

Gjennom sine anbefalinger ønsker NVE å etablere et helhetlig forvaltningsregime som er tilpasset de særegne forholdene til havs, men basert på erfaringene fra landbaserte anlegg. For å gjennomføre disse anbefalingen er det nødvendig med endringer i lov og forskrift. NVE peker på at det er usikkert om regelverket vil være på plass før de første konsesjonene gis. Hvis man ikke rekker å få gitt reglene i tide, foreslår NVE at sentrale forpliktelser fra energilovens beredskapskapittel og kraftberedskapsforskriften tas inn som konsesjonsvilkår i de første konsesjonene.

NVEs rapport er den siste av fire leveranser som svarer på Energidepartementets oppdrag til NVE og RME om å gi innspill til forvaltningsregimet for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet skal nå vurdere anbefalingene fra NVE og RME. | NVE

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 48 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fått i oppdrag av Energidepartementet å utrede justeringer i reglene om anleggsbidrag og innføring av betaling for kostnader i tilknytningsprosessen. Formålet er å sørge for en mer effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet, samt sikre en bedre kostnadsfordeling blant nettkundene. Energiminister Terje Aasland understreker viktigheten av prissignaler til kundene i en tid med mange forespørsler om nettkapasitet og begrensninger i nettet.

Anleggsbidraget skal synliggjøre kostnadene ved nettinvesteringer for kundene ved at de må betale en forholdsmessig andel av nettinvesteringer. Dette systemet hjelper kundene med å vurdere deres faktiske behov opp mot de økonomiske konsekvensene av investeringene.

Erfaringer fra de siste årene har imidlertid vist at det eksisterende anleggsbidragsregelverket ikke er tilstrekkelig tilpasset forholdene i regional- og transmisjonsnett, og at det er utfordrende for nettselskapene å håndtere. RME skal derfor vurdere om anleggsbidraget skal fastsettes sjablongmessig, men differensiert etter anlegg, spenning og omfang, slik at anleggsbidraget fastsettes ut fra hva tilsvarende prosjekter pleier å koste. For eksempel nevner departementet at satsene kan fastsettes per MW for ulike tiltak. En sjablongmessig fastsettelse vil innebære at anleggsbidraget i masket nett beregnes med utgangspunkt i erfaringstall fremfor faktiske kostnader for det aktuelle tiltaket, som er dagens modell. Etter vårt syn kan en slik endring gi vesentlige fordeler sammenlignet med dagens modell, ikke minst fordi størrelsen på anleggsbidraget vil bli mer forutsigbart og kan bli kjent for kunden mye tidligere enn i dag. I praksis er det i dag ofte et problem for kundene at estimert anleggsbidrag kommer altfor sent i nettkundens beslutningsprosess.

Som del av arbeidet med å vurdere nye beregningsprinsipper for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett, er RME også bedt om å vurdere heving av dagens 1 MW-grense for kunder som slipper anleggsbidrag, eventuelt ulike grenser på ulike nettnivåer. Oppdraget omfatter også å vurdere om kundespesifikke utredningskostnader skal beregnes etter andre metoder enn anleggsbidraget.

RME er i tillegg bedt om å vurdere en ny ordning hvor kunder må betale for nettselskapets kostnader med kundespesifikke vurderinger i selve tilknytningsprosessen, først og fremst i regional- og transmisjonsnettet. Dette skal ikke omfatte kostnader som påløper før kunden formelt har bedt om kapasitet, men ordningen vil typisk omfatte nettselskapets arbeid med modenhetsvurderinger, driftsmessig forsvarlig-vurderinger og arbeid med oppfølging av reservasjoner og kapasitetskø. Slike kostnader blir i dag dekket av alle nettkunder gjennom nettleien, men gir liten nytteverdi for de andre nettkundene. At disse kostnadene i stedet skal dekkes av kunden som utløser kostnadene, kan etter departementets syn gi en riktigere kostnadsfordeling mellom nye og eksisterende kunder.

RME skal involvere nettselskap og eventuelt andre berørte parter i dette arbeidet, og utredningen skal leveres til departementet innen 1. juni 2025. | Regjeringen

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 51, har Energidepartementet gitt NVE i oppdrag å utrede muligheten for å avslutte elsertifikatordningen tidligere enn 2035. Dette skyldes at målene med elsertifikatordningen allerede er overoppfylt og prisen på elsertifikater dekker omtrent bare de administrative kostnadene ved ordningen. Energimyndigheten i Sverige har fått tilsvarende oppdrag om å utrede muligheten for førtidig avvikling.

Elsertifikatordningen er en støtteordning mellom Norge og Sverige som har til hensikt å øke produksjonen av fornybar energi. Produsenter av fornybar energi mottar elsertifikater for hver MWh av produsert fornybar strøm. Kraftleverandører, som selger strøm til blant annet husholdninger, er pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en bestemt andel av den strømmen de omsetter. Dette betyr at kostnadene for elsertifikatordningen delvis dekkes av norske og svenske husholdninger gjennom deres strømregninger.

Etter dagens regelverk varer elsertifikatordningen frem til 2035, og anlegg som ble satt i drift innen utgangen av desember 2021 kan motta sertifikater for inntil 15 år fra datoen de ble satt i drift. Den siste fristen for å søke om deltakelse i ordningen var 1. april 2022. NVE skal nå vurdere de juridiske, økonomiske og markedsmessige virkningene av en tidligere avslutning, samt komme med forslag til hvordan ordningen eventuelt kan avsluttes. For de aktørene som er involvert i elsertifikatmarkedet anbefaler vi å følge med på utviklingen, herunder å vurdere hvorvidt aktuelle leveringsavtaler inneholder tilfredsstillende mekanismer for å håndtere et eventuelt bortfall av ordningen. | Regjeringen

Helgeland tingrett avsa dom i skjønnssak knyttet til Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn kommune den 20. desember 2024. Vindkraftverket er oppført i et område der Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har beiterettigheter. Saken reiste mange ulike spørsmål, men det mest interessante er at reinbeitedistriktet anførte at skjønnet måtte nektes fremmet fordi Energidepartementets vedtak om anleggskonsesjon og ekspropriasjon var ugyldige. Den primære begrunnelsen var at tiltaket er i strid med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 med henvisning til Fosen-saken (HR-2021-1975-S).

Retten kom etter en konkret vurdering til at det ikke forelå en krenkelse av SP artikkel 27 fordi terskelen om at det må foreligge “vesentlige negative konsekvenser” for muligheten til kulturøvelse ikke var brutt. Retten la avgjørende vekt på at inngrepet ikke påvirket reindriftsutøvernes tilgang til vinterbeiter, noe reinbeitedistriktet tidligere hadde uttalt at var deres minimumsfaktor for kulturøvelse. Tiltaket ville kun øke ressursbruken til samling, gjeting og flytting av reinen ved inntil ti vårflyttinger gjennom konsesjonsperioden.

Videre mente retten at denne sak ikke hadde tilstrekkelig likhetstrekk med Fosen-saken fordi vindturbinene i Fosen-saken var plassert i vinterbeiteområdene, mens dette ikke var tilfellet i denne   sak. I Fosen-saken var det snakk om at reinen ville unnvike vinterbeiter (minimumsfaktoren), mens i denne sak var det kun snakk om unnvikelse fra vår- og sommerbeiter, noe det ikke var mangel på i området. Retten uttalte at dersom det hadde vært snakk om unnvikelse fra vinterbeiter, eventuelt at flyttleia til vinterbeitene ikke lenger kunne brukes, kunne vindkraftverket gitt «vesentlige negative konsekvenser» for reineiernes mulighet til kulturutøvelse og dermed brudd på SP artikkel 27. Dette var imidlertid ikke tilfellet. Retten kom derfor til at skjønnet kunne fremmes og utmålte erstatning.

Skjønnet er foreløpig ikke rettskraftig, og avgjørelsen er ikke publisert.

