Tvisteløsning Q1 2023
Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning gir her en oppsummering av de viktigste lovendringene, dommene og sakene relatert til tvisteløsning i årets første kvartal.
Topp tre nyhetssaker du kan lese om i dette nyhetsbrevet:
- HR-2023-288-U: Manglende stedfortreder i et aksjeselskap gir ikke grunn for avvisning etter tvisteloven § 1-3.
- HR-2023-573-A: Den som gjør et regresskrav gjeldende er bundet av eventuelle voldgiftsavtaler som kravet er omfattet av.
- Forsinkelsesrenten og rettsgebyret har økt med virkning fra 1. januar 2023.
Lov og forskrift
Den 1. januar 2023 ble det alminnelige rettsgebyret etter rettsgebyrforskriften § 2-1 endret fra 1223 kroner til 1243 kroner.
Den 1. januar 2023 ble den alminnelige forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven § 3 fastsatt til 10,75 prosent p.a. med hjemmel i forskrift 15. des. 2022 nr. 2236. Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 410 kroner.
Forskrift om forsinkelsesrente og kompensasjon for inndrivelseskostnader
Høyesterettspraksis
Høyesterett: Virkeområdet for voldgiftsloven § 10 annet ledd
Saken gjaldt et regresskrav fremsatt av et forsikringsselskap mot forsikringskundens leverandør. Spørsmålet var om kunden og leverandørens voldgiftsavtale var bindende også for forsikringsselskapet, med den virkning at forsikringsselskapets skulle avvises fra domstolene, jf. voldgiftsloven § 7.
Høyesterett vurderte virkeområdet til voldgiftsloven § 10 annet ledd, som fastsetter at en voldgiftsavtale skal følge med ved overføring av rettsforhold som omfattes av slik avtale. Høyesterett vurderte at bestemmelsen ikke bare omfattet sammensatte rettsforhold, men også enkeltstående krav, og at begrepet “overføring” også omfattet overdragelser i medhold av ulovfestede regler om regress.
Avgjørelsen avklarerer virkeområdet for voldgiftsloven § 10 og fastslår at den som gjør et regresskrav gjeldende er bundet av eventuelle voldgiftsavtaler som det aktuelle kravet er omfattet av.
Høyesteretts ankeutvalg: Manglende stedfortreder i et aksjeselskap gir ikke grunn for avvisning
Saken gjaldt lagmannsrettens avvisning av en anke etter tvisteloven § 29-12 bokstav a fordi styret i ankemotparten (et aksjeselskap) hadde fratrådt uten at det var blitt valgt nytt styre.
Høyesteretts ankeutvalg viste til at dette ikke ga grunnlag for å avvise saken, men viste til at selskapet ville få møtefravær etter tvisteloven § 16-8 eller fristforsømmelse etter § 16-6 og 16-7 dersom ikke minst ett nytt styremedlem ble oppnevnt. Lagmannsretten skulle i stedet ha fortsatt behandlingen av saken, og eventuelt avsagt fraværsdom dersom vilkårene i tvisteloven § 16-10 var oppfylt.
Avgjørelsen viser at manglende stedfortreder hos et selskap ikke automatisk leder til avvisning av saken, men heller fravær og eventuell fraværsdom dersom forholdet ikke rettes innen det oppstår en fraværssituasjon som eventuelt gir grunnlag for å avslutte saken.
Litteratur
Thommessen-advokatene Henrik Hagberg og Henrik Møinichen har skrevet en artikkel om rekkevidden av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5. Bestemmelsen innebærer at dokumenter en advokat medvirker til eller mottar, ikke kan føres som bevis med mindre klienten samtykker.
I artikkelen drøfter forfatterne hva som skal til for at slike dokumenter omfattes av bevisforbudet. Artikkelforfatterne vurderer også andre praktiske spørsmål knyttet til slik bevisfremleggelse, herunder om det skal anses som et “samtykke” til å oppheve advokatens taushetsplikt med den virkning at øvrige dokumentbevis om samme tema også må fremlegges.
Advokat hos Regjeringsadvokaten, Marius Emberland, har skrevet en artikkel om “innlegg til belysning av allmenne interesser” etter tvisteloven § 15-8. Artikkelforfatteren beskriver bruken av slike innlegg og presenterer utvalgte tolkningsspørsmål etter nyere rettspraksis. Videre søker artikkelen å klarlegge hvilket tankegods ordningen hviler på. Artikkelforfatteren foretar avslutningsvis en vurdering av grunnlaget for en praktisering som i større grad er i tråd med ordningens underliggende hensyn og formål.
Selmer-partner Anders Wilhelmsen har skrevet en artikkel om oppdeling av forhandlinger og pådømmelse etter tvisteloven § 16-1. I artikkelen drøfter særlig praktiske og prosessuelle problemer som kan oppstå ved slik oppdeling. Wilhelmsen vurderer også om bestemmelsen kan virke mer ressurskrevende enn ressursbesparende.
Professor Inge Lorange Backer vurderer i denne artikkelen hvilken betydning tvisteloven har hatt for norsk sivilprosess. Backer samler seg om hovedsakelig tre spørsmål: Er tilgangen til domstolene gode nok? Er saksgangen for langsom? Er prosessen for dyr?
Universitetsforlagets digitale lovkommentarutgave til tvisteloven er oppdatert per 1. mars 2023. Lovkommentaren er tilgjengelig på Juridika.
Tingrettsdommerne Ola Berg Lande og Ragnar Lindefjell snakker i denne episoden om hvordan man kan legge opp en rettsmekling i store saker. Bakteppet er Oslo tingretts nye veileder om nettopp dette temaet, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe som blant annet Wiersholm-partner Ronny Lund har sittet i.
Publisert 07.12.22
Seminarer og kurs
JUS avholder spesialkurs om forhandlinger. Temaer som hvem du skal forhandle med, når du skal forhandle og hva du skal forhandle om, behandles.
I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker.
Om presentasjon av digitale bevis for retten og håndtering av det digitale aspektet ved bevis i sivile saker.
Arbitration Lunch Match er et internasjonalt arrangement hvor kvinnelige tvisteadvokater møtes til lunsj i 49 byer over hele verden. Den 8.-12. mai avholdes arrangementet i Oslo.
Annet av interesse
Den 3. april vedtok Nordic Offshore and Maritime Arbitration (NOMA) to nye dokumenter: “NOMA Mediation Rules 2023” og “NOMA Recommended Mediation Agreement”. Dokumentene er tilgjengelig her, under “mediation”.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
