Viktigste saker innen tvisteløsning – Q3 2025
Vår faggruppe for prosedyre og tvisteløsning har i dette nyhetsbrevet oppsummert de viktigste dommene og sakene innen tvisteløsning i det tredje kvartalet i 2025.
I nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om følgende:
- Forslag til endringer i domstolloven for å styrke domstolenes uavhengighet
- Høyesterett: Bevisforbudet for advokatbetroelser hvor opplysninger er meddelt tredjeparter
- Høyesteretts ankeutvalg: Adgangen til å føre advokater som vitne
Lov og forskrift
Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i domstolloven mv. for å styrke domstolenes uavhengighet og sikre åpne og tillitvekkende domstoler (Prop. 163 L (2024-2025).
Blant hovedgrepene er en klargjøring og lovfesting av prinsippet om tilfeldig fordeling av saker mellom dommere, i tråd med Domstolkommisjonens anbefalinger. Regjeringen foreslår at avvik må være saklig begrunnet, og at omfordeling mot en dommers vilje skal begrunnes skriftlig. I tillegg foreslås det regler for fordeling i domstoler med flere rettssteder, og at Stortinget – ikke regjeringen – får myndigheten til å instruere om saksfordeling, samt at reglene om avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingrettene skal gjelde for samtlige lagmannsretter.
Forslaget ble lagt frem 29. august 2025.
Høyesterettspraksis
Saken gjaldt rekkevidden av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 og om et lydopptak fra et forhandlingsmøte hvor det deltok advokater, var omfattet av forbudet mot å føre bevis om advokatbetroelser.
Bakgrunnen for bevistvisten er Kistefos AS og Kistefos Investment AS sine søksmål knyttet til refinansieringen av Solstad Offshore ASA. Kistefos-selskapene har krevd erstatning fra styret og ledelsen i Solstad Offshore og Aker Capital AS for transaksjonene gjort under refinansieringen.
Bevistvisten springer ut av tvisten mellom Kistefos-selskapene og Pareto Securities AS, hvor Pareto er saksøkt for påstått brudd på profesjonsansvar som finansiell rådgiver for Solstad Offshore. Kistefos begjærte tilgang til et lydopptak fra et forhandlingsmøte mellom Aker Capital og Solstad Offshore, hvor Pareto deltok som finansiell rådgiver for Solstad Offshore. Under møtet deltok også advokater som bistod Aker Capital og Solstad Offshore. Spørsmålet for Høyesterett var derfor om lydopptaket inneholdt advokatbetroelser som var underlagt bevisforbudet i tvisteloven § 22-5.
Tingretten konkluderte med at lydopptaket var vernet etter bestemmelsen. Lagmannsretten kom til motsatt resultat, og påla Pareto å fremlegge lydopptaket. Høyesterett konkluderte med at begge underinstansene bygget på feil lovforståelse, og uttalte at opplysninger vernet etter § 22-5 bare kan kreves fremlagt dersom den som har rett på vern samtykker, eller må anses for å ha fraskrevet seg fortroligheten. Dette gjelder også hvor opplysningene er meddelt tredjeparter. Høyesterett understreket at det å gi informasjon til forhandlingsmotparter eller samarbeidspartnere ikke uten videre innebærer at denne kan deles med andre motparter i en senere rettstvist; det må foretas en konkret vurdering om det er samtykket til å oppgi taushetsretten. Momenter i denne vurderingen er måten opplysningene er brakt videre på, innholdet i opplysningene, og formålet med delingen av opplysningene.
Saken gjaldt rekkevidden av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 når advokater blir innkalt som vitner i en rettssak. Bakgrunnen var et erstatningssøksmål reist etter gjenåpningen av «Baneheia-saken». Saksøker hadde arbeidet for at straffesaken mot A, som var dømt for drap og voldtekt, skulle bli gjenopptatt. Saken ble senere gjenåpnet, og A ble frifunnet. I erstatningssøksmålet gjorde saksøker gjeldende at han var engasjert av A i forbindelse med gjenåpningen, og krevde vederlag for arbeid han hadde nedlagt for å få saken gjenåpnet. Saksøker tilbudte As advokat og en annen tredjeperson, som også hadde arbeidet for gjenåpning, som vitner i erstatningssaken.
Spørsmålet for ankeutvalget var om bevisforbudet for advokater i tvisteloven § 22-5 var til hinder for å føre advokaten og tredjepersonen som hadde arbeidet for gjenåpning, som vitner. Ankeutvalget uttalte at advokaten og tredjepersonen ikke kunne føres som vitner dersom spørsmålene utelukkende gjaldt forhold som er omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5, eller dersom svarene ikke har betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget, jf. tvisteloven § 24-1 første ledd og § 21-7 første ledd.
Lagmannsretten hadde lagt vekt på at et stort antall opplysninger om Baneheia-saken var allment kjent, og derfor ikke underlagt bevisforbudet. Ankeutvalget bemerket at dette bygget på riktig lovtolkning. Videre uttalte ankeutvalget at bevisforbudet for advokatbetroelser kun gjelder «den egentlige advokatvirksomhet», og at advokaten derfor kunne svare på spørsmål om hvorvidt det var inngått avtale mellom tredjepersonen og A i forbindelse med arbeidet med gjenåpningen av saken.
Ankeutvalget konkluderte dermed med at lagmannsrettens avgjørelse, hvor tredjepersonen og As advokat ble tillatt ført som vitner, bygget på riktig lovtolkning.
Saken gjaldt spørsmålet om det var grunnlag for å ta arrest som sikring for krav på sakskostnader før avgjørelsen om tilkjente sakskostnader var blitt rettskraftig.
Etter tvisteloven § 32-1 annet ledd kan en part begjære arrest til sikring av et krav som vedkommende «har». En part som hadde vunnet i tingretten, begjærte arrest til sikring av sakskostnadskravet han var tilkjent. Begjæringen ble fremsatt før avgjørelsen om sakskostnader var blitt rettskraftig. Tingretten tok begjæringen til følge, mens lagmannsretten kom til at det ikke var grunnlag for å begjære arrest før avgjørelsen var rettskraftig. Ankeutvalget kom til at dette bygde på uriktig lovtolkning, og uttalte at det kun kreves at avgjørelsen som tilkjenner sakskostnader er «avsagt» – ikke rettskraftig – for at det skal være adgang til å ta arrest.
Annet av interesse
Som erfaren advokat innen voldgift leder Christian Hauge, sammen med advokatfullmektig Lisa H. Andersen, deg gjennom analyser, refleksjoner og samtaler om utviklingen i feltet.
I podcasten møter du både juridiske innsikter og praktiske perspektiver – for deg som jobber med, eller er nysgjerrig på, internasjonal voldgift. I podcastens aller første episode diskuteres både Høyesteretts nylige avgjørelse om habilitet blant voldgiftsdommere (HR-2025-921-A), International Bar Association (IBA) sine retningslinjer for voldgift og oppdateringene av Nordic Offshore and Maritime Arbitration Association (NOMA) sine «Best Practice Guidelines» og tilhørende matrise for Case Management Conference (CMC).
I artikkelen presenterer Tim Brennen, professor ved Psykologisk institutt, og Sverre Blandhol, professor ved Institutt for offentlig rett, en modell for forholdet mellom troverdighet, pålitelighet og korrekthet ved vurdering av vitneforklaringer i retten. Modellens formål er å gjøre det enklere å skille mellom de tre begrepene. Forfatterne argumenterer for at presis begrepsbruk og forståelse av disse skillene gir et bedre grunnlag for å vurdere vitneforklaringer, og å avgjøre hvorvidt en forklaring er korrekt. Modellen illustrerer også hvordan en vitneforklaring kan fremstå som troverdig uten å bli vurdert som pålitelig, enten på grunn av bevisst løgn eller hukommelsessvikt, samt at påliteligheten av en forklaring vurderes ved å holde den opp mot øvrige bevis.
I artikkelen undersøker advokatfullmektig Amandus Sanden i hvilken grad sanksjoner, særlig fra FN, EU og enkeltstater, kan utgjøre en skranke for anerkjennelse, fullbyrdelse og gyldighet av sivile rettsavgjørelser, inkludert voldgiftsdommer. Hovedtemaet er hvordan norske domstoler, som normalt har plikt til å anerkjenne og fullbyrde utenlandske avgjørelser, kan havne i en konflikt mellom folkerettslige forpliktelser og nasjonale sanksjonsregler. Artikkelen drøfter forskjeller mellom FN-, EU- og unilaterale sanksjoner og argumenterer for at vurderingen må skille mellom om det er selve fullbyrdelsen eller det underliggende rettsforholdet som er sanksjonsstridig. Temaet er særlig interessant etter økte sanksjonspakker mot Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
I dette nyhetsbrevet fra Wiersholm kan du lese om trender og utviklingstrekk innen internasjonal voldgift for tredje kvartal. Nyhetsbrevet omtaler blant annet åpningen av Norwegian Arbitration Association (NAA) og resultatene fra en undersøkelse om bevistilgang i voldgift utført av BAHR og Wikborg Rein. Videre presenteres nyheter fra Nordic Offshore & Maritime Arbitration Association (NOMA), hvor den viktigste nyheten er at den norske standard skipsbyggingskontrakten SHIP25 nå inneholder en NOMA-voldgiftsklausul.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
