ESG og Compliance Q1 2024

I slutten av oktober 2023 la Klimautvalget 2050, som ble nedsatt av regjeringen Solberg i 2021, frem sin enstemmige utredning i NOU 2023: 25 med tittelen “Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050”, til Klima- og miljødepartementet. Utredningen har vært på høring, og godt over 200 høringsinstanser ga innspill innen høringsfristen 28. februar 2024. En oversikt over høringssvarene finner du her.

Utredningen gir et helhetlig bilde av hvilke veivalg Norge står overfor, og peker samtidig på en rekke tiltak som skal bidra til at Norge når klimamålet om å bli et lavutslippssamfunnen innen 2050.

Klimamålene følger av klimaloven. Norges klimamål for 2030 er at klimagassutslippene skal reduseres med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Videre skal Norge redusere utslipp av klimagasser med 90-95 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2050. Ifølge utvalget innebærer dette at utslippene skal reduseres fra omtrent 50 millioner tonn per år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050.

Selv om klimamålene for 2030 og 2050 er politiske målsetninger, vil en slik reduksjon likevel kreve at det gjennomføres store samfunnsendringer som blant annet vil få betydning for næringslivet.

Den 14. mars 2024 presenterte regjeringen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi (2024-2025). I handlingsplanen legges det frem konkrete tiltak som er ment å sette fart på overgangen til en sirkulær økonomi. Tiltakene skal bidra til å redusere avfall slik at man oppnår størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi, heter det i regjeringens pressemelding.

Noen av tiltakene i handlingsplanen er:

• Vurdere økonomiske virkemidler i form av skatter og avgifter
• En ekspertgruppe skal utrede hvilke virkemidler (regulatoriske, økonomiske og informative) som kan fremme sirkulære aktiviteter
• Regjeringen vil fremme ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024 (fremlagt den 22. mars 2024)
• Gjennomføre regelverk som tilrettelegger for at forbrukere kan ta gode miljøvalg (blant annet forhindre grønnvasking og styrke mulighet til reparasjon)
• Forsterke produsentansvarsordningen for emballasje, innføre nye produsentansvarsordninger for visse engangsplastprodukter og plastutstyr fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, samt etablere en ny produsentansvarsordning for tekstiler
• Vurdere nye krav til kildesortering av avfall

Klima- og miljødepartementet sendte i fjor sommer ut et høringsforslag til en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder, med høringsfrist 1. oktober 2023. Den 22. mars 2024 la Klima- og miljødeparmentet i Prop. 69 LS (2023-2024) frem forslaget til ny lov til Stortinget.

Lovforslaget har som mål å gi hjemmel for et nytt og forsterket rammeverk for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU, i tråd med handlingsplanen for sirkulær økonomi fra 2020 under EUs grønne vekstrategi, “den grønne given” (også kjent som European Green Deal). Det følger av lovforslaget at det omfatter to typer regelverk. For det første regler som stiller konkrete krav til produktenes bærekraftsegenskaper (økodesign), og for det andre, regler som stiller krav i hele verdikjeden (fra vugge til grav). Forslaget vil supplere eksisterende norsk miljølovgivning, slik som forurensningsloven og produktkontrolloven.

Næringslivet må forberede seg på at høye standarder for produksjon og forbruk av produkter blir den nye normalen i fremtiden.

Fra årsskiftet ble utslipp av klimagasser fra skipsfart integrert i EUs klimakvotesystem (EU ETS eller ETS1). Dette betyr at skipsoperatører nå er pålagt å overvåke og rapportere inn utslippsdata, og som hovedregel må betale for sine klimagassutslipp. Du kan lese mer om regelverksendringene på Miljødirektoratets hjemmeside.

Nylig sendte Miljødirektoratet (på vegne av Klima- og miljødepartementet) ut et høringsforslag om endringer i klimakvoteforskriften for å innføre regler for ETS2 i Norge. Høringsfristen for innspill er 28. mai 2024. Dette er den første delvise gjennomføringen av de nye reglene i klimakvotedirektivet, og retter seg altså mot det nye kvotemarkedet for byggesektoren, veitransportsektoren og andre sektorer, herunder industri som ikke er dekket av kvotesystemet for industri, kraftproduksjon, skipsfart, luftfart samt bygg- og anleggsvirksomhet.

For aktører som omfattes av EST2 er det krav om tillatelse og tilhørende overvåkningsplan for utslipp innen 1. januar 2025. Se Wiersholms tidligere nyhetsbrev for en nærmere forklaring av ETS2 og forholdet til ETS1.

EU-kommisjonen fremmet den 13. juni 2023 et forslag om en forordning som regulerer virksomheten til tilbydere av såkalte ESG-rangeringer, som vil si at ratingbyråer vurderer i hvilken grad selskaper, finansinstitusjoner og finansprodukter tar hensyn til og påvirkes av forhold knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring. Formålet med forordningen er å styrke påliteligheten, sammenlignbarheten og gjennomsiktigheten i ESG-rangeringer. Forordningsforslaget vurderes som EØS-relevant.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å vurdere behovet for endringer i norsk lov for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser i tråd med forordningen. Et utkast til regler samt et høringsnotat er forventet å foreligge innen 15. november 2024 – eller senere – avhengig av utfallet av forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet.

Den 5. februar 2024 kom EU-parlamentet og Rådet til en foreløpig enighet om EU-kommisjonens forslag fra juni 2023, skriver Rådet i en pressemelding.

I slutten av februar 2024 ble det nye miljøkriminalitetsdirektivet endelig vedtatt i EU-parlamentet, med et flertall på 499 stemmer for og 100 mot. Som omtalt i Wiersholms tidligere nyhetsbrev, ble Rådet og EU-parlamentet rett før jul enige om en foreløpig politisk avtale om et nytt miljøkriminalitetsdirektiv, som vil erstatte det tidligere direktivet fra 2008. Forslaget har til hensikt å sikre en mer effektiv beskyttelse av miljøet og omfatter blant annet flere former for miljøkriminalitet, etablerer konkrete maksimale strafferammer for miljøkriminalitet, i tillegg til nye typer sanksjoner.

Som ledd i oppfølgningen av ambisjonene under European Green Deal, lanserte EU-kommisjonen den 15. desember 2021 et forslag til et nytt miljøkriminalitetsdirektiv. Bakgrunnen for forslaget skyldes også at evalueringen av det gjeldende miljøkriminalitetsdirektivet (direktiv 2008/88/EF om vern av miljøet ved strafferettslige bestemmelser), som ble gjennomført av kommisjonen i 2019 og 2020, viste at regelverket var utdatert. I tillegg ble flere definisjoner vurdert som vage, og det ble avdekket variasjoner knyttet til gjennomføring og sanksjonsnivå for brudd på miljøregelverkene mellom medlemslandene.

Det følger av det norske EØS-notatet om Kommisjonens forslag at direktivforslaget foreløpig ikke er vurdert som EØS-relevant, og dermed ikke vil innlemmes i EØS-avtalen. Dermed vil det heller ikke være behov for å implementere det i norsk rett. Dette forklares med at det nye miljøkriminalitetsdirektivet hører under EUs justispolitikk, hvilket i utgangspunktet ikke utgjør en del av EØS-avtalen. Selv om det nye direktivet gir mer detaljerte føringer for medlemsstatene, kan det ifølge Stortinget (EU/EØS-nytt den 21. november 2023) ikke utelukkes at visse endringer i norsk rett hadde vært nødvendig dersom Norge likevel skulle innført direktivet.

Uansett er det viktig å merke seg at EU med dette understreker at miljøkriminalitet skal straffes strengere, slik også norske myndigheter signaliserer at de ønsker. Det blir derfor svært viktig fremover for virksomhetene å arbeide proaktivt med miljøforpliktelser.

Den 14. desember 2023 inngikk EU-parlamentet og Rådet en foreløpig politisk avtale om EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive (forkortet CSDDD eller CS3D), bedre kjent som “aktsomhetsdirektivet”. Etter omfattende forhandlinger og flere utsettelser tidligere i vinter, ble et revidert direktivforslag offisielt godkjent av COREPER (komiteen for de faste representanter) i Rådet den 15. mars 2024. Et par dager senere ble forslaget godkjent av EU-parlamentets juridiske komité (JURI). Det siste som nå gjenstår før CS3D kan tre i kraft, er at EU-parlamentet formelt vedtar direktivet. Avstemningen er forventet å skje 24. april 2024. Deretter, og forutsatt at forslaget blir formelt vedtatt, må CS3D gjennomføres i medlemsstatenes nasjonale lovgivning.

Direktivet er EØS-relevant, og vil derfor også gjelde for selskaper i Norge. Sannsynligvis må åpenhetsloven endres i lys av det endelige direktivet. Åpenhetsloven og CS3D er til dels overlappende, men har også noen vesentlige forskjeller. Begge regelverk bygger på internasjonale prinsipper og retningslinjer (slik som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter). Direktivet har imidlertid et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven, da den gjelder påvirkning på miljø og etablerer egne klimaforpliktelser.

En rekke endringer måtte til for å oppnå enighet om teksten. Blant annet har terskelverdiene økt. Nå er det kun selskaper som har flere enn 1000 ansatte (tidligere 500 ansatte) og en global nettomsetning på 430 millioner euro (tidligere 150 millioner euro) som vil omfattes av direktivet. Lavere terskelverdier for selskaper innen høyrisikosektorer er altså fjernet, men med en revisjonsklausul som gjør det mulig å inkludere dem ved senere anledning. Dette innebærer at rundt 30 % færre selskaper vil omfattes av direktivets virkeområde, noe som betyr at kun 0,05 % av selskapene i EU vil omfattes.

Selv om direktivteksten er utvannet sammenlignet med det opprinnelige forslaget, etableres det likevel nå felles europeiske standarder for aktsomhetsvurderinger på klima- og miljøfronten. Dette blir særlig viktig i Norge, ettersom vi per i dag ikke har tilsvarende regler om dette. Når det gjelder aktsomhetsvurderinger om menneskerettsforhold vil trolig den norske åpenhetsloven, som gjelder for cirka 9000 selskaper, få større betydning for næringslivet enn CS3D.

EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), trådte i kraft i EU den 5. januar 2023, og erstatter det tidligere Non-Financial Reporting Directive. Medlemslandene i EU har frist til 6. juli 2024 for å gjennomføre CSRD i sin nasjonale lovgivning.

Nylig fremmet Finansdepartementet et forslag (Prop. 57 L (2023-2024) om endringer i regnskapsloven og flere andre lover for å gjennomføre CSRD i norsk rett. Lovforslaget bygger på Verdipapirlovutvalgets utredning (NOU 2023: 15) som ble overlevert til finansministeren i mai i fjor. Noen hovedpunkter fra lovforslaget følger nedenfor:

• Det foreslåtte innholdet i bærekraftsrapporteringen ligger tett opp mot direktivbestemmelsene og Verdipapirlovutvalgets anbefalinger.
• Finansdepartementet foreslår det samme virkeområdet som etter CSRD, det vil si en kategorisering av foretak og konsern etter størrelse, og med en trinnvis innføring av kravene.
• I fjor høst økte EU størrelsesgrensene for foretak som er omfattet av direktivet for å ta hensyn til inflasjon. Økningen vil også påvirke antallet norske foretak som er omfattet, fra om lag 2100 som Verdipapirlovutvalget estimerte i 2023, til 1200 foretak som Finansdepartementet nå har anslått i lovproposisjonen.
• Finansdepartementet foreslår at reglene skal gjelde for foretakstypene som er omfattet av direktivet, men i tillegg også store statsforetak. Sistnevnte skiller seg fra flertallet i Verdipapirlovutvalget som foreslo at plikten bare skulle gjelde for foretakene som omfattes etter direktivet.

CSRD er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men det er forventet at dette vil skje i løpet av 2024. Finansdepartementet har tidligere uttalt at det tas sikte på at reglene skal begynne å gjelde samtidig som i EU, der gjennomføring er forventet i løpet av første halvår 2024. Lovforslaget er nå til behandling i finanskomiteen.

Klimaendringer er en global utfordring som krever innsats og samarbeid på tvers av sektorer. Rettssystemet blir stadig oftere brukt som et middel for å håndheve både spesifikke og overordnede klimaforpliktelser. Over hele verden ser vi en økning i antall klima- og miljøsøksmål, hvor enkeltpersoner og frivillige organisasjoner går rettens vei for å fremme klimarettferdighet. Også i Norge har vi sett denne trenden.

