Ett steg nærmere gjennomføringen av IFR og IFD i norsk rett

Finansdepartementet la i dag frem proposisjon om gjennomføring av IFR/IFD i norsk rett, og vi er med det ett steg nærmere nye og mer tilpassede kapitalkravsregler for verdipapirforetak.

Verdipapirforetak har over lengre tid vært underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker, hvor regelverket er tilpasset og utformet på bakgrunn av risikoene bankene står overfor. I 2019 ble IFR og IFD vedtatt på EU-nivå som er et eget kapitalkravsregelverk som er skreddersydd for verdipapirforetak og rettet mot de risikoer slike foretak er utsatt for. Regelverket omfatter IFR (Investment Firm Regulation, forordning 2019/2033, «verdipapirforetaksforordningen») og IFD (Investment Firm Directive, direktiv 2019/2034, «verdipapirforetaksdirektivet»).

Gjennomføringen av IFR og IFD i norsk rett var på høring våren 2021, men det har etter det vært stille fra norske myndigheter. Nå har imidlertid Finansdepartementet fremmet en proposisjon om gjennomføring av IFR/IFD som kan leses her Prop. 156 LS (2024–2025) – regjeringen.no. Proposisjonen er meldt inn for behandling i Stortinget, men foreløpig uten angivelse av dato for videre behandling.

IFD og IFR er i hovedsak fullharmoniserte rettsakter og det er dermed begrenset handlingsrom for norske nasjonale tilpasninger. Det er imidlertid gjort enkelte tilpasninger blant annet når det gjelder godtgjørelse som nærmere omtalt under. IFR vil bli gjennomført i norsk rett ved henvisning i verdipapirhandelloven og IFD er foreslått implementert direkte i verdipapirhandelloven.

Det nye regelverket behandler i likhet med gjeldende kapitalkravsregelverk krav til verdipapirforetakenes kapital, likviditet, virksomhetstyring, godtgjørelse, offentliggjøring, rapportering og tilsynsvirksomhet. Under omtaler vi noen av de sentrale endringene i det nye regelverket.

Med nytt kapitalkravsregelverk for verdipapirforetak innføres et klassifiseringssystem (klasse 1, 2 og 3) for hvilke kapitalkrav skal gjelde for det enkelte foretak basert på størrelse, hvilke tjenester foretaket yter og hvor omfattende virksomhet foretaket har. Et sentralt aspekt ved det nye regelverket vil dermed være å kartlegge hvilken kategori verdipapirforetaket faller inn under. Finansdepartementet anslår at de fleste norske verdipapirforetak vil bli jevnt fordelt mellom klasse 2 og 3.

Klasse 1 omfatter de store og systemviktige verdipapirforetakene som forstatt vil være underlagt store deler av gjeldende kapitalkravsregelverk (CRD IV/CRR), dvs. de får kapitalkrav tilsvarende bankene. Foretakene i klasse 2 og 3 skal følge kapitalkravsreglene i IFR/IFD.

Klasse 2 omfatter store, men ikke systemviktige foretak som vil få det høyeste av startkapitalkrav (som er et løpende minimumsnivå av kapitalkrav), 25 % av fjorårets faste kostnader og kapitalkrav knyttet til såkalte K-faktorer. Når det gjelder K-faktorer så innføres det med det nye regelverket en ny metode for beregning av kapitakrav basert på K-faktorer som er ment å erstatte dagens kapitalkrav basert på markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. K-faktorene er variabler som reflekterer de ulike risikoene knyttet til verdipapirforetakets virksomhet. Disse er ventet å føre til lavere kapitalkrav for verdipapirforetakene.

Klasse 3 omfatter de små og enkle verdipapirforetakene (se IFR artikkel 12), som vil være unntatt fra en rekke av kravene i det nye regelverket. Disse foretakene vil få det høyeste av startkapitalkrav og 25 % av fjorårets faste kostnader.

Videre justeres minimumsnivåene for kapitalkrav noe. Enkelt sagt økes minimumsnivået for verdipapirforetakene som i dag har EUR 730.000 til EUR 750.000, foretakene som har EUR 125.000 til EUR 150.000, og foretakene som har EUR 50.000 til EUR 75.000.

Fondsforvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond som også tilbyr investeringstjenester vil kun være omfattet av verdipapirhandellovens regler om minimumskapital, dvs. at ansvarlig kapital for slike foretak aldri kan være lavere enn EUR 150.000. Utover dette vil slike foretak bare ha kapitalkrav etter verdipapirfondloven/AIF-loven. Dagens regelverk, som medfører at slike foretak også må etterleve kapitalkrav for verdipapirforetak, videreføres følgelig ikke.

Det har vært knyttet spenning til hvordan reglene for godtgjørelse vil bli utformet i det nye regelverket. Etter at Finanstilsynet skrev høringsnotatet til implementering av IFR/IFD i 2021 ble det gjort endringer i regelverket for godtgjørelsesordninger i finansforetaksforskriften, som avvek fra Finanstilsynets forslag, se vårt nyhetsbrev Endringer fra nyttår i finansforetaksforskriftens regler om godtgjørelse – hva med IFD? – Advokatfirmaet Wiersholm. Det gjennomføres med nytt regelverk viktige endringer i godtgjørelsesreglene for verdipapirforetak som blant annet innebærer følgende:

Det gjelder i dag et bonustak for risikotakere i verdipapirforetak etter finansforetaksforskriften, og dette vil fortsette å gjelde for risikotakere i klasse 1-foretakene.
Departementet har valgt å ikke benytte det nasjonale handlingsrommet til å innføre et bonustak for risikotakere i klasse 2 og 3-foretak, slik at taket på tildeling av variabel godtgjørelse på maksimum 100 % av fast godtgjørelse (med mulighet for tildeling opptil 200 % etter generalforsamlingsvedtak mv.) ikke videreføres for risikotakere i slike foretak.
Det gjøres unntak fra reglene om utsatt bonusutbetaling og utbetaling i finansielle instrumenter for risikotakere med årlig variabel godtgjørelse som ikke overstiger EUR 50.000, og som ikke utgjør mer enn en fjerdedel av den samlede årlige godtgjørelsen til den ansatte. Det gjøres tilsvarende unntak for verdipapirforetak hvor verdien av balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler i gjennomsnitt er under et beløp i norske kroner som minst svarer til EUR 100 millioner, beregnet som et gjennomsnitt over de siste fire regnskapsårene forut for inneværende regnskapsår.

De norske verdipapirforetekene bør allerede nå sette seg inn i det nye regelverket og kartlegge hvordan foretakets virksomhet blir påvirket av nytt regelverk og tilpasse seg deretter. I tillegg må interne policyer, rutiner og retningslinjer som omhandler kapitalkrav og godtgjørelse, samt foretakenes godtgjørelsesordning og bonusavtaler, oppdateres i tråd med nytt regelverk.