Revidert nasjonalbudsjett 2024: Hva betyr endringene for din virksomhet?

Det fremsettes forslag om endring av merverdiavgiftsreglene for personbiler som benyttes i utleie, leasing og drosje-virksomhet. Formålet med endringen er å favorisere bruken av kjøretøy med batteri-elektrisk fremdrift (elbiler) i slik virksomhet.

Etter dagens regler fradragsføres den inngående avgiften ved anskaffelsen av alle kjøretøy som brukes i utleie-, leasing- og drosjevirksomhet. Når kjøretøyet selges, skal det ikke beregnes merverdiavgift. Omregistreringen utløser omregistreringsavgift. For å unngå at kjøretøyet videreselges etter kort tid uten merverdiavgift, er det en tilbakeføringsregel som sjablonmessig reverserer fradragsført inngående avgift for den gjenværende delen av en 4-årsperiode etter anskaffelsen. Denne sjablonregelen foreslås nå endret for personkjøretøy.

Forslaget går ut på at tilbakeføringen skal tilsvare forholdet mellom anskaffelsesverdien og verdien ved omdisponeringen. Med andre ord, om verdifallet er 50 %, skal 50 % av fradragsført inngående avgift tilbakeføres. Plikten til å foreta tilbakeføring skal gjelde i 8 år etter anskaffelsen.

Incentivet til å kjøpe batteri-elektriske kjøretøyer til utleie-, leasing- og drosjevirksomhet, ligger i beregningen av tilbakeføringsbeløpet. For slike kjøretøy er det kun avgiftsplikt for den del av anskaffelsesverdien for nye kjøretøyer som overstiger kr. 500.000. Med en lengre periode blir en større del av avgiften å tilbakeføre for fossildrevne kjøretøyer.

Siden perioden er lengre enn oppbevaringsplikten for regnskapsdokumentasjon, foreslås en alternativ beregning, basert på opplysninger om listepris. Avgiften utgjør da 20 % av listepris etter fradrag for engangsavgift.

I høringsrunden ble forslaget kritisert fordi tilbakeføring basert på faktisk verdi er mer uforutsigbart enn etter sjablon, samt mer arbeidskrevende, hvilket vil øke kostnadene i virksomhetene omfattet av reglene. Det gjorde ikke inntrykk på Finansdepartementet, i jakten på en “treffsikker” beskatning av kjøretøy og 500 millioner kroner i årlige inntekter.

Ifølge regjeringen skal økningen i merverdiavgift etter tilbakeføringsregelen (se over) ikke øke statens inntekter. Derfor foreslås det å redusere vektkomponenten for alle personbiler med 90 øre per kilo. Dette slår positivt ut for batteri-elektriske kjøretøy, som er tyngre enn tilsvarende med fossil forbrenningsmotor. I dag er vektkomponenten 12,93 kroner per kilo.

I tillegg foreslås det å fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer.

Med disse to forslagene reduseres avgiftene årlig med 250 millioner kroner, som er bare 250 millioner kroner mindre enn økningen i foregående avsnitt.

Verdipapirfond er ikke skattepliktig for gevinster og ikke har fradragsrett for tap ved salg (realisasjon) av aksjer i selskap som er hjemmehørende i land utenfor EØS. Men verdipapirfond som opphører å være hjemmehørende i Norge, f.eks. gjennom en skattefri fusjon over landegrensene, kunne utløse skatteplikt på latent gevinst på aksjer som ikke kvalifiserte for fritaksmetoden (aksjene i selskap utenfor EØS).

Forslaget innebærer at verdipapirfond ikke beskattes for latent gevinst på aksjer i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, som følge av utflyttingen.

Med den foreslåtte endringen vil det dermed bli en lik beskatning (fritak) mellom aksjer i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS (fritaksmetoden) og aksjer i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS (særregelen for verdipapirfond). Forslaget vil dermed rette opp i en skjevhet i regelverket som det kunne stilles spørsmål ved om var i tråd med EØS-rettens fire friheter.

Departementet foreslår at endringen får virkning umiddelbart.

I 2023 innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. I 2024 økte regjeringen taket på innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. Den ekstra arbeidsgiveravgiften har ment å være av midlertidig karakter. I revidert nasjonalbudsjett annonserer regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles i sin helhet fra og med 1. januar 2025.

Fiskere betaler en redusert trygdeavgift på 7,8 %. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt
11,0 %. Produktavgiften i fiskerinæringen har derfor som formål å blant annet dekke differansen mellom satsen på 7,8 % og 11 %.

I Statsbudsjettet for 2024 fremlagt i oktober ble det vedtatt at produksjonsavgiften skulle settes til 1,9 % for 2024. På grunn av nye prognoser i etterkant av vedtaket, foreslår departementet nå at produktavgiften skal økes til 2 % med virkning fra 1. juli 2024.

6.1 Endring og presisering av enkelte bestemmelser

Suppleringsskatteloven ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2024. Suppleringsskatteloven implementerer deler av OECDs pilar 2 modellregelverk om global effektiv minimumsbeskatning på 15 prosent i norsk rett. Wiersholm har tidligere skrevet en artikkel om den nye suppleringsskatteloven som kan leses her: Ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern er vedtatt – Advokatfirmaet Wiersholm

I etterkant av innføringen av suppleringsskatteloven er det oppdaget at enkelte bestemmelser ikke er i fullt samsvar med modellregelverket, eller at det i enkelte bestemmelser er brukt andre ord enn de som er brukt ellers i loven som skal dekke det samme meningsinnholdet. Departementet har derfor på en rekke punkter i regelverket foreslått endring av ordlyd og ulike presiseringer. Endringene foreslås med virkning for inntektsåret 2024.

Ettersom regelverket per dags dato ikke har blitt praktisert etter innføringen, er det en rent teoretisk øvelse å konstatere om ordlydsendingene medfører innskrenkninger eller utvidelser av beskatningen.

6.2 Kontantstrømskatt og kvalifiserte refunderbare skattefradrag

I forarbeidene til suppleringsskatteloven (Prop. 29 LS (2023–2024) avsnitt 14.5) uttalte departementet at en streng tolkning av modellregelverket (pilar 2) kan føre til en svært lav effektiv skattesats. Etter departementets syn kan dette skje når skatteverdien av et fradrag blir utbetalt til skatteyteren, i stedet for å bare redusere skatteplikten.

Departementet foreslår derfor at utbetalinger under kontantstrømskatten skal behandles etter særreglene for kvalifiserte refunderbare skattefradrag. Forslaget innebærer derfor at utbetalinger under kontantsstrømskatten ikke skal redusere skatten ved beregning av justert skatt, men skal behandles som inntekt når man beregner justert resultat for konsernenheten, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 andre ledd bokstav d og § 3-2 fjerde ledd første punktum.

Departementet legger til grunn at en slik praksis vil i større grad være i tråd med formålet til suppleringsskatteloven, samt en mer forutsigbar løsning for skattyter.

Norge inngikk en tilleggsavtale med USA om forsvarssamarbeid (SDCA) 16. april 2021 og som trådte i kraft 17. juni 2022. I avtalen er det gitt avgiftsfritak for anskaffelser til offisiell bruk av amerikanske styrker og deres kontraktører. Merverdiavgiftsloven er imidlertid ikke i samsvar med denne avtalen.

Etter gjeldende rett er omsetning av varer og tjenester til militære enheter fra USA som befinner seg i merverdiavgiftsområdet, fritatt for merverdiavgift. Det gjelder derfor et direkte fritak ved omsetning direkte til den amerikanske styrken. Hvis det er en virksomhet i leveringskjeden som har omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, gjelder ikke fritaket ved omsetning til denne virksomheten. I disse tilfellene kan virksomheten søke om refusjon for merverdiavgiftskostnaden.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår departementet å tillate direkte fritak også i tilfeller der det i leveringskjeden er en virksomhet som har omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det foreslås å innføre krav til dokumentasjon i form av salgsdokument og bekreftelse fra kjøperen om formålet med anskaffelsen.