LES MER

I 2016 gikk miljøvernorganisasjonene Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom til søksmål mot den norske stat. De hevdet at en kongelig resolusjon (vedtak) om tildeling av ti utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen i Barentshavet sør og Barentshavet sørøst den 23. konsesjonsrunden, var ugyldig. Miljøvernorganisasjonene argumenterte primært med at vedtaket var i strid med Grunnloven § 112, som omhandler retten til miljø. Saken er kjent som Norges første klimarettsak.

Staten ble frifunnet i både tingretten og lagmannsretten, og miljøorganisasjonene vant heller ikke frem i Høyesterett, som avsa plenumsdom i saken den 22. desember 2020. Det ble likevel fastslått av Høyesterett at staten må utrede hvilke konsekvenser utslippene fra olje og gass vil få for klimaet, før det gis tillatelse til å utvinne nye oljefunn. Dette skal også inkludere forbruk i utlandet.

Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom gikk igjen til søksmål mot staten i 2023 etter at Energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartement) godkjente planer for utbygging og drift (PUD) for tre olje- og gassfelt: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen. Miljøvernorganisasjonene mente at staten brøt med føringene som Høyesterett ga i 2020, ettersom forbrenningsutslipp og klimavirkninger ikke har blitt konsekvensutredet av staten i forkant av innvilgelsen av de tre tillatelsene. Partene var dessuten uenig om hvordan dommen fra Høyesterett skulle tolkes. Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom mener at dommen må forstås slik at Høyesterett har forutsatt at forbrenningsutslipp skal konsekvensutredes før det fattes vedtak om godkjenning av PUD.

I januar i år kom rettens konklusjon, hvor det slås fast at de tre tillatelsene er ugyldige. I tillegg forbys staten å fatte andre vedtak som krever en gyldig tillatelse til PUD. Staten dømmes også til å betale erstatning og saksomkostninger på nesten kr. 3 300 000 millioner til miljøvernorganisasjonene. Staten har anket dommen fra Oslo tingrett.

Hensynet til miljø og natur var også et tema i den mye omtalte Førdefjord-saken som gikk for Oslo tingrett i september 2023. Bakgrunnen for saken var at staten året før ble saksøkt av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom for å ha gitt et gruveselskap tillatelse til å drive gruvedrift i Engebøfjellet og til å deponere gruveavfall i Førdefjorden i Sunnfjord kommune i Vestland fylke.

Saksøkerne mente at tillatelsene var ugyldige som følge av tre overordnede grunner. For det første anførte miljøvernorganisasjonene at tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav (vannrammedirektivet og mineralavfallsdirektivet). Videre mente de at det finnes bedre alternativer som forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere. Sist ble det vist til at miljøkonsekvensene av deponi blir mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Dommen falt i januar 2024. Konklusjonen til tingretten er at tillatelsene er gyldige og staten ble dermed frifunnet. Miljøvernorganisasjonene anket dommen i februar, med en anmodning om at den skal fremlegges EFTA-domstolen.

Naturvernforbundet opplyser i en pressemelding mandag 8. april 2024 at Borgarting lagmannsrett har konkludert med at søksmålet skal sendes til behandling i EFTA-domstolen.

Den 12. mars 2024 behandlet EU-parlamentet forslaget om et nytt grønnvaskingsdirektiv (Green Claims Directive). Forslaget ble vedtatt med et betydelig flertall – 467 stemmer for og 65 stemmer mot, mens 74 avsto fra å stemme. Det nye direktivet innebærer blant annet et forbud mot bruk av miljøpåstander som ikke kan dokumenteres av virksomheten, forbud mot bærekraftsmerker som ikke er basert på godkjente sertifiseringsordninger, samt bruk av holdbarhetspåstander i form av eksempelvis brukstid hvis dette ikke er bevist.

Regjeringen har tidligere uttalt at det tidligere forslaget vil medføre endringer i det norske regelverket, herunder markedsføringsloven og forbrukermerkeloven. Utover dette vil forslaget kunne medføre ikke ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser, både for det offentlige og næringsdrivende. Men, som regjeringen også påpeker, kan en reduksjon i bruk av miljøpåstander og færre, men mer pålitelige merkeordninger, bidra til å styrke forbrukertilliten og skape en mer rettferdig konkurranse.

Tirsdag den 9. april avsa Den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg for første gang dom i tre klimasøksmål: KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, Carême mot Frankrike og Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl. To av søksmålene, inkludert søksmålet som også var reist mot Norge, ble avvist på prosessuelt grunnlag. I den tredje saken, mellom “KlimaSeniorinnen” (Senior Women for Climate Protection Switzerland) og Sveits, konkluderte EMD med at sveitsiske myndigheter ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å motvirke klimaendringer, og derfor bryter menneskerettighetene.

Seniorkvinneforeningen i Sveits hevdet at de som eldre kvinner er mer sårbare for virkningene av hetebølger forårsaket av klimaendringer, og argumenterte for at manglende klimatiltak fra sveitsiske myndigheter strider med deres rett til liv og helse etter EMK artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv).

EMD fastslo at EMK artikkel 8 gir borgerne en rett til effektiv beskyttelse av statlige myndigheter mot de alvorlige, negative effektene klimaendringene har på liv, helse, velvære og livskvalitet. Videre har medlemsstatene en plikt til å vedta og anvende tiltak og lovgivning som kan redusere de eksisterende og potensielt irreversible fremtidige effektene av klimaendringer. Siden Sveits ikke hadde nådd sine nasjonale mål om utslippsreduksjon og ikke hadde truffet tilstrekkelig tiltak, fikk klagerne medhold i at EMK artikkel 8 er krenket.

Den ferske avgjørelsen fra EMD er forventet å få stor betydning, også i norsk rett hvor EMK gjelder som norsk lov.

Riksadvokaten sendte nylig ut et brev til landets statsadvokater med en liste over problemstillinger de ønsker avklart i domstolen. Dette er første gang Riksadvokatene lager en slik liste, som har fått tittelen “Prioriterte prejudikatsspørsmål 2024“.

Skyldkravet ved foretaksstraff er utpekt som ett av områdene det er behov for nærmere avklaring gjennom rettspraksis. I avgjørelsen fra HR-2021-797-A, la Høyesterett til grunn at straffebegrepet i EMK artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, slik det har blitt fastlagt i nyere praksis fra EMD, var til hinder for kunne ilegge foretaksstraff på et rent objektivt grunnlag. Retten konkluderte med at det var i strid med EMK å idømme foretaksstraff uten å bevise subjektiv skyld hos noen enkeltpersoner. I en kjennelsen HR-2023-1212-A kom Høyesterett derimot til reglene i EMK ikke var til hinder for å ilegge objektivt straffansvar.

Saken fra 2023 gjaldt ileggelse av en administrativ sanksjon, og som anses som straff etter EMKs straffebegrep. Riksadvokaten ønsker derfor å få klarlagt om denne nyanseringen kan få betydning i saker om foretaksstraff.

Begge sakene er nærmere omtalt i Wiersholms tidligere nyhetsbrev.

Fredag den 12. april 2024 falt dommen mot den tidligere skiskyttertoppen Anders Besseberg, i det som har blitt omtalt som en av de største korrupsjonssakene i internasjonal idrettshistorie.

Besseberg, som tidligere var president i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) fra 1992 til 2018, ble av Buskerud tingrett dømt til fengsel i tre år og én måned for grov korrupsjon for mottak av jaktturer, prostituerte og klokker, samt en leasing bil. I tillegg ble han dømt til 1,41 millioner i verdiinndragning.

Dommen ble anket på stedet.

I starten av mars 2024 inngikk EU-parlamentet og Rådet en foreløpig politisk avtale om forordningen som gjelder forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet. Den nye forordningen etablerer et rammeverk for implementering av forbudet, inkludert retningslinjer for blant annet undersøkelser, IT-løsninger og samarbeid med andre myndigheter og land. For at forordningen skal kunne tre i kraft, må både EU-parlamentet og Rådet gi sin endelig godkjennelse til den foreløpige avtalen. Deretter har EUs medlemsland tre år på seg til å implementere regelverket i nasjonal lovgivning.

I fjor sendte Nærings- og fiskeridepartementet forordningsforslaget på høring, med høringsfrist 25. september 2023. Forslaget er fremdeles under behandling. En oversikt over høringssvarene finner du her.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) publiserte i februar sine årlige trusselvurderinger. Jevnt over trekkes det private næringslivets stadig større betydning for nasjonal sikkerhet frem blant årets viktigste utviklingstrekk, og særlig risikoen for at fremmede aktører vil gjennomføre forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter i 2024. I tillegg trekkes cyberoperasjoner med informasjonsinnhentingsformål mot norske virksomheter frem som en særlig risiko som vil kunne være med på å skape usikkerhet i samfunnet.

Det stadig skiftende trusselbildet gjør at både myndigheter og virksomheter må handle raskt, og situasjonsforståelse må styrkes i hele samfunnet. Kritisk infrastruktur må skjermes mot påvirkning og innsyn, private virksomheter bør kartlegge sine sårbarheter, verdier og avhengigheter – både i egen drift og hos leverandører og andre forretningspartnere – og det helhetlige, forebyggende sikkerhetsarbeidet blir stadig viktigere. Vi tror at viktigheten av dette vil forsterkes også i tiden som kommer, og at privat næringsliv vil fortsette å integreres i Norges arbeid med nasjonal sikkerhet.

Lov om digital sikkerhet (cybersikkerhetsloven) ble vedtatt rett før jul i fjor, men reglene har foreløpig ikke trådt i kraft. Denne loven gjennomfører EUs såkalte NIS-direktiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/1148 av 6. juli 2016) om tiltak som skal sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer. Nå har imidlertid EU bestemt seg for at det nye NIS2-direktivet fra oktober 2024 skal erstatte NIS1-direktivet i sin helhet, og stiller krav om at medlemsstatene i EU gjennomfører NIS2 i nasjonal rett innen 17. oktober 2024.

Hovedformålet med NIS2-direktivet er å øke motstandsdyktigheten i nettverks- og informasjonssystemer til både offentlige og private aktører som opererer i relevante sektorer. NIS2 er med andre ord en styrking av eksisterende forpliktelser under NIS1, som skal forbedre den felles bevissthet og kapasitet knyttet til Europas motstandsdyktighet mot avanserte cyberoperasjoner.

Til forskjell fra NIS1 der tilbydere av samfunnsviktige tjenester må identifiseres, vil NIS2-direktivet gjelde for alle virksomheter innenfor nærmere angitte sektorer som enten er like store eller større enn såkalte “medium sized enterprises” (virksomheter med 50 eller flere ansatte). Relevante sektorer er blant annet energi, transport, bank, helse, drikke- og avløpsvann, IKT-tjenester og digital infrastruktur, i tillegg til avfallshåndtering, produksjon og distribusjon av kjemikalier, matproduksjon og forskning. Virkeområdet til NIS2 er med andre ord vesentlig utvidet sammenlignet med forløperen NIS1.

I tillegg til at virkeområdet utvides, forsterkes og presiseres eksisterende forpliktelser. Blant annet stiller NIS2 strengere krav til virksomhetenes tekniske og organisatoriske tiltak for å håndtere cyberrisiko, blant annet ved å introdusere en såkalt “minimumsliste” over grunnleggende sikkerhetselementer som må legges til grunn i virksomhetens compliance- og sikkerhetsarbeid. Videre angis mer presise regler knyttet til varsling av hendelser, samtidig som det introduseres strengere administrative sanksjoner (opp mot MEUR 10) for brudd på reglene.

Dersom NIS2 blir en del av EØS-avtalen, vil det medføre behov for lovendringer og dermed parlamentarisk behandling på Stortinget. Mye tyder på at direktivet vil bli implementert i norsk rett, og det er varslet at det arbeides med et høringsnotat med forslag til gjennomføring.

I desember i fjor leverte Investeringskontrollutvalget sin utredning (NOU 2023: 28) til Nærings- og fiskeridepartementet. I utredningen foreslås det at det etableres en ny lov om investeringskontroll, der siktemålet er å kontrollere utenlandske investeringer i selskaper som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Høringsfristen gikk ut 15. mars 2024, og oversikten viser at 14 aktører innga høringssvar.

Kort fortalt dreier utvalgets anbefaling seg om at det etableres en meldeordning for investeringer helt ned til 10 prosent eierandel i virksomheter innenfor sikkerhetssensitive sektorer, herunder i virksomheter som er leverandører til viktige samfunnsfunksjoner (f.eks. vann, internett, forsvar, mat- og kraftforsyning) og virksomheter som produserer eller råder over kritisk teknologi og enkelte kritiske råvarer. Videre forslås konkrete saksbehandlingsregler med tilhørende frister for myndighetenes behandling av meldinger, samt tydeligere kriterier for når myndighetene kan stille vilkår til eller stanse investeringer som medfører en ikke ubetydelig risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Les mer om Wiersholms oppsummering og tanker om lovforslaget her

Norge har innført en ny runde med sanksjoner mot Russland, som gjennomfører EUs tolvte og trettende sanksjonspakke i norsk rett.

EUs tolvte og trettende sanksjonspakke ble innført i EU henholdsvis den 18. desember 2023 og den 23 februar 2024.  Den norske gjennomføringen av disse sanksjonene trådte i kraft den 19. mars 2024.

De nye sanksjonene mot Russland innebærer flere endringer i Ukrainaforskriften (FOR-2014-08-15-1076) med formål om å bekjempe omgåelse og tette smutthull, men også ytterligere import- og eksportforbud mot Russland innføres. Se regjeringens pressemelding for en oppsummering av innholdet i de nye sanksjonene.

Den 19. januar 2024 etablerte EU et nytt sanksjonsrammeverk som vil gjøre det mulig å rette sanksjoner mot personer eller enheter som materielt eller økonomisk støtter voldelige handlinger fra Hamas og den Palestinske Islamske Jihan (PIJ). Ifølge pressemeldingen vil rammeverket supplere de restriktive tiltakene som tidligere er vedtatt mot Hamas og PIJ i “EUs terrorliste” (2001/931/CFSP).

I første omgang sanksjoneres 6 personer som er involvert i finansieringen av Hamas. Det innebærer at disse underlegges frysforpliktelser og reiseforbud til EU. Foreløpig gjelder sanksjonene frem til 19 januar 2025.

EUs sanksjoner er på dette punktet foreløpig ikke gjennomført i norsk rett.

Etter lengre tids uenighet mellom flere av medlemslandene inngikk EUs utenriksråd 18. mars en “politisk avtale” om å sanksjonere voldelige israelske bosettere.

Ifølge Joseph Borrell, EUs representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, vil de kommende sanksjonene innebære frysforpliktelser og reiseforbud mot spesifikke israelske bosettere som ansees ansvarlige for voldelige handlinger. Den “politiske avtalen” må vel og merke formelt vedtas i EU før disse sanksjonene kan innføres.

Regjeringen har ikke kommet med en uttalelse om hvorvidt Norge vil slutte seg til EUs sanksjoner på dette punktet.  Både SV, Rødt og MDG har i Stortinget lenge forsøkt å få regjeringen til å innføre sanksjoner mot Israel, men regjeringspartiene har stemt dette ned. Ifølge Dagsavisen vil MDG nå, i lys av utviklingen i EU, forsøke å presse regjeringen til å implementere EUs sanksjoner mot voldelige israelske bosettere.

Den 9. februar 2024 ble det besluttet at den nye etaten for eksportkontroll og sanksjoner får navnet “Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner” (DEKSA). Harriet E. Berg, som kommer fra stillingen som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, blir direktør for det nye direktoratet.

Direktoratet skal etter planen etableres innen 1. januar 2025. Ifølge regjeringen, vil direktoratet få ansvaret for utstedelse av tillatelser, veiledning og den utøvende kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi, tjenester og kunnskap. Direktoratet vil også veilede og behandle enkeltsaker i henhold til sanksjonsregelverket. UD vil på sin side fortsatt ha det konstitusjonelle ansvaret og blant annet stå for politikk- og regelverksutviklingen, samt lede det internasjonale eksportkontroll- og sanksjonsarbeidet.

Vi inviterer til seminar om betydningen av ESG-krav i styrearbeidet og bærekraftsrapportering for noterte selskaper. Seminaret vil gi en grundig innføring av hvilke krav som stilles, hva som skjer fremover, og hvordan sikre gode prosesser for etterlevelse og tilstrekkelig rapportering.

Les mer og meld deg på her.

6. juni, Dokkveien 1, Oslo

Mer informasjon kommer.