Revidert nasjonalbudsjett 2025: Intet nytt er godt nytt

1.1 Innledning

Torvik-utvalget foreslo i NOU 2022:20 å utvide den såkalte «treprosentregelen» til også å gjelde aksjegevinster, samt å øke inntektsføringen fra 3 % til 5 %. Finansdepartementet har vurdert forslagene, men besluttet å ikke forslå endringer i sats eller utvidelse av beskatning til gevinster.

1.2 Nærmere om «treprosentregelen»

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper og andre selskapsaksjonærer som hovedregel er fritatt for skatt på utbytte og gevinst på aksjer og tilsvarende eierandeler. Samtidig gis selskapsaksjonæren normalt ikke fradrag for kostnader som knytter seg til aksjeeierskapet. Selskapsaksjonærer gis likevel fradrag for løpende kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie, som f.eks. administrative og forvaltningsmessige kostnader (men ikke ervervs- eller realisasjonskostnader).

For å reversere disse fradragene, som ikke har tilknytning til skattepliktig inntekt som er fritatt under fritaksmetoden, er det innført en treprosentregel som sjablongmessig korrigerer fradraget. Treprosentregelen innebærer at 3 % av mottatt utbytte (og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting) skal inntektsføres og skattlegges. Dette gir en gir en effektiv beskatning for utbytte på 0,66 % (3 % x 22 %).

1.3 Forslaget om å inkludere gevinster følges ikke opp

Hensynet til nøytralitet i beskatningen tilsier etter departementets syn at utbytte og gevinster bør behandles på samme måte. Dette tilsier at gevinster bør inkluderes i treprosentregelen og skattlegges med 3 %. På den annen side fremhever departementet at en slik regel vil innebære betydelige administrative utfordringer og kostnader for både skattytere og skatteetaten. Det er særlig knyttet administrative utfordringer til å fastsette historiske inngangsverdier. Beregning av gevinst forutsetter riktig inngangsverdi.  En utvidelse til skatt på gevinster kan også hindre hensiktsmessige selskapsomstruktureringer. I tillegg peker departementet på at treprosentregelen er mindre treffsikker ved realisasjon enn ved utbytte. Departementet har av disse grunner besluttet å ikke foreslå at gevinster skal inkluderes i treprosentregelen.

1.4 Forslag om å øke inntektsføringen til 5 % følges ikke opp

Torvik-utvalgets forslag om å øke inntektsføringen til 5 % var i stor grad begrunnet med at enkelte andre land har lignende regler med høyere satser. Departementet er imidlertid ikke enig i at dette alene er et tilstrekkelig grunnlag for en økning. I stedet har departementet gjennomført en analyse for å vurdere hvor godt dagens sats samsvarer med de faktiske forvaltningskostnadene i selskapene. Resultatene viser stor variasjon i forvaltningskostnader, og liten sammenheng mellom forvaltningskostnadene og størrelsen på mottatt utbytte. Analysen viser at en sats ned mot 1 % ville gitt det minste avviket mellom faktiske kostnader og inntektsføring, og dermed vært mest treffsikker for flest mulig selskaper. På denne bakgrunn har departementet besluttet å ikke foreslå en økning av inntektsføringen til 5 %.

Det er interessant å merke seg at departementet likevel ikke foreslår å redusere satsen til 1 %, hvilket i henhold til deres egne analyser ville gitt en mer treffsikker regel. 

Aksjonærmodellen regulerer skattlegging av utbytte og gevinster på personlig aksjonærs hånd. Det såkalte skjermingsfradraget fritar en viss andel av aksjeinntekten fra skatt, og tilsvarer aksjonærens inngangsverdi på aksjen (typisk kostpris) multiplisert med en skjermingsrente. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak om å vurdere skjermingsrenten i aksjonærmodellen, har regjeringen gjennomgått og vurdert nivået på skjermingsfradraget.

Skjermingsrenten fastsettes i dag basert på gjennomsnittlig rente på statskasseveksler pluss et påslag på 0,5 %, og nedjustert med satsen for alminnelig inntekt på 22 %. Skjermingsrenten skal med dette reflektere en tilnærmet risikofri plassering. Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) foreslo en justering av denne skjermingsrenten til gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med ti års løpetid, justert for skattesatsen for alminnelig inntekt, uten påslag.

Departementet har imidlertid konkludert med at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å endre den nåværende metoden for fastsettelsen av skjermingsrenten. Det pekes særlig på viktigheten av stabilitet i skattesystemet og at dagens modell fungerer som en effektiv risikodeling mellom staten og investorene, samtidig som den opprettholder investeringsnøytralitet.

Regjeringen foreslår derfor å opprettholde gjeldende metodikk for fastsettelse av skjermingsrenten og anser Stortingets anmodningsvedtak som oppfylt.

Basert på uttalelsene, antar vi at det ikke kan forventes endringer i skjermingsrenten nærmeste tid.

3.1 Innledning

NOKUS-reglene, som er nedfelt i skatteloven («sktl.«) §§ 10-60 til 10-68, fastslår at norske eiere løpende skal skattlegges for sine andeler av overskuddet i selskaper mv. som er under norsk kontroll og hjemmehørende i et lavskatteland, uavhengig av om overskuddet er delt ut eller ikke.

I en stortingsmelding fra september 2024 ble det varslet behov for å vurdere endringer i NOKUS-reglene i lys av den internasjonale utviklingen på området (Meld St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024). Denne utviklingen omfatter blant annet arbeidet med en to-pilar-løsning for skattlegging av store flernasjonale konsern.

To-pilar-løsningen er en internasjonal ordning som innebærer endringer i rammeverket for skattlegging av store flernasjonale konsern, med formål om å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Ordningen består av to hoveddeler: pilar 1 og pilar 2. Pilar 2 er allerede innført i norsk rett gjennom suppleringsskatteloven, men detaljarbeidet pågår fortsatt. Forhandlingene om pilar 1 pågår fremdeles.

I påvente av ferdigstillelsen av pilar-reglene gir departementet uttrykk for at det foreløpig ikke er hensiktsmessig å foreta en bred gjennomgang av NOKUS-reglene. Departementet varsler i stedet om at det vil vurdere om det er grunnlag for å gjøre kortsiktige endringer i NOKUS-reglene, på to bestemte områder.

3.2 Samordning av NOKUS-reglene og suppleringsskattereglene

Departementet ønsker å vurdere forenklinger i NOKUS-reglene for selskaper som omfattes av både NOKUS-reglene og suppleringsskattereglene. Dette gjelder konsern med en samlet inntekt på over EUR 750 millioner. Departementet opplyser at det vil se på om det «bør innførast forenklingar eller andre endringar i NOKUS-reglane for selskap som er omfatta av båe regelsetta«, men uten å presisere nærmere hvilke konkrete endringer som kan være aktuelle.

Etter vårt syn er den løsningen som peker seg ut å unnta konsern som omfattes av suppleringsskatteloven fra NOKUS-beskatning. En slik løsning har gode grunner for seg.

For det første har regelsettene overlappende formål, herunder å forhindre at selskaper etablerer seg i lavskatteland for å redusere skattebyrden. Når suppleringsskatteloven først kommer til anvendelse, vil konsernet spare langt mindre på å etablere seg i et lavskatteland med lavt skattenivå. Den tilpasningen NOKUS-reglene har som formål å motvirke, er dermed allerede motvirket av suppleringsskattereglene.

For det andre har regelsettene likeartede konsekvenser. Suppleringsskatteloven sikrer at konsern med inntekter over EUR 750 millioner skattlegges med minimum 15 % av deres overskudd i hvert enkelt land det er etablert i. NOKUS-reglene sikrer på sin side at overskuddet i det norsk kontrollerte selskapet som et minimum skattlegges med to tredjedeler av den norske skattesatsen. Nominelt beregnet tilsvarer to tredjedeler av den norske skattesatsen 14,46 %. Når konsekvensene av regelsettene er så like, er det liten grunn til å operere med begge regelsett for en og samme skattyter.

For det tredje oppstår det vanskelige samordningsspørsmål dersom regelsettene skal anvendes parallelt. Disse utfordringene vil bortfalle dersom Norge begrenser seg til å benytte suppleringsskattereglene på konsern omfattet av disse reglene.

3.3 Endringer i unntaket for NOKUS-beskatning for selskaper hjemmehørende i skatteavtaleland

Skatteloven § 10-64 bokstav b fastslår at NOKUS-beskatning ikke skal gjennomføres når det utenlandske selskapet er omfattet av en av Norges skatteavtaler og ikke hovedsakelig har inntekter av passiv karakter. Eksempler på inntekter av passiv karakter er renter, utbytte og royalty.

Departementet varsler at det vil vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer i dette «skatteavtaleunntaket». Departementet uttaler således, noe kryptisk, at «[p]å dette punktet finst det omsyn som kan tale for ei oppmjuking, medan det òg finst omsyn som talar for at unntaket vert snevra inn». Departementet vil således både vurdere behovet for å utvide og for å innskrenke unntaket.  

Skatteavtaleunntaket må sees i lys av artikkel 7 i Norges skatteavtaler, som fastslår at Norge bare kan skattlegge fortjenesten til selskaper hjemmehørende i den andre skatteavtalestaten dersom selskapet har et fast driftssted i Norge. NOKUS-reglene innebærer imidlertid (reelt sett) at Norge skattlegger fortjeneste oppebåret av utenlandske selskaper uten at fortjenesten har tilknytning til et fast driftssted i Norge, hvilket er vanskelig å forene med artikkel 7 i skatteavtalene. Dette kunne tilsi at skatteavtaleunntaket ble utvidet til også å gjelde utenlandske selskaper med inntekter av passiv karakter. Dette ville også fjerne behovet for å vurdere om NOKUS-selskapets inntekter «hovedsakelig» er av passiv karakter, hvilket kan være vanskelig dersom selskapet både oppebærer inntekter av aktiv og passiv karakter. Det gjenstår imidlertid å se hvilke endringer departementet vil foreslå.

4.1 Skattemyndighetene må varsle kommunen om søksmål fra skattepliktige

Regjeringen foreslår å innføre en regel i skatteforvaltningsloven («sktfvl.») § 15-1 nytt tredje ledd som pålegger skattemyndighetene å varsle kommunen dersom skattyter tar ut søksmål mot skattekontorets vedtak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt på kraftanlegg.

Etter vårt syn må regelen være begrenset til kraftanlegg som er omfattet av regelen om grunnrenteskatt på produksjon av vannkraft. Dette fremgår ikke tydelig av forslaget, men følger etter vår vurdering av at det bare er for kraftanlegg til produksjon av grunnrenteskattepliktig vannkraft at skattekontoret fastsetter eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl. § 18-5 jf. eiendomsskatteloven («esktl.») § 8 B-1 første ledd. I andre bransjer, er det kommunen selv som fastsetter grunnlaget for eiendomsskatten, og dermed er direkte motpart ved et eventuelt søksmål. Innenfor vannkraft-bransjen, vil derimot søksmålet tas ut mot skattekontoret.

Regelen er kanskje ikke helt unaturlig ettersom någjeldende regel i sktfvl. § 15-2 fjerde ledd krever at skattyter varsles dersom kommunen tar ut søksmål mot skattekontoret vedrørende eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Samtidig har skattekontoret allerede rutiner for utveksling av informasjon med kommunen.

Konsekvensen for skattyterne er nok likevel at kommunen vil engasjere seg i større grad og muligens på et tidligere stadium enn tidligere, for eksempel gjennom partshjelp for skattekontoret eller gjennom motsøksmål for skattyter.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar hadde også tatt til orde for at kommunen skal varsles om klager fra den skattepliktige. En slik klagesak er imidlertid et forhold mellom skattemyndighetene og skattepliktige, og kommunen har ingen rettigheter eller forpliktelser i en slik administrativ prosess. Departementet avviser derfor å utvide varslingsplikten til å gjelde klager.

4.2 Søksmålsfrist
Regjeringen foreslår også å innføre frist for kommunene til å ta ut søksmål på eiendomsskattegrunnlaget. Fristen foreslås å være 6 måneder fra skattekontoret sender melding til kommunen om verdsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget.

Regjeringen foreslår å redusere avgift på elektrisk kraft med 4,40 øre per kWh fra 1. juli 2025. Forslaget kommer til erstatning for tidligere forslag om å redusere merverdiavgift på nettleien fra 25 til 15 %.

