Mental og praktisk eksamensprepp for jusstudenter

Eksamensperioden er i full gang, og det er mange jusstudenter som et stresset og opplever stort eksamenspress. Hvordan du tenker og jobber med deg selv kan ha stor betydning for hvor godt du presterer både i eksamensforberedelsene og på selve eksamen. I denne saken gir vi deg våre beste mentale og praktiske eksamenstips.

I eksamensperioden

Det er helt vanlig å kjenne på et stress i eksamensperioden – særlig når eksamen nærmer seg. Heldigvis er det mange grep man kan gjøre for å redusere stressnivået. Et viktig grep er å fokusere på alt forarbeidet man har lagt ned – deltakelse på forelesninger, lesing, diskusjoner i kollokvier og løsning av eksamensoppgaver – si til deg selv at du er klar for eksamen.

Korte leseøkter med hyppige pauser er mest effektivt

Det er viktig å huske på at vi alle er forskjellige, og har ulike utgangspunkt. Selv om sidemannen på lesesalen har vært der i flere timer enn deg, kan du ha hatt en vel så effektiv dag. Stol på at din måte å gjøre ting på fungerer for deg.

Det er mange studier som viser at det er mer effektivt å ha kortere leseøkter med hyppige korte pauser, og en lengre pause midt på dagen, enn det er å sitte og ni-lese hele dagen. Man kan lære seg noe ved ni-lesing, men ofte husker man mindre av det man har lært senere.

Pauser er også helt avgjørende når vi bruker hodet mye. Når det er sagt, så er det ikke mange minuttene pause som skal til før hjernen er klar for å ta til seg ny kunnskap igjen og bearbeide det man har lært. Ta derfor gjerne mikropauser hvor du løfter hodet fra skjermen, ser ut av vinduet, og fokuser på noe annet en kort periode. Det er både behagelig, og får stoffet til å feste seg bedre.

Den mest effektive måten å forberede seg på er derfor å variere mellom ulike aktiviteter, både ulike måter å studere på (diskusjon, oppgaveløsing, lese pensum m.v) og hva du gjør i pausene dine.

Hold på de gode rutinene

For å prestere på sitt beste er det viktig å holde på de gode rutinene. Prioriter å få nok søvn, spise næringsrik mat og bevege kroppen, men senk kravene til hva du skal få til. Du kan ikke både være sosial, stille opp for familie og venner, få trent like mye som før, spise sunt og lage fra bunnen, og være med på fest i eksamensperioden. Fokuser på det som du trenger for at hjernen skal fungere godt, og på de tingene som gir deg glede.

Ikke la stresset ta overhånd – å være nervøs gjør at vi skjerper oss

Det er veldig vanlig å kjenne på prestasjonsangst, men det trenger ikke å være en negativ ting. Å være nervøs betyr at du står overfor noe som er viktig for deg. Nervøsitet trigger dessuten adrenalin, noe som videre gjør at vi skjerper oss. Prøv derfor å eie nervøsiteten – bestem deg for at det å være nervøs er en del av det å ta eksamen, og at det er greit. Å tenke på tidligere episoder hvor du har vært nervøs og det allikevel gikk bra, kan være til hjelp.

I tillegg kan du forsøke noe av det følgende for å roe nervøsiteten:

• Snakk med noen om det – deler man et problem eller utfordring med andre føles det ofte lettere enn når man går og bærer på det alene.
• Bruk av pusteteknikker, for eksempel det å ta noen dype åndedrag, kan bidra til at du føler deg roligere og får løftet blikket litt. Sliter du med å ta ordentlig gode åndedrag – helt ned i magen – kan en rask gåtur gi noe av den samme effekten.
• Pauser er viktig for å få overblikk, så prioriter det!
• Det er viktig å ha en god indre dialog – vær god mot deg selv og fokuser på det du kan og har fått til, i stedet for det du ikke kan. Det er verken naturlig eller meningen å skulle kunne alt stoffet på rams. Det er forståelse og prinsipper man skal huske på og blir testet i.
• Visualiseringsteknikker kan også være til god hjelp. Se for deg at du får det til – alt fra å sove godt i forkant, til å levere godt på eksamen, men også hva du gjør dersom du står fast i en oppgave. På den måten kan du unngå å grave deg ned i en problemstilling på eksamen som fort sluker mye verdifull tid.

Dersom du klarer å kombinere gode støttetanker til deg selv, kombinert med avspenning og pusteteknikk, så er du godt på vei.

Dagen før eksamen

Lag gode rutiner og prioriter avkobling

Dagen før eksamen er det lurt å gjøre ting som kan bidra til å redusere unødvendig stress, og skjerpe hodet for oppgaven du har foran deg. Lag deg gjerne en fast og god rutine som du alltid gjør dagen før eksamen.

Vi har alle ulike behov, men en god rutine for dagen før eksamen vil for mange typisk innebære å avslutte lesingen tidligere enn normalt for å få ting litt på avstand og få tid til å hvile. Kjenn etter hva du har behov for. Fortell deg selv at du nå har gjort det du kan, og at det er bra nok.

Planlegg eksamensdagen

Lag deg en plan for eksamensdagen og se for deg hvordan det blir. Det hjelper ikke å kunne alt pensum på rams dersom du ikke har øvd på det som skal skje på selve dagen. Bruk gjerne visualiseringsteknikker, hvor du ser for deg hvor du er, hva du skal jeg ha med deg, hva du skal ha på deg osv. Med andre ord – gjør deg klar for å ha en bra dag.

Planlegg og handle inn det du tror du trenger og har lyst på av mat på eksamensdagen. Legg klart det du skal ha med deg, som f.eks. ID-kort, så du ikke trenger å huske på dette på morgningen på eksamensdagen.

Dra gjerne til eksamenslokalet noen dager i forkant så du er kjent med hvor du skal. På den måten kan heller du bruke energien og fokuset ditt på å prestere godt på eksamen enn på andre omstendigheter.

Pust med magen – man kan så utrolig mye når man kommer til eksamen. Fokuser på at du nå har muligheten til å vise frem alt du kan.

På eksamen

Les oppgaven nøye og skriv disposisjon

Når oppgaven blir delt ut bør du begynne med å skaffe deg et overblikk over oppgavene – hvor mange oppgaver er det, hva går oppgavene ut på og hvilke temaer tar de for deg? Dette er særlig viktig for å sikre at du får med deg alle oppgavene som skal besvares.

Les deretter gjennom oppgaveteksten nøye. Marker gjerne problemstillingene, noter partenes anførsler og skriv alltid en disposisjon – uavhengig av hvor lang eksamensoppgaven er. En disposisjon er hjelpsomt for å strukturere tankene før du begynne å skrive. Hvor lang en disposisjon bør være er individuelt, men et godt utgangspunkt kan være å føre opp kulepunkter med problemstillinger, underproblemstillinger, argumenter, samt anførsler for og imot.

Et overbevisende resonnement tar utgangspunkt i juridisk metode

Uansett hva spørsmålet i eksamensoppgaven er må juridisk metode alltid ligge i bunn. Begynn med ordlyden eller det ulovfestede grunnlaget som man har i oppgaven, og gå derfra videre til å se på ulike rettskilder som er relevant, før man gå videre til argumentasjonen.

Når sensor skal identifisere om studenten faktisk har forstått faget, så ser de gjerne etter hvordan studenten bruker formålene som ligger bak bestemmelsen, og de relevante synene som gjør seg gjeldende. Så lenge studenten vet hvorfor regelen er sånn som den er og de kjenner formålet bak bestemmelsen, så kommer man som regel langt selv om man får en uventet problemstilling eller man får noe man ikke har sett før – det kommer ofte en tvist på eksamen som skiller seg fra de oppgavene man har øvd på.

Er du usikker på hvordan du skal løse oppgaven? Da kan det som regel være lurt å skrive med selvsikkerhet og at det reflekteres i oppgaven – skriv som om du har stålkontroll.

Begynn med partenes anførsler og behandle de systematisk gjennom oppgaven

Når det kommer til anbefalt struktur på eksamensoppgaver, skiller vi mellom praktikumsoppgaver og teoretiske oppgaver.

For praktikumsoppgaver gjør strukturen seg litt selv – du må begynne med å ta tak i partenes anførsler og deretter behandle de systematisk gjennom oppgaven. Husk å være tydelig i underproblemstillingene som blir reist i oppgaven, og sørg for å faktisk ta tak i det rettslige utgangspunktet og oppstill en problemstilling basert på det. Videre er det viktig å være tydelig på når du konkluderer og går videre til neste problemstilling eller anførsel. Har man disse elementene på plass, og har juridisk metode i bunn, vil strukturen på oppgaven bli god, og det er enkelt for sensor å følge studentens resonnementer – som igjen gir gode karakterer.

På teoretiske oppgaver er det viktigste å vise hva man behandler når. Bruk gjerne virkemidler som underoverskrifter for bedre lesbarhet.

For å sikre at du får besvart alle oppgavene kan det være lurt å sette en deadline for når du skal gå videre til neste oppgave. Sørg for at du bruker mest tid på de vanskeligste problemstillingene. Dersom du ser at tiden blir knapp, bør du prioritere å få ned noen stikkord på alle oppgavene – det er alltid bedre å skrive noe enn å levere blankt. Vår anbefaling er at du skriver opp problemstillingen og noen argumenter for og imot. På den måten viser du sensor hvordan du tenker og hvordan du ville ha resonert.

Skriv kort og konsist, med et enkelt språk

Vi får ofte spørsmål om hvor lang en god besvarelse bør være. Det enkle svaret er at det er innholdet som teller og ikke lengden. Besvarelsen bør være så kort og konsis som mulig – en for lang besvarelse kan ofte vise faglig usikkerhet. Tørr å sette punktum så teksten blir enkel å lese.

Hva gjelder språket i oppgaven, vil et enkelt språk alltid foretrekkes. Dropp de juridiske flosklene, det imponerer ikke sensor, snarere tvert imot. Ord som således eller dog brukes sjeldent i arbeidshverdagen, og vil oppleves som flåsete.

Prioriter tid til å lese igjennom

Det er vanlig å haste igjennom de første oppgavene på en eksamen. Ved å gå tilbake til første oppgave og lese igjennom det du har skrevet mot slutten av eksamen, vil du trolig se på oppgaven med et annet blikk enn da du skrev besvarelsen. Sett derfor av litt ekstra tid på slutten av eksamen til å gå over det du har skrevet. Vår anbefaling er at du setter en deadline for deg selv, gjerne 15-30 minutter før tiden er ute. Men – dersom du har tidsnød og du står mellom å bli ferdig med alle oppgavene eller å lese igjennom – prioriter å bli ferdig!

Lykke til!

Denne saken er basert på de to første episodene i vår studentpodkast “Preppa av Wiersholm”. Episodene kan lyttes til her, eller der du lytter til podkast.