Endringer av klimakvoteloven og -forskriften som følge av tilslutning til EUs forsterkede kvotesystem

I kjølvannet av endringene i EUs klimakvotesystem satte Klima- og miljødepartementet i gang et lovarbeid for å endre den norske klimakvoteloven.

Klima, miljø og bærekraft

Før jul fremmet regjeringen en proposisjon til Stortinget, og den 5. desember 2023 fattet Stortinget vedtak om samtykke til å innlemme EUs forsterkede klimakvotesystem i EØS-avtalen. På årets første dag trådte disse reglene i kraft i Norge.

Mens endringene i klimakvoteloven i stor grad er overordnede, presiseres reglene i klimakvoteforskriften. Endringene innebærer blant annet følgende for shippingsektoren:

Det innføres kvoteplikt på utslipp fra maritim transport. Maritim transportaktivitet må svare kvoter for 40 % av utslippene i 2024, 70 % av utslippene i 2025 og 100 % av utslippene i 2026.
For skip som oppholder seg i eller reiser mellom anløpshavner innad i EØS gjelder disse forpliktelsene fullt ut, mens det for skip som reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn innenfor EØS-området skal svares kvoter for halve reisen.
I første omgang er det bare utslipp av karbondioksid (CO₂) som omfattes, men fra 2026 vil også utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) falle inn under lovens virkeområde.
Klimakvoteloven § 20 etablerer strenge tvangstiltak overfor non-compliance. Utenlandske skip kan bortvises eller nektes adgang og norske skip kan tilbakeholdes. Videre kan forsettlig eller uaktsom overtredelse medføre bot eller fengsel inntil 3 måneder, samt at selskapene kan ilegges pålegg om retting, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tilsvarende EUR 100 for hvert tonn rapporteringspliktig klimagassutslipp som det ikke er plasser kvoter for.

Aktører i shippingbransjen må sette seg inn i hvordan regelverket vil påvirke deres virksomhet, hvilke frister som gjelder, hvordan kjøp og rapportering av kvoter skal organiseres innad i virksomheten, samt etablere systemer for overholdelse av reglene.

I tillegg til integreringen av sjøtransport i ETS har EU lansert et parallelt klimakvotesystem for bygninger, veitransport og andre sektorer (ETS 2), hovedsakelig mindre industrier som ikke faller inn under ETS. I likhet med ETS vil også ETS 2 fungere som et “cap and trade”-system, imidlertid med den viktige forskjell at ETS 2 vil dekke utslipp fra oppstrømsaktiviteter. Det vil dermed være drivstoffleverandører, snarere enn sluttbrukere (som husholdninger eller bilbrukere), som blir nødt til å kjøpe og overgi klimakvoter for å dekke sine utslipp. ETS 2 vil være fullt ut operasjonelt fra og med 2027, mens forpliktelsene til å overvåke og rapportere utslipp vil gjelde allerede fra 2025. EU har imidlertid uttalt at iverksettingen av direktivet kan bli utsatt til 2028 dersom markedet opplever “eksepsjonelt høye olje- og gasspriser” i 2026. Når det gjelder den norske gjennomføringen av ETS 2, har Klima- og miljødepartementet varslet at de vil komme tilbake til Stortinget ved behov for eventuelle lovendringer i klimakvoteloven og -forskriften.