Nytt innen arbeidsrett Q4 2022

Våre eksperter oppsummerer nye regler om deltidsansettelser og innleie som trer i kraft fra nyttår, og ny rettspraksis på arbeidsrettsområdet for fjerde kvartal 2022.

Lovendringer

Heltidsnormen er vedtatt

Stortinget vedtok den 29. november den tidligere foreslåtte heltidsnormen, se vårt tidligere nyhetsbrev om dette. Det innebærer at det innføres en hovedregel om at arbeidstakere skal ansettes på heltid. I tillegg er det innført:

Lovendringene trer i kraft allerede fra 1. januar 2023. Som en konsekvens av de nye reglene er vår anbefaling at virksomhetene oppdaterer rutiner for dokumentasjon og drøftelser i forbindelse med deltidsansettelser, samt tar hensyn til reglene om fortrinnsrett ved ekstravakter og innleie.

Innstramminger i innleie er vedtatt

Stortinget vedtok den 16. desember de tidligere foreslåtte innstrammingene i reglene om innleie fra bemanningsforetak, se vårt tidligere nyhetsbrev om dette. Endringene kan oppsummeres slik:

Reglene vil tre i kraft fra 1. april, med overgangsregler på noen områder. Se pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for mer informasjon.

Rettspraksis

Ny dom fra Høyesterett – ulempe å få utbetalt sluttvederlag som “lump sum”

Mange arbeidstakere foretrekker at et sluttvederlag som ledd i en sluttavtale utbetales som en “lump sum” (engangsutbetaling) fremfor i månedlige terminer. Den 20. desember avsa Høyesterett en dom (HR-2022-2433-A) som innebærer at for retten til dagpenger vil arbeidstakere i en del tilfeller være tjent med at sluttvederlaget utbetales i månedlige terminer fremfor som en engangsutbetaling.

De arbeidstakerne saken gjaldt, hadde fått sluttvederlag i 29 (utbetalt umiddelbart etter at hun fratrådte), 18 (utbetalt to tredjedeler ved fratreden og en tredjedel ett år senere) og 42 måneder (utbetalt i tre like store deler). Det er klart at et sluttvederlag som utbetales i forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet, vil periodiseres ut slik at den ansatte ikke vil få rett til dagpenger før den perioden sluttvederlaget er ment å dekke, har utløpt. De oppfylte derfor ikke vilkårene for dagpenger før det hadde gått henholdsvis 29, 18 og 42 måneder. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var beregningen av dagpengegrunnlaget fra det tidspunktet det var klart at de individene saken gjaldt, hadde rett på dagpenger. Sluttvederlaget skal beregnes på inntekt begrenset opp til 6G de siste 36 månedene.

Det første spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om inntekten skal begrenses til 6G før eller etter at gjennomsnittet regnes ut. Høyesterett kom til at på tidspunktet for de aktuelle sakene skulle inntekten begrenses til 6G først etter at gjennomsnittet var regnet ut, men i ettertid har det trådt i kraft en ny regel som innebærer at inntekten skulle begrenses til 6G før gjennomsnittet ble regnet ut.

Det andre spørsmålet Høyesterett behandlet, var hvordan sluttvederlag skulle behandles ved beregning av dagpenger, herunder om beløpet skal fordeles utover den perioden det er ment å dekke eller om utbetalingstidspunktet er avgjørende for beregningen. Høyesterett kom til at sluttvederlaget måtte tas i betraktning på utbetalingstidspunktet for beregning av dagpenger. Fordi sluttvederlaget i dag skal begrenses til 6G før gjennomsnittet av de siste 36 månedene regnes ut, innebærer det at ansatte vil kunne få betydelig lavere sluttvederlag dersom et større sluttvederlag utbetales som en engangsutbetaling enn i månedlige terminer.

Oppsummert vil anbefalingen til arbeidsgivere og arbeidstakere være å vurdere å utbetale sluttvederlaget i månedlige terminer.

Rett til fast stilling etter tre år gjelder ikke for midlertidige ansettelser etter opplæringslovens bestemmelser

Høyesterett avsa 25. oktober en dom om krav om fast ansettelse på grunnlag av en rekke påfølgende vikariater i stilling som lærer uten godkjent utdanning etter opplæringslova § 10-6. Spørsmålet i saken var om treårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd kom til anvendelse når de midlertidige ansettelsene ikke var hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, men i opplæringslova § 10-6.

Høyesterett kom til at tre- og fireårsregelen kun kommer til anvendelse der den midlertidige ansettelsen er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, og ikke for midlertidig ansettelse etter særlovgivningen/opplæringslova § 10-6. Lærervikaren fikk derfor ikke rett på fast stilling.

Publisert: 

Sist oppdatert: