Revidert nasjonalbudsjett 2023: Lite nytt under solen

Våre skatteeksperter konstaterer at revidert nasjonalbudsjett bød på få overraskelser på skatteområdet, men vil likevel gi deg en oversikt over de viktigste trekkene fra regjeringen i dette nyhetsbrevet.

Regjeringen Støre presenterte i dag (11. mai 2023) sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Det knyttet seg på forhånd blant annet spenning til om regjeringen ville foreslå innstramninger i exit-skattereglene. Det har særlig blitt spekulert i om regjeringen vil innføre en såkalt “ratebeskatningsregel”, hvor latente gevinster skattlegges i like rater i en viss tidsperiode (f.eks. 7 år) etter exit-tidspunktet. Slike spekulasjoner kan ha medvirket til flyttinger til Sveits i senere tid. Det reviderte nasjonalbudsjettet gir imidlertid ingen avklaringer på dette punkt, og utmerker seg også for øvrig med å bringe lite nytt til torgs. Ingen av de kontroversielle forslagene til Torvik-utvalget følges opp, f.eks. forslagene til innstramminger i boligbeskatningen eller innføring av arveskatt. Også den såkalte monsterskatten på private eiendeler i selskaper glimrer med sitt fravær denne gang uten at det dermed er sagt at denne er lagt bort.

Det reviderte budsjett er likevel ikke helt blottet for endringer på skatteområdet, og våre skatteeksperter vil i dette nyhetsbrevet gi deg en oversikt over hovedelementene.

1. Torvik-utvalgets utreding av det norske skattesystemet legges i skuffen

I forkant av revidert nasjonalbudsjett gikk både næringsminister Vestre (e24.no) og finansminister Vedum (DN.no) ut og lovet at det ikke vil komme store nye skattegrep i denne stortingsperioden. Det reviderte nasjonalbudsjettet er tro mot denne lovnaden, og foreslår således ingen store endringer på skatteområdet.

En viktig konsekvens av dette er at ingen av de kontroversielle forslagene til endringer i skattesystemet som ble foreslått av Torvik-utvalget før jul, følges opp i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Med Vedums ord (som gjengitt i DN): “Støre-regjeringens arbeid med store skattereformer er over for denne stortingsperioden“. Forslagene til Torvik-utvalget er omtalt i vårt nyhetsbrev om Torvik-utvalgets forslag og omfattet blant annet:

• innføring av skatt på formue og arv
• betydelig skjerping av skatt på bolig og fast eiendom (herunder skattlegging av fordel av å bo i egen bolig)
• innføring av grunnrenteskatter på landvind og havbruk (som riktignok var foreslått av regjeringen allerede før utvalget publiserte sin rapport)
• endringer i merverdiavgiftsreglene, herunder forslag om å innføre en felles avgiftssats på 25 prosent.
• innstramninger i reglene om skattemessig behandling av tilbakebetaling av innbetalt kapital

I forkant av det reviderte nasjonalbudsjettet har det som nevnt særlig blitt spekulert i om det i denne runden vil komme endringer i exit-skattereglene og reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Exit-skattereglene ble innstrammet med virkning fra 29. november 2022 ved at exit-skatten ikke lenger bortfaller etter fem års opphold i utlandet. I denne runden ble det spekulert i om exit-skattereglene ville innstrammes ytterligere ved at skatten forfaller ved utflytting, f.eks. ved at skatten må betales i like rater over syv år. Slik ytterligere innstramming kan imidlertid være problematisk i forhold til EØS-avtalen. Regjeringen nevner ikke exit-skattereglene i det reviderte nasjonalbudsjettet, hvilket kan skyldes at regjeringen vil avklare forholdet til EØS-avtalen før den foreslår ytterligere innstramninger. På spørsmål fra e24.no om regjeringen vil ta grep for å få de som har flyttet til Sveits og andre land tilbake til Norge, svarer Vestre:

Vi vil likevel ikke utelukke at det innføres ytterligere innstramming i exit-skattereglene på sikt.

Torvik-utvalget mente videre at det var behov for å vurdere endringer av reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Utvalget mente et hovedproblem med dagens regler er at skatteposisjonen er knyttet til innbetalt aksjekapital og overkurs på den enkelte aksje, uavhengig av eierskifte og kjøpers inngangsverdi på aksjen. Dette kan skape uheldige incentiver ved at en overdragelse av aksjer kan være motivert av skatteposisjoner fremfor forretningsmessige motiver. Vi vil derfor ikke utelukke at det kan komme en endring av reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Slike endringer blir imidlertid ikke foreslått i revidert nasjonalbudsjett, og lar således vente på seg enn så lenge.

For finansminister Vedum var overfor DN.no tydelig på at det ikke vil komme noen store endringer i 2023 eller 2024:

Hva som kommer av “justeringer”, gjenstår å se, men endringer av exit-skattereglene og reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital kan være en aktuell “justering”.

Det som derimot synes nokså klart, er at det er ikke er noen politisk stemning for å innføre de kraftige innstramningene i boligbeskatningsreglene som Torvik-utvalgt foreslår (skatt på fordel ved å bo i egen bolig, innstramming av vilkårene for skattefri gevinst på egen bolig, opphevelse av skattefritak på gevinst på fritidsbolig, osv.). I intervjuet med DN gir Vedum tvert imot uttrykk for at forslagene om skjerpet skatt på bolig var blant Torvik-utvalgets dårligste forslag.

2. Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Allerede 28. september 2022 foreslo regjeringen å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget ble fulgt opp med et høringsnotat den 16. desember 2022, som regjeringen mottok ikke mindre enn 140 høringsuttalelser på, hvorav mange var kritiske.

I det reviderte nasjonalbudsjettet foreslår ikke regjeringen å innføre grunnrenteskatten med virkning fra og med inntektsåret 2023 slik høringsnotatet la opp til. I stedet fortsetter arbeidet med forslaget, og regjeringen tar sikte på fremleggelse på Stortingets i høstsesjon 2023 og ikrafttredelse 1. januar 2024.

Dette kan tyde på at regjeringen tar sikte på endringer i lovforslaget på bakgrunn av høringsinnspillene. Hvilke endringer og hvor omfattende de vil være, gjenstår å se. Overgangsregler for investeringer foretatt før ikrafttredelsen av den foreslåtte kontantstrømbestemmelsen for investeringer i grunnrenteskattepliktig virksomhet, samt bestemmelser om samordning av grunnrenteinntekt, bør etter vårt syn være kandidater for nærmere vurderinger.

Selv om ikrafttredelsen utsettes, synes det med dette å være liten tvil om at det vil bli innført grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. I intervjuet med DN omtalt ovenfor, trekker således Vedum frem grunnrenteskatten som sin favoritt blant Torvik-utvalgets forslag. Etter Vedums syn er grunnrenteskatten et riktig og viktig grep, som vil stå seg over lang tid og som er en del av en lang norsk tradisjon (som blant annet ble etablert gjennom grunnrenteskatten på petroleumsvirksomhet tilbake på 1970-tallet).

3. Fritak for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon

Fra 1. oktober 2023 tar regjeringen sikte på å iverksette fritaket for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon. Dette innebærer at lokal produksjon inntil 1 000 kW kan skje uten elavgift og uten nettleie for den kraften som er forbrukt lokalt. Eksempelvis kan næringseiendommer og boligsameier produsere strøm via eget solcelleanlegg innenfor fritakets rammer. Det kan også installeres større anlegg, men produksjon utover 1 000 kW omfattes ikke av fritaket.

4. Prioritet for skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon

Rekonstruksjonsloven ble innført som en midlertidig lov i 2020 for å redusere risiko for unødvendig konkurs i levedyktige selskaper som følge av covid-19. Samtidig med innføringen av loven vedtok Finansdepartementet forskrift om midlertidig unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon.

Prioritetsreglene for skatte- og avgiftskrav er gitt i dekningsloven § 9-4, som bestemmer at slike krav har fortrinnsrett av annen klasse under gjeldsforhandling og konkurs. Reglene innebærer at slike krav skal dekkes fullt ut, forutsatt at det er full dekning for krav med høyere prioritet. Nedsettelse av krav (akkord) vil da bare gjelde for uprioriterte og etterprioriterte krav. Forskriften som ble innført i 2020, gjør unntak fra reglene i dekningsloven § 9-4 ved rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven slik at skatte- og avgiftskrav i slike tilfeller ikke gis særskilt prioritet. Både rekonstruksjonsloven og forskriften skal i utgangspunktet oppheves 1. juli 2023.