Forslaget innebærer at husholdninger og bedrifter får reduserte kostnader til nettleie. For husstander og bedrifter som ikke har fradragsrett for inngående avgift, vil reduksjonen utgjøre 5,5 øre per kWh.

Fra 2022 har det vært to alminnelige satser for elavgiften, en lavere sats fra januar til mars, og en litt høyere fra april til desember. Siden endringen gjelder fra 1. juli, inneholder forslaget kun reduksjonen av den høye satsen, fra 16,93 til 12,53 øre per kWh.

Det er ikke foreslått endringer i den reduserte satsen for industri mv., som fortsatt skal betale 0,6 øre per kWh. Endringen tilgodeser heller ikke personer og virksomheter som i dag er fritatt fra avgiften.

Regjeringen foreslår å innføre en jordbrukskonto for inntekter opptjent av enkeltpersonforetak ved produksjon av mat og fôr. Jordbrukskontoen vil ha likhetstrekk med tømmerkontoordningen for skogbruket. Formålet med forslaget er å avbøte effekter av de svingende inntektene i jordbruksvirksomhet. Forslaget vil blant annet innebære at enkeltpersonforetak (ikke selskaper) kan velge om årets overskudd skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på jordbrukskontoen. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 % av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ, skal opptil 85 % fradragsføres. Dette er en vesentlig høyere andel enn den som skal inntektsføres årlig fra skogbrukskontoen (20 %). Forskjellen forklares med at inntektene i skogbruket svinger mer enn i jordbruket (lange tidshorisonter fra planting til hugging av skog), i tillegg til at jordbruket har flere andre tilskuddsordninger.

Fordelen med jordbrukskontoen vil først og fremst være at inntekt som ellers skulle blitt skattlagt løpende, kan utsettes. For de som benytter seg av jordbrukskontoen vil dette medføre en skattekredit. Enkeltpersonforetak beregner skatt på personinntekt. Personinntekten er grunnlaget for å beregne trygdeavgift og trinnskatt. Fordelen av jordbrukskonto vil være lavest for personer som tjener under 500 000 kroner som følge av lavere trinnskatt som kan utsettes til betaling. Regjeringen peker på at de som vil ha størst fordel av jordbrukskontoen er de som tjener rundt 697 000 kroner og har store inntektsvariasjoner.

Inntekter som kan føres på jordbrukskonto er foreslått begrenset på samme måte som grunnlaget for jordbruksfradraget, men med unntak for enkelte inntekter som ikke er knyttet til produksjon av mat og fôr. Inntekter som foreslås unntatt fra jordbrukskontoen er blant annet inntekter fra jakt- og fiskerettigheter, uttak av sand og frus og utleie av bygninger og redskaper.

Regjeringen ser at det kan være behov for at gi forskriftsbestemmelser som nærmere regulerer hvilke inntekter og kostnader som skal kunne føres på jordbrukskontoen. Det er derfor forslått at departementet skal kunne gi forskrift om nærmere regler for utfylling og gjennomføring av jordbrukskontoordningen.

Jordbrukskonto foreslås å innføre med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Regjeringen foreslår at det ikke skal gis fradrag for både lokal og obligatorisk reduksjonsfaktor, og at det kun skal gis fradrag for lokal reduksjonsfaktor dersom denne er høyere enn den obligatoriske reduksjonsfaktoren. Dette gjelder uavhengig av om boligeiendommen er verdsatt etter markedsverdi eller ved bruk av skatteetatens formuesgrunnlag.

Forslaget kom på bakgrunn av dom fra Eidsivating lagmannsrett den 9. oktober 2023, hvor lagmannsretten kom til at det skal gjøres fradrag både for obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor for boligeiendom verdsatt ved bruk av skatteetatens formuesgrunnlag. Finansdepartementet mener at domsresultatet bryter med prinsippet om likebehandling i eiendomsskatten, ved at reduksjonsfaktoren blir ulik for samme type eiendom avhengig av verdsettelsesmetode.

Høringsrunden er nå gjennomført, og departementet viderefører sitt opprinnelige høringsforslag.

Forslaget er i tråd med praksis før dommen i Eidsivating lagmannsrett. Departementet mener derfor at forslaget ikke vil føre til økt eiendomsskatt sammenlignet med tidligere praksis.

Lovendringen er foreslått iverksatt straks, med virkning fra og med skatteåret 2026.

Vi viser også til vårt tidligere nyhetsbrev, der Finansdepartementets høringsforslag om å lovfeste samordningen av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendom ble nærmere omtalt.

Stortinget fattet i juni 2023 tre anmodningsvedtak som ba regjeringen om å foreslå tiltak for å legge til rette for deling av fornybar kraft mellom eiendommer og i næringsområder. Deling av kraft innebærer at overskudd fra egen produksjon kan deles med andre abonnenter uten at kraften pålegges elavgift og nettleie.

Formålet med delingsordningen er å insentivere etablering av ny fornybar kraftproduksjon i tilknytning til næringsområder, særlig i form av solcelleanlegg på tak av næringsbygg. Videre er målet å stimulere til ny fornybar kraftproduksjon uten større naturinngrep og med minst mulig negativ virkning på kraftsystemet.

Energidepartementet og Finansdepartementet varslet i Prop. 1 S (2024–2025) om at det ble tatt sikte på å innføre en delingsordning så raskt som mulig.

Den 1. oktober 2023 ble det innført en delingsordning for fornybar kraft som deles innenfor samme eiendom (gårds- og bruksnummer). Ordningen har blitt vesentlig mindre brukt enn opprinnelig antatt og i 2024 ble det delt kraft tilsvarende årlig strømforbruk for kun 16 husholdninger (247 919 kWh).

Energidepartementet og Finansdepartementet sendte et forslag til ny delingsordning på høring den 9. desember 2024. Forslaget i høringen begrenset delingsordningen etter produksjonskapasitet og areal og vilkårene for å omfattes av delingsordningen videreføres og detaljeres:

Det første vilkåret for at deling skal kvalifisere til fritak for elavgift er at den elektriske kraften er produsert av fornybare energikilder i ett eller flere produksjonsanlegg som alene eller til sammen ikke er større enn 5 megawatt (AC) per næringsområde. Dette er typisk for solceller.

For det andre må den elektriske kraften være «produsert av og levert til abonnenter innenfor samme næringsområde«. Med «samme næringsområde» menes et geografisk avgrenset areal hvor næringsvirksomhet er samlokalisert. I høringen ble dette presisert til å omfatte «næringsområder, næringsparker, industriparker mv. hvor virksomheter er samlokalisert, og på ulike måter samarbeider og deler på fellesfunksjoner. Begrepet ‘sammenhengende næringsområde’ er ikke ment å omfatte generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder«.

I lys av høringsinnspill påpeker departementet et behov for å vurdere om avgrensningen til «sammenhengende næringsområde» enten bør tydeliggjøres eller om avgrensningen bør utformes på en annen måte. Vi mener det er hensiktsmessig å presisere innholdet i «sammenhengende næringsområde» nærmere dersom denne avgrensingen skal benyttes. Dette siden begrepet ikke er klart.

Regjeringen vil fra høsten 2025 gjennomføre forsøk med et såkalt ungdomsprogram og en ny statlig ytelse til deltakere i programmet. Forsøket følger opp Meld. St. 33 (2023–2024) og skal forsterke innsatsen for å sikre unge en stabil tilknytning til arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslaget på høring den 21. mars 2025.

Forsøket skal undersøke effekten av et fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og alternativ inntektssikring til arbeidsavklaringspenger uten medisinske inngangsvilkår. Forsøket vil hjemles i arbeidsmarkedsloven § 12 tredje ledd og § 13 fjerde ledd.

Programmet kan tildeles personer mellom 18 og 29 år i inntil 52 uker, og vil kunne innebære deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, jobbsøking, utarbeidelse av CV, og oppfølgning fra arbeids- og velferdsetaten.

Deltakere i programmet får en livsoppholdsytelse, uten krav om vurdering av nedsatt arbeidsevne. Årlig ytelse for de over 25 år utgjør 2,041 G. Årlig ytelse for de under 25 år utgjør 1,36 G.

Departementet foreslår at ytelsen skal skattlegges som lønn og regnes som pensjonsgivende inntekt. Ytelsen vil videre være rapporteringspliktig etter sktfvl. § 7-2 første ledd bokstav b, og trekkpliktig etter sktbl. § 5-6 første ledd bokstav b.

Anskaffelse av personkjøretøy gir ikke fradragsrett for inngående avgift. Unntaket er kjøretøy anskaffet for videresalg (før og ved førstegangsregistrering), utleie og persontransport i næring (drosjer). Dersom kjøretøy benyttet i virksomhet med utleie eller persontransport omdisponeres (privat bruk eller salg) skal deler av fradragsført inngående avgift tilbakeføres. I 2024 gikk man fra en sjablonregel til en verdsettelsesregel.

I forbindelse med Statsbudsjettet for 2025 varslet Regjeringen at den ville gjeninnføre sjablonregelen for drosjenæringen. I revidert nasjonalbudsjett forkastes dette forslaget, slik at det fortsatt vil gjelde samme regel for drosjer som for utleiekjøretøy.

De gjeldende reglene ble omtalt i vårt nyhetsbrev om Revidert nasjonalbudsjett 2024 (punkt 1):

Revidert nasjonalbudsjett 2024: Hva betyr endringene for din virksomhet?

Stortinget har anmodet Regjeringen om å innføre lettelser i døgnsatsen for trafikkforsikringsavgift for lette varevogner med elektrisk fremdrift. Nå foreslår Regjeringen å oppfylle anmodningsvedtaket i forbindelse med Statsbudsjettet for 2026.

Forslaget går ut på å frita lette elektriske varebiler for avgiften. Fritaket vil avgrenses til varebiler med egenvekt under 1785 kilo. Det er kun de minste elektriske varevognene som vil treffes av et slikt fritak.

Dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt, vil skatteetaten etter dagens regler kunne endre skattefastsettelsen og beregne riktig skatt inntil 10 år tilbake i tid. Skattepliktige må riktignok betale denne skatten pluss renter, men unngår å måtte betale tilleggsskatt og politianmeldelse.

Den 8. oktober 2024 la Finansdepartementet frem forslag om å oppheve reglene om frivillig retting. I stedet ble det foreslått at unntaket fra tilleggsskatt skal følge reglene om egenendring, dvs. anledning til endringer tre år bakover i tid. Det ble også foreslått et tilleggsvilkår for slik egenendring innen 3 år som innebærer at opplysningssvikten ikke kan være forsettlig eller grov uaktsomhet. Dette innebærer at unntaket fra tilleggsskatt etter forslaget var begrenset til de tilfeller skattepliktige har opptrådt unnskyldelig eller uaktsomt.

Høringsfristen var 9. januar 2025 og det var knyttet en viss spenning til om det kom nærmere avklaringer i revidert nasjonalbudsjett. Selv om det ikke kom avklaringer i denne omgang, er det fremdeles en risiko for at skatteamnestiet avvikles. Rapportering bør derfor ikke utsettes ytterligere dersom man har inntekt eller formue som ikke er beskattet.

Vi mener reglene om frivillig retting bør beholdes slik de er i dag. Reglene har fungert godt og etter sin hensikt. Vurderingen av om opplysningssvikten er grov uaktsom, eller bare uaktsom, eventuelt unnskyldelig, er vanskelig. En slik grensedragning kan virke avkjølende på viljen til å rette opp feil og bør etter vår vurdering ikke innføres.

Regjeringen foreslår i proposisjonen til Stortinget at norske husholdninger fra 1. oktober kan velge en fast elpris på 40 øre per kilowattime pluss moms (omtalt som «Norgespris»). Forbruket som dekkes av Norgespris, er begrenset til 4000 kilowattimer per måned for husholdninger og 1000 kilowattimer for fritidsboliger.

Næringslivet står for to tredeler av det norske strømforbruket, og omfattes ikke av ordningen.

Den nærmere grensedragningen mellom husholdninger som kan velge Norgespris, og virksomheter som ikke kan velge slik fastpris, kan nok i enkelte tilfeller være uklar for slikt som kombinerte bygg (både bolig og næring), borettslag og utleie av fast eiendom. Vi antar at regjeringen vil definere nærmere hvem som omfattes.