NVE fattet vedtak mot konsesjonæren til Svåheia vindkraftverk, Dalane Vind AS (“DV“), om retting på grunn av bortfall av TV-signaler den 29. april 2020. I vedtaket ble DV pålagt å tilby installasjon og dekke parabolkostnadene for enkelte grunneiere i området. Vedtaket ble verken påklaget av DV eller grunneierne, men av Norsk Televisjon (“NTV“). Dette skyldtes at NTV, som er en tilbyder av TV-signaler ved bruk av DTT-signal (ikke parabol), ikke lenger kunne tilby sine tjenester til disse kundene. NTV mente at riktig avbøtende tiltak var at DV måtte etablere en ny og kostbar sendestasjon, slik at NTVs DTT-signaler kunne nå grunneierne i området.

NVE fant ikke grunnlag for å endre dets vedtak den 29. april 2020. Saken ble derfor oversendt til Energidepartementet for avgjørelse. Energidepartementet fattet vedtak den 20. desember 2024 hvor NTVs klage ikke ble tatt til følge.

Energidepartementet la avgjørende vekt på ordlyden i anleggskonsesjonen til DV, hvor det fremgår at “dersom vindkraftverket på Svåheia medfører redusert kvalitet på radio- og tv-signaler for mottakere i nærområdet, skal konsesjonær iverksette nødvendige avbøtende tiltak”. Ut fra dette mente departementet at konsesjonsvilkåret primært er satt for å beskytte mottakere av TV-signaler som forstyrres av vindkraftverket. Konsesjonsvilkåret for Svåheia vindkraftverk påbyr ikke DV å forelegge avbøtende tiltak for verken ekomaktører eller konsesjonsmyndigheten ved forstyrrelse av TV- og radiosignal. Videre mente departementet at det valgte avbøtende tiltaket, i form av plattformbytte til parabol, oppfylte nødvendighetskrevet. Tiltaket var tross alt det minst inngripende og i samsvar med grunneiernes eget ønske. | Vedtaket er ikke publisert.

NVE fattet vedtak om å ilegge Sunnhordland Kraftlag AS (”SKL”) overtredelsgebyr på 1 200 000 kroner den 21. november 2023. SKL hadde startet byggingen av vannveien til Løkjelsvatn kraftverk (klassifisert som konsekvensklasse 2) uten godkjent teknisk plan i strid med damsikkerhetsforskriften § 5-2. Vedtaket ble påklaget av SKL, men ble opprettholdt av Energidepartementet den 12. november 2024 (sak med ref. 157569/1).

Energidepartementet mente at SKL kunne ilegges overtredelsesgebyr etter vannressursloven § 60a for brudd på damsikkerhetsforskriften § 5-2. De objektive og subjektive vilkårene som bestemmelsen oppstiller var oppfylte.

For det første mente Energidepartementet at SKL objektivt hadde overtrådt vannressursloven og bestemmelser gitt i medhold av loven, spesielt damsikkerhetsforskriften § 5-2, som krever at tekniske planer må godkjennes av NVE før byggearbeider kan påbegynnes. For det andre mente Energidepartementet at det subjektive vilkåret, om at overtredelsen må være fortsettlig eller uaktsom, også var oppfylt. Energidepartementet mente at SKL hadde utvist grov uaktsomhet ved å starte byggearbeidet uten godkjent teknisk plan. De understreket at de forventet at SKL, som en profesjonell aktør, var kjent med relevante særregler for sitt virkeområde. Videre påpekte departementet at forbudet mot å sette i gang med bygging av vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2 uten forutgående godkjent teknisk plan er en svært sentral regel. SKL burde forstå at kravet gjaldt selv om de faktisk ikke var kjent med regelen. | Energidepartementet

I RMEs vedtak (ref. 202211990-24) mellom Nordvest Nett AS (“NVN“) og en kunde var spørsmålet om NVN kunne inkludere kostnader for et fellesanlegg i anleggsbidraget. Fellesanlegget var allerede ferdigstilt før kunden ba om tilknytning i anleggsbidraget. Fellesanlegget var designet for å dekke behovene til et større boligfelt, og kostnadene var opprinnelig ment å fordeles blant fremtidige kunder, inkludert den aktuelle kunden.

Vurderingstemaet for RME var om investeringene NVN gjorde i fellesanlegget var investeringer som ble “utløst når kunden ble tilknyttet nettet”, jf. kontrollforskriften § 16-1 (1) a). RME pekte på at uttrykket “blir utlyst” tilsier at kundens forespørsel må ha kommet inn til nettselskapet før investeringene i nytt nettanlegg ble gjort. Videre la RME til grunn at et nettselskap ikke kan kreve dekket kostnader for nettanlegg som nettselskapet bygget for egen risiko, uten å ha inngått avtale om anleggsbidrag med en bestemt nettkunde.

I den konkrete vurdering la RME til grunn at NVN ikke inngikk en avtale om anleggsbidrag for fellesanlegget med den som utløste investeringen. Fellesanlegget var dermed ikke anleggsbidragsfinansiert. NVN kunne dermed ikke kreve inn anleggsbidrag for fellesanlegget fra kunden etter tiårsregelen, jf. kontrollforskriften § 16-1 (2).

Endelig kom RME etter en konkret vurdering til at NVN hadde brutt sin informasjonsplikt etter kontrollforskriften § 16-2 ved ikke å gi tilstrekkelig informasjon om hvordan anleggsbidraget var beregnet, hvilke kostnader som var inkludert, og kundens rett til å klage saken inn for RME. | RME

RME fattet vedtak i uenighetssak (ref. 202014514-29) mellom (i) Fagne AS og (ii) Hardanger Energi AS, Småkraft AS, Nordic Power Torsnes AS, Forte Vannkraft AS og Norsk Omipower AS (“Produsentene“) den 21. november 2024. Spørsmålet i saken var om Produsentene tilknyttet produksjonsrelatert anlegg måtte dekke Fagne AS’ overskridelser i investeringskostnader gjennom tariff for produksjonsrelatert nettanlegg, jf. kontrollforskriften § 17-1. Opprinnelig var det ventet at nettutbyggingen ville koste ca. 100 millioner kroner, mens den endte på 175 millioner kroner.

Kontrollforskriften § 17-1 sier at kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg skal dekkes av produsenten og ikke inngå i tariffgrunnlaget for uttak. Bestemmelsen tilsier at produsentene skal dekke alle de faktiske kostnadene når vilkårene for klassifisering av nettanlegget som produksjonsrelatert er oppfylt.

Produsentene anførte at bestemmelsen i kontrollforskriften § 17-1 måtte tolkes innskrenkende ved at det måtte gjelde en nødvendighets- eller forholdsmessighetsbegrensning i bestemmelsen. Særlig viste Produsentene til reglene om anleggsbidrag, hvor nettselskapene skal gi et bindende estimat av anleggsbidraget i forkant og at det endelige anleggsbidraget ikke kan overstige 15 % av estimatet, jf. kontrollforskriften § 16-11 (2).

RME konkluderte med at reglene om anleggsbidrag og tariff for produksjonsrelatert nettanlegg er uavhengige av hverandre. RME pekte på at det var bevisst at en tilsvarende 15%-regel ikke ble inntatt i reglene om tariff for produksjonsrelatert nettanlegg. Videre erkjente RME at deres konklusjon kunne fremstå som lite forutsigbar ved at produsenter må dekke kostnadsoverskridelsene i et produksjonsrelatert nettanlegg, men fremhevet at alternativet også ville være svært urimelig: Det ville innebære at eventuelle overskridelser må dekkes av øvrige nettkunder som ikke har noen nytte av det produksjonsrelaterte nettanlegget.

