Viktigste saker innen tvisteløsning – Q2 2024
Vår faggruppe for prosedyre og tvisteløsning har i dette nyhetsbrevet oppsummert de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i årets andre kvartal.
I nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om følgende saker:
- Nye veiledere om behandlingen av sivile saker i tingretten og lagmannsretten
- Høyesterett: En organisasjon som har inngitt et skriftlig innlegg om spørsmålet om en anke skal fremmes, kan senere opptre som partshjelper i saken
- Forslaget til ny advokatforskrift er behandlet av Stortingets justiskomité
Lov og forskrift
Den nye advokatloven ble vedtatt av Stortinget i april 2022, men er ennå ikke trådt i kraft, i påvente av forskriften til loven. Forslaget til forskrift ble sendt på høring i september 2023, som omtalt i vårt tidligere nyhetsbrev.
Høringen er nå gjennomført, og forslaget har blitt behandlet av Stortingets justiskomité. I sin innstilling tar justiskomitéen hensyn til flere av innspillene fra høringen, blant annet ved å gå imot departementets forslag om at det må opprettes en særskilt klientkonto per klient. I motsetning til departementet mener justiskomitéen at det ikke er nødvendig å utrede om det er i strid med EØS-avtalen at advokater ansatt i forsikringsselskap kan yte advokatbistand, som du kan lese mer om i vårt nyhetsbrev om forsikring.
Rettsgebyrloven § 7 endres, slik at gebyret for å behandle en sak i forliksrådet øker fra 1,1 til 1,54 ganger rettsgebyret. Endringen trer i kraft 1. juli 2024.
Høyesterettspraksis
HR-2024-625-U
Høyesteretts ankeutvalg: Ved anke over prosessuelle avgjørelser kan retten tilkjenne sakskostnader for underinstansen selv om det ikke er nedlagt påstand om dette for underinstansen
Ved anker over avgjørelser av krav som ikke er tvistegjenstand skal ankeinstansen fastsette sakskostnader for alle instanser, jf. tvisteloven § 20‑8 annet ledd annet punktum. Lagmannsretten hadde i en slik avgjørelse kun tilkjent sakskostnader for siste instans, ettersom den vinnende parten ikke hadde nedlagt påstand om å få dekket sakskostnader for underinstansen.
Høyesteretts ankeutvalg kom til at dette ikke var riktig rettsanvendelse. Det er tilstrekkelig at parten for ankeinstansen har krevd sakskostnader for samtlige instanser. Sakskostnader for slike avgjørelser utsettes til avgjørelsen som avslutter saken for instansen dersom de ikke ankes, jf. tvisteloven § 20‑8 første ledd. På bakgrunn av dette er det ikke naturlig å legge ned påstand om sakskostnader under behandlingen for underinstansen. Høyesterett fravek med dette uttrykkelig den rettsoppfatningen som var lagt til grunn i en tidligere avgjørelse, HR-2018-492-U.
HR-2024-691-U
Høyesteretts ankeutvalg: En organisasjon som har inngitt et skriftlig innlegg om spørsmålet om en anke skal fremmes, kan senere opptre som partshjelper i saken
I en sak som var anket til Høyesterett hadde en organisasjon (KS Kommunesektorens organisasjon) inngitt et skriftlig innlegg for å belyse allmenne interesser etter tvisteloven § 15‑8, der det ble argumentert for at anken skulle fremmes til behandling. Etter at saken var blitt fremmet, ønsket den samme organisasjonen å opptre som partshjelper etter tvisteloven § 15‑7. Spørsmålet var om det var adgang til å opptre som partshjelper når organisasjonen allerede hadde inngitt et skriftlig innlegg i saken.
Høyesteretts ankeutvalg uttalte at adgangen til å henholdsvis inngå skriftlig innlegg og være partshjelper var ment som alternative løsninger for å bidra i en sak, som i utgangspunktet utelukker hverandre. I den aktuelle saken gjaldt imidlertid det skriftlige innlegget kun spørsmålet om ankesiling. I en slik situasjon uttalte ankeutvalget at det ville være uheldig om et slikt skriftlig innlegg skulle stenge for å kunne opptre som partshjelper i behandlingen av saken, der dette kan være mer hensiktsmessig. Det skriftlige innlegget skulle heller ikke inngå i avgjørelsesgrunnlaget ved behandlingen i avdeling. I lys av dette fant Høyesteretts ankeutvalg å kunne tillate organisasjonen å opptre som partshjelper.
HR-2024-837-U
Høyesteretts ankeutvalg: Rekkevidden av foreningers søksmålsadgang etter tvisteloven § 1-4
Spørsmålet i saken var om foreningen Redd Ullevål Sykehus hadde tilstrekkelig tilknytning etter tvisteloven § 1-4 til et søksmål mot staten om gyldigheten av to reguleringsplaner.