Forslaget er ventet å redusere likviditetsbelastningen ved dagens refusjonsordning, spesielt i kontrakter om bygg- og anleggsarbeid, og vil også være en administrativt enklere løsning for den amerikanske styrken og deres kontraktører da de slipper å søke om refusjon. Imidlertid er det ventet at virksomheter som omsetter varer og tjenester til den amerikanske styrken og deres kontraktører, vil få en økt administrativ byrde ved at de først må innhente en erklæring fra kjøperen om at leveransen er til bruk for amerikanske styrker, og deretter fakturere leveransen uten merverdiavgift.

Forslaget vil bli sendt ut på høring og det tas sikte på at forslaget vil ha virkning fra 1. juli 2024.

8.1 Innføring av mulighet for bruttoligning av vindkraftanlegg

Departementet foreslår å endre skatteloven (sktl.) § 10-40 ved at vindkraftanlegg som eies av selskap med deltagerfastsetting skal kunne fastsettes etter bruttometoden. Forslaget innebærer en likebehandling med vannkraftverk.

For at grunnrenteinntekten skal fastsettes for den enkelte deltager, foreslås det videre at det innføres et nytt niende ledd i 18-10 som tilsvarer bestemmelsen for grunnrenteinntekt fra vannkraft i § 18-3 (11).

For vindkraftnæringen innebærer endringen at det blir enklere å inngå partnerskap med andre produsenter av vindkraft. I tillegg innebærer det etter vårt syn at eierne ikke skal inntektsføre 3% av utdelingen fra det bruttolignede selskapet.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft med det samme.

8.2 Presisering av kravet til varighet for å omfattes av industrikraftunntaket

Det forslås en presisering for å klargjør kravet til varighet for å omfattes av industrikraftunntaket. I henhold til unntaket skal kraft som leveres under langsiktige kjøpekontrakter verdsettes til kontraktspris i stedet for spotpris.

Departementet foreslår en presisering som klargjør vilkåret om lengden på slike kontrakter. Den någjeldende ordlyden kunne gi inntrykk av at slike kontrakter måtte ha varighet på 3 år og inntil 7 år. Det skal nå komme frem tydeligere at det for avtaler som ble inngått fra 1. januar 2024 bare er et krav om minimum varighet på 3 år for kontrakten. Det foreslås at endringen trer i kraft umiddelbart.

8.3 Presisering av unntak fra hovedregelen om spotmarkedspris for ulike prissikringer for vindkraft

I sktl. § 18-10 andre ledd bokstav a nr. 1 er det unntak fra hovedregelen om spotmarkedspris for ulike prissikringer. Første punktum omhandler fysiske sikringsavtaler, og andre punktum finansielle sikringsavtaler. Departementet foreslår å presisere at både fysiske og finansielle avtaler gjelder avtaler inngått av selskaper i samme konsern.

Departementet viser til forslaget om endring i sktl. § 18-10 andre ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft umiddelbart.

8.4 Presisering av skattemessige avskrivninger for historiske investeringer i vindkraftproduksjon og beregning av grunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av vindkraftanlegg

Departementet foreslår presiseringer i regelen om skattemessige avskrivninger for historiske investeringer i vindkraftproduksjon (sktl. § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3). Presiseringene klargjør at retten til avskrivninger gjelder generelt for driftsmidler knyttet til kraftproduksjon, ikke bare for saldoavskrevne driftsmidler eller driftsmidler som er underlagt regler om akselererte lineære avskrivninger. Videre foreslås det at man ikke kan kreve avskrivninger for driftsmidler som kan fradragsføres umiddelbart, eller for aktiverte kostnader som grunnrente, typisk ytelser til grunneiere/kommuner.

Departementet foreslår også å klargjøre at begrepet “skattemessig verdi” i § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 4 og syvende ledd refererer til verdien av driftsmidler i grunnrenteinntekten slik dette er fastsatt etter tredje ledd bokstav a nr. 3. Det foreslås også å flytte kravet om tilknytning for å tydeliggjøre at det gjelder alle driftsmidler, samt et tillegg til bestemmelsen om at driftsmidler/kostnader som genererer grunnrente ikke inngår i beregningsgrunnlaget for venterente (friinntekt). Sistnevnte reiser etter vårt syn tolkningsspørsmål.

Departementet foreslår en presisering av regelen om beregning av grunnrenteinntekt ved salg av kraftverk slik at det fremgår at aktiverte kostnader til grunneiere, kommuner mv. skal fradragsføres ved beregningen (sktl. § 18-10 syvende ledd bokstav a). Tilsvarende regel gjelder for vannkraft og havbruksvirksomhet.

Departementet at endringene skal tre i kraft umiddelbart.

Sktl. § 11-7 andre ledd ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2023, slik at den skattemessige verdien på en fordring etter konsernfusjon eller -fisjon skal settes lik pålydende på fordringen. Dette innebærer at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Wiersholm har omtalt tidligere omtalt denne endringen i vårt nyhetsbrev i forbindelse med statsbudsjett for 2024: Statsbudsjettet 2024: Hva kan endringene bety for din virksomhet? – Advokatfirmaet Wiersholm.

Departementet innførte også en valgfri overgangsregel som bestemmer at selskap som per utgangen av inntektsåret har en latent skatteposisjon som følge av avvik mellom fordringens skattemessige verdi og fordringens pålydende, kan velge å utligne forskjellen skattfritt.

Det har imidlertid knyttet seg en viss usikkerhet til bruken av overgangsregelen. Departementet foreslår derfor å presisere at valgfriheten også gjelder for selskaper som har vært involvert i en konsernfusjon eller -fisjon før endringen i sktl. § 11-7 andre ledd ble vedtatt, og som ville hatt en latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i sktl. § 11-7 andre ledd. Videre foreslår departementet å presisere at vilkåret om at mor- og datterselskap må treffe samme beslutning gjelder selskaper som kvalifiserte som mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble etablert. Det er dermed uten betydning om datterselskapet senere er overdratt, så lenge kreditor og debitor (opprinnelig mor- og datterselskap) treffer samme beslutning.

Departementet foreslår at disse endringene trer i kraft umiddelbart.

I budsjettet for 2024 ble det innført redusert sats i CO2-avgiften for kvotepliktige fartøy. Forslaget ble fremsatt som en refusjonsordning, men etter en fornyet vurdering har regjeringen foreslått å gjennomføre satsen som et direkte fritak.

For avgift allerede pådratt i 2024, vil refusjon kunne oppnås.

Samme dag som fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, har Finansdepartementet sendt ut et høringsnotat om fradragsrett for tap på fordringer.

Både skatteloven og merverdiavgiftsloven har bestemmelser om tap på krav. Etter skatteloven er det begrensninger i tapsfradrag for fordringer mellom nærstående, en endring som ble innført etter Høyesteretts avgjørelse i Telecomputing-saken (Rt-2010-790). Tap på kundefordringer mellom nærstående gir fortsatt rett til tapsfradrag. Det foreligger imidlertid flere rettsavgjørelser knyttet til grensen mellom kundefordringer og andre fordringer, særlig hvor kundefordringer blir stående uoppgjort over tid og dermed endrer karakter til finansieringsbistand.

Departementet foreslår å innføre en tidsgrense for hvor lenge en fordring mellom nærstående kan anses som en kundefordring med tapsfradragsrett. Den foreslåtte tidsgrensen er 12 måneder fra fordringen ble etablert. Innføringen av en slik tidsgrense vil bety at kundefordringer mellom nærstående må oppfylle kriteriene for tapsføring (mht. antall purringer osv.) og tapsføres før fristen utløper, ellers bortfaller retten til slik tapsføring.

Det innføres en tilsvarende tidsgrense for tapsføring av merverdiavgift (refusjon) på kundefordringer mellom nærstående.

Departementet mener reglene blir enklere å praktisere for skattytere og skatteetaten. Men i samme åndedrag sies det at retts- og forvaltningspraksis knyttet til omklassifisering av kundefordringer med rett til tapsføring, til andre fordringer uten rett til tapsføring, fortsatt vil gjelde for fordringer som ikke er over 12 måneder. Etter forslaget erstattes således ikke en skjønnsmessig regel med en sjablonmessig regel, den bare suppleres. Det blir iallefall ikke enklere for skattyterne.

Endelig vil departementet endre ordlyden i forskriften for tapsføring av fordringer som er “klart uerholdelig”. Formålet med endringen er å presisere at alternativet ikke innebærer en lavere terskel enn etter de øvrige alternativene for konstatering av tap. Det foreslås derfor at ordlyden i alternativet endres til “det ellers er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av skyldners manglende betalingsevne”.

Høringsfristen er 5. august 2024.

Regjeringen gir sitt syn på flere av forslagene i Skatteutvalgets rapport fra 2022 (NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem). Skatteutvalgets forslag er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev av 19. desember 2022.

Arbeidsinntekt og trygd

Skatteutvalget foreslo skattelettelser for å styrke arbeidslinjen. Det ble blant annet foreslått et nytt, særskilt fradrag i lønns- og næringsinntekt, som ikke skulle komme til fradrag i trygdeavgift. I tillegg ble det foreslått å redusere marginalskatten ved å redusere trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter med 1 prosentenhet. Videre ble det foreslått at minstefradraget i en periode holdes nominelt uendret og at personfradraget økes tilsvarende.

Regjeringen har ikke fulgt opp forslaget om et nytt særskilt fradrag i lønns- og næringsinntekt, men viser blant annet at den fra 2021 har redusere trygdeavgiften med 0,4 prosentenheter (0,2 prosentenheter sammenlignet med 2022-reglene som utvalget tok utgangspunkt i). Det vises også til at minstefradraget delvis er vekslet til økt personfradrag. En mulig forsøksordning med arbeidsfradrag for unge er under utredning.

Ingen endringer i pensjonsbeskatningen

Skatteutvalget foreslo å redusere skattefordelene for høye pensjoner for å kompensere for lavere skatteinntekter fra en aldrende befolkning. Forslaget gikk blant annet ut på at man økte nedtrappingen av pensjonsskattefradraget og trygdeavgiften på pensjon (med skjerming for de laveste pensjonene).

Regjeringen har ikke fulgt opp utvalgets forslag, og legger ikke opp til å gjøre pensjonsskattereglene vesentlig mer målrettede.

Selskapsskattesatsen på 22 % opprettholdes

Flertallet i Skatteutvalget ønsket å beholde selskapsskatten på 22%, mens et mindretall ønsket å øke selskapsskatten fra 22 % til 24 %, samtidig som skatt på eierinntekter ble redusert.

Regjeringen ønsker å opprettholde selskapsskattesatsen på 22 % i inneværende storingsperiode.

Skjermingsfradraget kan bli økt

Skatteutvalgets flertall foreslo å beholde en eierbeskatning med skjermingsfradrag, som innebærer at aksjeinntekt som tilsvarer en normalavkastning (risikofri avkastning) skal skjermes fra dobbeltbeskatning ved hjelp av et skjermingsfradrag i utdelt utbytte og eventuelt i gevinst ved salg av aksjen. Utvalgets flertall foreslo videre å øke skjermingsrenten i aksjonærmodellen, slik at den baseres på statsobligasjoner med ti års løpetid. Et mindretall foreslo at skjermingsreglene skulle oppheves, blant annet på grunnlag av at det ville innebære en forenkling av reglene.

Regjeringen viderefører ordningen med skjermingsfradrag i aksjonærmodellen og påpeker at den vil vurdere nivået på skjermingsrenten.

Utbytteskatten reduseres ikke

Et samlet skatteutvalg gikk inn for å redusere utbytteskatten. Utvalget pekte blant annet på at risikoen for misbruk og skatteunngåelse normalt øker med skattesatsen, og at og at høy samlet beskatning av kapitaleiere kan føre til at flere velger å flytte til land med lavere skattenivå, samt at færre kapitaleiere ønsker å flytte til Norge.

Flertallet (6 personer) foreslo å redusere skattesatsen til 34 % for aksjeinntekter på personlige aksjonærers hånd. Mindretallet (5 personer) ønsket å gå lenger og foreslo at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer settes til 31,7 %, det vil si tilnærmet det den var i 2021.

Regjeringen har ikke fulgt opp utvalgets forslag og viderefører satsen på 37,8 %. Regjeringen viser til at skatt på aksjeinntekter på personlig hånd som overstiger skjermingsfradraget har økt fra 31,7 % til 35,2 % i 2022, og videre til 37,8 % i 2023. Skatteøkningene begrunnes med et ønske om å gjøre skattesystemet mer omfordelende.

Fritaksmetoden: Mulig økning av “treprosentregelen”

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper og andre selskapsaksjonærer som hovedregel er fritatt fra beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv., og at tap ved realisasjon av aksjer mv. som et utgangspunkt ikke er fradragsberettiget. Den såkalte «treprosentregelen» under fritaksmetoden innebærer at 3 % av aksjeutbytte (og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting) som omfattes av fritaksmetoden inntektsføres, som innebærer en effektiv beskatning av slike inntekter på 0,66 % (3 % x 22 %). Utvalget foreslo at inntektsføringen i treprosentregelen økes fra 3 % til 5 % og viste blant annet til at flere EU-land benytter muligheten til å ha regler om at inntil 5 % av utbytte fra datterselskap skal inntektsføres hos morselskapet. For å oppnå mest mulig like regler for utbytte og gevinst, foreslo utvalget videre at regelen også utvides til å omfatte aksjegevinster.

Regjeringen påpeker at den vil vurdere satsen for inntektsføring etter treprosentregelen.

Exit-skatt

Skatteutvalget foreslo at den tidligere 5 års regelen i exitskatt skulle oppheves. Utvalget diskuterte også ytterligere innstramninger og viste blant annet til de tyske reglene som innebærer at skatten forfaller ved utflytting, men kan utsettes over syv år hvor 1/7 forfaller til beskatning årlig. Utvalget pekte på at slike regler kan være problematiske i forhold til EØS-avtalen og anbefalte ytterligere utredninger før reglene eventuelt strammes ytterligere inn. Utvalget presiserte at det ikke var utvalgets hensikt å gå inn for strengere regler for de som flytter ut av EØS-området enn for de som flytter innad i EØS-området.

Regjeringen kom skatteutvalget i forkjøpet og endret femårsregelen med virkning for utflyttinger og overføringer som skjedde 29. november 2022 eller senere. Reglene er senere utvidet til å gjelde overføring av aksjer mv. til enhver mottaker i utlandet.

Den 20. mars 2024 sendte Finansdepartementet på høring forslag om at utflyttingsskatt må betales innen 12 år, og at bare verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge, skal skattlegges. Høringsnotatet er omtalt i et eget nyhetsbrev. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai 2024.

Finansdepartementet arbeider videre med regler om privat konsum i selskap

Skatteutvalget anbefalte å skjerpe reglene for privat konsum i selskap, men påpekte at det er viktig at reglene er mest mulig målrettede og at de ikke går lenger enn nødvendig.

Regjeringen støtter skatteutvalgets syn, og fremhever at det er viktig å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Regjeringen viser til at Finansdepartementet arbeider videre med justeringer av høringsforslaget.

Finansdepartementet sendte på høring særregler for å motvirke privat konsum i selskap den 9. mars 2022, med foreslått virkning fra og med inntektsåret 2023 (se omtalt i eget nyhetsbrev her). Siden har innføring av reglene blitt utsatt i statsbudsjettet for 2023, og senest i statsbudsjettet for 2024 hvor regjeringen uttalte at den tok sikte på å fremme et mer forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025 (se omtalt i nyhetsbrev her).

Formueskatten erstattes ikke av arveavgift

Skatteutvalget foreslo reduksjon av formuesskatten og at den delvis erstattes med en skatt på arv. Utvalgets flertall foreslo at verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 % av beregnet markedsverdi. Videre foreslo flertallet at det utredes nærmere om formuesgrunnlaget kan utvides ved å redusere omfanget av unntakene for immaterielle eiendeler. Mindretallet mente formuesbeskatning må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter må få betydelig redusert effektiv skattesats.

Regjeringen vil beholde formuesskatten, og legger ikke opp til å innføre ny arveskatt. Regjeringen arbeider også løpende med å utbedre svakheter i verdsettelsesmodellene i formuesskatten, blant annet er det gjort tiltak for en mer geografisk treffsikker verdsetting av næringseiendom.

Ingen endringer i skatt på bolig og fast eiendom

Utvalget foreslo at beskatningen av bolig bør økes, ved at det innføres skatt på leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig).

Regjeringen går ikke inn for å øke inntektsbeskatningen for vanlige boliger gjennom å innføre nye skatter. Det vises til at det er bred politisk enighet om å opprettholde en forsiktig skattlegging av privatpersoners hjem, og at det av Hurdalsplattformen fremgår at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten skal videreføres på dagens nivå.

Ingen innføring av én felles avgiftssats på 25 %

Skatteutvalgets flertall foreslo at dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles. Utvalget advarte mot at merverdiavgiften brukes som et virkemiddel for å støtte enkeltnæringer eller enkelte forbrukergrupper.

Regjeringen legger ikke opp til en helhetlig merverdiavgiftsreform med uniform sats.

Ingen endringer i grunnrenteskatt

Skatteutvalget foreslo en grunnrenteskatt på petroleum, havbruk, vannkraft og landbasert vindkraft.

Regjeringen viser til at det er innført grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft (se omtalt i nyhetsbrev her), samt at de midlertidige petroleumsskattereglene har blitt strammet inn.  Videre viser regjeringen til at hensynet til forutsigbarhet tilsier at en nå ikke gjør større endringer i de gjeldende grunnrenteskattene, men jobber for å sikre at de nye skattene virker etter intensjonen.

Økning av avgift på ikke-kvotepliktige utslipp

Skatteutvalget mente i prinsippet at alle ikke-kvotepliktige utslipp bør prises, og at prisen bør være lik for alle sektorer. Videre mente utvalget at dersom alle utslippsreduksjoner skal tas i Norge, må avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp settes høyere enn 2 000 kroner i 2030.

Regjeringen har varslet av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser skal trappes opp til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030.

I Melding til Stortinget omtales det pågående utredningsarbeidet knyttet til merverdiavgift ved tjenesteflyt over landegrensen mellom ulike geografiske etableringer innen ett og samme rettssubjekt (f.eks. hovedkontor og filial). I dag oppstår det ingen avgiftsberegning ved slik tjenesteflyt, da overføring innenfor samme subjekt ikke anses som “omsetning” som utløser avgiftsplikt.

Etter dagens regler kan det oppstå avgiftsplikt ved snudd avregning for fjernleverbare tjenester som er kjøpt fra utlandet av en mottaker i utlandet, men hvor tjenesten skal benyttes av næringsdrivende i Norge. Det blir likevel ikke avgift på anskaffelsen dersom det dokumenteres at avgift er beregnet i utlandet. Unntaksregelen kommer til anvendelse selv om avgiften er refunderbar (som inngående avgift) i utlandet og netto avgiftsbelastning derfor er null.

Manglende beskatning av tjenester som forbrukes i Norge, anses for å være i strid med et grunnleggende prinsipp for beskatningen, destinasjonsprinsippet. Departementet arbeider derfor med endringsforslag som kan utvide beskatningen av tjenester som er anskaffet for å forbrukes i Norge, og tilsvarende fritak for tjenester anskaffet i Norge for å forbrukes i utlandet. Det ventes at forslag til lovendring sendes ut på høring i løpet av 2024.