Avklaring fra Høyesterett om ansvar for forsikringsmeglere
I fersk dom fra Høyesterett er det konstatert at erstatningsansvaret til en forsikringsmegler ikke skal reduseres som følge av at forsikringstakeren ikke leste avtalevilkårene.
Forsikring kan være komplisert for virksomheter som ikke er vant til å håndtere forsikring. Hva kan forsikres og hva er ikke mulig å forsikre? Hva dekkes under de ulike forsikringene som tilbys, og hvilken forsikring gir best sikkerhet for virksomheten? Er prisen som tilbys markedsmessig, eller er den for høy?
Er en stor risiko uforsikret og uhellet skulle inntreffe, kan det i verste fall være ruinerende. En virksomhet kan også ha kjøpt forsikring, men når skaden inntreffer viser det seg at forsikringen ikke dekket det kunden trodde eller at dekningen var for liten.
En forsikringsmegler representerer forsikringstakeren overfor forsikringsselskapene, og meglerens oppgave er å hjelpe kunden med å få en tilfredsstillende forsikringsdekning. Megleren opptrer på kundens vegne i møte med forsikringsselskapene eller andre som formidler forsikring på vegne av ett eller flere forsikringsselskaper.
Forsikringsmeglere kan, i likhet med andre yrkesutøvere, bli holdt erstatningsansvarlige dersom de ikke har gjort jobben skikkelig og dette har medført at meglerens kunde lider et tap. Forsikringsmeglere er underlagt en rekke plikter gjennom forsikringsformidlingsloven. Det er flere eksempler i rettspraksis på at forsikringstakere som ikke har fått den utbetalingen fra forsikringsselskapet de trodde de skulle få, krever erstatning fra sin forsikringsmegler for mangelfull rådgivning.
Høyesterett har nylig avsagt dom i en slik sak. Saken gjaldt profesjonsansvar for forsikringsmegler og om erstatningen skulle settes ned som følge av at forsikringskunden ikke hadde satt seg inn i forsikringsvilkårene. Under vil vi kort redegjøre for sakens bakgrunn og Høyesteretts begrunnelse og slutning:
Trevaren Eydehavn AS (Selskapet) er en bedrift som produserte dører. Selskapet hadde fått bistand av en forsikringsmegler til å tegne flere ulike forsikringer til å dekke risikoer ved virksomheten. Selskapet hadde selv valgt forsikringssummene under de ulike dekningene. I 2020 ble selskapets produksjonslokaler, med bygningsmasse, maskiner og varelager, fullstendig ødelagt i en brann. Etter brannen rettet selskapet krav mot sitt forsikringsselskap. Det viste seg da at forsikringssummen som var satt for maskiner, inventar og løsøre var alt for lav til å dekke verdiene som hadde gått tapt. I tillegg omfattet den separate fullverdiforsikringen for selve næringsbygget ikke utstyr og installasjoner montert for produksjonen. Denne underdekningen skyldtes at selskapet ikke hadde forstått hva som var inkludert under de ulike dekningene. Selskapet trodde bl.a. at fastmonterte maskiner var dekket under forsikringen for bygning.
Trevaren Eydehavn rettet krav om erstatning mot sin forsikringsmegler for tapet de ikke hadde fått dekket av forsikringsselskapet. Det ble hevdet at megleren ikke hadde gitt tilstrekkelig rådgivning om hva som falt inn under de ulike dekningene, og at dette var grunnen til at selskapet ikke hadde satt riktig forsikringssum. Både tingretten og lagmannsretten kom til at forsikringsmegleren hadde opptrådt uaktsomt ved å gi mangelfull rådgivning, og derfor var erstatningsansvarlig. I vurderingen så lagmannsretten hen til avtalen mellom megler og kunden, reglene i forsikringsformidlingsloven og -forskriften samt etiske retningslinjer utarbeidet av Norske Forsikringsmegleres Forening. Partene var uenige om hva som faktisk hadde skjedd på møtene mellom dem. Retten fant at denne usikkerheten måtte gå ut over forsikringsmegleren, da megleren ikke hadde oppfylt sin lovfestede plikt til å ha dokumentasjon på hvilken rådgivning som var gitt til kunden. Retten fant det også bevist at dersom forsikringsmegleren hadde forklart hva som falt under de ulike dekningene, hadde Trevaren valgt en høyere forsikringssum for maskin, inventar og løsøre, og dermed fått full dekning fra forsikringsselskapet.
Lagmannsretten reduserte likevel erstatningen med 1/3, ettersom Trevaren hadde medvirket til skaden ved ikke å lese gjennom forsikringsavtalen, jf. skadeserstatningsloven § 5-1.
Saken ble anket til Høyesterett, som kun slapp inn spørsmålet om nedsatt erstatning på grunnlag av skadelidtes medvirkning. Høyesterett avgjorde saken 28. september 2023 (HR-2023-1796-A) og konkluderte med at meglerens ansvar ikke skal settes ned.
Et helt grunnleggende spørsmål i saken for Høyesterett var om Trevaren Eydehavn, etter omstendighetene, kunne bebreides for ikke å ha lest vilkårene.
Høyesterett vurderte spørsmålet etter skadeserstatningsloven § 5-1 annet ledd, der det heter at erstatningen kan settes ned dersom den skadelidte “har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden”. I vurderingen av dette la Høyesterett betydelig vekt på hvilke forventninger Trevaren Eydehavn, som kunde, hadde til den profesjonelle forsikringsmegleren. Retten uttalte at den ansvarsbetingende uaktsomheten knyttet seg til kjernen i forsikringsmeglerens oppdrag, “nemlig å identifisere forsikringsbehovet, og som en del av dette å identifisere risikoområder for manglende dekning”. Retten fant videre at Trevaren Eydehavn heller ikke hadde fått noen uttrykkelig oppfordring fra megleren til å lese gjennom forsikringsvilkårene. Selskapet hadde derfor heller ikke noen konkret mistanke om at det kunne foreligge noen underdekning. I denne situasjonen kunne heller ikke bebreides for ikke å ha lest igjennom forsikringsdokumentene, som var på 150 sider. Retten uttalte også at grensen mellom de konkrete dekningene ikke var enkel, og at “nettopp den omstendighet at forsikringsvilkår kan være kompliserte, er en viktig del av bakgrunnen for at en forsikringstaker er villig til å betale for det oppdraget som en forsikringsmegler skal utføre”. Trevaren hadde derfor ikke medvirket til skaden, og erstatningen ble ikke satt ned. Høyesterett understreket også at vurderingen er en annen i tilfeller der forsikringstakeren har inngått forsikringsavtalen direkte med forsikringsselskapet, uten bistand fra en forsikringsmegler.
Høyesterett bemerket at prevensjonshensyn, altså hensynet til å unngå feil som i denne saken, kan tilsi at det stilles krav om at forsikringstaker gjennomgår vilkårene, og at dette hensynet som utgangspunkt også gjelder om forsikringstaker benytter seg av forsikringsmegler. Samtidig bemerket Høyesterett at dette prevensjonshensynet går “begge veier” og i særlig grad begrunner et strengt ansvar for forsikringsmegleren som sitter med størst kompetanse og derfor også størst mulighet til å forebygge feil. Disse uttalelsene viser slik vi ser det at det ligger en underliggende og konkret avveining bak domsslutningen (hvem er mest å bebreide for feilen som har oppstått?) og spørsmålet om kunden hadde fått en konkret oppfordring til å lese forsikringsvilkårene var sentralt.
Avgjørelsen er derfor interessant fordi den på den ene siden klargjør hvilke forventninger en forsikringstaker kan stille til en profesjonell forsikringsmegler, og på den andre siden fordi den tydeliggjør hva terskelen er for at forsikringstakeren selv skal kunne bebreides for ikke å ha lest igjennom forsikringsvilkårene. Dommen er likevel nokså konkret begrunnet, ved at Høyesterett inngående vurderte om forsikringstakeren i denne saken hadde fått en særlig oppfordring til å lese gjennom forsikringsvilkårene. Høyesterett kom til at forsikringsmegleren ikke hadde sendt slik oppfordring. Dette betyr at resultatet fort kan bli et annet i en situasjon der forsikringsmegleren spesielt oppfordrer kunden/forsikringstaker til å gjennomgå forsikringsvilkårene, eller der forsikringstakeren har en annen grunn til å mistenke at dekningen ikke var tilstrekkelig.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
