Nye SkatteFUNN-regler på høring: Kan gi mer kontroll, men også mer byråkrati
Finansdepartementet foreslår flere innstramminger i SkatteFUNN for å motvirke misbruk av ordningen. For næringslivet kan endringene bety mer dokumentasjon, mindre fleksibilitet og lavere støtte for enkelte konsern.
Finansdepartementet sendte 30. april 2026 forslag til endringer i SkatteFUNN-regelverket på høring. Høringen har tittelen Høyring om tiltak mot misbruk av Skattefunn, og er begrunnet i behovet for å gjøre ordningen mindre sårbar for skatteunndragelser og uberettigede fradragskrav.
SkatteFUNN er en viktig støtteordning for bedrifter som investerer i forskning og utvikling. Ordningen har særlig vært attraktiv fordi den er rettighetsbasert, forholdsvis enkel å bruke og tilgjengelig også for små og mellomstore virksomheter.
Forslaget fra departementet viser at myndighetene ønsker bedre kontroll. Misbruk av ordningen svekker tilliten til skattesystemet og rammer de seriøse bedriftene som bruker SkatteFUNN riktig. Samtidig kan flere av tiltakene få praktiske konsekvenser for næringslivet som går lenger enn bare å treffe useriøse aktører.
Et av de viktigste forslagene er at SkatteFUNN-fradrag bare skal gis for kostnader som pådras etter at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet.
Dette kan få stor praktisk betydning. Bedrifter som starter et FoU-prosjekt før godkjenning foreligger, risikerer at kostnader i oppstartsfasen ikke gir rett til fradrag. For selskaper med god planleggingshorisont kan dette håndteres. For oppstartsbedrifter og mindre virksomheter kan det bli mer krevende.
Mange FoU-prosjekter oppstår raskt. Det kan være en kunde som etterspør en ny løsning, en teknologisk mulighet som må utnyttes, eller en markedssituasjon som krever rask utvikling. Dersom bedriften må vente på godkjenning før kostnadene blir støtteberettigede, kan det enten forsinke prosjektet eller redusere støtten.
Dette gjør også saksbehandlingstiden hos Forskningsrådet viktigere. Dersom godkjenningstidspunktet avgjør hvilke kostnader som omfattes, trenger bedriftene rask og forutsigbar behandling.
Departementet foreslår også at fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner skal gjelde samlet for konsern, og ikke per selskap slik regelen er i dag.
Begrunnelsen er å hindre uheldige tilpasninger der virksomhet deles opp i flere selskaper for å få høyere samlet fradrag. Det er et legitimt kontrollhensyn. Samtidig kan regelen ramme konsern med reell FoU-aktivitet i flere datterselskaper.
Mange konsern har ulike selskaper med egne produkter, markeder og utviklingsprosjekter. At flere selskaper i samme konsern bruker SkatteFUNN, er ikke nødvendigvis et tegn på misbruk. Det kan være en naturlig følge av hvordan virksomheten er organisert.
Et felles konserntak kan derfor redusere støtten til større FoU-intensive virksomheter. Konsern må i større grad prioritere hvilke prosjekter som skal bruke rammen. Det kan gjøre SkatteFUNN mindre relevant for selskaper med bred og løpende innovasjonsaktivitet. Det er gjerne de største nyvinningene som har lavest sannsynlighet for å bli lønnsomme på et tidlig stadium. Ved økt konkurranse om ressurser i konsernet risikerer man at innovasjonen taper.
Forslaget innebærer også at søknaden skal inneholde mer informasjon enn i dag. Bedriftene må etter forslaget gi mer detaljerte opplysninger om blant annet bemanning, forskerkompetanse, ressursbruk og finansiering. Det er også foreslått krav om styregodkjent finansieringsplan. Dette kan øke terskelen for å søke.
For små selskaper og oppstartsbedrifter er det ikke alltid mulig å ha alle ressurser på plass tidlig i prosjektet. Kompetanse kan bli hentet inn underveis gjennom ansettelser, konsulenter eller samarbeidspartnere. Dersom kravene blir praktisert for strengt, kan bedrifter med gode prosjekter få utfordringer med å dokumentere prosjektet tilstrekkelig på søknadstidspunktet.
Det sentrale spørsmålet blir derfor hvordan kravene skal anvendes i praksis. Hvis de primært fungerer som dokumentasjonskrav, kan de være håndterbare. Hvis de i realiteten blir nye terskler for godkjenning, kan ordningen bli mindre forutsigbar.
Et mer målrettet tiltak er skjerpede dokumentasjonskrav for kostnader til nærstående. Slike transaksjoner kan innebære større risiko for overprising, kunstige kostnader eller manglende realitet.
For bedrifter betyr dette at avtaler, timeføring, prisgrunnlag og faktisk leveranse må dokumenteres bedre. Det kan være fornuftig fra et kontrollperspektiv, men vil også øke den administrative byrden.
Særlig mindre virksomheter kan få behov for mer bistand fra regnskapsfører, revisor eller rådgiver. Dermed kan kostnaden ved å bruke SkatteFUNN øke, selv for bedrifter som opptrer korrekt.
Departementet foreslår også begrensninger i fradragsretten for FoU-kostnader i visse land utenfor EØS, særlig der norske myndigheter har begrenset mulighet til kontroll og informasjonsutveksling.
Dette kan få betydning for teknologiselskaper som bruker internasjonale utviklingsmiljøer. Mange bedrifter kjøper utviklingstjenester globalt, enten på grunn av kompetansemangel, kostnadsnivå eller behov for spesialisert ekspertise.
Dersom endringen vedtas, bør selskaper med utviklingsressurser utenfor EØS kartlegge hvilke leverandører, underleverandører og konserninterne ressurser som kan bli berørt.
Forslaget om å endre skattelovforskriften § 16-40-11 innebærer at Forskningsrådet og Skatteetaten i større grad skal kunne dele taushetsbelagte opplysninger om SkatteFUNN-prosjekter automatisk. Formålet er mer effektiv forvaltning og kontroll, men forslaget reiser etter vårt syn flere betenkeligheter.
Automatisk og regelmessig deling kan svekke tilliten til SkatteFUNN som en lavterskel og tillitsbasert støtteordning. Opplysningene som deles, kan også ha betydelig kommersiell verdi, blant annet informasjon om prosjektinnhold, budsjetter, teknologiutvikling, bemanning og forretningsstrategi. Selv om opplysningene er underlagt taushetsplikt, kan flere tilgangspunkter i forvaltningen øke den opplevde risikoen for spredning av sensitiv informasjon.
Det kan også oppstå usikkerhet om opplysningene senere kan brukes til andre skatte- eller avgiftskontroller. Særlig problematisk er forslaget om deling av opplysninger om relevante straffbare forhold fem år tilbake i tid. Dette er sensitive opplysninger som bør være underlagt tydelige begrensninger og særskilte beskyttelsestiltak.
Videre kan risikobasert kontroll få uheldige konsekvenser dersom vurderingene bygger på ufullstendige, utdaterte eller uavklarte opplysninger. For seriøse søkere kan dette føre til forsinkelser, økt kontrollbelastning og redusert forutsigbarhet i finansieringsplanleggingen.
Forslaget inneholder også et positivt element for næringslivet. Departementet foreslår at inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter ikke lenger skal redusere fradragsgrunnlaget.
Dette kan gjøre regelverket enklere og mer praktisk. For mange bedrifter er testing i markedet en naturlig del av utviklingsløpet. Det er positivt dersom regelverket ikke gjør slik testing mer komplisert enn nødvendig.
Bedrifter som bruker eller planlegger å bruke SkatteFUNN, bør følge høringsprosessen tett. Dersom endringene vedtas med virkning fra 2027, kan det bli behov for tidligere planlegging og bedre intern dokumentasjon.
Særlig bør virksomheter vurdere:
- om FoU-prosjekter bør identifiseres og søkes godkjent tidligere
- hvordan et konserntak vil påvirke eksisterende og planlagte prosjekter
- om dokumentasjonen av timer, kompetanse, kostnader og finansiering er god nok
- om transaksjoner med nærstående er tilstrekkelig dokumentert
- om utenlandske utviklingskostnader kan bli berørt
- om søknad, prosjektregnskap og skattemelding er godt nok samordnet
Forslaget har et legitimt formål: å motvirke misbruk av SkatteFUNN-ordningen og stoppe de mest alvorlige misbrukstilfellene.
Den viktigste innvendingen er likevel at flere av tiltakene kan få en bredere virkning enn tilsiktet. De vil ikke bare ramme useriøse aktører, men kan også få betydning for bedrifter som driver reell forskning og utvikling.
Etter vårt syn kan den samlede virkningen av forslagene innebære en for omfattende innstramming. Risikoen er at tiltakene i praksis reduserer støtten til legitime FoU-prosjekter, uten nødvendigvis å være tilstrekkelig treffsikre mot de mest alvorlige formene for misbruk. Det kan derfor stilles spørsmål ved om forslagene i tilstrekkelig grad retter seg mot selve problemet.
Høringsrunden bør særlig avklare om tiltakene er godt nok målrettet. Kontroll med misbruk er viktig, men tiltakene bør i størst mulig grad rettes mot identifiserte risikoområder, ikke mot næringslivet som helhet.
Innstrammingene bør heller ikke gjøre ordningen unødvendig tungvint for seriøse bedrifter. SkatteFUNNs styrke har vært at ordningen er bred, enkel og forutsigbar. Dersom regelverket blir mer byråkratisk og mindre fleksibelt, kan ordningen miste noe av sin verdi som innovasjonsvirkemiddel.
Høringsfristen er 1. august 2026.
Kontaktpersoner
Publisert:
