Ny dom fra Høyesterett om forsikringsvilkåret «plutselig skade»
Høyesterett har i en ny dom (HR-2024-2040-A) vurdert hva som ligger i kravet om at en skade må oppstå «plutselig». Dette er et vilkår som finnes i de fleste avtaler om tingsskadeforsikring.
Den konkrete saken gjaldt et kraftverk i Grimstad kommune. På et tidspunkt ble det oppdaget en skade i et løpehjulskammer i kraftverket. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at kammeret hadde flere sprekker, og de ulike delene hadde glidd fra hverandre. Skaden skyldtes at vann hadde trengt inn i kammeret, og dette skapte korrosjon, og betong smuldret bort. Det var ubestridt at energiselskapet ikke kunne bebreides for at skaden oppsto.
Kraftverket var forsikret, men forsikringsselskapet avslo å dekke skaden ettersom den ikke hadde oppstått “plutselig”, slik vilkårene krevde. Det forsikrede energiselskapet protesterte på avslaget på flere grunnlag. Det ble blant annet anført at den skaden først måtte anses å ha oppstått ved sprekkdannelsen, og at dette skjedde plutselig. Det ble videre vist til at det ikke var mulig å oppdage skaden før det oppsto sprekker, og at det dermed ikke var mulig å forhindre skaden.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at skaden ikke var dekket av forsikringen. Det ble vist til at løpehjulskammeret hadde blitt gradvis svekket gjennom korrosjon over lang tid, og at det ikke bare var sprekkdannelsen til slutt som utgjorde skaden. Følgelig hadde skaden ikke oppstått plutselig etter en objektiv vurdering. At det var vanskelig å oppdage skaden tidligere, var ikke avgjørende.
Nå har også Høyesterett kommet til at skaden ikke var dekket. Retten startet med å vise til at det i retts- og nemndspraksis var lagt til grunn at vilkåret “plutselig” var ment å avgrense mot skader som utvikler seg gradvis over tid, og at skader som utvikler seg over mer enn én dag faller utenfor. En skade som oppstår plutselig som følge av en årsak som har virket over tid, vil dermed være dekket. Det er derfor sentralt å avklare hva som utgjør den forsikrede skaden, og hva som utgjør årsaken.
En gradvis nedbrytning vil ikke være dekket av forsikringen, men Høyesterett åpner for at en indre skadeutvikling etter omstendighetene kan være årsak til en plutselig skade på gjenstanden, beroende på en konkret vurdering. Retten slo også fast at en gradvis skadeutvikling på en forsikret gjenstand kan lede til et plutselig, og dermed forsikringsdekket skade på en annen gjenstand.
Retten fant derimot at det ikke kunne tillegges betydning når skaden ble oppdaget, eller var mulig å oppdage, ettersom ordlyden i vilkårene ikke ga rom for dette. Det var heller ikke grunnlag for å skille ut det siste leddet i en gradvis skadeutvikling som en særskilt skade.
Retten gikk så over til en konkret vurdering av skadene på vannkraftverket. Det ble vist til at løpehjulskammeret hadde blitt utsatt for rust over en periode på flere tiår, og at det deretter oppsto sprekker og forskyvninger over en periode på to til fire uker. Den siste fasen, der løpehjulskammeret kom ut av balanse og brøt sammen, skjedde i løpet av én til to dager.
Retten viste til at samtlige faser i denne utviklingen besto av fysiske skader, som er vilkåret for forsikringsdekning. Selv om indre skader som leder til en plutselig ny skade kan være dekket, mente retten at man ikke sto overfor et slikt tilfelle. Det avgjørende var at det forelå “en videreutvikling av den samme gradvise skadeutviklingen”, slik at denne måtte sees på som en samlet helhet. Derfor var det ikke adgang til å skille ut den siste fasen i utviklingen som en egen skade.
Det sikrede kraftverket hadde videre vist til at en slik tolkning ville innebære en vesentlig begrensning i forsikringsdekningen for kraftverk. Retten fant ikke å kunne tillegge dette vekt, i lys av tidligere rettspraksis som slår fast at sikredes subjektive forventninger har begrenset betydning ved tolkning av forsikringsavtalen.
Høyesteretts avgjørelse fremstår i tråd med tidligere retts- og nemndspraksis, der vilkåret om at skader må oppstå plutselig og uforutsett har blitt tolket strengt. Dommen føyer seg videre til en rekke avgjørelser de senere årene der Høyesterett har tolket forsikringsavtaler objektivt, og ikke har lagt vekt på subjektive forventninger og rimelighetshensyn. I premissene viste retten til at formålet med det aktuelle vilkåret var å ikke forsikre skader som sikrede har mulighet til å treffe forholdsregler mot. Dette formålet slo ikke til i denne saken, der det var uomstridt at sikrede ikke hadde mulighet til å oppdage skaden tidligere. På tross av dette ble vilkåret tolket objektivt, i tråd med den linjen Høyesterett har lagt seg på tidligere.
Som nevnt la retten heller ikke vekt på at denne tolkningen av vilkåret medførte en betydelig begrensning i dekningen for den aktuelle typen virksomhet. Også dette er i tråd med tidligere retts- og nemndspraksis i saker mellom profesjonelle parter, der ansvaret for at forsikringen er tilstrekkelig for å dekke virksomhetens behov i første rekke legges på forsikringstaker og dennes representanter. Avgjørelsen understreker derfor viktigheten av at bedrifter nøye gjennomgår om deres forsikringsavtaler er tilstrekkelige, og ikke legger til grunn at forsikringsselskapets standardvilkår dekker deres behov.
Det er verdt å merke seg at dommen ikke innebærer noen fullstendig avklaring av hva som utgjør en plutselig skade. Retten åpnet som vist over for at en indre skadeutvikling kan lede til en plutselig, forsikringsdekket skade. Videre tok retten ikke stilling til hvor lang tid en skade kan utvikle seg over og likevel regnes som plutselig. Det kan derfor ventes at det blir flere rettstvister om disse spørsmålene.
Hele dommen kan leses her.
Publisert:
Sist oppdatert:
