Viktigste saker innen tvisteløsning – Q3 2024
Vår faggruppe for prosedyre og tvisteløsning har i dette nyhetsbrevet oppsummert de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i årets tredje kvartal.
I nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om følgende saker:
- Høyesteretts ankeutvalg: sakskostnadsansvar der kravet delvis innfris under sakens gang
- Høyesteretts advokatveiledning ble oppdatert 1. oktober 2024
- Flere ankesaker nektes fremmet til lagmannsretten
Høyesterettspraksis
En part som har vunnet har i utgangspunktet krav på å få dekket sine sakskostnader av motparten etter tvisteloven § 20-1 første ledd. Etter andre ledd har en part vunnet når denne har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Det følger av fast rettspraksis at denne vurderingen skal gjøres ved at partenes opprinnelige påstander, slik de fremgår av stevning og tilsvar, sammenlignes med domsslutningen.
I en ny avgjørelse har imidlertid Høyesteretts ankeutvalg oppstilt et unntak fra dette utgangspunktet. Saksforholdet var at saksøker hadde nedjustert beløpet som ble krevd i påstanden, som følge av at kravet etter at stevningen var inngitt hadde blitt delvis innfridd av saksøkte. I denne situasjonen fant ankeutvalget at det ikke var riktig å sammenligne domsslutningen med de opprinnelige påstandene, men at man i stedet måtte vurdere hva saksøkeren reelt hadde oppnådd gjennom saksanlegget.
Litteratur
Universitetsforlagets digitale lovkommentar til rettsgebyrloven er oppdatert per 10. juli 2024. Lovkommentaren er tilgjengelig på Juridika.
Professor emeritus Inge Lorange Backer gir i denne boken en fremstilling av domstolenes rolle i sivile saker. Boken gir en fremstilling av spørsmål som melder seg i løpet av domstolenes beslutningsprosess og Backer drøfter ulike formål med rettergangen, peker på lovgivningspolitiske valg og understreker dommerens rolle i saksstyringen og rettsbruken.
Tredje utgave av boken ble utgitt den 13. august i år. Boken er oppdatert med lovendringer og rettspraksis fra senere år, og noen avsnitt er skrevet om.
UIB-professorene Magne Strandberg og Ørnulf Øyen har skrevet en artikkel i Lov og Rett om verneting ved stille aksept fra partene. Normalt blir vernetingsspørsmålet avklart tidlig i saken. Temaet i artikkelen er situasjonen hvor det først senere under saksforberedelsen, eller selve hovedforhandlingen, oppdages at søksmålet er tatt ut for feil verneting.
Forfatterne viser til at den vanlige løsningen internasjonalt og i andre land er at saksøkte må protestere for at domstolen skal unngå å bli kompetent. Tvisteloven har derimot ingen bestemmelse om stille aksept. Forfatterne argumenterer derfor for at spørsmålet etter gjeldende rett må løses ut fra reglene om avtalt verneting i tvisteloven § 4-6, slik at problemstillingen blir om saksøkte gjennom passivitet har akseptert vernetinget søksmålet er anlagt for.
Forfatterne tar til orde for at det burde inntas en bestemmelse i tvisteloven tilsvarende tvistemålsloven § 92, som inneholdt en regel om stille aksept av verneting ved manglende protest fra saksøkte.
Professor Cordero-Moss analyserer i artikkelen en nylig avsagt kjennelse fra Borgarting lagmannsrett, som gjelder anerkjennelse og fullbyrdelse av tre voldgiftsdommer avsagt med sete i Frankrike. Saken reiste særlig spørsmål om ordre public som skranke for anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsdommer.
Seminarer og kurs
8. oktober
Forliksforhandlinger – mål, strategi, resultat
Kurset holdes av professor Sverre Blandhol (UiO) og gir en gjennomgang av systematiske metoder for å beregne prosessrisiko, hvilket utgjør grunnlaget for god tvistestrategi og for å nå frem til de beste resultater i forliksforhandlinger.
7 juridiske timer
14. oktober
Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker
I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et eget kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker. Kurset holdes av advokat Christian Reusch (SVW) og høyesterettsdommerne Bergljot Webster og Arne Ringnes.
7 juridiske timer
7. – 18. oktober
Kurset gir en ajourføring innen sivilprosessretten og en oppdatering på nyheter fra Høyesterett. I kurset vil også temaer innen rettsmekling, nye retningslinjer for behandling av sivile saker i tingretten og lagmannsretten tas opp. Det er også lagt opp til en paneldebatt om advokaters vurdering av prosessrisiko.
11 juridiske timer og 1 etikktime
19. november
Forberedelse og gjennomføring av vitneavhør i sivile saker
Kurs i forberedelse og gjennomføring av vitneavhør. Advokatene Henriette Busch (Regjeringsadvokaten) og Jørgen Aandal Vangsnes (WR) gir en gjennomgang av regelverket, samt praktiske råd og tips.
3 juridiske timer
Annet av interesse
Publisert 26. august 2024
I denne episoden av Dommerpodden leder tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld en panelsamtale om temaet rettssikkerhet. Panelet består av stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) og Andreas Sjalg Unneland (SV), samt Wiersholm-advokat Stephan L. Jervell og Dommerpoddens Ola Berg Lande (tingrettsdommer).
1. oktober 2024
Høyesterett lanserte den 1. oktober en ny utgave av Advokatveiledningen. Det er i år seks år siden Høyesterett for første gang utga en advokatveiledning.
I den nye versjonen er det kommet inn flere praktiske råd til advokatene i punkt 14 om “God prosedyre – praktiske råd“. Et hovedtrekk er at advokater oppfordres til å i større grad konsentrere seg om de sentrale kildene i saken.
I forbindelse med den nye veiledningen har høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie gitt flere utdypende råd til advokater i et intervju med Advokatbladet.
Den 1. juli i fjor ble tvistelovens § 29-13 annet ledd endret, slik at terskelen for å nekte en anke til lagmannsretten fremmet ble senket fra “klart at anken ikke vil føre fram” til “klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre fram”. Foreløpige tall for ankenektelser viser at endringen tilsynelatende har hatt en betydelig effekt. Lagdommer i Borgarting lagmannsrett Anne Cathrine Haug-Hustad har samlet inn tall over anker som nektes fremmet, og disse ble presentert på Borgartings aktørkonferanse, referert i Rett24. Mens rundt 10 % av ankene før lovendringen ble nektet fremmet, har nå 17 % av ankene blitt nektet fremmet så langt i 2024.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
