Ny rapport om ressursrente i naturressursnæringene
En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå finner at det er positiv ressursrente for alle naturressursnæringer utenom jordbruk.
På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet en rapport om ressursrenten i naturressursnæringene i Norge. Rapporten ble publisert 17. oktober 2023. Den gjelder årene 1984 – 2022 og tar for seg skogbruk, fiske og fangst, akvakultur, kraftproduksjon, bergverk, olje og gass, og jordbruk.
Det er verdt å merke seg at rapporten eksplisitt angir at den ikke vurderer hvordan eventuell ressursrente skal beskattes.
I rapporten defineres ressursrentene slik:
den inntekten fra å utnytte en naturresurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning. Ressursrenter er altså merinntekten av å disponere en naturressurs, eller med andre ord; det man kan tjene utover det man normalt ville ha tjent ved å investere realkapital og humankapital i andre virksomheter.
Definisjonen synes å være på linje med den tradisjonelle oppfatningen av grunnrenten i skattesammenheng, men avviker fra definisjonen departementet har lagt til grunn i nyere tid for grunnrenteskatt på henholdsvis havbruk og landbasert vindkraft, hvor grunnrenten sies å oppstå dels fordi ressurstilgangen er begrenset og dels som følge av begrenset tildeling av konsesjoner.
Basert på SSBs forutsetninger finner man en positiv ressursrente for alle næringene, med unntak av jordbruk. For akvakultur antydes en grunnrente i 2022 på ca. 28 milliarder kroner. I rapporten antas det at økte laksepriser er en sentral driver. Ettersom mye av omsetningen skjer i form av eksport, kan det nok ikke utelukkes at en betydelig del av de gode resultatene også skyldes valutasvingninger. Ressursrenten i kraftproduksjon lå på ca. 128 milliarder kroner i 2022. I rapporten antas sistnevnte i stor grad å skyldes eksepsjonelt høye kraftpriser. Fra vindkraft beregnes ressursrenten for 2022 til ca. 7,6 milliarder kroner.
Vindkraft er behandlet separat ettersom nasjonalregnskapet behandler kraftsektoren som sådan, uten å ta hensyn til ulike typer energikilde (vann, sol, vind, etc.). SSB foretar separate beregninger som tar høyde for at store deler av vindkraftproduksjonen leveres på langsiktige fastpriskontrakter (PPA-er) og forekommer i forskjellige prisområder. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til at PPA-er kan variere mye med hensyn til blant annet leveringstid og -profil. I rapporten forutsettes jevn levering gjennom hele året. Slike forenklinger kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger, men det innebærer også at kraftprodusentenes overskudd (basert på PPA-er med jevn leveringsprofil) kan avvike, potensielt betydelig, fra den ressursrenten rapporten viser (som beregnes med spotpris).
Hva departementet konkret skal bruke rapporten til, vites ikke, men den må leses på bakgrunn av de forutsetninger den tar og bør åpenbart ikke benyttes i skattesammenheng (for å forsvare grunnrenteskatter) uten omfattende tilpasninger og videre undersøkelser.
Publisert:
Sist oppdatert:
