NOU 2025: 11 – Revisjon av konkurranseloven – hva kan private parter forvente?

Konkurranselovutvalget la 1. desember frem NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov. Hovedtrekkene i regelverket foreslås videreført, men utvalget foreslår en rekke viktige endringer som skal styrke effektivitet, rettssikkerhet og tillit for private parter.

Utredningen preges av et stort innslag av dissenser og særmerknader, noe som gir bredde til drøftelsene og flere mulige løsninger. Det blir derfor spennende å se hvordan departementet vil ta stilling til utvalgets forslag i det videre arbeidet mot en ny konkurranselov.  

Her er de viktigste praktiske endringene som foreslås:

  • Endringer i fusjonskontrollen: strengere innholdskrav til meldinger, skjerpede fristregler og fristavbrudd i juli – mer byrdefullt for partene
    • Hovedregelen om at pålegg om meldeplikt for ikke-meldepliktige foretakssammenslutninger må gis senest tre måneder etter avtale eller erverv foreslås beholdt, men fristutløpet foreslås utsatt til 15 virkedager etter at tilsynet er gjort kjent med foretakssammenslutningen av partene selv, eller 30 virkedager etter at den ble offentlig kjent. Også utvidet frist for pålegg av minoritetserverv ved «særlige omstendigheter».
    • Konkurransetilsynets saksbehandlingsfrister foreslås suspendert i juli-måned. Forslaget vil begrense fremdriften i transaksjonsprosesser i en periode av året som er stadig travlere, og ramme koordineringen av internasjonale transaksjoner.
    • Omsetningstersklene foreslås beholdt. Det kan etter vår vurdering imidlertid reises spørsmål om tersklene heller burde vært hevet. Dette ville redusere unødig byråkrati og ressursbruk på små transaksjoner – særlig tatt i betraktning at hele 97 prosent av foretakssammenslutninger godkjennes i fase 1 og tersklene er lavere enn i våre naboland.
  • Oppdaterte saksbehandlingsregler i etterforskningssaker ment å forbedre effektivitet, rettssikkerhet og forutberegnelighet: Utvalget foreslår blant annet innføring av krav til skriftlig beslutning om videre saksgang innen tolv måneder i etterforskningssaker og rett til muntlig høring etter at det er varslet overtredelsesgebyr etter §§ 10 og 11. Det åpnes også for at rammene for muntlig høring vil kunne reguleres nærmere i forskrift. Et mindretall foreslår ny § 25b som unntar internadvokatkorrespondanse fra beslagsforbudet – til tross for (eller kanskje på grunn av) Gulating lagmannsretts kjennelse av juni 2025, som opprettholdt unntaket etter gjeldende rett.
  • Styrket lempningsordning: Foretak som får hel lempning skal som hovedregel fritas for både overtredelsesgebyr og – etter flertallets forslag – erstatningsansvar, så lenge det er mulig å få full erstatning fra andre kartelldeltakere. Dette styrker insentivene til å varsle om karteller. I tillegg foreslås at personer tilknyttet foretak som får innvilget lempning unntas fra personlig straffansvar på visse vilkår.
  • Utvidet forliksordning: Forliksordningen foreslås utvidet til § 10-saker generelt samt saker om misbruk av dominerende stilling (§ 11). I henhold til forslaget kan overtredelsesgebyr reduseres med inntil 20 % for kartellsaker og 40 % for andre saker, særlig der forlik inngås før varsel.
  • Private erstatningssøksmål – harmonisering og prosessregler: NOUen foreslår et nytt kapittel i konkurranseloven om privat håndheving (erstatningssøksmål for brudd på konkurranselovgivningen), herunder regler om skadepresumsjon ved kartellovertredelser, bevisforbud for lempningssøknader og adgang til ekstern finansiering av gruppesøksmål ved utmeldingssøksmål. Endringene vil legge til rette for økt grad av privat håndheving i Norge.


Høringsfristen for NOUen er satt til 27. mars 2026.

