Tvisteløsning Q4 2023
Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning har oppsummert de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i årets fjerde og siste kvartal.
I oppsummeringen kan du blant annet lese mer om følgende saker:
- Høyesterett: Krav om avvisning som følge av avtalt voldgift må fremsettes uttrykkelig og allerede i tilsvar til forliksrådet.
- Høyesterett: En konstituert dommer i Høyesterett er ikke automatisk inhabil i avgjørelsen av ankesaker fra lagmannsretten der vedkommende vanligvis jobber.
- Nye endringer i tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2024.
Lov og forskrift
Endringer i tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2024
Resten av de vedtatte endringene i tvisteloven, som ble foreslått i Prop.34 L (2022-2023) og vedtatt i endringslov 11. mai 2023, trådte i kraft 1. januar 2024. Endringene er blant annet at fristen for avsluttet saksforberedelse som hovedregel settes til tre uker før hovedforhandling (mot to uker tidligere), samt at rettens plikt til aktiv saksstyring under saksforberedelsen fremheves.
Endring i reglene om fristavbrudd gjennom Aktørportalen
Fra 1. januar 2024 er domstolloven § 146 endret, slik at frister nå kun kan avbrytes ved innsendelse i Aktørportalen i saker der bruk av portalen er obligatorisk, jf. ELSAM-forskriften § 3a. Tidligere kunne man i slike saker også avbryte frister ved å sende normal post. I forbindelse med dette er ELSAM-forskriften § 8 endret, slik at det presiseres at i tilfeller der Aktørportalen ikke fungerer, kan fristen avbrytes ved å sende e-post til domstolen.
Fra 1. januar 2024 er rettsgebyret økt til 1 227 kroner, jf. rettsgebyrforskriften § 2-1.
Høyesterettspraksis
Høyesterett: Virkeområdet for voldgiftsloven § 7
Saken gjaldt krav om avvisning som følge av avtalt voldgift, og om dette kravet var fremsatt for sent og dermed skulle prekluderes. Etter voldgiftsloven § 7 skal søksmål om rettsforhold som hører under voldgift avvises dersom det “begjæres avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet”.
I saken hadde IdHair Company A/S tatt ut forliksklage mot ByWe AS, som motsatte seg kravet og nedla påstand om innstilling, blant annet på grunnlag av at saken gjaldt kompliserte prosessuelle spørsmål. IdHair innga deretter stevning til tingretten, der ByWe i sitt tilsvar anførte avvisning som følge av avtalt voldgift.
Det første spørsmålet for Høyesterett var om ByWe hadde “begjært avvisning” da saken ble begjært innstilt for forliksrådet. Høyesterett utelukket ikke at en begjæring om innstilling kunne innfri vilkåret, men anså at både ordlyden og hensynet til prosessøkonomi tilsa at voldgiftsinnsigelsen måtte fremkomme uttrykkelig.
Det andre spørsmålet var om ByWe hadde “gått inn på sakens realitet” ved å avvise IdHairs krav uten nærmere begrunnelse. Høyesterett tolket ordlyden i lys av tvisteloven § 6-4, som kun pålegger klagemotparten å oppgi om kravet bestrides uten at dette må begrunnes, samt prosessøkonomiske hensyn. Det burde derfor gjelde en lav terskel også etter voldgiftsloven § 7, og ByWe ble ansett å ha innledet realitetsdrøftelser.
Det tredje spørsmålet var om voldgiftsloven § 7 gjaldt for en sak som var innstilt i forliksrådet, jf. tvisteloven § 18-1 (litispendens). Høyesterett anså at det måtte være tilfellet, slik at bortfall av litispendens ikke i seg selv innebar at kravet utgjorde en ny sak. Noe annet ville ha vært i strid med prosessøkonomiske hensyn.
Avgjørelsen klargjør virkeområdet for voldgiftsloven § 7 og fastslår at en voldgiftsinnsigelse må fremmes uttrykkelig allerede ved forliksrådsbehandling av saken. Avgjørelsen klargjør også at det gjelder en lav terskel for at realitetsdrøftelser anses inngått.
Avgjørelsen er nærmere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev “International Commercial Arbitration Q4 2023“.
Høyesteretts ankeutvalg: Virkeområdet for tvisteloven § 10-5 tredje ledd
Saken gjaldt sakskostnadsavgjørelse i småkravsprosess og hva som kan anses som “forsømmelige forhold” etter unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 10-5 tredje ledd. Bestemmelsen åpner for at en part som påfører motparten kostnader ved “forsømmelige forhold” kan bli pålagt ansvar for sakskostnader ut over de begrensningene som normalt gjelder i småkravsaker.
Privatperson A anførte at motparten, HMS Vakten AS, hadde en uredelig forretningsmodell der både etableringen og oppfølgingen av det aktuelle kravet bygde på uredelig opptreden. Lagmannsretten vurderte at slike forhold ikke falt inn under vurderingstemaet “forsømmelige forhold”. Høyesterett fant derimot at det å opptre uredelig i forfølgelsen av kravet som saken gjaldt kunne utgjøre et forsømmelig forhold, og opphevet derfor lagmannsrettens avgjørelse.
Avgjørelsen klargjør virkeområdet for tvisteloven § 10-5 tredje ledd og fastslår at uredelig opptreden ved forfølgelse av krav kan utgjøre et “forsømmelig forhold”.
Høyesteretts ankeutvalg: Om en sak er vunnet “i det vesentlige” etter tvisteloven § 20-2 annet ledd beror ikke på en bred helhetsvurdering
Saken gjaldt en sakskostnadsavgjørelse og spørsmålet om den ene parten hadde vunnet “i det vesentlige”, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Dersom en part anses å ha vunnet i det vesentlige, skal parten som hovedregel tilkjennes full erstatning for sine sakskostnader, jf. bestemmelsens første ledd.
I denne vurderingen skal man ifølge rettspraksis ta utgangspunkt i hvor stor del av kravet parten har fått medhold i, og hvor tyngdepunktet i saken ellers ligger. Lagmannsretten hadde derimot vektlagt at det var fremsatt et forlikstilbud i forkant av ankeforhandlingen, til tross for at dette ikke var nevnt som et relevant vurderingsmoment i ordlyden eller forarbeidene. Høyesterett vurderte at det var feil lovanvendelse, ettersom tvisteloven § 20-2 annet ledd ikke åpnet for at det skulle foretas brede helhetsvurderinger – til forskjell fra tvisteloven §§ 20-2 tredje ledd og 20-3.
Avgjørelsen fastslår at fremsatte forlikstilbud ikke er et relevant moment i vurderingen av om en sak i det vesentlige er vunnet etter tvisteloven § 20-2 annet ledd.
Høyesterett: Grensen for når en dommer er inhabil til å behandle en sak hvor dommerens tidligere klient er part
Saken gjaldt spørsmål om terskelen for inhabilitet etter domstolloven § 108 der en dommer tidligere har hatt et klientforhold til en av partene. Spørsmålet var om en dommers tidligere klientforhold til en part utgjør ” særegne omstendigheter [..] som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet”, jf. domstolloven § 108.
Høyesterett kom til at dommerens klientforhold til parten som lå fire og et halvt år tilbake i tid ikke utgjorde særlige forhold som var egent til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Som advokat hadde ikke dommeren hatt befatning med de spørsmål den konkrete saken gjaldt. Det var dermed ingen andre forhold enn selve klientforholdet som knyttet dommeren til parten. Etter Høyesteretts syn var det dermed ikke avgjørende at klientforholdet hadde vart over flere år, og omfattet flere større advokatoppdrag. Det ble vist til tiden som hadde gått etter klientforholdet opphørte, og at den tidligere klienten var et større selskap og ikke en enkeltperson.
Avgjørelsen klargjør terskelen for inhabilitet som følge av en dommers tidligere klientforhold til en part, og viser at tiden som har gått siden klientforholdet opphørte og typen klient er relevant for habilitetsvurderingen.
Høyesterett: En konstituert høyesterettsdommer er ikke automatisk inhabil i avgjørelsen av anke over sak fra lagmannsretten hun er ansatt i
Saken gjaldt spørsmål om en konstituert dommer i Høyesterett var inhabil etter domstolloven § 108 ettersom saken gjaldt anke over en dom avsagt av lagmannsretten der den konstituerte dommeren arbeidet til vanlig.
Etter å ha gjennomgått rettspraksis, forarbeider og reelle hensyn, kom Høyesterett til at en dommer fra den lagmannsretten som en påanket avgjørelse stammer fra, i utgangspunktet kan delta ved overprøvingen som konstituert dommer i Høyesterett, såfremt han eller hun ikke selv har hatt befatning med saken i den lavere instansen. Den konstituerte dommeren vil kun være inhabil dersom det foreligger særegne omstendigheter som er egnet til å skape berettiget tvil om dommerens nøytralitet og uavhengighet. Det forelå ingen slike omstendigheter i den aktuelle saken, og dommeren var dermed ikke inhabil.
Avgjørelsen klargjør at en konstituert høyesterettsdommer i utgangspunktet kan behandle anker over saker fra lagmannsretten der vedkommende normalt jobber, og kun vil være inhabil dersom det foreligger særegne omstendigheter.
Litteratur
Professor i rettsvitenskap ved UiB Magne Strandberg gjennomgår juridiske spørsmål om vernetingsavtaler i henhold til Luganokonvensjonen, med fokus på gyldighet, jurisdiksjon og rettsvalg. Han understreker at Luganokonvensjonen ikke gir klare regler om når en vernetingsavtale er gyldig, noe som kan føre til juridiske utfordringer. Strandberg vurderer også hvilken domstol som skal avgjøre om en vernetingsavtale er gyldig, og argumenterer for at det er behov for mer ensartede regler for å avgjøre hvilket lands rett som skal anvendes for å vurdere om en vernetingsavtale er gyldig.
Førsteamanuensis ved UiT Christina Jensen har skrevet en håndbok om småkravsprosess. Boken gir en innføring i ulike prosessuelle problemstillinger som kan oppstå i løpet av en småkravsak, og er primært rettet mot dommere og advokater.
Les mer og kjøp håndboken her.
Håndboken er også tilgjengelig digitalt hos Rettsdata.
Advokatene Ola Nisja, Christian Reusch og Kåre Andreas Shetelig har kommet med en ny utgave av boken Ærede rett: Kræsjkurs i saksførsel. Boken gir en praktisk gjennomgang av sakførselen i sivile saker, og er særlig rettet mot ferske advokatfullmektiger.
Seminarer og kurs
Kurs om ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker
I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker. Kurset holdes av høyesterettsdommerne Arne Ringnes og Bergljot Webster sammen med advokat Christian Reusch.
(7 juridiske timer)
Kurs om argumentasjon og prosedyreteknikk
JUS arrangerer et kurs i argumentasjon og prosedyreteknikk, ledet av advokat Alf Johan Knag og professor dr. juris Sverre Blandhol. Kurset er designet for advokater og advokatfullmektiger som ønsker å forbedre sine prosedyreferdigheter, med fokus på innledningsforedraget og prosedyre. Kurset inkluderer forelesninger, diskusjoner og praktiske oppgaver.
(7 juridiske timer)
Annet av interesse
(Publisert 1. november 2023)
Dommerfullmektig i Oslo tingrett, Mikkel Østhagen Hamar, snakker i denne episoden med Wiersholm-advokat Christian Hauge om hvordan man kan unngå bevistvister knyttet til sakkyndigrapporter og tilhørende underlagsdokumentasjon. Bakgrunnen for episoden er artikkelen skrevet av advokat Andrea Jansen og Hauge, “Bevistilgang til partsoppnevnte sakkyndigrapporter og tilhørende underlagsdokumentasjon i sivile saker”, i Tidsskrift for forretningsjus. Artikkelen finner du her.
Podkasten er tilgjengelig på Soundcloud, Spotify og der du ellers lytter til podkast.
(Publisert 3. januar 2024)
I en debattartikkel i Rett24 stiller Andreas Schjødt Semmen og Ørjan Salvesen Haukaas i DLA Piper spørsmål ved om den nye regelen i tvisteloven § 18-2 (2) annet punktum er hensiktsmessig. Regelen innebærer at litispendensvirkningen av en sak for forliksrådet utløper én måned etter at saken er innstilt, dersom det ikke er sendt inn stevning til tingretten i denne perioden. Semmen og Haukaas peker blant annet på at det er uklart hva som skjer med litispendensvirkningen etter at saken er sendt til retten.
(Publisert 30. oktober 2023)
I et innlegg i Rett24 støtter Wiersholm-advokat Jan Fougner utspillet fra høyesterettsjustitiarius Toril Øie om at advokatenes prosedyrer for Høyesterett i for liten grad er konsentrert om sakens springende punkter. Fougner kommer med noen konkrete råd til dommerne som kan bidra til en bedre saksgjennomføring, herunder at ankeutvalgets henvisninger bør begrunnes, og at dommerne før ankeforhandlingen bør ha satt seg inn i de sentrale rettskildene.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