Endelig kom RME til at det ikke var grunnlag for å gi dispensasjon fra reglene om tariff for produksjonsrelatert nettanlegg, jf. kontrollforskriften § 18-2. RME kunne ikke se at det var tilstrekkelig tungtveiende hensyn i denne saken som talte for at Produsentene ikke skulle dekke kostnadene. En slik løsning ville hatt stor betydning for tarifferingen av de øvrige nettkundene. | RME

RME fattet varsel om vedtak mellom Freyr Battery Norway AS (”Freyr”) og Statnett SF (”Statnett”) om reservasjon av kapasitet i transmisjonsnettet den 17. februar 2024 (sak med ref. 202404999-7). Det sentrale spørsmålet var om Statnett SF hadde oppfylt sin plikt til å sørge for markedsadgang på ikke-diskriminerende og objektive vilkår etter NEM § 4-6. Bakgrunnen var at Statnett SF hadde opphevet Svabo Industrinett AS’ reservasjon av kapasitet i transmisjonsnettet fordi Freyr ikke hadde dokumentert oppfyllelse av modenhetskriteriene. Svabo Industrinett AS er nettselskapet som distribuerer energi i Mo Industripark der Freyr er lokalisert. Den reserverte kapasiteten var reservert til Freyr.

RME varsler at de vil konkludere med at Statnett har handlet i tråd med NEM § 4-6 første ledd da de opphevet Freyrs reservasjon med henvisning til modenhetskriteriene, til tross for at disse kriteriene ikke var innført da Freyr fikk reservasjonen. RME begrunner dette med nettselskapene står fritt til å endre eller oppstille nye vilkår for reservasjoner underveis, forutsatt at de ikke handler i strid med energiloven eller vedtak fra RME eller Energiklagenemnda. RME påpeker også at det er viktig at reservasjoner ikke gjøres betingelsesløse, og at nettselskapene aktivt følger opp at kundene oppfyller de kravene som er stilt. Dette inkluderer prosjektets fremdrift og modenhetskriterier, krav som Freyr ikke har kunnet dokumentere at de oppfyller.

Endelig understreker RME at tildelinger av kapasitet skal være tidsbegrenset og betinget av at kunden faktisk benytter seg av denne innen en fastsatt frist. Dette prinsippet avhjelper mot at kapasitet blir reservert av aktører som ikke har reelle planer om å utnytte den, noe som kan hindre andre i å utvikle prosjekter som er klare til å gå videre. RME peker på at Freyrs fremdriftsplan mangler realitet.

Partene har frist til 24. januar 2025 med å inngi bemerkninger til varselet. RME vil deretter ta sikte på å fatte endelig vedtak innen utløpet av mars 2025. | RME

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 40 fortsetter Regjeringen sin satsing på havvind og planlegger å lyse ut områder for havvindproduksjon på norsk sokkel i 2025. Stortinget vedtok støtteprogram på inntil 35 milliarder kroner for flytende havvind i områdene Vestavind F og Vestavind B den 19. desember 2024.

Dette programmet er ment å stimulere utviklingen av teknologien, som fortsatt er kostbar og umoden. Energi- og miljøminister Terje Aasland uttaler at dette vil bidra til mer kraftproduksjon i Norge og skape et nytt industrieventyr. Regjeringen har som mål å tildele prosjektområder for 30 GW havvindproduksjon innen 2040 og vil gjennomføre regelmessige utlysningsrunder og støttekonkurranser frem mot dette året. | Energidepartementet | Stortinget

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 39  tok Regjeringen initiativ til å innføre en mal for standardiserte spotprisavtaler i februar 2023, og det oppstod deretter uenighet mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet om utformingen av denne standardavtalen. Forbrukertilsynet var spesielt kritiske til standardavtalens punkt 10, om prisjustering og endring av vilkår i avtalen til ugunst for kunden, og varslet at de ville føre tilsyn med aktører som brukte standardavtalen.

Fornybar Norge har sammen med medlemsbedriftene, og med veiledning fra Forbrukertilsynet, justert den standardiserte spotprisavtalen. Det er blant annet inntatt varslingsregler ved endringer av standardavtalen og klarlagt hva som utgjør vesentlige endringer i avtalevilkårene som ikke kan gjennomføres uten uttrykkelig samtykke fra kunden, herunder endring av produkttype, innføring av nye priselementer utover de som er oppgitt i avtalen, endring i faktureringsmetode fra etterskuddsvis fakturering til forskuddsbetaling, og utvidelse av leverandørens ensidige endringsadgang til ugunst for kunden.