I mars i år ble det foreslått å videreføre rekonstruksjonsloven frem til 1. juli 2025 i påvente av ferdigstillelse av arbeid med forslag til nye regler om rekonstruksjon. Med henvisning til dette fremsettes nå også forslag om å videreføre forskriften i samme periode. Det vises til at en videreføring kan gi bedre grunnlag for å vurdere om unntaket fra prioritetsreglene for skatte- og avgiftskrav bør gjelde permanent ved rekonstruksjoner dersom nye regler om rekonstruksjon blir vedtatt.

Departementet legger til grunn at en forlengelse av forskriften kun vil ha begrensede provenymessige virkninger.

5. Merverdiavgift

5.1 Endring i merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for elektroniske aviser

I et høringsnotat av 9. mai 2023 foreslo Finansdepartementet å endre merverdiavgiftsloven (“mval”) § 6­‑1 om fritak for aviser (se regjeringen.no). Departementet foreslår å åpne for økt innhold av levende bilder og lyd ved å lempe på vilkåret om at aviser som omfattes av fritaket, i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder. Etter forslaget må hovedformålet til avisen likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Høringsnotatet er en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med avviklingen av merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester. I anmodningsvedtaket ba Stortinget regjeringen om frem mot revidert nasjonalbudsjett 2023 å vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom merverdiavgiftsendringen.

Departementet har ikke fulgt opp anmodningen om å avgrense mot lokal- og regionalaviser, men har foreslått å utvide fritaket for aviser generelt. Departementet begrunner dette med at en slik avgrensning vil gjøre regelverket unødig komplisert, samt at en slik avgrensning vil måtte vurderes opp mot EØS-reglene om statsstøtte.

Merverdiavgiftsloven § 6-2 om fritak for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet fra 1. januar 2023, og aviser må etter avviklingen oppfylle vilkårene i mval. § 6-1 for å oppnå fritak for merverdiavgift. Du kan lese mer om avviklingen av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i vårt nyhetsbrev for statsbudsjettet 2023 punkt 18.2. Formålet med å avvikle fritaket var ikke å innskrenke adgangen elektroniske aviser hadde til å utfylle, utdype eller supplere tekst og stillbilde med levende bilder eller lyd.

Etter gjeldende mval. § 6-1 er aviser som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder, fritatt for merverdiavgift. Etter dagens bestemmelse siktes det til at cirka 80 prosent av publikasjonen må bestå av tekst og stillbilder.

Den foreslåtte endringen går ut på at aviser som inneholder en overveiende andel av tekst og stillbilder, er fritatt for merverdiavgift. Ved endringen tar departementet sikte på å redusere kravet til omfang på cirka 80 prosent, til å gjelde “mer enn 50 prosent”. I likhet med dagens regel må dette basere seg på en nokså skjønnsmessig vurdering, hvor et sentralt moment er hvordan produktet samlet sett fremstår utad.

Forslaget innebærer videre at det ikke lenger vil være et krav om at innholdet av levende bilder og lyd i det vesentlige må være begrenset til å utfylle, utdype eller supplere tekst eller stillbilder. Innholdet av levende bilder og lyd kan etter forslaget være nyhets- og aktualitetsstoff med selvstendig innhold adskilt fra innholdet ellers av tekst eller stillbilder, så lenge det dominerende i avisen er nyheter og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Forslaget innebærer at mediehus skal kunne inkludere mer video- og lydinnhold i avisene og samtidig være omfattet av fritaket for merverdiavgift.

Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2024.

5.2 VOEC-ordningen og endring i skattebetalingsloven

5.2.1 Avvikling av det midlertidige unntaket for varer med verdi under 350 kroner

I 2020 ble 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel av varer avviklet. For varer med verdi under 3 000 kroner er plikten til å beregne og betale merverdiavgift lagt på den utenlandske selgeren av varen gjennom VOEC-ordningen (VAT On E-Commerce). Imidlertid ble det innført en midlertidig overgangsordning med unntak fra deklareringsplikt for varer med verdi under 350 kroner.

Opprinnelig ble det foreslått at dette midlertidige unntaket skulle oppheves med virkning fra 1. oktober 2023. På bakgrunn av innspill i høringsrunden, mener departementet at 1. januar 2024 er et mer hensiktsmessig tidspunkt for avviklingen.

Departementet legger derfor opp til at det midlertidige unntaket for varer med verdi under 350 kroner blir avviklet 1. januar 2024, og at dette vil følges opp ved endringer i forskrift til vareførselsloven.

5.2.2 Månedlig oppgjørsordning for varer som samlefortolles

Departementet peker på at det for speditører er enkelte praktiske utfordringer knyttet til en plikt til å betale avgifter av varer med mindre verdi dagen etter tollbehandlingen.

Departementet foreslår derfor en ny betalingsordning for varesendinger med lav verdi, det vil si under 3 000 kroner, som blir deklarert av speditører i en samledeklarasjon. Departementet foreslår at speditører kan søke om at tollavgift og andre avgifter som oppstår for slike varer, kan betales den 18. dag den påfølgende måned.

Det foreslås videre at ordningen med månedlige oppgjør ellers har de samme vilkårene for bruk som dagsoppgjørsordningen. Dette gjelder eksempelvis krav til søknad, kredittverdighet og tilbakekalling av løyve til å benytte ordningen. Departementet vil fastsette nærmere retningslinjer om dette i forskrift til skattebetalingsloven. Varesendinger med verdi over 3 000 kroner, eller varer som ikke blir omfattet av ordningen for samlefortolling, eksempelvis særavgiftspliktige varer, blir ikke omfattet av endringen.

Departementet foreslår at månedlig oppgjørsordning trer i kraft samtidig med at det midlertidige unntaket fra deklareringsplikten for varer med verdi under 350 kroner avvikles.

6. Personbeskatning

6.1 Endringer i pensjonsskattereglene

Regjeringen foreslår å redusere skatt på pensjon slik at personer med lave pensjoner får redusert skatt i 2023.

Skattereglene er utformet slik at pensjonister ikke betaler inntektsskatt av en alderspensjon opp til omtrent minstenivået for enslige, forutsatt at de ikke har andre inntekter. Dette er blant annet oppnådd gjennom et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt (pensjonsskattefradraget). Slik reglene er utformet i dag, trappes dette pensjonsskattefradraget ned med 16 prosent av pensjonsinntekten i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt i trinn 2.

Regjeringen foreslår å justere skattereglene slik at pensjonsskattefradraget fastsettes med et maksimalt beløp som blir trappet ned mot pensjonsinntekt i to trinn. Det er foreslått at innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 økes fra 219 950 til 246 800 kroner og at innslagspunktet i trinn 2 økes fra 331 750 til 373 650 kroner.

6.2 Skattefri dekning av kost for pendlere

Regjeringen foreslår videre å øke satsen for skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører og pendlere som bor på brakker. Satsendringen vil gjelde fra 1. september 2023.

Skattytere som bor utenfor hjemmet som følge av arbeid (pendlere), kan etter nærmere regler kreve fradrag for merkostnader til kost, eller få kost dekket skattefritt av arbeidsgiveren.

Fradraget for merkostnader til kost og skattefri dekking av kost følger av satser som blir fastsatt årlig. I 2023 er satsen 177 kroner per døgn for pendleropphold på brakke og pensjonat, og på hybel uten kokemulighet. Regjeringen mener at 177 kroner for alle døgnets måltider er et for lavt beløp. Dette foreslås økt til 250 kroner. For langtransportsjåfører som har fravær fra hjemmet i 24 timer, er kostsatsen 300 kroner per døgn idag. Dette er foreslått økt til 350 kroner.

6.3 Endring i regler om bidragsforskudd

Regjeringen foreslår endelig også endringer i forskotteringsloven slik at enslige forsørgere ikke mister eller får bidragsforskudd redusert som følge av økningen av utvidet barnetrygd i 2023. Endringen vil tre i kraft fra 1. juli 2023.

Endringen har sin bakgrunn i at Stortinget i statsbudsjettet for 2023 vedtok å gi en ekstra økning i utvidet barnetrygd på 5 000 kroner i året, samt å prisjustere alle barnetrygdsatsene. Denne ekstra økningen skulle styrke den økonomiske situasjonen for enslige forsørgere i en tid med høy prisstigning og kostnadsvekst. En effekt av dette var imidlertid at mottakere av bidragsforskudd mistet retten til eller fikk forskuddet redusert, fordi den samlede økningen i utvidet barnetrygd medførte at inntekten økte. Av den grunn er det foreslått endringer i forskotteringsloven slik at inntektsgrensen økes.

Kontaktpersoner

Andreas Bullen

Partner

Nicolay Vold

Partner

Bettina Banoun

Partner