Nytt innen klima, miljø og ESG fra EU

1.1 Bakgrunn og formål

CSRD erstatter det tidligere Non-Financial Reporting Directive. Medlemslandene i EU har nå frist til 6. juli 2024 for å gjennomføre direktivet i sin nasjonale lovgivning. Formålet med direktivet er å legge til rette for en omstilling til bærekraftig økonomi i tråd med “European Green Deal” (Europas grønne giv).

En forutsetning for den grønne omstillingen er at investorer, långivere og allmenheten for øvrig får tilgang til pålitelig informasjon om selskapers klima- og miljøpåvirkning, slik at samfunnets kapital kan dreies i bærekraftig retning. Derfor etablerer direktivet en ny metodikk for bærekraftsrapportering som skal sikre mer informasjon om selskapers bærekraftsprestasjon, samt sammenlignbarhet rundt hva som rapporteres, og tillit til at det som rapporteres faktisk er riktig og relevant.

1.2 Implementering i norsk lov

Verdipapirlovutvalget overleverte i mai 2023 sin utredning (NOU 2023:15) om gjennomføring av direktivet i norsk rett. Utvalget foreslo at de nye reglene tas inn i et eget kapittel i regnskapsloven. Finansdepartementet har uttalt at det tas sikte på at reglene skal begynne å gjelde samtidig som i EU, der gjennomføring er forventet i løpet av første halvår 2024.

1.3 Innholdet i og rapportering etter CSRD

Innholdsmessig bygger CSRD på prinsippet om dobbel vesentlighet. Dobbel vesentlighet innebærer at det på den ene siden skal rapporteres om hvilken påvirkning selskapet har på bærekraftsforhold, og på den andre siden hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapet og dets mulighet til langsiktig verdiskapning. Bærekraftsrapporteringen blir mer detaljert, og informasjonen skal inn i årsberetningen. Det er også foreslått at bærekraftsrapporteringen skal attesteres av en revisor eller uavhengig tredjepart, med formål om at man skal kunne ha like mye tillit til bærekraftsrapporteringen som til den finansielle rapporteringen.

Det skal for eksempel gis informasjon om forretningsmodell og strategi, og hvordan denne er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi. Det skal også gis informasjon om foretakets tidsbestemte mål – og fremgang – knyttet til bærekraftsforhold, herunder mål om reduksjon i klimagassutslipp for 2030 og 2050.

Under CSRD har EU også etablert nye felleseuropeiske standarder for bærekraftsrapportering, kjent som European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Det første settet med ESRS-standarder ble vedtatt 31. juli 2023 av EU. Standardene konkretiserer de nærmere kravene til rapporteringen under CSRD og er foreslått gjennomført i norsk rett gjennom forskrifter til regnskapsloven. I tillegg til to generelle standarder (ESRS 1 og ESRS 2), består det første settet av ti rapporteringskrav innenfor temaene “Environmental”, “Social” og “Governance”. At standardene er generelle betyr at de gjelder for alle selskaper underlagt CSRD og er altså sektor-uavhengige.

Etter forslag fra EU-kommisjonen i fjor høst, ble Rådet og EU-parlamentet den 7. februar 2024 enige om en foreløpig politisk avtale som innebærer at man utsetter innføringen av ESRS-standarder for visse sektorer og rapporteringspliktige selskaper utenfor EU fra sommeren 2024 og frem til 30. juni 2026. De første generelle ESRS-standardene trådte i kraft i EU fra 1. januar 2024, mens ESRS for spesifikke sektorer og selskaper utenfor EU skulle være på plass innen 30. juni 2024. De sektorspesifikke standardene utsettes nå og ifølge Rådets pressemelding er formålet med dette blant annet å gi selskaper bedre tid til å implementere det første settet med generelle standarder. Utsettelsen endrer ikke rapporteringsfristene under CSRD. Inntil de øvrige standardene trer i kraft vil man måtte rapportere under de generelle ESRS-standardene.

1.4 Hvilke foretak omfattes av CSRD?

Et viktig spørsmål er hvilke foretak som omfattes av plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD, og når man i så fall skal rapportere første gang. Dagens krav om å redegjøre for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3c gjelder ca. 300 norske foretak. Med CSRD er det anslått at de nye kravene vil omfatte ca. 2 100 foretak i Norge. Merk likevel at EU høsten 2023 vedtok et kommisjonsdirektiv som øker terskelverdiene for kategorier av regnskapspliktige, hvilket antakelig vil redusere dette tallet noe. Bakgrunnen for endringene er behovet for å hensynta inflasjon.  Finansdepartementet har fulgt opp med et lovforslag for innføring av disse endringene i norsk rett, som ble sendt på høring 18. oktober 2023, med høringsfrist den 29. november 2023. Forslaget er per tidspunkt under behandling.[1]

Det er lagt opp til en trinnvis innføring av de nye kravene:

• Fra og med regnskapsåret 2024 med rapportering i 2025: Store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte, og som oppfyller ett av de to kriterieriene i punkt (i) og (ii) i neste kulepunkt. Eksempler på store foretak av allmenn interesse er banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak.
• Fra og med regnskapsåret 2025 med rapportering i 2026: Øvrige store foretak som oppfyller to av følgende tre kriterier: (i) balansesum ≥ MNOK 275, (ii) salgsinntekter ≥ MNOK 550, og (iii) ≥ 250 ansatte.
• Fra og med regnskapsåret 2026 med rapportering i 2027: Børsnoterte små og mellomstore foretak som oppfyller to av følgende tre kriterier: (i) balansesum MNOK 60 – MNOK 275, (ii) salgsinntekter MNOK 120 – MNOK 550 og (iii) 50 – 250 ansatte.

En annen effekt av CSRD er at det utvider anvendelsesområdet til EU-taksonomien, slik at de samme selskapene som omfattes av CSRD også vil omfattes av taksonomiens rapporteringskrav.

Endringene som kommer med CSRD vil utvilsomt medføre økte kostnader for de rapporteringspliktige. Selskaper som ikke omfattes direkte av rapporteringskravene vil også påvirkes av endringene ved at de må rapportere til sine kontraktsmotparter som trenger informasjonen for å oppfylle egne forpliktelser.

[1] Høring – endringer i definisjonen av små foretak i regnskapsloven – gjennomføring av kommisjonsdirektiv som endrer størrelsesgrensene i regnskapsdirektivet – regjeringen.no

2.1 Hvilke selskaper omfattes?

CS3D vil gjelde for EU-selskaper, og deres morselskaper, som har flere enn 500 ansatte og en global nettoomsetning på 150 millioner euro. Videre vil direktivets forpliktelser gjelde for selskaper, og deres morselskaper, som har flere enn 250 ansatte og som har en omsetning på mer enn 40 millioner euro hvis minst 20 millioner generes innenfor visse høyrisikosektorer slik som tekstil, klær og sko, landbruk (inkludert skogbruk og fiske) mat, landbruksråvarer, mineraler og bygg.

Også selskaper utenfor EU vil omfattes, forutsatt at selskapene oppfyller visse terskelverdier. EU-kommisjonen vil bli pålagt å publisere en liste over hvilke selskaper utenfor EU som omfattes av direktivets virkeområde.

Selv om finanssektoren imidlertid er unntatt fra CS3D, er det skrevet inn en gjennomgangsklausul i direktivteksten som gir mulighet for å inkludere denne sektoren i direktivet ved en fremtidig revisjon. Finanssektoren, i likhet med øvrige selskaper, vil likevel være forpliktet til å vedta en klimaplan som sikrer at deres forretningsstrategi og -modell er i tråd med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.

Selv om de mindre og mellomstore selskapene ikke overstiger de nevnte terskelverdiene, kan de likevel bli indirekte påvirket av CS3D ved at de inngår i aktivitetskjeden til et større selskap som er direkte omfattet av direktivet og at kravene om aktsomhetsvurderinger mv. blir videreført til disse selskapene.

2.2 Hva med styrets og ledelsens ansvar?

Det er verdt å merke seg at styrets og ledelsens ansvar er tonet betraktelig ned sammenlignet med EU-kommisjonens forslag, i den nye omforente direktivteksten. Hele artikkel 25 om “Directors’ duty of care” er fjernet. Artikkelen regulerte blant annet konkrete forhold som ledelsen skulle ta hensyn til i alle sine beslutninger. Mange aktører har tidligere uttrykt sin motstand mot at CS3D skulle inneholde en slik regulering. Det finnes per i dag ikke lignende føringer i norsk selskapsrett, heller ikke i åpenhetsloven.

Reguleringen var vid og uklar, og slik sett var det nok riktig at den ville vært vanskelig å håndtere i praksis.

2.3 Tilsyn og sanksjoner

Det legges opp til at hvert medlemsland skal utpeke et tilsynsorgan som skal overvåke hvorvidt selskapene oppfyller forpliktelsene etter CS3D. Selskaper som ikke overholder reglene risikerer å bli ilagt sanksjoner. Slike sanksjoner kan omfatte bøter på opptil 5 % av selskapets globale nettoomsetning, eller at det navnet på selskapet som ikke opererer i samsvar med direktivet blir offentliggjort, noe som EU-kommisjonen i sin pressemelding refererer til “naming and shaming”.

Videre kan manglende overholdelse av aktsomhetskravene bli møtt med et sivilrettslig ansvar. CS3D etablerer nemlig en femårsperiode der de som er berørt (inkludert fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner) vil kunne saksøke selskaper med krav om erstatning i tilfeller der selskapet har forårsaket negativ påvirkning. I tillegg kan selskaper være forpliktet til å avslutte forretningsforhold hvis selskapet identifiserer slik negativ påvirkning hos sine forretningspartnere og som ikke kan forhindres eller rettes opp i på noen annen måte. På den andre siden vil overholdelse av CS3D kunne kvalifisere som er kriterium for tildeling av offentlige kontrakter og konsesjoner.

2.4 Veien videre

Etter at CS3D vedtas, som antas å være i 2024, må det gjennomføres i nasjonal rett før reglene vil få effekt i Norge. Det foreslåtte direktivet er vurdert som EØS-relevant, og i Norge vil det etter all sannsynlighet kreves endringer i det norske regelverket før det kan implementeres i norsk lov.

Regelverket markerer en overgang mot mer forpliktende og strengere krav knyttet til selskapers bærekraftsansvar. For norske selskaper kan direktivet få stor betydning for deres tilnærming til miljø- og klimaarbeid i virksomheten, ettersom det vil etableres forpliktelser som hittil ikke finnes i norsk rett, og som således representerer en nyvinning. I tillegg kan regelverket potensielt føre til en økning i antall klimasøksmål.

For den sosiale siden av CS3D har Norge et svært godt utgangspunkt i åpenhetsloven, men det er mulig at denne må endres i lys av det endelige CS3D. Åpenhetsloven og CS3D er til dels overlappende, men har også noen vesentlige forskjeller. Begge regelverk bygger på internasjonale prinsipper og retningslinjer (slik som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter). Direktivet har imidlertid et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven, da den gjelder påvirkning på miljø og etablerer egne klimaforpliktelser.

Som ledd i oppfølgningen av ambisjonene under European Green Deal, lanserte EU-kommisjonen den 15. desember 2021 et forslag til et nytt miljøkriminalitetsdirektiv. Kommisjonens pressemelding kan du lese her. Bakgrunnen for forslaget skyldes også at evalueringen av det gjeldende miljøkriminalitetsdirektivet (direktiv 2008/88/EF om vern av miljøet ved strafferettslige bestemmelser), som ble gjennomført av kommisjonen i 2019 og 2020, viste at regelverket var utdatert. I tillegg ble flere definisjoner vurdert som vage, og det ble avdekket variasjoner knyttet til gjennomføring og sanksjonsnivå for brudd på miljøregelverkene mellom medlemslandene.

I norsk rett er miljøkriminalitet blant annet regulert i straffeloven, forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven. Både regjeringen og Økokrim arbeider løpende med å sette miljøkriminalitet på dagsorden, og det har blitt signalisert at denne type kriminalitet bør straffes strengere enn den gjør i dag.

Det følger av det norske EØS-notatet om Kommisjonens forslag at direktivforslaget foreløpig ikke er vurdert som EØS-relevant, og dermed ikke vil innlemmes i EØS-avtalen. I den forlengelse vil det heller ikke vil være behov for å implementere det i norsk rett. Dette forklares med at det nye miljøkriminalitetsdirektivet hører under EUs justispolitikk, hvilket i utgangspunktet ikke utgjør en del av EØS-avtalen. Selv om det nye direktivet gir mer detaljerte føringer for medlemsstatene, kan det ifølge Stortinget (EU/EØS-nytt den 21. november 2023) ikke utelukkes at visse endringer i norsk rett hadde vært nødvendig dersom Norge likevel skulle innført direktivet.

Uansett er det viktig å merke seg at EU med dette understreker at miljøkriminalitet skal straffes strengere, slik også norske myndigheter signaliserer at de ønsker. Det blir derfor svært viktig fremover for virksomhetene å arbeide proaktivt med miljøforpliktelser.

Rådets pressemelding kan du lese her.

Formålet med en sosial taksonomi er å stimulere markedet til å gjøre investeringer som er sosialt bærekraftige. Foreløpig går arbeidet med en sosial taksonomi imidlertid sakte fremover. Rapporten og forslaget ligger nå til vurdering hos EU-kommisjonen.

For å kunne etablere en sosial taksonomi er det nødvendig å standardisere hvilke aktiviteter som anses som sosialt bærekraftige. På samme måte som EUs “grønne” taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, legger forslaget opp til særskilte kriterier for at en aktivitet skal klassifiseres som sosialt bærekraftig. Etter rapportens forslag skal en aktivitet anses som sosialt bærekraftig hvis den vesentlig bidrar til ett sosialt formål. De sosiale formålene er i rapporten angitt som følgende hoved- og underobjekter:

1. Anstendig arbeid (inkludert arbeid i leverandørkjeder)

• Fremme anstendig arbeid
• Fremme likestilling og ikke-diskriminering
• Sikre respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger

2. God levestandard og velvære for sluttbrukeren

• Sikre sunne og trygge produkter og tjenester
• Designe produkter som er holdbare og reparerbare
• Sørge for cybersikkerhet og vern av personopplysninger
• Engasjere seg i ansvarlig markedsføringspraksis
• Sikre tilgang til kvalitetsprodukter- og tjenester innen helse
• Forbedre tilgangen til mat, vann og boliger av god kvalitet samt utdanning

3. Inkluderende og bærekraftige samfunn

• Fremme likestilling og inkluderende vekst
• Støtte bærekraftig levebrød og landrettigheter
• Sikre respekt for menneskerettighetene til sårbare lokalsamfunn ved å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger

Det har vist seg å være langt vanskeligere å definere kriterier for hvordan virksomheter kan bidra til sosiale formål, i motsetning til miljømål. Hvordan virksomheter bidrar vesentlig til miljømål eller gjør skade på slike kan måles kvantitativt. Tekniske kriterier for den grønne taksonomien kan således basere seg på forskning, tall eller “harde fakta”. Tekniske kriterier for en sosial taksonomi vil derimot i større grad bli kvalitativ og måloppnåelse, og naturligvis være vanskeligere å måle.

Dersom det utformes et lovforslag, må dette vurderes videre i EUs lovsystem. Dette er altså en prosess som vil ta tid, og det er etter vårt syn sannsynlig at rapporteringskrav ikke vil bli innført før om noen år.