I tillegg gjorde Forbrukertilsynet en ny vurdering av ikke-vesentlige endringer av avtalen og konkluderte med at de i utgangspunktet hadde stilt for strenge krav, blant annet fordi det er enkelt for kunder å si opp og skifte avtale. Dette er også reflektert i varslingsbestemmelsen som bl.a. angir at endringer tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at skriftlig varsel er sendt, og at kunden for å ikke å bli bundet av nye vilkår kan si opp avtalen kostnadsfritt, senest tre virkedager før endringene trer i kraft.

Veiledningen er nå avsluttet, og Forbrukertilsynet anmoder strømleverandørene om å ta i bruk den siste utgaven av standardavtalen med navnet “versjon 4.0“. Forbrukertilsynet har ikke myndighet til å formelt godkjenne slike avtaler, eller pålegge strømleverandørene å bruke standardmalen. Dersom det skulle avdekkes eventuelle brudd i fremtiden vil imidlertid strømleverandører som har innrettet seg i tråd med anmodningen bli behandlet mildt av Forbrukertilsynet og dermed unngå sanksjoner.

Det tok to år før man kom til enighet om en standardavtale for spotprisavtaler. Nå gjenstår det å se om denne avtalen også kan danne grunnlag for standardavtaler for andre avtaleformer. | Fornybar Norge

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 50 ble et forslag til ny rammeavtale mellom Statnett og nettselskapene om tilknytning på vilkår den 23. oktober 2024 sendt på høring til berørte nettselskaper, med høringsfrist den 13. november 2024. Statnett har vurdert nettselskapenes høringsinnspill og publisert en oppdatert rammeavtale om tilknytning på særlige vilkår (TPV Rammeavtale). Formålet med TPV Rammeavtale er å legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende nett ved økt bruk av tilknytning på vilkår, samt bidra til standardisering og likebehandling.

Rammeavtalen og avropene regulerer rettigheter og plikter i forholdet mellom Statnett og tilknyttende nettselskap. Forholdet mellom tilknyttende nettselskap og den enkelte nettkunde som får tilknytning på vilkår, forutsettes regulert i nettavtale med nettkunden hvor sentrale elementer fra avropene videreføres. Avropene skal inneholde:

• Beskrivelse av Statnetts driftsmessig forsvarlig-vurdering
• Begrensningen i transmisjonsnettet som begrunner vilkårene
• Beskrivelse av de aktuelle vilkårene (for eksempel at forbruk må stanse i definerte deler av døgnet/året, at forbruk/produksjon blir sist prioritert ved innkobling etter en feil, eller at forbruk/produksjon automatisk kobles fra nettet ved nærmere definerte feilhendelser)
• Partenes ansvar, plikter og rettigheter, dersom disse avviker fra vanlig praksis
• Tilgang på måleverdier fra nettkunden
• Varigheten av vilkårene (om de er permanente eller midlertidige frem til det er gjennomført tiltak i nettet som gjør nettkundens tilknytning driftsmessig forsvarlig uten vilkårene)
• Vilkårsvolum: Størrelse på uttaks- eller innmatingsvolum som er omfattet av tilknytning på vilkår, målt i MW aktiv effekt
• Identifikasjon av innhold som skal videreføres til eventuelt underliggende nettselskap og nettkunde

Nettselskapet får adgang til å tilknytte nettkunder i samsvar med vilkårene under det enkelte avrop. De delene av avropet som da må inntas i nettavtale mellom nettkunden og tilknyttende nettselskap (definert som “Vilkårene”) omfatter de konkrete utkoblingsvilkårene, deres varighet og forutsetningene for at de eventuelt opphører. Statnett har ansvaret for å utforme vilkårene som skal videreføres til nettkunden.

Tilknytning på vilkår er en frivillig ordning som alternativ til ordinær nettilknytning, og betinger at Statnett og nettselskapet vil tilby vilkårene, samt at nettkunden aksepterer vilkårene. Både inngåelse av TPV Rammeavtale og konkrete avrop under rammeavtalen er dermed frivillig. Den nye rammeavtalen gir avklaringer og setter tilknytning på vilkår ved begrensninger i transmisjonsnettet i system. | Statnett