Et steg nærmere egne regler om folkefinansiering i Norge

Et skreddersydd regelverk for folkefinansiering står på trappene når folkefinansieringsforordningen innlemmes i EØS-avtalen. Hvilken betydning vil det ha for aktørene når dette regelverket kommer på plass i Norge?

Finansregulatorisk

Folkefinansiering kan forekomme i ulike former, men virksomheten involverer generelt tre type aktører: den som søker finansiering, den som tilbyr finansiering og den som formidler finansieringen.

For å legge til rette for folkefinansiering som finansieringskilde for små og mellomstore bedrifter, har det i EU vært et eget regelverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet siden november 2021. Gjennomføringen i norsk rett er allerede utredet av Verdipapirlovutvalget, og ble sendt på høring i januar 2022. Etter dette ble det stille fra norske myndigheter. Nå er det imidlertid besluttet at folkefinansieringsforordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, forutsatt samtykke fra Stortinget.

Finansdepartementet har varslet at det tar sikte på å legge frem et lovforslag for Stortinget senere i 2024, som er godt nytt for aktørene som har ventet på de nye reglene.

Folkefinansieringsforordningen regulerer to former for folkefinansiering til næringsvirksomhet, nemlig lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering. Den som tilbyr finansiering er i forordningen omtalt som investor, uavhengig av om vedkommende yter lån eller investerer i egenkapitalinstrumenter. Lånebasert folkefinansiering innebærer at investor låner ut midler til et foretak (prosjekteier) via en folkefinansieringsplattform, mens egenkapitalbasert folkefinansiering innebærer at investor typisk kjøper aksjer som prosjekteier utsteder. Folkefinansieringsforordningens virkeområde inneholder imidlertid to viktige avgrensninger:

Lån til forbrukere kan ikke tilbys gjennom folkefinansieringsplattformer. Forordningen gjelder kun folkefinansiering hvor prosjekteier er næringsdrivende.
Forordningen setter en øvre grense for folkefinansieringstilbud fra samme prosjekteier på fem millioner euro over en 12 måneders periode.

Med det nye regelverket vil tilbyderne av folkefinansieringstjenester bli underlagt et eget konsesjonsregime som folkefinansieringsforetak. Folkefinansieringsforordningen inneholder også virksomhetskrav for folkefinansieringsforetak, og regler som skal sikre beskyttelse av investorene. For eksempel skal det utarbeides et nøkkelinformasjonsdokument til investoren, som skal bidra til at investoren kan treffe en informert beslutning. Folkefinansieringsforetakene skal også etablere interne rutiner for å forebygge interessekonflikter.

Når folkefinansieringsforordningen gjennomføres i Norge, vil aktørene få et enhetlig regelverk, som er tilpasset virksomheten som drives. Dette vil også gjøre det enklere for tilbydere av folkefinansieringstjenester å orientere seg sammenlignet med dagens fragmenterte regelverksbilde. For å kunne fortsette sin virksomhet, vil eksisterende tilbydere av folkefinansieringstjenester måtte søke om ny konsesjon når nytt regelverk er på plass. Forordningen tillater grensekryssende virksomhet (passporting) av folkefinansieringstjenester, noe som vil legge til rette for at tjenester kan ytes grensekryssende til andre EU/EØS-land.

For lånebasert folkefinansiering, har bransjen lenge ønsket å fjerne den særnorske regelen som begrenser utlån via folkefinansieringsplattformer til 1 million kroner per år for investorer. Bakgrunnen for bestemmelsen er at utlånsvirksomhet som hovedregel er konsesjonspliktig i Norge, men det er altså gjort et unntak som tillater utlån via folkefinansieringsplattformer opp til 1 million kroner per år for investorer. En slik begrensning følger ikke av EU-regelverket, og ble derfor foreslått endret av Verdipapirlovutvalget. Dette vil medføre at det ikke lenger vil være et fastsatt tak for årlige investeringer for investorer.

Folkefinansieringsforordningen gir som nevnt ikke regler om lån til forbrukere. Verdipapirlovutvalget har et utestående mandat til å vurdere regulering av folkefinansiering til forbrukere, og Finansdepartementet varslet i forbindelse med ny lov om låneformidling at det ville vurdere behovet for å gjøre endringer i adgangen til å yte usikrede lån til forbrukere. Aktører som driver virksomhet som retter seg mot finansiering av forbrukere vil derfor måtte vente på hva Finansdepartementet bestemmer seg for på dette området.