Tvisteløsning Q3 2023
Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning gir her en oppsummering av de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i årets tredje kvartal.
Topp tre nyhetssaker du kan lese om i dette nyhetsbrevet:
- Forslag til ny advokatforskrift innfører etterutdanningskrav for alle advokater
- Forslag til ny advokatforskrift lemper på prosedyrekravet for advokatbevilling
- Høyesterett: Staten kan opptre som partshjelp samtidig som de deltar i saken i medhold av tvisteloven § 30-13
Lov og forskrift
Justisdepartementet har lagt frem et forslag til ny advokatforskrift, samt enkelte endringer i advokatloven, tvisteloven og domstolloven. Forskriften er utarbeidet på bakgrunn av den nye advokatloven, som er vedtatt, men ikke trådt i kraft i påvente av forskriften.
Forskriften viderefører i stor grad gjeldende rett, men det er også foreslått enkelte endringer. Blant annet foreslås det å innføre et krav om at alle advokater, også de som ikke er medlemmer av Advokatforeningen, skal gjennomføre 48 timer med etterutdanning over tre år. Videre foreslås det at en advokat som hovedregel ikke skal kunne møte til prøve i Høyesterett i saker som går i storkammer eller plenum.
Departementet foreslår også endringer i prosedyrekravet for å få advokatbevilling. Kravene til to av de tre rettssakene lempes, slik at blant annet en rettsmekling eller en muntlig høring for Konkurranseklagenemnda skal kunne telle som én sak. I tillegg skal en av sakene kunne erstattes av en rettssakseksamen. Advokatkurset foreslås utvidet fra seks til ni dager.
Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 2. januar 2024. Høringsnotatet kan leses her.
Høyesterettspraksis
I HR-2023-1199-U (kjennelse) slår Høyesterett fast at staten kan opptre som parthjelper samtidig som de deltar i saken i medhold av tvisteloven § 30-13.
I en tvist mellom to gruveselskaper om retten til å utvinne et mineral hadde staten begjært deltagelse i saken etter tvisteloven 30-13. Bestemmelsen gir staten rett til å delta i saker for Høyesterett som reiser spørsmål om å sette til side norske bestemmelser på grunn av konflikt med Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. Spørsmålet i kjennelsen var om staten i tillegg kunne erklære partshjelp for en av partene i den samme saken etter tvisteloven § 15-7.
Retten viste til at de to bestemmelsene var ment å ivareta ulike hensyn. Adgangen til å være partshjelper er for “den som har et reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner”, mens tvisteloven § 30-13 skal ivareta det offentliges interesser ved en mulig regelkonflikt. Å opptre som partshjelper kunne dermed gi staten adgang til å kommentere rettslige og faktiske forhold de ikke ville ha hatt adgang til å kommentere etter § 30-13. Staten fikk derfor medhold i at den kunne opptre som partshjelper.
Litteratur
Tidsskrift for forretningsjus nr. 1/2023 s. 70‑6, 24. august 2023
I artikkelen tar Knudsen opp spørsmålet om det kan begjæres bevissikring for domstolene når partene har avtalt voldgift, på tre ulike tidspunkter: før voldgiftssaken er innledet, når saken er innledet, men før voldgiftspanelet er oppnevnt, og etter at voldgiftspanelet er oppnevnt. Hans konklusjon er at bevissikring ved domstolene kan kreves før saken er innledet, selv om ordlyden i voldgiftsloven §§ 6 og 7 ikke gir noe helt klart svar på dette. Derimot er Knudsens syn at bevissikring ikke kan begjæres etter at voldgiftssaken er innledet. Etter at voldgiftsretten er oppnevnt, kan partene begjære at voldgiftsretten ber domstolene om bistand til å ta opp bevis etter voldgiftsloven § 30.
Gyldendal Rettsdata, 30. august 2023
Gyldendals lovkommentar til tvisteloven er revidert per 30. august 2023. Revisjonen gjelder lovens kapittel 17 (verdifastsetting) og 18 (virkninger av søksmål mv.). Kommentaren er skrevet av Elisabeth Wittemann, som er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Juridikas lovkommentar til tvangsfullbyrdelsesloven har blitt ajourført per 22. mai 2023. Lovendringer samt relevant rettspraksis er innarbeidet og kommentert. Ajourføringen er gjort av Thor Falkanger, Hans Flock, Thorleif Waaler, Vibeke Irene Løvold og Christopher Haugli Sørensen.
Juridikas lovkommentar til rettsgebyrloven og rettsgebyrforskriften har blitt ajourført per 1. juli 2023. Lovendringer samt relevant rettspraksis er innarbeidet og kommentert. Ajourføringen er gjort av Nils Erik Lie, tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett.
Seminar og kurs
I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker. Kurset holdes av høyesterettsdommerne Arne Ringnes og Bergljot Webster sammen med advokat Christian Reusch.
JUS arrangerer det årlige ajourføringskurset i sivilprosess i Sandefjord 9. – 10. november. Årets temaer er blant annet sakskostnader, søksmålsfinansiering, bevis i sivilprosessen og fagkyndighet i retten.
Kurset gir en innføring i hva voldgift er, hvordan en voldgiftssak foregår og hva som skiller en voldgiftsprosess fra en domstolsprosess. Kursholderne er Amund Bjøranger Tørum, professor ved Nordisk institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo, og Knud Jacob Knudsen, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig.
Annet av interesse
Dommerfullmektig i Oslo tingrett, Mikkel Østhagen Hamar, snakker i denne episoden med AI-forsker Inga Strümke om hvordan kunstig intelligens vil påvirke domstolene og rettssystemet. De diskuterer utfordringer som algoritmisk bias, manglende transparens og forklarbarhet, ansvarsfordeling og aktørskap, personvern, opphavsrett og EUs AI Act.
Podkasten er blant annet tilgjengelig i Apple Podcasts, i Spotify og på SoundCloud.
Wiersholm-advokatene Christian Hauge og Andrea Jansen har besøk av tingrettsdommer Ola Berg Lande. De forklarer hvordan man kan unngå bevistvister knyttet til sakkyndigrapporter og tilhørende underlagsdokumentasjon.
Podkasten er tilgjengelig på wiersholm.no, Spotify og der du ellers lytter til podkast.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert: