Statsbudsjettet 2023: Hva betyr endringene for din virksomhet?

1.1 Ingen endring i skattesats for alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår tross spekulasjoner, ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt (som inkluderer virksomhetsinntekter) i 2023, som i dag er på 22 %. Regjeringen presiser at den fortsetter å følge med på utviklingen internasjonalt, slik at tendensen med økte skattesatser internasjonalt fort vil kunne få følger for norsk beskatningsnivå.

1.2 Økt arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner

Selv om regjeringen viderefører skattesatsen for selskapsinntekter (alminnelig inntekt), foreslår den at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner.

Dagens arbeidsgiveravgiftordning er differensiert i ulike soner av distriktspolitiske hensyn. Økningen på 5 % for arbeidsinntekter over 750 000 kroner er foreslått å gjelde alle soner. Regjeringen uttaler at foreslått økt arbeidsgiveravgift er situasjonsbetinget – det skal bidra til inndekning til statsbudsjettet i 2023. Den økte arbeidsgiveravgiften gjelder således for en begrenset periode, men det gjenstår å se om det oppstår tilsvarende behov i senere statsbudsjett som vil medføre en videreføring av ordningen.

Regjeringen er videre inne på at den økte arbeidsgiveravgiften kan bidra til å “kjøle ned” dagens arbeidsmarked ved å dempe etterspørselen etter arbeidskraft. Ved at den ekstra arbeidsgiveravgiften bare rammer arbeidsinntekt over 750 000 kroner antar regjeringen videre at den kan ha en omfordelende effekt.

Dagens differensierte arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for perioden 2022–2027 på nærmere bestemte vilkår, og det kan ikke gjøres endringer i støtten uten ny godkjenning fra ESA. Regjeringen legger til grunn at den ekstra arbeidsgiveravgiften i samtlige soner ikke medfører endringer i den godkjente differensierte arbeidsgiveravgiftsordningen.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

1.3 Økninger i trinnskatt og reduksjon i trygdeavgift

Regjeringen foreslår videre satsendringer i tilknytning for den progressive trinnskatten for arbeidsinntekt, som har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt.

Innslagspunktene for trinn 1, 2 og 3 er justert noe, og for trinn 3 (hvor innslagspunktet er foreslått økt fra 643 800 kroner i 2022 til 644 700 kroner i 2013) henger det sammen med regjeringens ønskede fordelingsprofil for inntektsskatteopplegget, med skattelettelser for inntekter under 750 000 kroner og skatteøkninger for inntekter over 750 000 kroner.

Skattesatsen for trinn 1 og 2 foreslås uendret, mens regjeringen foreslår en økning på 0,1 % i skattesats for trinn 3–5, dvs.:

• 13,5 % i trinn 3 (11,5 % i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke),
• 16,5 % i trinn 4 (over 969 200 kroner) og
• 17,5 % i trinn 5 (over to millioner kroner).

Endringene i skattesats på trinnskatten må imidlertid ses i sammenheng med regjeringens forslag om å senke satsene for trygdeavgift. Trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd er foreslått redusert med 0,1 % i 2023. Når trinnskatt og trygdeavgift ses under ett, innebærer det at marginalskattesatsen på arbeidsinntekt videreføres uendret for trinn 3–5, mens den reduseres i trinn 1 og 2. Ettersom innslagspunktene for trinn 4 og fem ikke er oppjustert, og trinn 3 også er oppjustert mindre enn lønnsveksten, innebærer regjeringens forslag like fullt at en del skattytere vil skattlegges i et høyere trinn med høyere marginalskattesats.

Satsendringene for trinnskatt og trygdeavgift er foreslått med virkning for inntektsåret 2023.

Aksjebeskatning – justeringsfaktor videre opp fra 1,6 til 1,72

Regjeringen Støre foreslår å øke den effektive beskatningen av aksjer for personlig skattepliktige fra 35,2 % til 37,84 %. Dette innebærer at den samlede skatten på utbytte blir 51,5 % (medregnet selskapsskatt). Økningen gjøres ved at den såkalte justeringsfaktoren som per i dag er 1,6, økes til 1,72. Regjeringen foreslår dessuten at økningen for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, trer i kraft straks med virkning fra i dag, dvs. 6. oktober 2022.

Per nå er marginalskatt på aksjeutbytte 4,4 prosentenheter lavere enn den høyeste marginalskatt på lønn, og endringen vil medføre at marginalskatt på aksjeutbytte blir 2,4 prosentenheter lavere enn den høyeste marginalskatt på lønn. Regjeringen fremhever at forskjellen i marginalskatt på aksjeutbytte og den høyeste marginalskatt på lønn iht. dagens satser gir aktive eiere, dvs. ansatte som også er aksjonær i arbeidsgiverselskapet, incentiv til å spare skatt ved å ta ut arbeidsinntekter som utbytte, også kalt inntektsskifting. For personer født i 1963 eller senere vil dessuten lønnsinntekter over 7,1 G ikke gi pensjonspoeng i folketrygden, og det vil derfor lønne seg å ta ut inntekter over dette nivået som utbytte.

En viktig begrunnelse for forslaget er altså å opprettholde nøytralitet for personer som er eier i selskapet vedkommende arbeider i, slik at eiere ikke får incentiv til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved hvor utbredt og stor utfordring det egentlig er at eiere som også er ansatte, velger å ta ut deler av arbeidsavkastningen som utbytte. Forslaget innebærer at alle personlige skattepliktige som eier aksjer, vil oppleve økt beskatning idet aksjeinntekter beskattes likt for personlig skattepliktige uavhengig av om det er snakk aksjeinntekter fra et selskap en selv jobber i eller et uavhengig selskap.

Kapitalinntekt skattlegges som utgangspunkt med 22 % og økningen av beskatningen av aksjeinntekter til 37,84 % vil innebære at aksjer skattlegges 72 % høyere enn kapitalinntekter fra andre investeringsobjekter, som for eksempel eiendom. I forbindelse med økning av justeringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 i forrige statsbudsjett fra regjeringen Støre, fremhevet departementet at før en eventuell ytterligere økning av utbytteskatten innføres, bør det vurderes nærmere hvor store satsforskjeller skattesystemet tåler. En slik vurdering er imidlertid ikke gjennomført. Derimot så gjentas det at det kan være uheldig at det er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter, og at store forskjeller i skattesatser kan skape uheldige spenninger i skattesystemet.

Den økte justeringsfaktoren vil gjelde for inntektsarter som per i dag er omfattet av forhøyet kapitalbeskatning, dvs. aksjeinntekter, inntekter på andeler i ansvarlig selskap og visse renteinntekter.

3.1 Innledning

Regjeringen foreslår en øking i grunnrenteskatten for vannkraft fra effektivt 37 til 45 % med virkning for inntektsåret 2022. Økningen vil gi en samlet marginalskatt på vannkraft på 67 %. Videre foreslås et særskilt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastpriskontrakter, samt inkludering av inntekt fra opprinnelsesgarantier i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Regjeringen foreslår også innføring av et nytt høyprisbidrag (avgift) for vann- og vindkraftproduksjon når kraftprisen overstiger 70 øre/kWh.

Forslagene ble offentliggjort 28. september 20211, og er omtalt i eget nyhetsbrev.

3.2 Kontraktsunntak for standard fastprisavtaler på strøm

For å legge til rette for at strømleverandørene skal kunne tilby fastpris på strøm i større omfang, foreslås det innført et kontraktsunntak for fastpriskontrakter i grunnrenteskatten for strømprodusentene. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten skal baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, ikke spotprisen som er hovedregelen i dag.

Den nærmere utformingen av kontraktsunntaket skal reguleres i forskrift til skatteloven.

Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024, for kraft som leveres 1. januar 2023 og senere.

3.3 Inkludering av opprinnelsesgarantier i grunnlaget for grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Forslaget begrunnes med at inntekt fra salg av opprinnelsesgarantier er direkte knyttet til vannkraftproduksjonen, og at inntekter fra salg av disse derfor bør inngå i grunnrenteskatten for bedre å reflektere den fulle verdien av kraftproduksjonen.

Det foreslås at inntekt fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

3.4 Høyprisbidrag for vann- og vindkraftproduksjon

Regjeringen ønsker å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon, og foreslår derfor å innføre et særskilt høyprisbidrag på vann og vindkraftproduksjon. Høyprisbidraget foreslås utformet som en særavgift på 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.

Det foreslås at høyprisbidraget skal gjelde fra offentliggjøring 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.

Den 28. september presenterte regjeringen forslaget til grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget ble omtalt i vårt nyhetsbrev den samme dagen. Høringsfristen er den 2. januar 2023. Ikrafttredelsestidspunktet er foreslått satt til 1. januar 2023.

Regjeringens forslag følger opp anbefalingen fra flertallet i Havbruksskatteutvalget i NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet om å innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Utformingen av grunnrenteskatten baseres i stor grad på utredningen fra Havbruksskatteutvalget, med visse endringer. Den kommunale produksjonsavgiften som eksisterer i dag vil videreføres, men kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Det samme gjelder regjeringens forslag til å innføre en naturressursskatt som fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Ved at produksjonsavgiften og naturressursskatten kan trekkes fra naturressursskatten er formålet å sikre at kommuner og fylkeskommuner tildeles en fast del av grunnrenteskatten samtidig som at avgiftene i liten grad belastes selskapene.

Det er foreslått at grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, slik som i petroleums- og kraftverksbeskatningen. Formålet er å sikre nøytral beskatning ved at investeringer som er lønnsomme før skatt også er lønnsomme etter skatt. Departementet mener imidlertid at det er utfordringer knyttet til å utbetale årlige negative skatteposisjoner før det er klarhet i hvordan grunnrentebeskatningen av havbruk fungerer. Forslaget er derfor at negativ grunnrenteinntekt kan fremføres og komme til fradrag i fremtidig inntekt. Dette bidrar imidlertid til at forslaget ikke er nøytralt.

Videre foreslås det at grunnrenteskatten avgrenses til ordinære, kommersielle matfisktillatelse for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Det innebærer at særtillatelser i sjø og utviklingstillatelser (før utviklingstillatelsen evt. blir konvertert til ordinær kommersiell matfisktillatelse) ikke omfattes av forslaget. Landbasert oppdrett drives uten antallsbegrensninger og er heller ikke omfattet av forslaget.

Det er foreslått at bunnfradraget på henholdsvis 4 000 og 5 000 tonn biomasse fisk skal gjelde på konsernnivå og skal beregnes som et kronebeløp. Regjeringen ber om høringsinnspill til bunnfradraget. Det er uklart om bunnfradraget på 4 000 – 5 000 tonn knytter seg til det oppdretteren kan ha i merdene til enhver tid eller om det knytter seg til produksjonen i løpet av et år. Det vil ha stor betydning for hvem som rammes av forslaget. Videre fremgår det ikke om departementet har vurdert om hvorvidt bunnfradraget er i tråd med statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det kan foreligge uforenlig statsstøtte når et tiltak begunstiger enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer sammenlignet med andre som befinner seg i samme rettslige og faktiske situasjon.

Det er anslått at forslaget til grunnrenteskatt på havbruk vil øke bruttoprovenyet med mellom 3,65 milliarder –  3,8 milliarder kroner.

Regjeringen følger også opp dens forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft som ble lagt frem den 28. september 2022 og som vi omtalte i vårt nyhetsbrev den samme dagen (link). Det er varslet at høringsnotatet blir sendt ut i løpet av høsten 2022 og at forslaget blir lagt frem for Stortinget på våren 2023. Ikrafttredelsestidspunktet er foreslått satt til 1. januar 2023.

Etter forslaget vil grunnrenteskatteplikten gjelde for vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven, det vil si anlegg som består av flere enn fem turbiner eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere.

Det er foreslått at grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, slik som i petroleums- og kraftverksbeskatningen og som det er foreslått for havbruk. Skattegrunnlaget foreslås fastsatt med utgangspunkt i verdien av det enkelte kraftverkets produksjon i inntektsåret, inkludert inntekter fra el-sertifikater og opprinnelsesgarantier, fratrukket driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Det foreslås videre at det gis fradrag for historiske investeringer gjennom ordinære saldoavskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.

Som for grunnrentebeskatning på havbruk mener departementet at det er utfordringer knyttet til å utbetale årlige negative skatteposisjoner før det er klarhet i hvordan grunnrentebeskatningen fungerer. Forslaget er derfor at negativ grunnrenteinntekt kan fremføres og komme til fradrag i fremtidig inntekt. Dette bidrar til at forslaget ikke er nøytralt.

På samme måte som for havbruk opprettholdes produksjonsavgiften på vindkraft, men den øker samtidig fra 1 til 2 øre/kWh. Det foreslås også innført en naturressursskatt som settes til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre/kWh går til kommunene og 0,2 øre/kWh går til fylkeskommunene. Både produksjonsavgiften og naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Formålet er å sikre en bedre inntektsfordeling til kommunene og fylkeskommunene samtidig som avgiften i liten grad belastes selskapene.

“På svært usikkert grunnlag” er det anslått at forslaget til grunnrenteskatt på vindkraft på land vil øke bruttoprovenyet med ca. 2,5 milliarder kroner. Provenyet skal deles 50/50 mellom stat og kommune.

Grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter kan etter gjeldende regler gjennomføres skattefritt i Norge på nærmere vilkår. For aksjebytte med norsk overdragende selskap, aksjebytter mellom utenlandske selskaper og for grenseoverskridende fisjon og fusjon hvor overtakende selskap er hjemmehørende i Norge er det krav om at transaksjonen kan gjennomføres etter prinsipper om skattemessig kontinuitet i utlandet for å gjennomføres uten beskatning.

Finansdepartementet sendte på høring 22. september 2021 et forslag om å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet da vilkåret er ressurskrevende både for skattepliktige og skatteetaten. Regjeringen støtter seg til høringsforslaget og foreslår at vilkåret om skattemessig kontinuitet fjernes.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. Fra og med inntektsåret 2022 er det derfor ventet at det vil bli enklere og mindre ressurskrevende å gjennomføre grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter.

Regjeringen innførte i revidert nasjonalbudsjett for 2021 en regel om fradrag for inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskaper. Bakgrunnen for regelen var å forhindre dobbeltbeskatning som kunne oppstå som følge av innføringen av kildeskatt på rente-, royalty- og leiebetalinger. I fravær av fradragsregelen ville én og samme betaling kunne bli ilagt både kildeskatt på NOKUS-selskapets hånd og deretter NOKUS-skatt på den norske deltakerens hånd. Fradragets størrelse tilsvarer derfor deltakerens forholdsmessige andel av kildeskatten på rente-, royalty- og leiebetalinger betalt av NOKUS-selskapet. Regjeringen innførte videre i nasjonalbudsjett for 2022 en presisering i regelverket som eksplisitt tar høyde for at kildeskatten på renter og royalty mv., som er 15 % etter norsk intern skatterett, kan være redusert i henhold til skatteavtale.

Stortinget fattet 2. desember 2021 anmodningsvedtak om at det skulle foretas en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskaper i løpet av 2022, herunder hvordan NOKUS-reglene samvirker med kildeskatt. Regjeringen opplyser nå at det ikke vil være mulig å gjennomføre en slik evaluering i løpet av 2022. Regjeringen peker på at det er nødvendig å se hen til pågående utvikling internasjonalt på området, og da særlig til ferdigstillelsen av arbeidet med en to-pilarløsning for beskatning av store multinasjonale konsern i Norge (se punkt 13 ovenfor). Vurderingen av NOKUS-reglene kan derfor først ventes etter at to-pilarløsningen er innført i norsk rett.

Tidligere i år foreslo Finansdepartementet å innføre særregler for skattlegging av privat konsum i selskaper, herunder en stoppregel for personlige aksjonærers bruk av et selskaps eiendeler (ofte omtalt som “monsterskatten”).

Reglene er foreslått å omfatte boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter som er egnet til privat bruk og som et aksjeselskap mv. eier eller disponerer. Når selskapet eier eller disponerer nevnte formuesobjekter skal en personlig aksjonær som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskapet med minst 50 % bli skattlagt som om vedkommende hadde brukt formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen fastsettes etter en sjablong. Se mer om foreslåtte regler i vårt tidligere nyhetsbrev: Regjeringen foreslår nye skatteregler for privat konsum i selskaper – Advokatfirmaet Wiersholm 

I høringsforslaget var reglene foreslått innført fra og med inntektsåret 2023. I statsbudsjettet bekrefter regjeringen at de har mottatt en rekke høringssvar som de vil trenge tid til å vurdere. Reglene vil derfor ikke få virkning fra og med 1. januar 2023. Regjeringen vil i stedet fremlegge et justert forslag og tar sikte på ikrafttredelse i 2024.

I flere av høringssvarene er det blitt fremhevet at reglene treffer for bredt og at skattleggingsnivået er for høyt. Det blir derfor spennende å se hvorvidt dette er noe Regjeringen vil hensynta i sitt justerte forslag. Avhengig av reglenes utforming bør selskaper hvor personlige aksjonærer bruker selskapenes eiendeler vurdere hvorvidt de vil rammes av reglene og vurdere å gjøre endringer i eierstrukturen før 2024.

9.1 Innledning

I Norge og internasjonalt foregår det et omfattende arbeid med å utforme regelverk for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Økt globalisering og digitalisering setter press på den eksisterende internasjonale skattelovgivningen som ble utarbeidet i en tid da selskapene hadde sterkere geografisk tilhørighet til landene hvor de drev virksomhet.

Norge deltar i dette arbeidet gjennom samarbeidsorganet “Inclusive Framework on BEPS” (“Inclusive Framework”) som ble opprettet av OECD og G20 landene i 2016. Inclusive Framework består i dag består av 141 medlemsland og –jurisdiksjoner.

Inclusive Framework arbeider med innføring av to hoveddeler av regler omtalt som “pilar 1” og “pilar 2”. Formålet med regelverket er å oppnå en mer rettferdig skattlegging av multinasjonale konsern, ved at disse i større grad skal skattlegges i det landet hvor de utøver virksomhet og hvor inntektene til konsernet stammer fra. I oktober 2021 ble det oppnådd foreløpig politisk enighet i Inklusive Framework om sentrale elementer i forslagene, særlig knyttet til pilar 2.

9.2 Pilar 1

Pilar 1 foreslår innføring av et regelverk som skal skattlegge de største og mest lønnsomme flernasjonale konsernene i de markedene hvor de har inntjening, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Pilar 1 innebærer en omfordeling av skattegrunnlag slik at markedsstaters skattegrunnlag øker noe. Dermed bryter det foreslåtte regelverket i pilar 1 med en snart 100 år gammel rettstradisjon som knytter statens beskatningsmyndighet til skattyters fysiske tilstedeværelse i landet.

Pilar 1 skal omfatte konsern med global omsetning over EUR 20 milliarder og lønnsomhetsgrad over 10 % som andel av omsetning. Dette innebærer at om lag 120 av de største konsernene i verden vil bli omfattet av pilar 1.

9.3 Pilar 2

Pilar 2 foreslår innføring av en global effektiv minimumsskatt på 15 %. Hensikten med å innføre et minimum effektiv skattenivå på 15 % er å redusere skattekonkurransen mellom land og dempe insentivene til internasjonal skatteplanlegging og overskuddsflytting.

Reglene skal omfatte konsern med en omsetning på mer enn EUR 750 millioner. Dette tilsvarer terskelbeløpet som gjelder for reglene om land-for-land rapportering.

Enigheten om en to-pilarløsning forutsetter at land som har innført bruttoskatter på digitale tjenester, såkalte “Digital Service Taxes” og lignende ensidige tiltak, fjerner disse. Landene forplikter seg også til å avstå fra å innføre slike skatteregler i fremtiden. Frankrike og Italia er eksempler på land som har innført Digital Services Tax.

9.4 Videre arbeid med pilar 1 og pilar 2

Inclusive Framework har kommet lengst med arbeidet med pilar 2. Finansdepartementet legger til grunn at målsettingen bør være å innføre regelverket i Norge fra 2024. Regelverket er komplisert og må tilpasses nasjonal lovgivning. Det gjenstår også arbeid med utforming av et rammeverk for den administrative gjennomføringen og praktiseringen av reglene i Inclusive Framework. Tidsplanen for innføringen av reglene i Norge vil tilpasses innføringen av pilar 2 i andre land, herunder gjennomføringen i EU.

I EU foreslå Europakommisjonen i desember 2021 et direktiv for innføring av pilar 2 i EU-landene. Direktivet krever enstemmighet i EU og er ikke vedtatt.

Det arbeides fortsatt med utforming av modellregler for pilar 1. Utkast til modellregler har vært fortløpende på høring siden februar 2022 og Inclusive Framework har som mål om å bli enige om hovedtrekkene i modellreglene i oktober 2022. Videre er det forventet at den multilaterale konvensjonen, som skal benyttes for å implementere pilar 1, skal være ferdigbehandlet og klar til signering første halvår 2023. Den multilaterale konvensjonen vil tre i kraft så snart tilstrekkelig mange land har ratifisert den. Det uttalte målet er at konvensjonen skal tre i kraft i 2024.

Det foreslås ikke strengere regler om utflyttingsskatt (exit-skatt) for personlige skattytere i Statsbudsjettet for 2023.

Dagens regler om exit-skatt på aksjer og andeler mv. ble innført fra 2007. Det er lagt til grunn at utflytting med en netto aksjegevinst (etter fradragsberettigede tap) som ikke overstiger 500 000 kroner ikke er skattemotivert, slik at reglene kun gjelder personer som har høyere gevinster. Etter fem år i utlandet bortfaller skatten for aksjer som ikke er solgt (“femårsregelen”). Det foreslås ikke nå en innstramming av regelverket ved å utvide femårsregelen om bortfall av exit-skatt. Regjeringen vil i stedet foreta en grundig utredning av muligheten for å innføre strengere exit-skatteregler for beskatning av personlige skattytere som flytter ut av Norge med ubeskattede latente aksjegevinster.

Formålet med exit-skattereglene er å sikre at aksjegevinster som opptjenes i Norge, så langt som mulig blir skattlagt her. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å utarbeide skattelovgivning i tråd med EØS-avtalens regler om de fire friheter. Regjeringen viser til at EØS-retten på dette området har vært under utvikling i retning av større handlingsrom for regler som siker at hvert land kan beskatte inntekter som er opptjent i landet. Hvor stort handlingsrom Norge har etter EØS-avtalen er ikke klart og må vurderes nærmere. Regjeringen påpeker at en utvidelse av femårsregelen om bortfall av exit-skatt, ikke ville være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Etter de alminnelige reglene i skatteloven, vil inntekter fra vindkraft, utvinning av havbunnsmineraler, karbonfangst mv. på kontinentalsokkelen være skattepliktige for selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge. For personer og selskaper som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, foreligger derimot ikke hjemmel for skatteplikt til Norge for slik aktivitet når virksomheten foregår utenfor norsk territorialgrense til havs. Dette skiller seg fra petroleumsvirksomhet, hvor petroleumsskatteloven etablerer beskatningshjemmel for inntekter på kontinentalsokkelen.

Departementet sendte derfor 21. februar 2022 et forslag på høring om å innføre skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Forslaget er ment å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører, bidra til å skape et harmonisert regelverk og legge til rette for at fellesskapet får en andel av verdiskapningen, uavhengig av aktørens skattemessige bosted.

Høringsfristen for forslaget var 21. mai 2022, og høringsinstansene var i det vesentlige enige i forslaget. På bakgrunn av innspillene i høringsuttalelsene har imidlertid departementet sett behov for en nærmere utredning av visse spørsmål, blant annet forslagets forhold til tilgrensende regelverk i øvrig skattelovgivning. Departementet legger derfor opp til at forslaget fremmes for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.

Naturalytelser er på samme måte som kontantytelser gjenstand for lønnsbeskatning og trygdeavgifter i den grad ytelsene har tilstrekkelig tilknytning til et arbeidsforhold. Fordel ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er en type naturalytelse som er skattepliktig som lønnsinntekt, som vil si at den beregnede fordelen inngår i grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt, i tillegg til at arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift av den beregnede fordelen.

Regjeringen forslår at fordelen ved bruk at arbeidsgivers elbil skal skattlegges hardere, ved å fjerne den særskilte verdsettelsen av elbiler, som har eksistert siden 2005. Endringen består i at rabatten på listeprisen, som inngår i sjablongberegningen av fordelen ved å bruke arbeidsgivers elbil, fjernes. Etter gjeldende regler benyttes 80 % av listepris, og fjerning av rabatten innebærer dermed at 100 % av listepris skal benyttes.

Som begrunnelse for endringen vises det til at mange nye elbiler er konkurransedyktig med biler med forbrenningsmotor, at salgsstatistikken for 2022 viser at elbilene utgjør om lag 78 % av nybilsalget, og at rabatten for elbiler først og fremst kommer skattytere med høy inntekt til gode. Departementet viser til at det er ca. 15 000 skattyterne som hadde elfirmabil i 2020, og ca. halvparten av disse hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner.

13.1 Forenkling av ettårsregelen

Regjeringen foreslår endring i særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet, (ettårsregelen).

Bestemmelsen får bare anvendelse når skattyteren anses bosatt i Norge og innebærer at det på nærmere vilkår kan kreves fritak for norsk skatt på lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet. Skattefritaket gis ved at den samlede skatten reduseres med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnen som er opptjent i utlandet. Denne bestemmelsen er opprinnelig begrunnet i at hensynet til næringslivets konkurranseevne tilsier at ansatte i utlandet skattlegges på samme måte som lokal arbeidskraft.

Kravet om arbeidsopphold utenfor riket av minst 12 måneders sammenhengende varighet kan etter dagens regler være oppfylt selv om personen oppholder seg i Norge i kortere perioder. Et slikt kortvarig opphold i Norge kan imidlertid ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Hvis oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold, er grensen ni dager per måned.

Departementet ønsker å forenkle denne regelen om beregning av antall tillatte oppholdsdager i Norge. Under den någjeldende regel skal gjennomsnittsberegningen foretas på bakgrunn av hele arbeidsperioden i utlandet. Dette innebærer at man ikke før avsluttet arbeidsopphold i utlandet kan vurdere om vilkårene for skattefritak er oppfylt. Det finnes heller ingen ytre ramme for hvor langt tilbake i tid det kan være aktuelt å endre fastsettingen. Videre er det et problem at skattyter enten vil oppfylle vilkårene for fritak for hele arbeidsperioden i utlandet, eller ingen av de relevante inntektsårene. Dette gir lite forutsigbarhet for skattyter, og regelen er ressurskrevende for Skatteetaten.

Departementet foreslår å endre regelen slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert kalenderår. Dette gir en ramme på 72 dager i ett inntektsår.  Det er også foreslått at vurderingen av om arbeidsoppholdet “hovedsakelig” finner sted utenfor andre staters territorium også skal foretas innenfor hvert inntektsår.

En innvending mot den foreslåtte endringen er at den innebærer en innstramning av gjeldende regler, og gir mindre fleksibilitet til skattyter dersom arbeidsoppholdet i utlandet varer over flere år.

13.2 Opsjoner i arbeidsforhold

Skattefritaket etter ettårsregelen gis for “lønnsinntekt” knyttet til arbeidsoppholdet i utlandet. Dette omfatter også fordeler ved opsjoner i arbeidsopphold. Regelen har blitt praktisert slik at personen får skattefritak for opsjonsfordel i den grad opsjonen er tilknyttet arbeid i utlandet. Dette gjelder selv om opsjonen først utøves etter at arbeidsoppholdet i utlandet er avsluttet.

En slik regel kan gi utslag som er EØS-problematiske ettersom tilsvarende fordelaktig beskatning ikke er tilgjengelig for skattytere som i utgangspunktet ikke er skattemessige bosatt i Norge, men flytter hit med allerede tildelte ansattopsjoner, og deretter blir skattemessig bosatt og globalskattepliktige her. Utøves opsjonene etter at globalskatteplikten har inntrådt, vil hele opsjonsinntekten være skattepliktig i Norge (med mindre noe annet følger av skatteavtale).

Dette medfører ulik skattemessig behandling av to relativt like situasjoner, noe som kan være problematisk etter EØS-avtalen art. 28 om fri bevegelighet for arbeidstakere. Regelen gir også insentiver til å tildele opsjoner i perioden den ansatte er i utlandet, for å unngå skatt.

Regjeringen foreslår av den grunn å endre forskriftenes legaldefinisjon av “lønnsinntekt” i FSFIN § 2-1-1 slik at denne uttrykkelig ikke omfatter ansattopsjoner. Det vil dermed ikke være adgang til å kreve skattefritak for opsjonsfordel under ettårsregelen.

Denne regelen kan imidlertid virke kompliserende ettersom det medfører at enkelte skattytere kan måtte bruke både kreditmetoden og ettårsregelen for å unngå dobbeltbeskatning for ett og samme inntektsår.

I juni 2020 ble det vedtatt midlertidige regler i petroleumsskatteloven § 11 som en krisepakke for petroleumssektoren. På dette tidspunktet førte koronapandemien og oljeprisfall til økt usikkerhet innen petroleumsnæringen, og det var risiko for at en rekke planlagte prosjekter ikke ville bli gjennomført. For å øke selskapenes mulighet til å gjennomføre planlagte prosjekter ble det derfor innført midlertidige regler som gir rett til å fradragsføre investeringskostnader i særskattegrunnlaget i det året kostnadene pådras gjennom et friinntektselement.

Friinntekten er et særskilt inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten, beregnet på grunnlag av de samme investeringene som kan avskrives over seks/tre år. Reglene om friinntekt omfatter investeringskostnader som pådras i 2020 og 2021, samt investeringskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024.

Ved omleggingen til en kontantstrømskatt i 2022 ble i utgangspunktet friinntekten avviklet, ettersom friinntekten var ment å kompensere for at investeringene ble avskrevet over tid. De midlertidige reglene innført i 2020 ble imidlertid ikke avskaffet, slik at investeringer som omfattes av de midlertidige reglene fortsatt vil gi friinntekt.

Regjeringen mener at det i dagens marked med høye olje- og gasspriser ikke lener er behov for like gunstige skatteregler i petroleumssektoren. Det foreslås derfor en reduksjon av friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 11 annet ledd fra 17,69 % til 12,4 %, hvilket utgjør en reduksjon på ca. 30%. Departementet foreslår at både endringen i petroleumsskatteloven § 11 annet ledd og den tilhørende satsendringen i femte ledd ved realisasjon trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2023.

Rederiskatteordningen innebærer at omfattede selskaper er unntatt skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter, ved at nevnte selskapet heller skal svare en særskilt tonnasjeskatt (i tillegg til skatt av netto finansinntekter).

Ordningen har særlige bestemmelser om hva slags virksomhet og hva slags eiendeler som er tillatt innenfor ordningen. Den 24. september 2021 sendte regjeringen forslag om å åpne for at selskap innenfor rederiskatteordningen også kan drive visse typer skipsfartrelatert virksomhet som per i dag ikke er tillatt, herunder at fartøyer kan benyttes til aktiviteter som per i dag ikke er tillatt. Formålet er å gi større fleksibilitet og samtidig redusere risikoen for ufrivillig uttreden av ordningen. Forslaget er en følge av Stortingets anmodningsvedtak av 19. juni 2020. Høringsnotatet kan leses her.

Som en omtalesak i statsbudsjettet opplyser regjeringen at departementet jobber med oppfølging av høringen. Forslagene i høringen forutsetter godkjenning fra ESA, og et endelig lovforslag vil ikke fremmes for Stortinget før godkjenning foreligger. Departementet har per i dag ikke grunnlag for å fremme forslagene til lovendringer, og det gis ingen nærmere indikasjon når forslag til lovendringer vil fremmes.

16.1 Verdsettelse av aksjer og næringseiendom mv.

I 2022 ble verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økt fra 55 % til 75 %. Regjeringen foreslår nå en ytterligere økning av verdsettelsen av aksjer og næringseiendom til 80 % fra 2023. Økningen er i tråd med målsetningen i Hurdalsplattformen om at aksjer og næringseiendom mv. skal verdsettes til 80 % av formuesgrunnlaget.

16.2 Verdsettelse av driftsmidler

For driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) foreslår regjeringen å redusere verdsettelsen fra 75 % til 70 % fra 2023. Endringen får kun betydning for driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter, typisk enkeltpersonforetak.

16.3 Formuesskattesats og beløpsgrenser

Regjeringen foreslår videre å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 mill. kroner fra 0,95 % til 1,0 %. For formuer over 20 millioner kroner foreslår regjeringen at dagens sats på 1,1 % videreføres. Dagens bunnfradrag på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) videreføres også.

16.4 Bunnfradrag for dødsbo

Frem til nå har et dødsbos rett til bunnfradrag vært ulik i den statlige og i den kommunale delen av formuesskatten. I den statlige delen får dødsbo bunnfradrag uten nærmere vilkår så lenge dødsboet eksisterer som skattesubjekt, mens i den kommunale delen gis dødsbo kun bunnfradrag i det inntektsåret det oppstår (i dødsåret). For å forenkle og gjøre regelverket mer sammenhengende foreslår regjeringen å utvide dødsboets rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten, slik at bunnfradrag gis så lenge dødsboet eksisterer.

17.1 Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

I den såkalte Statnett III-dommen kom Borgarting lagmannsrett til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget, men at det er grunneieren som skal være debitor for eiendomsskatten som beregnes på den delen av nettanleggets verdi som tilskrives grunnen.

Departementet mener resultatet av dommen er uhensiktsmessig og foreslår derfor at verdien av grunnen under kraftlinjene heller inkluderes grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget, slik at grunnen kun skattlegges hos nettselskapet og ikke hos grunneier. Løsningen innebærer at den andelen av nettanleggets verdi som tilskrives grunnen ikke avskrives. Videre foreslås det at verdien av grunnen skal fastsettes ved bruk av en sjablongmetode, der verdien av grunnen settes til en prosentsats (3 %) av gjenanskaffelsesverdien til nettanlegget.

Forslaget innebærer et avvik fra det prinsipielle eiendomsskatterettslige utgangspunktet om at hver eier hefter skattemessig for sine egne eiendeler, da det legges opp til at eieren av nettanlegget skattlegges for grunneierens eiendom.

Forslaget foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2023. På grunn av administrative byrder for kommunene foreslår regjeringen at kommunenes gis en utsatt frist for taksering og utskriving av eiendomsskatt på nettanlegg for skatteåret 2023.

17.2 Eiendomsskatt og aktører med stor eiendomsmasse – oppfølging av anmodningsvedtak

Flere kommuner har vedtatt å benytte et bunnfradrag ved utskriving av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Siden det gis ett bunnfradrag per boenhet vil eieren av flere boenheter tilordnes flere bunnfradrag i sin totale eiendomsmasse. På bakgrunn av dette hadde stortinget i et anmodningsvedtak bedt regjeringen om å vurdere endringer i eiendomsskatteregelverket for å forhindre at aktører med stor eiendomsmasse kommer “uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere.”

Departementet viser til at det særlig er de store bykommunene som har de høyeste bunnfradragene. Det gjelder særlig Oslo med sitt bunnfradrag på 4 millioner kroner. Departementet uttaler videre at det ikke anser det som aktuelt å foreslå endringer som kun vil være aktuelle i en enkeltstående kommune. Likevel har departementet drøftet konkrete endringer for å forhindre at store aktører får redusert eiendomsskatt på denne måten. Endringene som er vurdert er å innføre et generelt tak på størrelsen av bunnfradraget og å vedta en regel om at bunnfradrag kun forbeholdes primærboliger.

Departementet finner imidlertid ikke grunnlag for å foreslå endringer på dette punktet nå, men viser generelt til at blant annet beskatning av boligeiendom vil inngå i Skatteutvalgets utredning som legges frem senere i år.

18.1 Innføring av merverdiavgift på elektriske kjøretøy med kostpris over 500 000 kroner

Regjeringen foreslår med virkning fra 1. januar 2023 å oppheve det generelle fritaket for merverdiavgift ved omsetning og leasing av elbiler i mval. § 6-7. Regjeringen foreslår i tillegg å oppheve fritaket for merverdiavgift ved omsetning av batterier til elbiler. Forslaget er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i revidert nasjonalbudsjett 2022.

Forslaget innebærer at det vil måtte beregnes merverdiavgift ved omsetning og leasing av batteribaserte elbiler som har en kjøpspris på over 500 000 kroner. Beløpsgrensen vil også gjelde ved bruktimport. Det gjeldende fritaket for merverdiavgift ved omsetning og leasing av elektriske kjøretøy hvor elektrisiteten produseres i brenselceller (hydrogenbiler) videreføres. Elbil som bare bruker elektrisitet til fremdrift, der elektrisiteten leveres fra en batteripakke som kan lades fra en ekstern strømkilde vil anses som et batteribasert elektrisk kjøretøy.

Merverdiavgiften vil utgjøre 25 % av kjøpsprisen som overstiger 500 000 kroner. For en elbil som koster 600 000 kroner vil dette innebære at man må betale en merverdiavgift på 25 000 kroner (25 % av 100 000 kroner).

