PATENTRETT

Frostating lagmannsrett: Seier for Rimfrost i patenttvist mot Aker BioMarine

Den 7. mai 2020 avsa Frostating lagmannsrett dom i striden om krillpatentene som har pågått siden høsten 2017. I dommen forkaster lagmannsretten Aker BioMarines anke over Søre Sunnmøre tingretts dom av 4. januar 2019, hvor Rimfrost ble frifunnet fra Aker BioMarines krav om eierskap til patentene. Aker BioMarine har dermed tapt saken i to instanser.

Aker BioMarine anla søksmålet mot Rimfrost i september 2017. Bakgrunnen var at Aker BioMarine hadde kjøpt krilltråleren Juvel fra konkursboet til Emerald Fisheries, som var Rimfrosts tidligere datterselskap. Eventuelle patentrettigheter relatert til maskineriet om bord skulle følge med.

Rettstvistens sentrale spørsmål var om krillpatentene, som blant annet dekket metoder for å redusere fluorinnholdet i krill, tilhørte Emerald Fisherises eller Rimfrost på tidspunktet for Emerald Fisheries’ konkurs. Aker BioMarine anførte at patentene tilhørte Emerald Fisheries, slik at Aker BioMarine hadde ervervet rettighetene til disse. Rimfrost anførte at Rimfrost kjøpte patentene i 2012 og at disse aldri ble solgt tilbake til Emerald. Etter å ha vurdert sakens bevis og de rettslige vilkårene for overgang av eiendomsrett, konkluderer lagmannsretten i samsvar med Rimfrosts anførsler. Det samme gjorde tingretten.

Aker BioMarine fremsatte også flere subsidiære krav i saken, herunder et krav om bruksrett til patentene. Dette bygget på at Aker skulle ha ervervet en overdragelig lisens fra Emerald, samt patentlovens regler om konsumpsjon av patentrettigheter ved salg av patentbeskyttede produkter. Aker BioMarine trakk dette kravet etter avsluttet ankeforhandling, men før lagmannsrettens domsavsigelse. Dermed ble tingrettens frifinnelse av Rimfrost stående.

Lagmannsrettens dom er tilgjengelig her. Den er anket av Aker BioMarine.

Før saken nådde Sunnmøre tingrett, var spørsmålet om saken var underlagt patentlovens regler om tvungent verneting til behandling i Høyesterett (i avdeling). Rimfrost vant frem med at saken ikke var underlagt tvungent verneting. Høyesteretts avgjørelse er tilgjengelig her. Den er tidligere omtalt på våre nettsider.

Wiersholm, ved Ronny Lund og Dina Brask, representerer Rimfrost i saken.

EPO Enlarged Board of Appeal med viktig avklaring om patenterbarheten av planter

I vårt nyhetsbrev for andre kvartal 2019 skrev vi om en noe overraskende avgjørelse fra EPO Boards of Appeal, T 1063/18 (Syngenta), som angår forståelsen av patenteringsforbundet i EPC artikkel 53 bokstav b. EPO Boards of Appeal la der til grunn at bestemmelsen ikke forbyr patentering av produkter (planter) som er resultater av “essentially biological processes”. Dermed tilsidesatte Boards of Appeal den nylig innførte bestemmelsen i Rule 28 (2), som går ut på at fremgangsmåter og produkter behandles likt.

Den 8. april 2019 henviste EPOs president spørsmålet om forståelsen av EPC artikkel 53 bokstav b videre til EPO Enlarged Board of Appeal. Sistnevntes avgjørelse, G 3/19 (Pepper), forelå den 14. mai 2020. Enlarged Board of Appeal konkluderer her med at planter og dyr som utelukkende er resultater av “essentially biological processes” ikke kan patenteres i henhold til den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Det vises til at den nylig innførte Rule 28 (2) legger til rette for en dynamisk tolkning av patenteringsforbudet i artikkel 53 bokstav b i lys av rettsutviklingen. Dermed tilsidesettes rettsoppfatningen som ble lagt til grunn i T 1063/18 (Syngenta).

EPO skriver på sine nettsider at rettsoppfatningen som legges til grunn i G 3/19 (Pepper) vil bli implementert i EPOs praksis. Praksisendringen vil imidlertid ikke ha tilbakevirkende effekt for patentsøknader som ble inngitt før 1. juli 2017.

Avgjørelsen G 3/19 (Pepper) er tilgjengelig her.

Patentmyndighetene i USA og Storbritannia avviser at AI-maskiner kan være oppfinnere

I vårt nyhetsbrev for fjerde kvartal 2019 skrev vi om at EPO i november 2019 avslo to europeiske patentsøknader hvor AI-maskinen “DABUS” var oppført som oppfinner. Avslagene var begrunnet i manglende oppfyllelse av vilkårene i EPC artikkel 81 og Rule 19 (1), som forutsetter at oppfinneren er et menneske.

I ettertid har tilsvarende patentsøknader blitt behandlet av patentmyndighetene i Storbritannia (UKIPO) og USA (USPTO). På samme måte som EPO, legger begge patentmyndigheter til grunn at oppfinneren må være et menneske. Patentsøknadene ble dermed avslått.

UKIPOs avgjørelse er tilgjengelig her. USPTOs avgjørelse er tilgjengelig her.

Tilsvarende patentsøknader skal ha blitt inngitt i flere andre jurisdiksjoner, herunder i Israel, Tyskland, Taiwan, Kina, Japan, India og Korea. Teamet som står bak patentsøknadene har laget en egen nettside hvor man kan følge med på status på de ulike søknadene.

OPPHAVSRETT

EU-domstolen klargjør mulighetene for opphavsrettsbeskyttelse for funksjonelle former

Den 11. juni 2020 avsa EU-domstolen en avgjørelse som klargjør verkshøydekravet, og dermed mulighetene for opphavsrettsbeskyttelse, for delvis funksjonelle former.

Saken gjaldt en sykkel produsert av selskapet Brompton. Sykkelen hadde en rekke spesielle funksjoner, blant annet en mulighet for sammenbretting. Disse funksjonene var tidligere patenterte. Etter at patentbeskyttelsen gikk ut begynte et annet selskap, Get2Get, å selge lignende sykler. Selskapet ble saksøkt for krenkelse av opphavsretten til Brompton.

Spørsmålet som ble oversendt til EU-domstolen var om former som er nødvendige for å oppnå et teknisk resultat kan ha opphavsrettslig vern.

I avgjørelsen viser EU-domstolen til at det sentrale vurderingstemaet er om produktet er et resultat av en intellektuell innsats der opphavspersonen har uttrykt sin: “creative ability in an original manner by making free and creative choices in such a way that that shape reflects his personality”. Domstolen påpeker at det ikke kan utelukkes at en form kan ha opphavsrettslig vern “even if its realisation has been dictated by technical considerations“, såfremt opphaveren har kunnet uttrykke frie og kreative valg. Det understrekes imidlertid at en form som utelukkende er diktert av sin tekniske funksjon aldri kan ha opphavsrettslig vern.

EU-domstolen overlot til den nasjonale domstolen å vurdere om den aktuelle sykkelen hadde opphavsrettslig vern.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

VAREMERKERETT

Endringer i varemerkeloven er vedtatt og sanksjonert

Stortinget vedtok 19. mai 2020 endringer i varemerkeloven som gjennomfører EUs nye varemerkedirektiv 2015/2436.

Lovendringene går blant annet ut på det følgende:

Det gjøres endringer i varemerkeloven § 2 (2), som går ut på at flere merker kan nektes registrert som følge av at de har funksjonell eller estetisk karakter.
Det gjøres endringer i varemerkeloven § 5 (2). Bestemmelsen begrenser den varemerkerettslige eneretten. Endringene går blant annet ut på at det ikke lenger gjelder noe unntak fra eneretten i tilfeller hvor noen i samsvar med god forretningsskikk bruker sitt eget foretaksnavn.
Det gjøres endringer i varemerkeloven § 14 (1), som går ut på at det ikke lenger stilles krav om grafisk gjengivelse for å få registrert et varemerke.
Tidspunktet for særpregsvurderingen endres (varemerkeloven §§ 29, 35 og 35b).
Det åpnes for særskilt pantsettelse av registrerte varemerker (varemerkeloven § 55 og panteloven § 4-11).
Det gis en ny kollisjonsregel mellom registrerte varemerker (varemerkeloven § 56b og panteloven § 4-12).
Varemerkesøknader i sort-hvitt vil ikke lenger anses å omfatte alle fargevariasjoner av merket. En egen forskrift om dette vil bli vedtatt.

Det er ikke avklart når lovendringen vil tre i kraft. Patentstyret opplyser på sine nettsider at det planlegges for at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 2021.

EU-domstolen: Oppbevaring av tredjeparts varer utgjør ikke varemerkebruk

EU-domstolen avsa 2. april 2020 dom i sak C-567/18 Amazon. Spørsmålet i saken var om Amazon krenket det tyske selskapet Cotys rettigheter til varemerket DAVIDOFF ved å oppbevare en tilbyders varer som representerte en krenkelse av varemerket. Coty viste blant annet til at Amazon hadde muliggjort markedsføring og salg av disse varene.

Coty fikk ikke medhold i de tyske underinstansene. Da saken nådde tysk høyesterett (BGH), ble følgende spørsmål forelagt EU-domstolen for tolkningsuttalelse:

“Does a person who, on behalf of a third party, stores goods which infringe trade mark rights, without having knowledge of that infringement, stock those goods for the purpose of offering them or putting them on the market, if it is not that person himself but rather the third party alone which intends to offer the goods or put them on the market?”

I avgjørelsen svarer EU-domstolen at oppbevaring av varer som gjør inngrep i andres varemerkerett ikke innebærer varemerkebruk etter varemerkeforordningenes artikkel 9 dersom den som oppbevarer varene ikke selv kjenner til inngrepet eller har til hensikt å tilby varene til markedet.

Svaret er lite oppsiktsvekkende i lys av spørsmålet som ble stilt. Coty anførte imidlertid at BGHs spørsmål var formulert for snevert, ettersom Amazon nærmest fremsto som selger av varene i lys av deres egen markedsføring. I tillegg anførte Coty at Amazon hadde et plattformansvar og at Amazon ikke var omfattet av ansvarsfriheten i e-handelsdirektivet artikkel 14.

Til dette kommenterer EU-domstolen at EU-domstolen må forholde seg til spørsmålet fra den nasjonale domstolen slik det er stilt. EU-domstolen kunne dermed ikke uttale seg om de mer interessante sidene ved Amazons potensielle ansvar for varemerkeinngrep som muliggjøres gjennom deres plattform.

EU-domstolens avgjørelse er tilgjengelig her.

Høyesterett: Tildekning av varemerke med tusj forhindrer ikke varemerkeinngrep

Høyesterett avsa 2. juni 2020 en prinsipiell dom om varemerkebruk i tvist mellom Apple og en norsk importør av uoriginale mobilskjermer. Bakgrunnen for saken var at 63 iPhone-skjermer ble stoppet i tollen på Gardermoen i 2017. Skjermene var uoriginale, men utstyrt med Apple-logoer som hadde blitt tusjet over før innførsel til Norge. Apple krevde destruksjon av skjermene i henhold til tolloven kapittel 15. Importøren av mobilskjermene motsatte seg dette. Apple tok ut søksmål om varemerkekrenkelse. Høyesterett ga Apple medhold.

Les mer om dommen i vårt nyhetsbrev og i vår artikkel publisert på Rett24.no.

Dommen er tilgjengelig her.

Borgarting lagmannsrett: Fjällrävens varemerke “G 1000” slettes som følge av manglende reell bruk

Borgarting lagmannsrett avsa 17. juni 2020 dom som bekrefter gyldigheten av KFIRs vedtak om at Fjällrävens ordmerke “G 1000” må slettes for varefortegnelsene klær, fottøy og hodeplagg grunnet manglende “reell” bruk i henhold til varemerkeloven § 37. Lagmannsretten kommer dermed til samme resultat som Oslo tingrett og slutter seg i stor grad til tingrettens begrunnelse om at merket ikke var brukt i overensstemmelse med opprinnelsesgarantifunksjonen. Tingrettens dom er omtalt i vårt nyhetsbrev for Q2 2019. Ankefristen er ikke utløpt.

Dommen er tilgjengelig her.

Oslo tingrett: Unilevers bruk av varemerket CIF krenker Lilleborgs rett til varemerket JIF

Den 30. mars 2020 avsa Oslo tingrett dom i en sak mellom Lilleborg og Unilever om krenkelse av retten til varemerket JIF. Bakgrunnen for saken var at Unilever introduserte rengjøringsprodukter under varemerket CIF på det norske markedet sommeren 2018. Lilleborg mente dette krenket selskapets rettigheter til varemerket JIF.

Lilleborg og Unilever har siden 1930-tallet hatt et nært forretningssamarbeid. Varemerkene CIF og JIF ble opprinnelig utviklet av Unilever, men rettighetene til varemerket JIF ble overdratt til Lilleborg på 1960-tallet.

Tingretten vurderer først om Lilleborg samtykket til at Unilever kunne bruke varemerket CIF gjennom en avtale som påla Unilever å registrere varemerket CIF i Norge. Retten påpeker at varemerkeloven skiller mellom samtykke til registrering etter § 16 og samtykke til bruk etter § 4, men at et samtykke til registrering normalt må tolkes som et samtykke til bruk. Denne avtalen kunne imidlertid ikke tolkes slik, fordi lisensordningen partene hadde etablert tilsa at Unilevers plikt til å registrere varemerket CIF i Norge primært skulle realisere Lilleborgs rett til å lisensiere Unilevers varemerker. Samtykket kunne ikke anses å rekke lenger enn det som var nødvendig for å gjennomføre lisensordningen.

Lilleborgs ordmerke JIF og JIF-logoen var henholdsvis registrert og innarbeidet før Unilever søkte om registrering av CIF-logoen i 2002. Tingretten kommer til at det er forvekslingsfare mellom de aktuelle ordmerkene og logoene. Unilevers bruk av ordmerket CIF og CIF-logoen griper dermed inn i Lilleborgs varemerkerett til ordmerket JIF og JIF-logoen.

Tingretten konkluderer dermed med at Unilevers varemerkeregistreringer av CIF-merkene er ugyldige. Unilever ilegges også forbud mot å bruke CIF-kjennetegnet på rengjøringsprodukter i Norge og å eksportere produktene ut av landet. Videre pålegges selskapet å tilbakekalle alle CIF-produktene fra handelen. Lilleborg tilkjennes dessuten vederlag på NOK 10 000 for den urettmessige bruken av varemerkene, samt sakskostnader. Det avsies i tillegg kjennelse om midlertidig forføyning, som forbyr Unilever å bruke CIF-kjennetegnet på rengjøringsprodukter i Norge frem til det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken som er anket.

Dommen er ikke publisert.

MARKEDSFØRINGSRETT

Endringer i markedsføringsloven: Forbrukertilsynet gis mer effektive virkemidler for å stanse brudd på regelverket

Stortinget har vedtatt en rekke endringer i håndhevingsreglene i markedsføringslovens kapittel 7 med virkning fra 1. juli 2020. Lovendringene går blant annet ut på at Forbrukertilsynets myndighet som tilsynsorgan utvides og at tilsynet gis mer effektive virkemidler ved brudd på markedsføringsloven og andre forbrukervernregler.

De viktigste endringene er:

Forbrukertilsynet kan kreve å få utlevert relevante opplysninger fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å fastslå om en overtredelse har funnet sted eller for å innhente nærmere opplysninger om overtredelsen. Tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste kan pålegges å gi opplysninger om antall markedsføringshenvendelser en næringsdrivende har sendt ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmetoder, som SMS. Endringene fremgår av § 34 fjerde ledd.
Forbrukertilsynet kan gå i dialog med næringsdrivende som bryter markedsføringsloven om å tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere, for eksempel tilbakebetaling og prisavslag, jf. § 36 annet ledd. Tilsynet kan anmode den næringsdrivende om å tilby slike tiltak, men ikke påby det. Dersom den næringsdrivende bryter en skriftlig enighet med tilsynet om slike tiltak, kan Forbrukertilsynet fatte vedtak om tvangsmulkt.
Forbrukertilsynet får adgang til å fatte påbuds- eller forbudsvedtak med midlertidig virkning mens saksbehandlingen pågår dersom visse vilkår er oppfylt, se § 39 første Den næringsdrivende kan for eksempel pålegges å endre markedsføringen i denne perioden.
Det fremgår av § 43 at retten, etter begjæring fra Forbrukertilsynet, kan pålegge ulike tredjeparter, for eksempel internettleverandører, å fjerne eller stenge digitalt nettinnhold mv. dersom visse vilkår er oppfylt.

Les mer om lovendringene i Prop. 8 LS (2019–2020).

Forbrukertilsynet: Tre aktører ilagt overtredelsesgebyr for ulovlig korona-markedsføring

Forbrukertilsynet og europeiske forbrukermyndigheter har i samarbeid gjennomgått ulike nettsider for å avdekke brudd på markedsføringslovgivningen i form av villedende og aggressiv markedsføring av produkter som hevdes å ha en virkning mot koronaviruset. Tilsynet ble gjennomført i 27 land og har resultert i at store plattformer, for eksempel Google og Amazon, har fjernet en rekke annonser på sine sider. I tillegg skal 206 nettsider følges opp for mulige brudd på lovgivningen.

Les mer på Forbrukertilsynet sider her og EU-kommisjonens pressemelding her.

I Norge har Forbrukertilsynet fattet tre separate vedtak mot tre ulike næringsdrivende for brudd på markedsføringsloven for korona-relatert markedsføring. Alle sakene gjelder markedsføring av kosttilskudd. Ifølge Forbrukertilsynet ga markedsføringen inntrykk av at produktene skulle ha effekt mot koronaviruset uten at dette var dokumentert. Forbrukertilsynet konkluderer med at markedsføringen var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til produktenes effekt. Markedsføringen måtte dessuten anses som aggressiv, ved at forbrukernes frykt for å bli smittet av viruset ble utnyttet. Dermed forelå brudd på markedsføringsloven § 6, jf. §§ 7 og 9. Aktørene ble ilagt overtredelsesgebyr i sjiktet NOK 250 000 til 400 000.

Forbrukertilsynets vedtak er tilgjengelig her, her og her.

Nye veiledere om markedsføring av eiendomsmeglingstjenester og kreditt

Forbrukertilsynet publiserte 27. mai 2020 en ny veiledning om markedsføring av eiendomsmeglingstjenester. Veiledningen tar for seg hvilke krav markedsføringsloven stiller til markedsføring av slike tjenester, blant annet bruk av salgsgarantier og reglene om angrerett ved kjøp av slike tjenester.

18. juni 2020 ble det publisert en veiledning om markedsføring av kredittjenester. Denne tar for seg hvilke krav forskrift om markedsføring av kreditt stiller til aktører som markedsfører kreditt rettet mot forbrukere. Veiledningen omhandler blant annet markedsføring av tilleggsfordeler og hvilken oppmerksomhetsverdi den næringsdrivende kan gi bestemte opplysninger i kredittmarkedsføringen.

Veiledningen om eiendomsmeglingstjenester er tilgjengelig her.

Veiledningen om markedsføring av kreditt er tilgjengelig her.

Fagutvalget for influencermarkedsføring: Markedsføring av energidrikk i strid med fagutvalgets retningslinjer

Fagutvalget for influencermarkedsføring (Fim) har fattet tre fellende vedtak siden vårt forrige nyhetsbrev. Blant disse er et vedtak mot energidrikkleverandøren Celsius (sak 6 2020).

I vedtaket konkluderes det med at en kampanje for energidrikk på Celsius’ instagramkonto er i strid med utvalgets retningslinjer. Kampanjen inneholdt bilder av influencere iført Celsius’ promotøy (skitøy). Fim vektla blant annet at en av influencerne som var avbildet har en utseende- og kroppsfiksert instagramprofil og har mange unge følgere (13,53 % i alderen 13-17 år og 59 % i alderen 18-24 år). I vedtaket gis følgende uttalelse: “Når profilen er så kroppsfokusert, setter det begrensning på muligheter for influencermarkedsføring av produkter/tjenester på Fims liste.”

Vedtaket fremstår som strengt. Det innebærer at næringsdrivende må være varsomme med hvilke influencere som brukes i markedsføring av produkter som er omfattet av Fims retningslinjer og hvilken profil disse har og forholdet til det aktuelle produktet, helt uavhengig av hvordan selve kampanjen er utformet.

Vedtaket er tilgjengelig her.

Forbrukertilsynet: Første forbudsvedtak med tvangsmulkt mot norsk selskap for brudd på forbudet mot skjult reklame

Den 25. juni 2020 fattet Forbrukertilsynet forbudsvedtak med tvangsmulkt mot Sports Nutrition AS. Ifølge vedtaket var Sports Nutritions influencer-kampanje på Instagram i strid med markedsføringsloven § 3, som forbyr skjult reklame. Merkingen av en rekke innlegg var mangelfull, enten ved at den manglet fullstendig eller ved at den var utydelig.

Markedsføringsloven § 3 stiller krav om at markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring. I vedtaket uttaler tilsynet at influencernes sammenblanding av personlige og kommersielle innlegg gjør at det som hovedregel er nødvendig å merke markedsføringsinnlegg “på en særskilt måte slik at forbrukeren umiddelbart forstår at innlegget inneholder markedsføring”. Det vises til Forbrukertilsynets veileder, som stiller krav om at merkingen må ha fremtredende plassering, tydelig skrift og stor nok skriftstørrelse. Om “stories” på Instagram, uttaler tilsynet at stillbildet i utgangspunktet kun spilles i opptil 5 sekunder, og at dette skjerper kravene til merkingen. I denne saken var merkingen ikke tilstrekkelig, blant annet fordi den var skjult bak annet innhold, plassert i kanten av bildet, skrevet med liten skriftstørrelse og i lignende farge som bakgrunnen.

Dermed ble Sports Nutrition ilagt forbud mot å markedsføre på samme eller tilsvarende måte som var gjort i innleggene som var gjenstand for Forbrukertilsynets vurdering. Ved overtredelse eller medvirkning til overtredelse av forbudet må selskapet betale tvangsmulkt på 20 000 kroner per innlegg.

Vedtaket er tilgjengelig her.

Ny NKU-sak om markedsføringslovens etterligningsvern og logobruk

Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU) har i flere saker de siste årene konkludert med at synlig plassert logo eller varemerke gir en adskillende effekt som hindrer forvekslingsfare mellom to varer som ellers er svært like. Wiersholm hevdet i en artikkel fra mars i fjor at praksisen medfører at det blir for enkelt å omgå markedsføringslovens etterligningsvern.

Den 14. mai 2020 avsa NKU en uttalelse i sak mellom Nortura SA (som eier varemerket Gilde) og Nordfjord Kjøtt AS, som indikerer at praksis er i ferd med å snu. Saken gjaldt spørsmålet om Nordfjord hadde etterlignet Norturas produktemballasjer for kjøttbolleprodukter. For to av produktene lå Nordfjord tett opptil Norturas produkter. Produktene var merket med tydelige logoer fra produsentene. NKU uttaler at “merking med varemerke ikke er tilstrekkelig til å forhindre forvekslingsfare i dette tilfellet”. NKU vektlegger at det dreier seg om produkter som handles i farten, hvor kjøpsbeslutninger gjøres raskt.

Uttalelsen er tilgjengelig her.

Uttalelsen kan innebære en styrkning av etterligningsvernet i denne typen saker. Wiersholm har skrevet en artikkel om dette, som er tilgjengelig her.

IT

Rammeverk for testing av cybersikkerhet (TIBER-NO)

Norges Bank og Finanstilsynet har besluttet at det skal utarbeides et forslag til rammeverk for å teste cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet i Norge. Beslutningen er tatt på bakgrunn av dialog med aktører i finansnæringen og andre relevante myndigheter.

