AIFMD/UCITS Review trer i kraft i EU 16. april – Lånefond kommer til Norge

Endringer i reglene for kollektive investeringer (AIFMD/UCITS Review) gir en felleseuropeisk regulering av adgangen til å yte lån fra alternative investeringsfond. I dette nyhetsbrevet oppsummeres noen av de viktigste endringene som følger av AIFMD/UCITS Review.

Finansregulatorisk

Endringer i reglene for kollektive investeringer

I EU reguleres kollektive investeringer av direktiv 2011/61/EU (“AIFMD“) og direktiv 2009/65/EC (“UCITS“). Etter flere års arbeid trer omfattende endringer i disse direktivene i kraft fra 16. april 2024 (“AIFMD/UCITS Review“). Medlemsstatene har to år på å implementere de nye reglene nasjonalt.

Dette nyhetsbrevet ser på de noen av de kommende reglene om lånefond og adgang til å yte lån, organisering og likviditetsstyring som får betydning for fondsforvaltere.

Lånefond og adgang til å yte lån fra AIF

Generelt

Norge har lenge hatt et konsesjonsregime for finansieringsvirksomhet i finansforetaksloven. Det innebærer at det å yte kreditt eller drive annen form for finansieringsvirksomhet, herunder bilaterale lån, som hovedregel forutsetter at långiver har konsesjon etter finansforetaksloven.

Ved inkorporasjon av regler om venture capital fond, langsiktige infrastrukturfond og sosiale entreprenørskapsfond i ELTIF-, EuVECA-, og EuSEF-forordningene, ble det gjort unntak for kravet om tillatelse for enkelte former for finansieringsvirksomhet som følger av forordningene.

Ved norsk implementering av AIFMD/UCITS Review vil muligheten til å yte lån fra fond bli ytterligere utvidet ved at det innføres både

en egen fondstype som yter lån (“loan-originating AIFs“, som kan oversettes med lånefond), og
en generell adgang til å yte lån fra AIF (“loan origination“, som kan oversettes med det å yte lån, evt. långivning).

Endringene vil åpne for en ny kilde til finansiering og nye finansieringsmuligheter i det norske markedet – i tråd med hensikten bak endringene. (*1)

Långivning

Skillet mellom lånefond og selve aktiviteten å yte lån er viktig ettersom visse regler gjelder for aktiviteten som sådan, mens andre kun gjelder for fond som er definert som lånefond. Ny artikkel 4 i AIFMD definerer aktiviteten långivning som:

“the granting of a loan directly by an AIF as the original lender or indirectly through a third party or special purpose vehicle, which originates a loan for or on behalf of the AIF, or for or on behalf of the AIFM in respect of the AIF, where the AIFM or AIF is involved in structuring the loan, or defining or pre-agreeing its characteristics, prior to gaining exposure to the loan.”

I tillegg til definisjonen over er “originating loans on behalf of an AIF” inntatt som en tjeneste som forvalter kan utføre som del av forvaltningen etter Annex I. Begrepet “loan” er ikke nærmere definert i direktivet, og det er dermed ikke helt klart om begrepet dekker alle de former for finansieringsvirksomhet som finansforetaksloven regulerer (*2). Dette er dermed blant de forhold som bør avklares ved den norske implementeringen av direktivendringene.

AIFMD/UCITS Review stiller en rekke krav til forvaltere av fond som yter lån. Blant annet innføres det konsentrasjonsgrense for lån til ulike regulerte foretak, ‘skin in the game’ ved at AIF’et får et risikooppbevaringskrav (*3), forbud mot å yte lån til blant annet forvalter og depotmottaker, samt at det må utarbeides et risikostyringsrammeverk for aktiviteten. Medlemsstatene er i tillegg gitt mulighet til å bestemme at lån til forbrukere skal forbys.

Lånefond

Ved endringer i AIFMD art. 4 er lånefond definert som et fond hvor:

Fondets hovedsakelige investeringsstrategi er å yte lån, eller
den nominelle verdien av lånene ytt av fondet representerer minst 50% av fondets net asset value (“NAV“)

Regulering av lånefond skiller seg fra regulering av aktiviteten å yte lån omtalt i punkt 2.2 ved at selve fondstypen er underlagt egne krav. Det er gitt nærmere regler som kun gjelder for fond som faller inn under definisjonen av lånefond, i motsetning til reglene som gjelder generelt når det ytes lån fra AIF (men som ikke er omfattet av definisjonen av lånefond). Blant annet setter endringsdirektivet en grense for fondets belåningsgrad (uttrykt som forholdet mellom fondets eksponering mot fondets NAV) på 175% for åpne lånefond og 300% for lukkede lånefond. Grensene gjelder ikke for lånefond hvor låneaktivitetene kun består i å yte aksjonærlån, så lenge den nominelle verdien av lånene ikke overstiger 150% av fondets kapital.

Organisatoriske krav

Etter dagens regelverk må den faktiske ledelsen av forvalter forestås av minst to personer med relevante kvalifikasjoner og erfaring for å få tillatelse som forvalter for alternative investeringsfond, men de nærmere kravene til ansettelsesforhold og stillingsprosent er ikke presisert av regelverket. AIFMD/UCITS Review medfører ytterligere krav til organiseringen av forvalter ved at både forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond må være bemannet av minst to heltidsstillinger.

I tillegg vil det på søknadstidspunktet kreves ytterligere informasjon om den faktiske ledelsen hos forvalter. Blant annet må det opplyses om roller, titler, rapporteringslinjer, ansvarsområder og ressursene (både tekniske og menneskelige) som støtter opp under den faktiske ledelsen. Informasjonen skal inntas i konsesjonssøknaden.

Likviditetsstyring

Det innføres nye likviditetstyringsverktøy som skal være tilgjengelig i alle medlemsstater. For UCITS og AIF-er med åpen innløsing blir det obligatorisk å velge to av verktøyene på listen under (*4), i tillegg til at suspensjon av tegninger og innløsinger og “side-pockets” alltid skal være tilgjengelig for slike fond. Totalt blir det dermed fire likviditetstyringsverktøy, hvorav to (fra listen 2-8) skal velges ut fra en vurdering av fondets investeringsstrategi, likviditetsprofil og innløsingsadgang. Det vil ikke være mulig å kun velge nr. 5 og 6 i kombinasjon.

Følgende likviditetsstyringsverktøy vil være tilgjengelige:

Suspensjon av tegninger og innløsinger
Redemption gates – delvise innløsinger
Økt tid for varsling av innløsingskrav
Innløsingsgebyrer
Svingprising – justering av NAV ved hjelp av en svingfaktor
Dual pricing – ulik kjøps- og salgspris
Variable tegnings- og innløsingsgebyrer (“anti-dilution levy”)
Innløsing i finansielle instrumentet (“in kind”) – men kun til profesjonelle investorer
“Side pockets” – for å kunne skille ut deler av fondets eiendeler

Valgte likviditetsstyringsverktøy må inntas i fondsdokumentasjonen. Det må i tillegg utarbeides rutineverk med kriterier for aktivering og deaktivering, og kalibrering av ulike likviditetsstyringsverktøy. Tilsynsmyndighetene skal informeres om hvilke verktøy som er valgt, og kan kreve at et likviditetsstyringsverktøy aktiveres. ESMA skal utarbeide tekniske standarder som spesifiserer innholdet av de ulike likviditetsstyringsverktøyene, og retningslinjer for valg og kalibrering av likviditetsstyringsverktøy innen 16 april 2025.

*1 Fortalen til endringsdirektivet avsnitt 13
*2 Eksempelvis er kjøp av lån i annenhåndsmarkedet omfattet av den norske konsesjonsplikten, men
antageligvis ikke av definisjonen av “loan origination” i ny art. 4.
*3 Forvalter skal sikre at fondet beholder 5% av den nominelle verdien av lån som fondet yter og senere
overdrar til tredjeparter
*4 For pengemarkedsfond blir det kun obligatorisk å velge ett