Revidert nasjonalbudsjett 2026: Stille før stormen?
Våre skatteeksperter gir deg en oversikt over de viktigste forslagene i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder skatter og avgifter og hva disse betyr for norske virksomheter.
Regjeringen Støre presenterte i dag, 12. mai 2026, sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Regjeringens forslag hadde som ventet få spennende endringer på skattesiden, men det kan allikevel bli spennende dager fremover når regjeringen Støre skal søke flertall for det reviderte budsjettet. Det kom noen justeringer på toll- og avgiftsområdet, herunder enkelte endringer som skriver seg fra energikrisen som er utløst av Iran-krigen.
Våre eksperter går i det følgende gjennom de mest sentrale endringene for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.
1.1 Økt skattefradrag i pensjonsinntekt
Regjeringen foreslår endringer i grensene for skattefradrag for pensjonsinntekt:
- Skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt fra 37 100 kroner til 37 600 kroner.
- Innslagspunktet for redusert skattefradrag for pensjonsinntekt trinn 1 foreslås økt fra 284 950 kroner til 288 700 kroner.
- Innslagspunktet for redusert skattefradrag for pensjonsinntekt trinn 2 foreslås økt fra 436 050 kroner til 436 850 kroner.
- Satsen for skattefradrag for pensjonsinntekt i trinn 1 foreslås økt fra 16,7 % til 17,4 %.
- Endringen er særlig relevant for enslige minstepensjonister, da endringen er ment å sikre at minste penjonsnivå for enslige er skattefritt.
1.2 Økt grense for laveste verdsettelse av primærbolig i formuesskatten
I 2026 ble det innført en oppdatert modell for beregning av omsetningsverdi for boliger til formuesskatteformål. Finansdepartementet la til grunn at endringen ikke ville ha vesentlig betydning for de fleste skattytere, og at den ikke skulle øke statens inntekter. Det ble anslått at om lag 6 % ville få økt formuesskatt, mens rundt 5 % ville få redusert formuesskatt. Isolert sett skulle dette gi en økning i provenyet fra formuesskatten på om lag 435 millioner kroner. I januar i år anslo imidlertid SSB, basert på egne beregninger, at den oppdaterte modellen ville øke formuesskatteinntektene med om lag 1 milliard kroner. For å dempe utslagene av den oppdaterte modellen har Regjeringen foreslått å øke grensen for den laveste verdsettelsen av boliger fra 10 millioner kroner til 14 millioner kroner med virkning fra inntektsåret 2026.
For en nærmere redegjørelse for beregningen av formuesskatt på primærbolig og forslagets betydning for deg som boligeier, se Wiersholms nyhetsbrev: Boligverdi og formuesskatt – regjeringen tar grep for å redusere den økte formuesskatten skapt av oppdatert beregningsmodell – Advokatfirmaet Wiersholm
1.3 Aktivitetspenger for unge skattlegges som lønn
Regjeringen foreslår å innføre en forsøksordning med aktivitetspenger for unge under 30 år, som del av prosjektet Et enklere Nav. Ordningen skal gi én stønad med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet.
For arbeidsgivere er forslaget først og fremst relevant i forbindelse med samarbeid med Nav om unge arbeidssøkere. Ytelsen er også ment å kunne erstatte flere eksisterende ordninger som arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet, tiltakspenger, dagpenger og delvis økonomisk sosialhjelp.
Ytelsen skal skattlegges som lønn og regnes som pensjonsgivende inntekt. Det foreslås derfor endringer i bl.a. skatteloven og folketrygdloven for å ta høyde for endringen. Aktivitetspengene vil være rapporteringspliktige etter skatteforvaltningsloven og trekkpliktige etter skattebetalingsloven. Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2026.
I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt endringer i merverdiavgiftsreglene for selskapsintern innførsel av tjenester. Endringene trer i kraft 1. juli 2026 og innebærer at merverdiavgiftsplikten ved levering av fjernleverbare tjenester utvides til å omfatte internasjonale virksomheter som kjøper slike tjenester utenfor det norske avgiftsområdet, når tjenestene er til bruk i kjøperselskapets virksomhet i Norge.
Reglene inneholder en sikkerhetsventil ved at den utvidede avgiftsplikten i Norge faller bort dersom den samme tjenesten blir endelig avgiftsbelagt i utlandet. Et vilkår for at den norske avgiftsplikten skal falle bort, er at reglene i det landet der tjenesten blir endelig avgiftsbelagt, ikke åpner for at merverdiavgiften kan føres til fradrag.
Regjeringen presenter nå et oppdatert forslag som innebærer en presisering av at refusjon av merverdiavgift likestilles med fradrag i denne sammenhengen. Det innebærer at avgiftsplikten i Norge faller bort dersom det kan sannsynliggjøres at avgiften som beregnes i utlandet, verken kan fradragsføres der eller kreves refundert.
Endringen skal tre i kraft samtidig med det opprinnelige forslaget, det vil si fra 1. juli 2026.
Det materielle innholdet i reglene har vi tidligere omtalt i våre nyhetsbrev Statsbudsjettet 2026: Mer nytt under solen enn tidligere år – Advokatfirmaet Wiersholm (kapittel 8), Nytt om avgift – Advokatfirmaet Wiersholm (kapittelet «Søkelys«) og Nytt innen merverdiavgift Q1 2026 – Advokatfirmaet Wiersholm, hvor vi omtalte høringsnotatet om regler for tidfesting og rapportering (se kapittelet «Høring«).
Regjeringen foreslår å utvide førerens melde- og opplysningsplikt etter vareførselsloven, slik at føreren må oppgi en referanse til tolldeklarasjonen for varene som transporteres som last på transportmiddelet. Hovedformålet er å gjøre det mulig for Tolletaten å knytte transportopplysningene og varesendingen digitalt til den relevante tolldeklarasjonen, slik at etaten kan vurdere risiko og kontrollbehov allerede når transportmiddelet ankommer tollområdet.
Det foreslås en overgangsordning for tollagervarer og for ordningen med direktekjøring, der føreren kan oppgi godsregistreringsnummer i stedet for deklarasjonsreferanse. Etter gjeldende regler er slik innførsel fritatt fra deklareringsplikt ved grensepassering.
Ettersom gjennomføringen krever systemfunksjonalitet, er ikrafttredelsesdatoen ikke fastsatt.
Regjeringen foreslår å innføre en ny registreringsordning i Tolletaten for aktører i Norge som må ha et identifikasjonsnummer fordi EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett krever bruk av EORI-nummer eller tilsvarende identifikasjon. Hovedformålet er å gi norske aktører en norsk identifikator som kan brukes i stedet for EUs EORI-nummer ved vareførsel til Norge fra tredjeland, siden Norge ikke er del av EUs tollområde eller EORI-ordning.
Ordningen er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2026.
Fritaket i CO₂-avgift for virksomheter som benytter naturgass og LPG i kjemiske og metallurgiske prosesser, ble vedtatt opphevet med innføring av reduserte satser fra 1. mars 2026. Den 3. mars utsatte Stortinget innføring av reduserte avgiftssatser, til 1. juli.
Regjeringen foreslår nå innføring av reduserte satser for disse virksomhetene fra 1. januar 2027.
Regjeringen går ikke videre med forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft fra dagens nivå. Forslaget ble opprinnelig sendt på høring for å motvirke tilpasninger der kraftverk nedjusterer effekt for å unngå skatt. På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak legger regjeringen imidlertid saken bort. Det gjeldende innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft forblir derfor 10 000kva, noe som gir kraftselskapene mer forutsigbare rammevilkår inntil videre.
For en nærmere omtale av forslaget om senkning av innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt og betydningen for kraftprodusentene, se Wiersholms nyhetsbrev om statsbudsjettet punkt 7.2: Statsbudsjettet 2026: Mer nytt under solen enn tidligere år – Advokatfirmaet Wiersholm
Regjeringen vil ikke gå videre med arbeidet med en klima- og miljøavgift på mineralgjødsel. Avgiften var varslet som et mulig tiltak for å redusere utslipp av lystgass og miljøskader som følge av avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruket. Etter Stortingets anmodningsvedtak avsluttes prosessen.
Kontaktpersoner
Publisert:
