Endringer i AIF-loven – gjennomføring av ELTIF 2
I slutten av forrige uke la regjeringen frem to proposisjoner om regelendringer i finansmarkedet. I dette nyhetsbrevet gir vi en oppsummering av ett av disse forslagene, gjennomføringen av EUs endringer i ELTIF-forordningen i norsk rett, ofte referert til som ELTIF 2. For det andre forslaget, nye kapitalkrav for verdipapirforetak, se eget nyhetsbrev om Prop. 156 LS – IFR/IFD: nytt kapitalkravs- og virksomhetsregime for verdipapirforetak.
Hva er ELTIF?
ELTIF-forordningen trådte i kraft allerede 9. desember 2015 i EU og 1. januar 2023 i Norge. Regelverket ble opprinnelig innført for å stimulere langsiktig kapitaltilførsel til virksomheter og prosjekter i realøkonomien – det vil si investeringer i virksomheter og prosjekter som har et konkret behov for kapital, som energi, transport, infrastruktur, og næringsvirksomhet som direkte bidrar til produksjon, arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Selv om investeringer i rent finansielle instrumenter, som aksjer og andre verdipapirer, også kan bidra til verdiskapning i økonomien, har ELTIF-regelverket til hensikt å kanalisere kapital spesielt til prosjekter og eiendeler der verdiskapningen anses mer direkte og målbar eller bidrar til grønn omstilling, eksempelvis gjennom arbeidsplasser, bygging av vei, skole eller digitalisering av samfunnet. Derfor ekskluderes for eksempel investeringer i eiendeler som kunst, manuskripter, vinlagre, smykker eller lignende, fordi disse ikke regnes som langsiktige investeringer i realøkonomien.
Som navnet indikerer, gjelder regelverket for European Long-Term Investment Funds (ELTIF) europeiske langsiktige investeringsfond og er en underkategori av alternative investeringsfond («AIF»). AIF-forvaltere med konsesjon kan følgelig søke Finanstilsynet om tillatelse til å forvalte ELTIFer som, utover å investere i egenkapital, også kan yte direktelån på visse vilkår. Dette var i utgangspunktet ventet å kunne bli særlig populært blant AIF-forvaltere og investorer i Norge siden adgangen til å yte lån som hovedregel er begrenset til finansforetak og ELTIF-reglene dermed gir et sjeldent unntak fra kredittmonopolet som ellers følger av finansforetaksloven.
Til tross for dette har utbredelsen av ELTIFer vært lav både i EU og i Norge – etter regelverket trådte i kraft i Norge har Finanstilsynet kun gitt tillatelse til etablering og forvaltning av ett eneste ELTIF. På grunn av strenge og rigide produktregler ble det dermed behov for endringer i det europeiske regelverket. For å gjøre ELTIF-produktene mer attraktive for investorer og legge bedre til rette for investeringer i realøkonomien, innførte EU derfor i januar 2024 en omfattende revisjon av regelverket (ELTIF 2).
Den norske regjeringen har nå lagt frem Prop. 157 LS (2024–2025) med forslag om å innlemme de nye reglene i norsk rett gjennom endringer i AIF-loven, samt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen. Tidspunkt for ikrafttredelse vil bli fastsatt av departementet.
ELTIF 2 har som formål å gjøre ELTIFer betydelig mer attraktive – både for forvaltere og investorer. Endringene innebærer blant annet større investeringsfrihet, reduserte administrative byrder og økt fleksibilitet, spesielt for fond rettet mot profesjonelle investorer.
Hva betyr ELTIF 2 for norske aktører?
Utvidet investeringsunivers
ELTIF 2 utvider og forenkler investeringsuniverset sammenlignet med det opprinnelige regelverket (ELTIF 1). Frem til endringene kunne ELTIF-fond kun investere i et snevrere utvalg av godkjente investeringseiendeler, med detaljerte og til dels strenge krav til blant annet realeiendeler og fondsinvesteringer. ELTIF 2 åpner blant annet for:
- Fond-i-fond-strategier med deltagelse i flere typer EU-baserte alternative investeringsfond (EU-AIF) og UCITS, ikke bare andre ELTIF-er, EuVECA og EuSEF som tidligere.
- Forenklet og utvidet definisjon av realeiendeler, hvor tilleggskrav som minstekapital på EUR 10 millioner er fjernet, og der flere typer eiendeler nå godtas.
- Nye aktivaklasser: Enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer og europeiske grønne obligasjoner betraktes nå også som godkjente investeringsobjekter.
- Redusert minstekrav til hvor mye av fondets kapital som må investeres i godkjente investeringseiendeler (fra 70 % til 55 %).
- Høyere konsentrasjonsgrenser, slik at man kan investere en større andel i enkeltselskaper, realeiendeler eller andre fond enn tidligere.
Slik gir ELTIF 2 større fleksibilitet og bredere investeringsmuligheter enn ELTIF 1, og bedrifter fra flere sektorer kan nå omfattes av fondene.[1]
Styrket likviditetsmulighet
ELTIF 2 forbedrer også mulighetene for likviditet, både gjennom forenkling av innløsningsreglene underveis i investeringsperioden og ved å legge til rette for omsetning av fondsandeler i annenhåndsmarkedet. Dette gjør det lettere for investorer å få tilgang til kapital underveis og bidrar til å øke attraktiviteten for ulike investorgrupper.