Merverdiavgiftsfritaket for batteribaserte elbiler foreslås avgrenset til elektriske personkjøretøy. Regjeringen begrunner dette med at elektriske varebiler og busser i all hovedsak anskaffes av næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsfritak har derfor liten betydning for disse virksomhetene. Med elektriske personkjøretøy menes personbiler, motorsykler, mopeder, varebiler med to seter (varebil klasse 1) og motorvogn registrert som buss under seks meter med inntil 17 seteplasser. Virksomheter som har fradragsrett for anskaffelse av personkjøretøy, herunder virksomheter som driver med persontransport og yrkesmessig utleie av personkjøretøy, vil kunne fradragsføre merverdiavgiften som beregnes på kjøpesummen over 500 000 kroner.

Hva som inngår i avgiftsgrunnlaget, skal avgrenses på samme måte som under dagens ordning. Det betyr at utstyr som omsettes sammen med kjøretøyet, men som ikke kan anses som en del av kjøretøyet, ikke vil inngå i den avgiftsfrie delen av vederlaget.

For leasingselskaper innføres det en delvis avgiftsplikt på leievederlag ved leie av kjøretøy som koster mer enn 500 000 kroner. Samtidig tillates leasingselskapene å fradragsføre merverdiavgiften ved anskaffelse av elektriske personkjøretøy. Merverdiavgiften ved leasing av elbiler som omfattes av merverdiavgiften skal beregnes etter en formel som innebærer at merverdiavgiften skal utgjøre en like stor del av leasingvederlagene som den vil gjøre av kjøpsprisen ved omsetning av elektriske kjøretøy.

Regjeringen anser merverdiavgiftsfritaket for omsetning av batterier til elektriske kjøretøy som et lite målrettet tiltak som vil kunne åpne for uønskede tilpasninger ved innføring av en beløpsgrense. Fritaket foreslås derfor opphevet.

Det foreslås at reglene trer i kraft 1. januar 2023. Ved omsetning av elbiler vil det være leveringstidspunktet som er avgjørende for om det skal beregnes merverdiavgift eller ikke på beløpet over 500 000 kroner. For leasingkontrakter vil det være avgjørende på hvilket tidspunkt kjøretøyet leveres til kunden. For leasingavtaler inngått før 1. januar 2023 skal det ikke beregnes merverdiavgift dersom kjøretøyet ble levert til kunde før dette tidspunktet. For leasingavtaler som fortsatt vil omfattes av avgiftsfritaket vil det etableres en overgangsordning. En forlengelse av eksisterende leasingavtale vil i denne sammenheng likestilles med en ny avtale. Ved innførsel av elbil vil skjæringstidspunktet være tollingstidspunktet.

18.2 Avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester

Regjeringen foreslår å avvikle dagens merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester i mval. § 6-2. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser (også elektroniske aviser), i mval. § 6-1. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.

Dagens ordning

Omsetning av elektroniske nyhetstjenester er fritatt for merverdiavgift og har såkalt nullsats. Dette innebærer nyhetsbransjen som omfattes av nevnte avgiftsfritak ikke beregner merverdiavgift på sin omsetning av nyhetstjenester, men har fradragsrett for merverdiavgift på kostnader som pådras til bruk i sin virksomhet med omsetning av elektroniske nyhetstjenester.

Fritaket omfatter redaktørstyrte tjenester rettet mot allmennheten, som har bred journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyhets- og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder.

Da fritaket ble innført i mars 2016 omfattet det alle former for elektroniske tjenester uavhengig av plattform eller distribusjonsform, det vil si at fritaket omfattet nyheter på PC, mobiltelefon, nettbrett, radio og fjernsyn.

Nærmere om forslaget

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester i mval. § 6-2 omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder. Eksempelvis gjelder dette TV2 Nyhetskanalen, samt utenlandske nyhetskanaler som BBC News og CNN.

Etter gjeldende regelverk kan TV-distributører splitte opp faktureringen av kanalpakker som inneholder henholdsvis nyhetskanaler (avgiftsfritatt) og underholdningskanaler (avgiftspliktig).

Avvikling av fritaket innebærer at det ved omsetning av blant annet nevnte nyhetskanaler skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats (25%). Forslaget kan innebære at enkelte nyhetsmedier omfattet av fritaket for elektroniske aviser (mval. § 6-1), må vurdere om den avgiftsmessige statusen for deres tjenester fortsatt består. Tjenesten må etter endringen samlet sett inneholde “i hovedsak tekst og stillbilder” dersom mediet også inneholder nyhets- og aktualitetsstoff i form av levende bilder og lyd.

Det påpekes imidlertid at korte nyhetsinnslag i form av lyd eller levende bilder fra sports- og kulturarrangementer vil kunne være omfattet av fritaket for elektroniske aviser dersom disse utdyper, utfyller eller supplerer en tekst eller stillbilde.

Det foreslås at avgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester oppheves med virkning fra 1. januar 2023.

Med forslaget som nå ligger på bordet vil vi anbefale at nyhetsmedier som omfattes av fritaket for elektroniske avviser tar en vurdering av om dette kan få betydning for avgiftsstatusen til deres tjenester dersom den foreslåtte avviklingen får gjennomslag.

18.3 Innføring av generell merverdiavgift på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

I forbindelse med arbeid om å modernisere merverdiavgiftsreglene for tjenestehandel over landegrensene foreslås det å innføre en generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske merverdiavgiftsområdet i mval. § 3-30.

Det betyr at merverdiavgiftsplikten utvides til å gjelde omsetning av ikke-elektroniske tjenester til forbrukere hjemmehørende i Norge, og at avgiftsplikten vil være uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning. Det vil fortsatt være en forutsetning for avgiftsplikt at tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved innenlands omsetning i Norge. Forslaget foreslås å tre i kraft 1. januar 2023.

Dagens regelverk innebærer at det for fjernleverbare tjenester levert til forbruker bare skal beregnes merverdiavgift dersom den fjernleverbare tjenesten er elektronisk. Merverdiavgiften ved fjernleverbare tjenester vil dermed ikke lenger være avhengig av hvilken type tjeneste som leveres eller hvem tjenesten leveres til. Det vil fortsatt være den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgiften når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet til forbrukere i Norge. For næringsdrivende og offentlig virksomhet vil reglene om snudd avregning fortsatt gjelde.

For å forhindre dobbeltbeskatning foreslås det også at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel. Det betyr at det innføres et fritak for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester som leveres til mottakere som er hjemmehørende utenfor Norge. For fjernleverbare tjenester til forbrukere i utlandet vil det derfor ikke være nødvendig å ta stilling til om den leverte tjenesten vil være helt ut til bruk utenfor Norge.

Utvidelsen av merverdiavgiftsplikten medfører også at VOEC-ordningen utvides. Det betyr at utenlandske tilbydere av fjernleverbare tjenester til forbrukere kan benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen på samme måte som tilbydere av elektroniske fjernleverbare tjenester og varer med lav verdi.

Videre foreslås det en forskriftshjemmel til å fastslå når en tilbyder kan legge til grunn at mottakeren av de fjernleverbare tjenestene ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.

Provenyvirkningen anslås å være begrenset på kort sikt, men det forventes noe høyere merverdiavgiftsinntekter i fremtiden basert på forventet teknologisk utvikling som kan lede til at flere tjenester kan fjernleveres.

18.4 Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Vi har i tidligere nyhetsbrev omtalt Stortingets tidligere anmodningsvedtak om å foreta forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart. Regjeringen følger nå opp dette anmodningsvedtaket.

Bakgrunn

Bakgrunnen for temaet er at selskaper innen bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri må innbetale oppkrevd merverdiavgift til staten selv om disse ikke betaling oppgjør fra byggherre.

Plikten til å betale inn skyldig merverdiavgift på krav hvor byggherre bestrider kravets størrelse eller eksistens har lenge vært en betydelig utfordring for entreprenørbransjen. Utfordringen består i at entreprenøren må innbetale merverdiavgiften til staten lenge, kanskje flere år, før entreprenøren får betalt av oppdragsgiver (byggherre). I enkelte tilfeller kan en endelig fastleggelse av kravet kreve flere runder i rettsapparatet. Dette innebærer betydelige likviditetsulemper.

Ut på høring

Det foreslås nå en ordning med endret tidfesting ved såkalte omtvistede krav. Dette innebærer et unntak fra hovedregelen etter gjeldende regelverk om at merverdiavgift skal innbetales ved tidspunktet for fullføring av arbeidet.

På bakgrunn av dialog med ESA ble det vurdert som krevende å forene en ordning som bare skal gjelde enkelte næringer, for eksempel bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri, med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Departementet har derfor sendt på høring en alternativ ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. En slik ordning basert på objektive kriterier anses mindre krevende å forene med nevnte EØS-regelverk.

Tilvirkningskontrakt skal gis samme innhold som etter skatteloven § 14-5 tredje ledd, og vil etter regjeringens syn omfatte en vesentlig del av kontraktene innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. En ordning knyttet opp mot tilvirkningskontrakter vil innebære at også slike kontrakter utenfor bygge- og anleggsvirksomhet vil omfattes.

Ut over at ordningen knyttes opp mot fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og ikke til bygge- og anleggsbransjen, bygger forslaget i høringsnotatet på de samme vilkårene som den ordningen som ble redegjort for i forslaget til statsbudsjettet for 2022.

19.1 Avgift på elektrisk kraft – begrenser støtten til kraft for utvinning av kryptovaluta

Avgift på elektrisk kraft er en fiskal avgift som skal skaffe staten inntekter, men avgiften kan også bidra til å redusere energiforbruket. Det skal betales avgift for elektrisk kraft som leveres til Norge enten den er produsert innenlands eller innført.

For 2023 foreslås det å prisjustere de alminnelige satsene i elavgiften. Den reduserte satsen foreslås holdt nominelt uendret. Det foreslås også å avvikle den reduserte satsen til datasentre.

Det ble innført redusert elavgift for datasentre i 2016. Målet var å gjøre det attraktivt for store datasentre å være lokalisert i Norge. Den reduserte satsen innebærer statsstøtte som er forenlig med EØS-avtalen. I statsbudsjettet vises det til at det anslås å være etablert 33 datasentre i Norge, hvor 15 av disse er oppgitt å være rene kryptovalutadatasentre.

Regjeringen viser til at utvinning av kryptovaluta krever et høyt strømforbruk. Regjeringen mener det ikke er riktig å gi insentiver i form av redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta. Det ble tidligere utredet om det var mulig å innføre en ordning som tillater redusert elavgift kun for kraft som ikke benyttes til utvinning av kryptovaluta i datasentrene. Dette ble ikke ansett som avgiftsteknisk mulig. Dersom kraft til utvinning av kryptovaluta skal ilegges elavgift med alminnelig sats, må den reduserte satsen for kraft til datasentre avvikles i sin helhet.

Etter en samlet vurdering mener regjeringen at hensynet til å begrense støtten til utvinning av kryptovaluta veier tyngre enn hensynet til å gi datasenternæringen generelt en redusert sats i elavgiften. Av den grunn foreslås det å oppheve den reduserte satsen for kraft til datasentre.

19.2 Avgift på landbasert vindkraft

I forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å innføre avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften omfatter konsesjonspliktige vindkraftverk og pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk.

Regjeringen foreslår å øke avgiften på landbasert vindkraft til 2 øre per produserte kWh med virkning fra 1. januar 2023. Som følge av avgiftsøkningen er det ventet at provenyet i 2023 vil øke med om lag 167 millioner kroner.

For ordens skyld bemerkes det at det er blitt sendt ut på høring et forslag om å endre skattleggingsperioden for avgiften. Avgiften ble først innført 1. juli 2022 og av innfasingshensyn ble skattleggingsperioden derfor satt til ett kalenderår (årstermin). Skattedirektoratet foreslår at skattleggingsperioden endres fra kalenderår til månedstermin som følge av at en permanent løsning med årlig terminlengde vil kreve omfattende og kostbare endringer av Skatteetatens IT-systemer. Forslaget har høringsfrist 7. november 2022.

19.3 Avgift på produksjon av fisk

I 2021 ble det innført avgift på produksjon av fisk som skal betales av innehavere med tillatelser etter akvakulturloven i norsk territorialfarvann.

For 2022 er avgiftssatsen 0,405 kroner per kg. produsert laks, ørret og regnbueørret. For 2023 foreslås det at avgiften økes til 0,56 kroner per kg.