SkatteFUNN – fallgruver ved konserninterne tjenesteavtaler
SkatteFUNN-ordningen gir bedrifter en mulighet til å få fradrag i skatt for forsknings- og utviklingskostnader (FoU). Ordningen ble introdusert i 2002 og er rettighetsbasert, slik at alle FoU-prosjekter som oppfyller lovens og forskriftens krav, får godkjenning og dermed krav på fradrag. Formålet med SkatteFUNN er å stimulere næringslivets egen satsning på forskning og utvikling.
SkatteFUNN-ordningen er avgrenset mot oppdragsforskning. Det kan få betydning ved inngåelse av konserninterne tjenesteavtaler.
Dersom konkret forskning og utvikling omtales som oppdragsforskning eller som andre tjenester som kan tenkes å omfatte slik forskningsaktivitet for interprisingsformål, er det en risiko for at skatteetaten kan mene at det også er oppdragsforskning i relasjon til skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift.
I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på forholdet mellom SkatteFUNN, oppdragsforskning og konserninterne tjenesteavtaler fra et skatterettslig perspektiv.
SkatteFUNN er en skattefradragsordning der foretak kan få fradrag direkte i skatt for en andel av sine FoU-kostnader. Per i dag utgjør fradraget 19 % av prosjektkostnadene, og det gis fradrag for skattyters kostnader oppad begrenset til MNOK 25 i inntektsåret.[1] Skattefradraget for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter gis i sum skatt hos vedkommende skattyter etter alle andre skattefradrag. Fradraget gis enten som redusert skatt eller som utbetaling dersom skattefradraget overstiger sum skatt før SkatteFUNN-fradrag. Med sum skatt menes inntektsårets fastsatte skatt på formue og inntekt, herunder trygdeavgift.
En forutsetning for å få fradrag under SkatteFUNN-ordningen er at FoU-prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Godkjenning må normalt innhentes for hvert inntektsår (man kan søke for flerårige prosjekt, men hvert år må være omfattet av godkjenningen). Forskningsrådet behandler søknader fortløpende, men søknadsfristen 1. september er avgjørende for godkjenning innen årets slutt.
Hva som menes med «forsknings- og utviklingsprosjekt», er nærmere definert i FSFIN § 16-40-2. Prosjektet må være avgrenset og målrettet, med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som skal komme bedriften til gode ved utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Prosjektet må inneholde et klart innovasjonselement, og rene driftstiltak eller løpende forbedringer faller utenfor. Skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift krever også at kostnadene som inngår i fradragsgrunnlaget er direkte tilknyttet det godkjente prosjektet og etter sin art fradragsberettiget etter skattelovens regler kap. 6.
[1] Skatteloven § 16-40 første og annet ledd.
SkatteFUNN-ordningen avgrenses mot såkalt oppdragsforskning, noe som følger av FSFIN § 16-40-6 sjette ledd:
- Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).
Frem til og med 2019 gjaldt unntaket for oppdragsforskning kun for «forskningsinstitusjoner«, men ble senere utvidet til også å gjelde andre enn forskningsinstitusjoner.
Oppdragsforskning innebærer at en virksomhet (oppdragsgiver/prinsipal) betaler en annen aktør for å gjennomføre et FoU-prosjekt for seg. Denne andre aktøren – oppdragstakeren – leverer da en forskningstjeneste, og det er oppdragstakeren som er omfattet av dette unntaket. Innkjøp av forskningstjenester, er ikke unntatt fra SkatteFUNN-ordningen. Prinsipalen mottar resultatet av oppdragsforskningen og blir normalt eier av denne. Eksempler er avtaler med forskningsinstitutt, universitet eller et konsulentselskap om teknologiutvikling eller forskningsarbeid for prinsipalens regning. Prinsipalen initierer og betaler for prosjektet, mens den eksterne oppdragstakeren utfører forskningen. Oppdragsforskning kan finne sted mellom nærstående parter, typisk i konsern, og mellom uavhengige parter. Definisjonen i FSFIN § 16-40-6 sjette ledd gjelder begge tilfeller.
Regelen i FSFIN § 16-40-6 sjette ledd ble utvidet til også å gjelde andre enn «forskningsinstitusjoner» med virkning fra og med inntektsåret 2020. Etter lovendringen gjelder dermed avgrensningen mot oppdragsforskning også når oppdragstakeren er et konsernselskap. Skattereglene gjør ikke unntak når oppdragstakeren og oppdragsgiveren er nærstående. Konsernet som helhet kan derfor risikere å miste SkatteFUNN-fradraget ved feil organisering av FoU-arbeidet.
Dersom konkret forskning og utvikling omtales som oppdragsforskning eller som andre tjenester som kan tenkes å omfatte slik forskningsaktivitet for interprisingsformål, er det en risiko for at skatteetaten kan mene at det også er oppdragsforskning i relasjon til skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift.
Dette kan for eksempel forekomme, bevisst eller ubevisst, ved bruk av konserninterne tjenesteavtaler. Bakgrunnen for slike avtaler er normalt kommersiell optimalisering av driften og å utnytte konsernets ressurser på en mest mulig effektiv måte. Det er derfor sjelden SkatteFUNN i seg selv er sentralt ved inngåelsen av slike avtaler. Slike avtaler kan imidlertid få stor betydning for retten til å kreve/beholde fradrag etter SkatteFUNN-ordningen.
Siden avtalene ofte er inngått uten hensyn til SkatteFUNN, kan de tilsynelatende innebære oppdragsforskning for et datterselskap, selv om det ikke var hensikten at dette skal være omfattet av avtalen. Som følge av dette kan også avtalepartenes praksis være i uoverensstemmelse med avtaleteksten isolert sett.
Ett typetilfelle kan være et konsern hvor datterselskapet utfører forskning i henhold til godkjent SkatteFUNN-prosjekt. Ved inngåelse av en konsernintern tjenesteavtale, blir det ved en feiltagelse lagt inn formuleringer som kan tyde på at denne aktiviteten er en tjeneste som utføres for morselskapet i konsernet. Ettersom avtalen kan gi inntrykk av oppdragsforskning, vil det være et bevisspørsmål hva som skal legges til grunn skattemessig. Det vil komme an på dokumentasjonen som kan fremlegges, noe som kan by på utfordringer i det enkelte tilfellet.
Det kan også tenkes at konsernet ikke har SkatteFUNN-prosjekter på tidspunktet for inngåelse av en konsernintern tjenesteavtale og kanskje heller ingen planer om dette i nærmeste fremtid. Avtalen utarbeides derfor sannsynligvis med hovedfokus på internprising, og det tas kanskje ikke tilstrekkelig hensyn til SkatteFUNN ved utforming av de konserninterne avtalebestemmelsene om plassering av eierskap til patenter og tilsvarende immaterielle rettigheter.
I situasjoner som beskrevet ovenfor, har vi sett eksempler på at skatteetaten kategoriserer dette som oppdragsforskning i relasjon til skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift og varsler bruk av unntaket i FSFIN § 16-40-6 sjette ledd. Selskapet som har krevd SkatteFUNN-fradrag risikerer da å få økt sin skattepliktige inntekt. I tillegg vil det forhold at oppdragsforskning ikke er opplyst i skattemeldingen kunne medføre tilleggsskatt.
Konsern med slike avtaler bør derfor vurdere å endre tjenesteavtalen slik at den reflekterer det faktiske forholdet. Avtaler kan fritt endres av partene og det stilles i utgangspunktet ingen formkrav til hvordan dette gjøres. Det kan imidlertid være hensiktsmessig at dette gjøres skriftlig for å lettere dokumentere forholdet overfor skattemyndighetene ved en eventuell kontroll.
Ettersom det ikke gis fradrag for oppdragsforskning, påvirker dette utformingen av internprisingsdokumentasjonen. Dersom konkret forskning og utvikling omtales som oppdragsforskning eller andre tjenester som kan tenkes å omfatte slik aktivitet for interprisingsformål, er det en risiko for at skatteetaten kan mene at det også er oppdragsforskning i relasjon til skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift. Det er derfor viktig å ha fokus på dette.
- Planlegg tidlig: Identifiser hvilke prosjekter som skal søkes SkatteFUNN-midler for i år, og sørg for at nødvendige beslutninger og søknadsutarbeidelser skjer i god tid før 1. september-fristen.
- Vurder om tjenesteavtalen skal regulere oppdragsforskning: Definisjonen av oppdragsforskning i interprising, jf. skatteloven § 13-1, vil ikke nødvendigvis følge forskriften, men det er nærliggende at disse er delvis overlappende. Et godt råd er derfor å vurdere om tjenesteavtalen skal regulere oppdragsforskning før avtalen inngås.
- Oppdater konserninterne avtaler slik at de reflekterer oppgavefordelingen mellom partene: Dersom tjenesteavtalen kan oppfattes å omfatte oppdragsforskning, men den ikke er ment å omfatte slik aktivitet, bør avtalen oppdateres. Avtaler kan fritt endres og det er ingen formkrav. Det er imidlertid enklere å dokumentere at partenes avtale ikke omfatter SkatteFUNN dersom endringen skjer skriftlig.
- Vurder hvilket konsernselskap som søker om SkatteFUNN: Det gis fradrag for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt. Det er derfor rom for å organisere seg slik man finner hensiktsmessig, for eksempel innenfor et konsern.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