Ankeutvalget uttalte at det avgjørende etter tvisteloven § 1-4 er om søksmålet bidrar til oppfyllelse av foreningens formål. Videre uttalte ankeutvalget at det er uten betydning om anførslene til foreningen bidrar til oppfyllelse av foreningens formål, slik lagmannsretten hadde lagt vekt på. Det avgjørende er om virkningene av søksmålet ligger innenfor formålet til foreningen. Så lenge foreningen var en naturlig representant for interessene bak søksmålet var det heller ikke til hinder for foreningens søksmålsadgang at foreningen var opprettet med ett bestemt formål (ad hoc-forening). Ankeutvalget kom derfor til at foreningen hadde søksmålsadgang.
HR-2024-1036-A
Høyesterett: En dommer er inhabil til å behandle en sak når hans ektefelle er ansatt og eier en verdifull aksjepost i selskap som er part i saken
Kjennelsen gjaldt spørsmål om habilitet for en av Høyesteretts dommere, jf. domstolloven § 108. Dommerens ektefelle var ansatt i et selskap som var part i saken, ledet et av selskapets interne organer og eide aksjer i selskapet til en anslått verdi på 1,2 millioner kroner.
Høyesterett uttalte at det kan lede til inhabilitet at en dommer eller dennes nærstående har en økonomisk interesse i sakens utfall, men at den økonomiske interessen må være av et visst omfang. I den aktuelle saken var det ikke klart om utfallet i saken kunne påvirke selskapets verdi. Aksjeposten til dommerens ektefelle var imidlertid av såpass stor verdi at denne uklarheten ikke kunne være avgjørende. Høyesterett fant derfor at forholdet gjorde at omverdenen kunne ha rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens habilitet, og han måtte derfor vike sete i saken.
Kjennelsen gir veiledning for når en dommer anses å være inhabil på grunnlag av egen eller nærståendes økonomiske interesse i sakens utfall.
Litteratur
Universitetsforlagets digitale lovkommentar til tvisteloven er oppdatert per 4. juni 2024. Lovkommentaren er tilgjengelig på Juridika.
Universitetsforlagets digitale lovkommentar til domstolloven er oppdatert per 13. mars 2024. Lovkommentaren er tilgjengelig på Juridika.
Publisert 10. mai 2024, Lov og Rett 2024/4, side 226-228
Høyesterettsdommer Kine Steinsvik knytter i denne artikkelen enkelte bemerkninger til Domstolkommisjonens forslag om å styrke domstolenes uavhengighet i Grunnloven. Steinsvik trekker blant annet frem, og er positivt til, Domstolkommisjonens forslag om å grunnlovsfeste domstolshierarkiet og prinsippet om en uavhengig administrasjon av domstolene. Steinsvik påpeker at det har verdi i seg selv at Grunnloven gir en noe mer oppdatert oversikt over grunnleggende forhold ved domstolene og vernet om rettsstaten.
Seminarer og kurs
19. august
Masterclass i mekling
Juristenes utdanningssenter avholder kurs i mekling. Temaet er “Hvor langt kan eller bør en mekler gå for å hjelpe partene med å komme til løsninger?“.
(3 juridiske timer)
19. august
Meklingskonferansen
Konferanse om utenrettslig konfliktløsning arrangert av Institutt for offentlig rett ved UiO, Juristenes Utdanningssenter (JUS) og Norsk Meklingssenter.
(4 juridiske timer)
20. – 23. august
The 4-day Negotiation Workshop
Kurs i forhandlinger med Robert Bordone fra Harvard Law School og Daniel del Gobbo fra Windsor University.
(28 juridiske timer)
Annet av interesse
Publisert 1. mai 2024
En arbeidsgruppe bestående av flere dommere og advokater fikk i oppgave av Domstolsadministrasjonen å utarbeide et forslag til retningslinjer for å forbedre behandlingen av sivile saker. Formålet var blant annet å redusere sakskostnader, fremme tilgangen til domstolene og gjøre domstolsbehandlingen mer effektiv.
Arbeidsgruppen har nå publisert en rapport med flere forslag. Gruppen har blant annet utarbeidet omfattende veiledere med råd om forberedelse og gjennomføring av tvistesaker i tingretten og lagmannsretten, samt en rekke maler. Videre foreslås det at både tid til rettsmøter og sakskostnader sett opp mot tvistesummen skal normeres.
Hele rapporten med vedlagte veiledere og maler er tilgjengelig her. Arbeidsgruppen har også oppsummert forslagene sine i en artikkel i Rett24.
Publisert 4. juni 2024
I denne episoden drar tingrettsdommer Ole Berg Lande til Tromsø og tar en prat med lagmann Bjørnar Stokkan i Hålogaland lagmannsrett om hvordan opptak av rettssaker brukes i ankebehandlingen. Lande og Stokkan diskuterer blant annet utfordringer knyttet til at ankeinstansen et stykke på vei er prisgitt tingrettens prosessledelse og utspørring.
Publisert 14. februar 2024
I episoden diskuterer jusprofessor Ragna Aarli og dommerfullmektig Mikkel Østhagen Hamar hvordan en autoritær leder kan undergrave norske domstolers uavhengighet.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