Forslaget vil bygge på et rammeverk utarbeidet av den europeiske sentralbanken. Rammeverket, kalt TIBER-EU (Threat Intelligence-based Ethical Red Teaming), er retningslinjer for testing av finansielle institusjoners evne til å oppdage, beskytte seg mot og håndtere avanserte cyberangrep. Formålet med rammeverket er å styrke cybersikkerheten i finansiell sektor og fremme finansiell stabilitet.

Mer informasjon er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsider.

Finanstilsynet: EBA-retningslinjer om IKT-sikkerhet og -risiko vil bli fulgt i Norge

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har utarbeidet retningslinjer om IKT-sikkerhet og -risiko rettet mot banker, betalingsforetak og e-pengeforetak. Retningslinjene ble først publisert 28. november 2019 og gjelder fra 30. juni 2020.

Det er Finanstilsynets vurdering at IKT-forskriften er dekkende for de områdene foretakene skal vurdere risikoen for og at retningslinjene vil være en nyttig utdyping av forskriftens bestemmelser. Ett av hovedmålene med retningslinjene er å gi foretakene en bedre forståelse for tilsynsmyndighetenes forventninger om hvordan IKT-sikkerhetsrisiko skal behandles.

Finanstilsynet informerer på sine nettsider om at deres tilsynspraksis og krav til behandling av IKT-sikkerhetsrisiko vil bli oppdatert i tråd med de nye retningslinjene.

PERSONVERN

Reviderte retningslinjer for samtykke til behandling av personopplysninger

Den 4. mai 2020 publiserte Personvernrådet en revidert versjon av Artikkel 29-gruppens retningslinjer for samtykke til behandling av personopplysninger fra 2018. Her kommer Personvernrådet med presiseringer knyttet til samtykkekravet ved bruk av cookies.

Oppdateringene knytter seg for det første til gyldigheten av samtykke ved bruk av såkalte “cookie walls”, det vil si at tilgang til innhold på en nettside er blokkert med mindre man aksepterer bruk av cookies. I de reviderte retningslinjene er det tatt inn et konkret eksempel som klargjør at dersom tilgang til innhold og funksjoner på en nettside (utover helt grunnleggende funksjoner) er betinget av samtykke til cookies, vil samtykket anses ugyldig.

Videre presiseres det i de reviderte retningslinjene at scrolling, sveiping eller lignende brukeraktivitet på en nettside ikke vil utgjøre gyldig samtykke.

De reviderte retningslinjene er tilgjengelige her.

Datatilsynet: Varsel om overtredelsesgebyr til Bergen kommune på NOK 3 millioner

Viglo er en app benyttet av Bergen kommune. Denne har til formål å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre, skoler og barnehager.

Den 20. mai 2020 varslet Datatilsynet Bergen kommune om at appen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barn med særskilt behov for konfidensialitet, herunder barn med hemmelig adresse. Ifølge Datatilsynet har Bergen kommune ikke gjort tilstrekkelige risikovurderinger. Datatilsynet anser dette som brudd på personvernlovgivningen. I vurderingen fremhever Datatilsynet viktigheten av å verne om barn og deres spesielle behov, samt de personvernmessige utfordringer som oppstår som følge av digitalisering av skolen.

Bergen kommune har frist til 22. juni 2020 for å inngi merknader til varselet. Bergen kommune har allerede varslet at kommunen tar sikte på å godta gebyret.

Varselet er tilgjengelig her.

Datatilsynet: Varsel om overtredelsesgebyr til Aquateknikk AS

Datatilsynet har varslet om overtredelsesgebyr på NOK 300 000 som følge av innhenting av kredittvurdering uten behandlingsgrunnlag. Saken har sin bakgrunn i en klage fra en person som var blitt kredittvurdert uten at han hadde noen form for kundeforhold eller annen tilknytning til Aquateknikk AS.

Datatilsynets videre undersøkelser avdekket at selskapet innhentet kredittvurderinger av kunder, potensielle kunder og leverandører, uten at selskapet kunne påvise et behandlingsgrunnlag.