Fusjonskontrollen

Lovutvalget ble i mandatet bedt om å foreta en full gjennomgang av regelverket for foretakssammenslutninger (fusjoner og oppkjøp), men forslagene er først og fremst prosessuelle. Hovedtrekkene i dagens fusjonskontroll beholdes, herunder de gjeldende omsetningstersklene for meldeplikt. Utvalget foreslår bare enkelte justeringer: strengere krav til meldingens innhold, utvidede fristregler for pålegg om melding for ikke-meldepliktige foretakssammenslutninger, og automatisk fristavbrudd for Konkurransetilsynets saksbehandling i juli. Det kan reises spørsmål ved utvalgets valg om å ikke vurdere nærmere Konkurransetilsynets kompetanse til å håndheve transaksjoner gjennom atferdsreglene (§§ 10 og 11), til tross for at dette har blitt aktualisert gjennom utviklingen i EU-retten og praksis hos nasjonale europeiske konkurransemyndigheter, herunder i Finland. En videre avklaring etter norsk konkurranserett kunne derfor vært nyttig.

I det følgende vil vi beskrive nærmere noen av de praktisk viktigste forslagene fra utvalget på fusjonskontrollens område.

Samlet sett er de justerte kravene moderate og vil etter vårt syn ikke innebære betydelige endringer for partene i transaksjoner med tanke på tids- eller ressursbruk. Det vil imidlertid kunne måtte påregnes noe mer arbeid med å dokumentere markedsandeler i forenklede meldinger, også ved vertikale forbindelser.

Nye og oppdaterte saksbehandlingsregler i etterforskningssaker

Flertallet foreslår ingen endringer i vedtakskompetanse. Flertallet foreslår i stedet en rekke endringer i saksbehandlingsreglene ment å sikre objektivitet og derigjennom øke rettssikkerheten og legitimiteten til tilsynets vedtak, i tillegg til å legge til rette for større fremdrift i etterforskningssaker.

For involverte parter kan bestemmelsen innebære tidligere og tydeligere informasjon om status og retning for etterforskningen, som kan bidra til å avklare risiko, strategi og ressursbruk på et tidligere tidspunkt. Bestemmelsen er prosessledende og innebærer ingen form for konstatering av skyld og utløser heller ingen rettsvirkninger for partene. Beslutningen kan ikke påklages og er inspirert av lignende praksis i EU/EØS. Selv om bestemmelsen delvis kodifiserer tilsynets eksisterende praksis, er lovfestingen ment som et tydelig styringssignal og kan potensielt ha en viss disiplinerende effekt på tilsynets tidsbruk, i hvert fall i en innledende fase av etterforskningen.

Styrket lempingsordning for kartellvirksomhet

Lovutvalget foreslår en vesentlig styrking av lempingsordningen for kartellvirksomhet for å skape sterkere insentiver til å avsløre og bryte ut av karteller:

Utvidelse av forliksordningen – mulighet for større reduksjon i overtredelsesgebyr ved forlik eller delvis lemping

Utvalget foreslår å utvide og styrke forliksordningen i § 29a.

Endringer i klageordningen for konkurransesaker

Utvalget har vurdert innretningen av Konkurranseklagenemnda. Flertallet vil videreføre nemnda som klageorgan for alle vedtak fra Konkurransetilsynet – dette til tross for at flere høringsinstanser har påpekt svakheter ved dagens ordning. Flertallet mener utfordringene kan avhjelpes gjennom endringer i saksbehandlingsreglene. Dette omfatter blant annet:

Når det gjelder rettslig overprøving av Konkurranseklagenemndas vedtak, er utvalget delt på flere punkter, herunder:

Tilrettelegge for privat håndheving av konkurranseloven

Utvalget foreslår nye regler om privat håndheving av konkurransereglene. Reglene bygger på enkelte bestemmelser fra EUs erstatningsdirektiv (2014/104) som foreløpig ikke er inntatt i EØS-avtalen. Bestemmelsene som inntas skal harmoniseres og tolkes i lys av de EU-rettslige kildene. Formålet er å sikre rettsharmoni og en enklere prosess for privat håndheving av erstatning som følge av brudd på konkurranseloven. De mest sentrale bestemmelsene som utvalget foreslår å ta inn i konkurranseloven er:

Det er grunn til å merke seg at et flertall i utvalget foreslår å åpne for tredjepartsfinansiering i enkelte gruppesøksmål. Ordningen innebærer at en ekstern investor mottar en forlodds andel av eventuell erstatning som tilkjennes gruppemedlemmene. Formålet er å styrke håndhevingen av konkurransereglene ved å gjøre det kommersielt mulig å forfølge også krav av lav verdi. Erfaring fra andre jurisdiksjoner viser at slik finansiering er en viktig driver for private søksmål. Blir forslaget vedtatt, vil det sannsynligvis senke terskelen for at forbrukere og andre skadelidte fremmer mindre krav, og øke risikoen for erstatningssøksmål mot forbrukerrettede foretak.

Publisert: