Opphavsrett: Regjeringen foreslår endringer i åndsverkloven for å gjennomføre to EU-direktiver

Kultur- og likestillingsdepartementet la 27. mars 2026 frem en omfattende proposisjon for Stortinget med forslag til en lang rekke viktige lovendringer for å gjennomføre nett- og videresendingsdirektivet (EU) 2019/789 og digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790. Det er foreslått mange nyvinninger og spennende endringer som kan ha betydelig effekt både for brukere og rettighetshavere.

Digitalmarkedsdirektivets skal harmonisere lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i det indre markedet, med hensyn til digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold. Nett- og videresendingsdirektivet på sin side har til formål å øke tilgangen til kringkastingsprogrammer fra andre medlemsland ved å lette rettighetsklareringen av opphavsrettslig beskyttet innhold i slike programmer.

I proposisjonen foreslår også Kultur- og likestillingsdepartementet at Norge skal tiltre WIPO-traktatene om opphavsrett (WCT) og om fremføringer og fonogrammer (WPPT). Etter departementets vurdering er det norske regelverket allerede i stor grad harmonisert med traktatene, slik at en faktisk tiltredelse kun vil kreve minimale lovendringer.

Proposisjonen viderefører i stor grad endringsforslagene som ble fremlagt da regelverket var på høring i 2023. Wiersholm har omtalt høringsnotatet i et tidligere nyhetsbrev her.

Nedenfor følger en overordnet oppsummering av sentrale endringer som foreslås i proposisjonen:

Enerett til nettbasert bruk av pressepublikasjoner: Departementet foreslåren ny nærstående rettighet for utgivere av pressepublikasjoner (journalistiske publikasjoner på alle medier, som utgis i forbindelse med økonomisk virksomhet og utgjør en tjenesteytelse). Formålet er å gi pressen lignende rettigheter til publikasjonene sine som det f.eks. musikkprodusenter har til sine produksjoner. Utgiverne får i lovforslaget enerett til nettbasert eksemplarfremstilling og overføring til allmennheten av deler av verk som ellers ikke ville vært beskyttet av åndsverkloven. Eneretten skal vare i to år etter utgivelsen. Det foreslås også en ny avtalelisensregel som skal gjøre det enklere å klarere rettigheter når slike publikasjoner brukes.
Plattformansvaret: Implementering av det såkalte “plattformansvaret” gjennomføres i fem nye regler i åndsverkloven (§§ 86 til 86 d). Forslaget innebærer at tilbydere av innholdsdelingplattformer med brukergenerert innhold, som YouTube og Facebook, pålegges ansvar for innholdet som formidles på plattformen, selv om det er brukeren som har lastet opp materialet på plattformen. I praksis innebærer forslaget at plattformene selv må innhente tillatelse til tilgjengeliggjøring fra rettighetshaverne. Det innføres samtidig et ansvarsfrihetsregime, som forutsetter at tilbyder må ha gjort sitt beste for å innhente tillatelse og forhindre ulovlig bruk.
Tekst- og datautvinning: Innføring av nye bestemmelser om retten til eksemplarfremstilling ved tekst- og datautvinning. Retten til eksemplarfremstilling vil omfatte både det umiddelbare resultatet av selve utvinningen og digitaliseringen av analogt materiale og annen eksemplarfremstilling som strukturerer eller gjør materialet søkbart. Rettighetshavere kan reservere seg mot bruk av verk for tekst- og datautvinning generelt, men kan likevel ikke motsette seg utvinning når formålet er vitenskapelig forskning.
Vederlagsjustering: En ny regel skal gi opphaver rett til å kreve justering av avtalt vederlag dersom vederlaget viser seg å være uforholdsmessig lavt sammenlignet med erververs inntekter fra utnyttelsen av verket.
Opplysningsplikt for utnyttelsen av ervervede rettigheter: Innføring av en generell og ufravikelig bestemmelse om opplysningsplikt ved bruk av ervervede rettigheter. Erververen skal minst én gang i året gi opplysninger om hvordan verket er brukt, omfanget av bruken, inntektene fra bruken og skyldig vederlag. Regelen gjør det mulig for rettighetshavere å få informasjon som hjelper dem å vurdere verdien av rettighetene sine og om de bør kreve justert vederlag etter den nye regelen om vederlagsjustering nevnt i forrige punkt.
Tilbakekalling ved manglende bruk: En rett til heving av avtale om overdragelse av opphavsrett ved manglende bruk, altså dersom verket ikke brukes “innen rimelig tid”. Forslaget tar sikte på å forhindre at en erverver legger en «død hånd» på verket. Bestemmelsen gjøres som utgangspunkt ufravikelig, men kan fravikes i kollektivt forhandlede avtaler. Overdragelse av opphavsrett i arbeidsforhold er også foreslått unntatt..
Endringer i opprinnelseslandsprinsippet: For å gjennomføre nett- og videresendingsdirektivet, foreslås en ny regel (§ 115 a) om at opprinnelseslandsprinsippet (også kjent som «sendelandsprinsippet») i en viss utstrekning også skal gjelde for kringkastingsforetaks nettspillere. For kringkastingsforetak med hovedsete i Norge vil dette innebære at en del av innholdet i slike tjenester bare behøves å klareres i Norge, samtidig som tjenesten er tilgjengelig også i andre EØS-land.
Klarering av sendinger mottatt ved «direkte injeksjon»: Departementet foreslår at en distributør som mottar kringkastingsoverføringer gjennom såkalt «direkte injeksjon» skal anses å videresende signalene dersom kringkastingsforetaket selv parallelt overfører sendingen. Dette innebærer blant annet at distributørene i slike tilfeller må inngå avtalelisenser om videresending, jf. åndsverkloven § 57 tredje ledd, noe som avviker fra Høyesteretts dom i HR-2016-562-A (Get-dommen).
Vilkår for bruk av verk ved avtalelisens: Endringer i åndsverkloven § 63 skal presisere hvilke organisasjoner som kan godkjennes for bruk av avtalelisens, at avtalelisens bare kan brukes når individuell klarering er byrdefull og upraktisk, og at rettighetshaver har en generell adgang til å nedlegge forbud mot slik bruk.
Endringer i eneretten til fotografiske bilder: Vern av fotografiske bilder avgrenses slik at vernet ikke gjelder for ren avbildning av billedkunstverk der vernetiden er utløpt. Vernet skal heller ikke gjelde for ren avbildning av fotografiske bilder.
Tvisteløsning: Vederlagsnemnda skal skifte navn til Opphavsrettsnemnda og få utvidet kompetanse. Nemnda skal kunne behandle tvister om de nye reglene om vederlagsjustering og opplysningsplikt samt tvister om rimelig vederlag etter åndsverkloven § 69 første ledd. Opphavsrettsnemnda skal også ha kompetanse til å megle i saker om lisensvilkår og komme med ikke-bindende sakkyndige uttalelser i saker om fjerning av brukeropplastet innhold på nettbaserte innholdsdelingstjenester.
Ingen behandling i forliksrådet: Endring i tvisteloven § 6-2 som vil innebære at saker etter åndsverkloven og lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett ikke skal behandles i forliksrådet.