Større fleksibilitet for forvaltere
Forvaltere kan nå benytte fond-i-fond-strukturer (også kalt master-feeder-strukturer), som gir bedre mulighet for risikospredning og tilgang til nye typer investeringer. Definisjonen av “realeiendeler” forenkles, og krav til minsteverdi fjernes. Dette muliggjør investeringer i langt flere aktivaklasser. Samtidig åpnes det for investering i innovative finansforetak (f.eks. fintech), samt nyetablerte og mindre noterte selskaper som oppfyller vilkårene for kvalifiserende porteføljeselskaper.
Lempede investerings- og konsentrasjonskrav
Kravet om at ELTIF-er må plassere minimum 70 % av kapitalen i godkjente eiendeler senkes til 55 %. Det gis også adgang til å konsentrere opptil 20 % i én enkelt realeiendel eller porteføljeforetak – og hele 30 % i ett annet fond. For fond som kun markedsføres til profesjonelle investorer, faller flere av disse begrensningene helt bort.
Betydelig videre låneadgang
ELTIFer kan låne inntil 50 % eller 100 % av nettoverdien («NAV») alt etter hvorvidt fondet bare markedsføres mot profesjonelle investorer eller ikke. Tidligere var grensen maksimalt 30% uansett. Aksepterte formål for låneopptak er utvidet til også å dekke likviditetsbehov. Dette gir ELTIF-forvaltere større frihet til å tilpasse sin finansiering etter investeringsstrategi og markedssituasjon.
Lettere adgang for ikke-profesjonelle investorer
Tidligere krav om minsteinvestering på EUR 10 000 (ca. 115 000 NOK) og maks 10 % av porteføljen for ikke-profesjonelle investorer fjernes helt. Dette senker terskelen for retail-investorers (ikke-profesjonelle) mulighet til å investere og vil trolig øke antall investorer i slike fond. Samtidig samordnes produktstyrings- og egnethetsreglene med MiFID II, og kravet om å yte investeringsrådgivning ved markedsføring til ikke-profesjonelle bortfaller.
Flere administrative lettelser
Kravene til etablering av lokale fasiliteter for tegning, utbetaling og informasjon fjernes. Prospektkrav og offentlig rapporteringsplikt forenkles, og det sentrale europeiske ELTIF-registeret utvides med flere opplysninger for bedre oversikt i markedet.
Overgangsregler
Eksisterende ELTIF-er godkjent før 10. januar 2024 kan videreføres i henhold til tidligere regler frem til 11. januar 2029, men kan velge å tilpasse seg ELTIF 2 før dette. Kommisjonen vil innen april 2030 levere en grundig evaluering av resultater og effekter.
Markedskonsekvenser og kommentarer
Både Verdipapirfondenes forening og Finans Norge har i sine høringsuttalelser fremhevet at endringene vil gjøre ELTIF-produktet mer attraktivt og levedyktig, med økt næringslivsfinansiering, spesielt innen infrastruktur og innovasjon. Muligheten for å tiltrekke både norske og internasjonale investorer styrkes betraktelig, og norske aktører får nå reelle forutsetninger for å konkurrere på like vilkår med EU. Det ventes at gjennomføringen vil gi et økt antall fond i det norske markedet.
Hva betyr dette for deg eller din virksomhet?
- Forvaltere av alternative investeringsfond bør nå vurdere ELTIF 2 som et reelt alternativ for opprettelse av langsiktige investeringsfond, med stor fleksibilitet og tilpasningsmuligheter.
- Bedrifter og prosjekter med behov for langsiktig kapital – særlig innenfor infrastruktur, SMB-vekst og innovasjon – kan nå få tilgang til en bredere og mer effektiv investorbase.
- Potensielle investorer, både institusjonelle og ikke-profesjonelle, får nå lavere terskler og større valgmuligheter innen trygge og regulerte alternative produkter.
- Alle aktører må følge med på presiseringer i forskrifter, særlig knyttet til ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner.
- Aktører må også være oppmerksomme på bærekraftskrav, ettersom disse fortsatt kan være gjenstand for ytterligere avtaler og nasjonale tilpasninger.
Oppsummert
ELTIF 2-reformen representerer en betydelig liberalisering av rammeverket for langsiktige fond i Norge og Europa. Målet er at det nå blir mer attraktivt for både norske og internasjonale forvaltere å etablere og markedsføre slike fond i og fra Norge, og at virksomheter som søker kapital får tilgang til en bredere investorbase på bedre vilkår. Vi anbefaler at alle relevante aktører kartlegger hvorvidt mulighetene og reguleringsendringene kan ha betydning for egen virksomhet. Ta gjerne kontakt med vårt team for en gjennomgang av hvordan de nye reglene kan tilpasses din situasjon!
Oversiktstabell: Hovedendringer fra ELTIF 1 til ELTIF 2
Publisert:
