Energikommisjonen anbefaler mer av alt

Kommisjonen har nå kommet med sine anbefalinger til løsning på de langsiktige utfordringene i norsk kraftforsyning.

Energikommisjonen ble oppnevnt 11. februar 2022 for å kartlegge den langsiktige utviklingen av det norske kraftsystemet og foreslå tiltak for at Norge fortsatt skal ha netto kraftoverskudd i normalår. Den 1. februar 2023 presenterte kommisjonen sin rapport. Rapporten er helt klar på at det haster med et taktskifte i form av mer energisparing og mer produksjon av kraft. Det er ikke så ofte vi ser at et offentlig utvalg så tydelig konkluderer med behovet for en dramatisk tempoendring i det norske samfunnet, særlig innenfor energisektoren.

Flertallet i kommisjonen setter høye mål for hva økt produksjon, mer effektiv bruk av energi og de øvrige tiltakene i rapporten kan oppnå: Innen 2030 er det konkrete målet fastsatt ved en økning i fornybar kraftproduksjon på minst 40 TWh, og minst 20 TWh bespart gjennom energieffektivisering. Dette baserer seg på at kommisjonen mener at det vil være behov for 60 TWh mer tilgjengelig kraft innen 2030, særlig annet basert på kraftbehov fra elektrifisering og ny grønn industri. I lys av Norges totale kraftproduksjon i et normalår er ca. 156 TWh elektrisk energi, viser dette at Energikommisjonen ser for seg betydelig omveltning i både kraftproduksjon og forbruk fremover.

Kommisjonen er helt klar på at det er tidskritisk å øke utbyggingstakten fort, ettersom en rekke prognoser tilsier at Norge risikerer å ha kraftunderskudd i løpet av få år. Konsekvensene av manglende tiltak er mange, og hvis det ikke blir produsert mer kraft, vil Norge potensielt:

(1) risikere høye strømpriser ved å akseptere et kraftunderskudd,

(2) måtte droppe den planlagte elektrifiseringen av olje og annen industri, som vil medføre en større risiko for at vi ikke når klimamålene våre, eller

(3) begrense etablering av ny industri, og dermed gå glipp av flere arbeidsplasser, med den virkning arbeidsløshet har på økonomien.

Behov for betydelig økning i norsk kraftproduksjon

Rapporten viser til at det er nødvendig å tilrettelegge for flere former for energiproduksjon. Et sentralt mål er at staten må gjøre det økonomisk lønnsomt å produsere kraft fra sol, vann, vindkraft på land og havvind. For de fire områdene mener kommisjonen at det er realistisk å øke kraftproduksjonen med mellom 20 og 50 TWh innen 2030.

Rapporten foreslår imidlertid ingen klare tiltak som skal stimulere til økt utbygging av kraftproduksjon, ingen elsertifikater, subsidier eller andre støtteordninger. Kommisjonens metode er å fjerne hindringer, få ned behandlingstid og sørge for stabile rammevilkår som skal gjøre det attraktivt å investere. Viktigheten av skattesystemet poengteres også, ved at det må legge til rette for investeringer og økt fleksibilitet. Energikommisjonen foreslår blant annet:

Vannkraften er en grunnstein i norsk energimiks, derfor mener flertallet i kommisjonen at det bør tilrettelegges for mer produksjon av regulerbar vannkraft. Det regulatoriske rammeverket skal legge til rette for investeringer i fleksibilitet, ved eksempelvis økt effekt og pumpekraftverk.
For landbasert vindkraft er det alt vedtatt virkemidler for å fremme ny utbygging, blant annet økte krav til veiledning om konsesjonsprosessen. Videre foreslås det økt kommunal innflytelse og at mer verdi skal tilfalle kommunene. Det er også foreslått utredning av potensialet for nærvind utredes ytterligere.
Når det gjelder havvind, er oppfordringen å utarbeide planer og gjennomføre kartlegginger. For å avlaste investeringsrisiko bør de første havvindprosjektene tildeles langsiktige avtaler. Flertallet mener at ambisjonen om utbygging av bunnfast vind i Sørlige Nordsjø II i første fase bør økes fra 1,5 til 3 GW, og at målet for produksjonskapasitet i 2030 kan være så høyt som 20 TWh.
For solkraft poengteres det at regelverket må tilpasses den raske utviklingen, som skjer i Norge. Det må utformes en mer helhetlig politikk både for solkraft montert på bygg og bakke.
Felles for alle typer kraftproduksjon er at skattebetingelsene er avgjørende for lønnsomheten, og herunder investeringsviljen i nye prosjekter. Kommisjonen mener at skattesystemet må være forutsigbart og stabilt, det må sørge for at det lønner seg å investere i ny kraftproduksjon, samtidig som kraftbransjen må beskattes for utnyttelse av felles naturressurser.

Smartere og mer effektiv energibruk

I tillegg til å øke produksjonskapasiteten må det innføres tiltak for en mer effektiv og fleksibel energibruk. En effektiv og smart energibruk styrker kraftbalansen, effektbalansen og forsyningssikkerheten, og gjør at perioder med høye strømpriser får mindre økonomiske konsekvenser for brukerne. Utvalget foreslår at myndighetsutøvelsen hos de ulike forvaltningsorganene i større grad må koordineres, og det må utarbeides en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen må være nasjonal og rettes mot alle sektorer, inneholde tydelige og etterprøvbare mål og delmål for effektivisering. Samtidig er det verdt å merke seg at utvalget heller ikke kommer med så mange klare forslag til økonomiske virkemidler for å bidra til energieffektivisering.

Veien videre

Energikommisjonens rapport gir gode virkelighetsbeskrivelser til den helhetlige tilnærmingen som kreves for å sikre at det norske kraftsystemet er rustet for den grønne omstillingen Norge skal gjennom. Oppsummert handler veldig mange av de foreslåtte tiltakene om å bygge ned barrierer som hindrer gjennomføringen av samfunnsmessig rasjonelle energitiltak, enten det er form av forenkling av konsesjonsprossesser, insentivmodeller for kommuner, bransjestandarder eller utredninger og informasjonsgrunnlag. Det er derimot færre klare anbefalinger til støtte eller subsidieregimer. I lys av den dramatiske tempoøkningen utvalget etterlyser, så kan spørres om de foreslåtte tiltakene fullt og helt står i stil med virkelighetsbeskrivelsen. Dette gjelder kanskje særlig innen energieffektivisering, hvor satsning på ENØK-tiltak også har vært anbefalt av tidligere utvalg.

Energikommisjonens rapport skal nå på offentlig høring, med høringsfrist 2. mai. Deretter skal Olje- og energidepartementet vurdere tiltakene som er foreslått i rapporten. Hvilke av Energikommisjonens konkrete tiltak som blir realisert gjenstår derfor foreløpig å se.

For videre lesing: Energikommisjonens rapport, regjeringens pressemelding og høringsside for energikommisjonens rapport