Etter personopplysningsforskriften § 4-3 gitt med hjemmel i den gamle personopplysningsloven av 2000 gjaldt et tilleggskrav om at virksomheten måtte ha “saklig behov” for å innhente kredittvurdering. Denne bestemmelsen er videreført i henhold til overgangsregler. Datatilsynet uttaler imidlertid i varselet at GDPR ikke gir nasjonalt handlingsrom for å særregulere den enkelte mottakers behandling av kredittopplysninger. Konsekvensen av dette er ifølge Datatilsynet at “særlig behov” ikke direkte er et tilleggsvilkår for den enkelte virksomheten som innhenter kredittvurdering. Innhentingen av kredittvurderingen må derfor vurderes ut fra GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f (berettiget interesse). Datatilsynet uttaler imidlertid at vurderingen av om det foreligger “saklig behov” etter personopplysningsforskriften § 4-3 har nær sammenheng med vurderingen av om det foreligger berettiget interesse etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Tidligere praksis knyttet til “saklig behov” er derfor fortsatt relevant ved berettiget interesse-vurderingen.

Datatilsynet konkluderer med at Aquateknikk AS ikke hadde behandlingsgrunnlag for innhenting av kredittvurdering av klager og at selskapets rutiner for innhenting av kredittvurdering ikke er tilfredsstillende. Aquateknikk AS pålegges å utbedre rutinene og ilegges et overtredelsesgebyr på NOK 300 000.

Varslet er tilgjengelig her.

MEDIERETT

Ny medieansvarslov i kraft fra 1. juli 2020

Den 1. juli 2020 trådte den nye medieansvarsloven i kraft. Loven gir en tydeligere avgrensning av lovens virkeområde, inneholder oppdaterte ansvarsbestemmelser og legger opp til teknologinøytralitet. Loven har til formål å legge til rette for “en åpen og opplyst offentlig samtale” i tråd med infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd.

Den nye loven er et positivt og godt bidrag til en moderne og effektiv medielovgivning, både ved at den samler de tidligere reglene i én lov og ved at den spiller godt sammen med bransjeregler som VVP m.v. En rekke uklarheter er nå ryddet av veien, noe som er viktig for at mediene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Wiersholm har skrevet om de viktigste oppdateringene og endringene i et eget nyhetsbrev.

Oslo tingrett: Dagbladet frifunnet i sak om påståtte æreskrenkelser

I slutten av juni ble Dagbladet, avisens sjefsredaktør og en journalist frifunnet av Oslo tingrett i sak om påståtte ærekrenkelser.

Bakgrunnen for saken var at Dagbladet hadde publisert en artikkel om en kvinne som fortalte at hun hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Kvinnen sto frem med fullt navn og bilde. Mannen som var anklaget overgrepene mente at han lett kunne identifiseres og at han dermed ble utsatt for ærekrenkelser gjennom artikkelen.

I søksmålet for Oslo tingrett krevde mannen oppreisning på NOK 5 millioner fra Dagbladet, NOK 500 000 fra redaktøren og NOK 250 000 fra journalisten. Han fikk ikke medhold i noen av kravene.

Dommen er ikke publisert. Den er ikke rettskraftig.

Kvinne dømt til fengsel for opprettelse av falske profiler på Instagram

En kvinne ble i Asker og Bærum tingrett dømt til 36 dagers fengsel for identitetskrenkelse og skremmende eller plagsom opptreden og trusler i henhold til straffeloven §§ 202, 263 og 266. Kvinnen hadde opprettet falske profiler på Instagram, hvor hun publiserte seksuelt trakasserende innhold under fornærmedes navn og bilde. Hun sendte også følgeforespørsler til over hundre personer i fornærmedes nettverk. Det ble vektlagt at kvinnen bevisst og hensynsløst hadde trakassert fornærmede over flere måneder og at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon. Kvinnen ble også ilagt fem års kontaktforbud og fikk inndratt telefonen.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

Bidragsytere fra vårt IPR- og TMT-team til dette nyhetsbrevet

Kristiane Aarvik, Dina Brask, Theresa Schumacher Walberg, Line Helen Haukalid, Silje Borchgrevink, Maria Høye Haugstad, Elisabeth Skatvedt, Fride Støve Hedin, Carl Emil Bull-Berg, Eva Daasvand, Lars Kristian Skantze, Emilie Sverdrup, Ingvild Bjørge Aarskog

Nyhetsbrev