Statsbudsjettet 2026: Mer nytt under solen enn tidligere år

Så vel statsbudsjettet som revidert nasjonalbudsjett har i de senere år bydd på få godtebiter for de skatteinteresserte. Årets statsbudsjett bryter denne trenden, og inneholder en rekke betydningsfulle forslag til endringer på skatteområdet. Stikkord er blant annet innbetalt kapital, verdipapirfond, borettslagsmodellen og rentefradrag for virksomhet i utlandet.

Våre eksperter går i dette nyhetsbrevet gjennom de viktigste skatte- og avgiftsforslagene i statsbudsjettet og hva disse betyr for deg og din virksomhet.

Regjeringen Støre presenterte i dag (15. oktober 2025) sitt forslag til statsbudsjettet for 2026. På skatte- og avgiftsområdet er det særlig sentralt å merke seg høringen om behandling av skattemessig innbetalt kapital. Det er også verdt å merke seg at det ikke fremmes forslag om differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer eller endringer i fritaksmetoden. Statsbudsjettet lanserer også andre prinsipielle forslag, slik som styrking av destinasjonslandsprinsippet i merverdiavgiftsretten. Det foreslår også nye regler av svært teknisk karakter om beregning av suppleringsskatt (global minimumsskatt).

Selv om statsbudsjettet fra mindretallsregjeringen Støre «kun» vil danne grunnlag for en forhandling med andre partier, er det grunn til å anta at forslagene nevnt ovenfor i hovedsak vil bli vedtatt.

1. Skattemessig innbetalt kapital

I tilknytning til statsbudsjettet for 2026, har Finansdepartementet sendt to likestilte endringsforslag om skattemessig innbetalt kapital på høring. Løsningsforslagene har både til formål å forenkle regelverket og motvirke uønsket skatteplanlegging. Begge alternativene begrenser skattefriheten ved utdelinger av tidligere innbetalt kapital oppad til aksjonærens inngangsverdi, men på ulike måter.

Høringsnotatet har høringsfrist 15. januar 2026. Regelendringene er foreslått å få virkning fra og med inntektsåret 2027.

2. Verdipapirfond og fondskonto

3. Suppleringsskattereglene oppdateres i tråd med OECDs administrative veiledning

4. Begrensing av rentefradrag for finansforetak med virksomhet i utlandet – innføring av direkte tilordningsmetode

Departementet foreslår å endre reglene for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet, for å begrense fradraget i Norge for finansforetak med virksomhet i utlandet.

Utgangspunktet i norsk skatterett er at skattyter fullt ut har rett på fradrag for gjeld og renter, jf. sktl. §§ 4-1 og 6-40. Når norsk skattyter også er skattepliktig i utlandet, må det imidlertid skje en fordeling av fradragene mellom Norge og utlandet. Dersom skatteavtalen bygger på unntaksmetoden som metode for å unngå dobbeltbeskatning, skal ikke inntekt og formue som tilordnes utlandet skattlegges i Norge. I så fall skal tilhørende rentekostnader heller ikke komme til fradrag i Norge. I slike tilfeller regulerer sktl. §§ 4-31 og 6-91 fordelingen etter norsk internrett. I henhold til disse bestemmelsene begrenses fradrag for gjeld og gjeldsrenter basert på en bruttoformuesmetode (etter forholdet mellom bruttoformue i utlandet og globalt). Det innebærer at fordelingen baseres på en brøk hvor reduksjon i gjeld og gjeldsrenter baseres på forholdet mellom selskapets eiendeler i utlandet (telleren) og selskapets samlede eiendeler (nevneren).

Bakgrunnen for lovforslaget er en dom Høyesterett avsa høsten 2024 (HR-2024-2073-A). Skattyter i saken var en norsk bank med filial i USA. I skatteavtalen med USA benyttes unntaksmetoden. Det oppstod derfor spørsmål om hvilke eiendeler som skulle inngå i brøken for å beregne gjeldsrentebegrensning etter sktl. § 6-91.

I saken var kundeinnskudd i filialen i USA overført til hovedkontoret i Norge. Sakens hovedspørsmål var om en tenkt fordring fra filialen i USA mot hovedkontoret i Norge var en «eiendel» i filialen og dermed skulle inngå i telleren i brøken. Høyesterett la til grunn at en slik tenkt fordring ikke utgjør en «eiendel» i skattelovens forstand. Konsekvensen var at banken fikk fradrag for en større andel gjeldsrenter enn den ville fått dersom fordringen kvalifiserte som en eiendel.

Departementet synes ikke å ha hatt sans for utfallet av denne saken. Departementet foreslår derfor å endre prinsippene for beregning av gjelds- og gjeldsrentefradrag fra en bruttoformuesmetode til en metode for direkte tilordning. Begrensning av gjeld og gjeldsrenter etter en direkte metode bygger på at hver enkelt inntekts- og fradragspost vurderes separat for å avgjøre om den er tilknyttet aktivitet i utlandet eller i Norge. Departementet synes å forutsette at fordelingen i utgangspunktet skal skje på samme måte som ved fordeling av gjeld og rentekostnader mellom hovedkontor og filial etter skatteavtalen:

For skattytere med filial i utlandet skal både inntekter og kostnader tilordnes hovedkontor og fast driftssted etter bestemmelsen om forretningsfortjeneste i den aktuelle skatteavtalen (artikkel 7 i OECDs mønsteravtale). Denne øvelsen må skattyter foreta for å kunne gi riktige opplysninger om skattegrunnlag til skattemyndighetene i det aktuelle landet. Tilordning av inntekter og kostnader i skatteavtalene gjøres allerede ved å bruke en direkte tilordningsmetode. Begrensning av fradrag for gjeldsrenter etter den samme metoden vil i praksis si at fradraget i Norge begrenses i samme utstrekning som gjeldsrentene allerede er tilordnet virksomheten i utlandet etter skatteavtalens regler.

Departementets forslag er begrenset til å gjelde for foretak som driver finansvirksomhet i utlandet, i tilfeller der inntekt og formue fra slik virksomhet ikke skattlegges i Norge etter skatteavtale (unntaksmetode). Begrepet «finansforetak» skal forstås i samsvar med definisjonen i finansforetaksloven § 1-3 første ledd. Dette omfatter foretak som driver virksomhet som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingforetak i finanskonsern. Internbanker faller derimot utenfor forslaget til ny regel i sktl. § 6-91 annet ledd. Tilsvarende endring foreslås i sktl. § 4-31 annet ledd.

Det foreslås at endringene trer i kraft umiddelbart, med virkning fra og med inntektsåret 2026.

5.Borettslagsmodellen

6. Formuesskatt – forslag om varig utsettelsesordning, ny modell for verdsetting av boliger og skrinlegging av forslag om ulik verdsettelse av A- og B-aksjer

7. Grunnrenteskatt

8. Merverdiavgift

9. Eiendomsskatt – ikke tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter

10. Personbeskatning

11. Endringer i leveringsmåten for tredjepartsopplysninger, endringsmelding, mv.

Departementet foreslår endringer i skatteforvaltningsloven for å klargjøre at det kan gis forskrift om hvordan tredjeparter skal levere opplysninger til skatteetaten, samt hvordan endringsmeldinger til skattemeldingen skal gis.

Endringsforslaget innebærer konkret en endring av skatteforvaltningsloven § 7-13 første ledd og § 9-4 tredje ledd første punktum slik at det fremgår at departementet kan gi forskrift om «hvordan opplysninger skal gis«. Det åpnes dermed eksplisitt for å stille krav til format og leveringsmåte i forskrift, ikke bare for tredjepartsopplysninger, men også for endringsmeldinger til skattemeldingen.

Formålet med forslaget er å gi hjemmel for å fastsette krav om at opplysninger leveres i et bestemt digitalt format, typisk via standardiserte løsninger eller bestemte systemer. Dette legger til rette for at for eksempel aksjonærregisteroppgaven og endringsmeldinger til skattemeldingen kan kreves innrapportert i et standardisert digitalt format gjennom et sluttbrukersystem.

Forslaget er rent teknisk; det medfører ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser, men tilrettelegger for modernisering og effektivisering av rapporteringsrutiner fremover. 

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks.

Publisert: