MiCA og DORA trer i kraft i Norge 1. juli

Den 1. juli trer omfattende regelverksendringer i kraft for finanssektoren. Gjennomføring av MiCA danner et felleseuropeisk rammeverk for kryptoeiendeler, og DORA vil kreve større fokus på foretakenes IKT-rammeverk og bruk av digitale løsninger.

Finansregulatorisk

Kryptoeiendelsloven

Stortinget vedtok 20.mai 2025 Lov om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven), som gjennomføres i norsk rett den 1.juli. Loven gjennomfører forordning (EU) 2023/1114, om markeder for kryptoeiendeler («MiCA»), samt forordning (EU) 2023/1113 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og overføringer av visse kryptoaktiva («TFR II»).

Det nye regelverket omfatter adgang til å utstede og yte tjenester til kryptoeiendeler, og i tillegg forbud mot markedsmisbruk. Kryptoeiendeler som aktivaklasse var tidligere som hovedregel ikke omfattet av EUs regelverk om finansielle tjenester.

MiCA trådte i kraft i EU i 2024 (med ulike overgangsperioder). Ved gjennomføring vil norske regler på området harmoniseres med andre EØS-land, hvilket kan styrke norsk konkurranseevne og mulighet for innovasjon på området. Gjennomføringen medfører videre at foretak som har tillatelse etter MiCA i andre EØS-land kan «passporte» tillatelsen til Norge med eller uten etablering av filial.

For mer informasjon om innholdet i MiCA, se nyhetsbrevet vårt her.

DORA-forordningen

Samme dag ble Forordning (EU) 2022/2554 om digital og operasjonell motstandsdyktighet i den finansielle sektoren (DORA-forordningen) vedtatt på stortinget, med ikrafttredelse 1.juli 2025.

DORA gjelder for de fleste regulerte foretak, samt noen IKT-tjenesteleverandører, og utfylles av en rekke regulatoriske tekniske standarder som er utarbeidet av europeiske tilsynsmyndigheter. Forordningen trådte i kraft i EU i januar 2025. Formålet er blant annet å sikre tilstrekkelig risikostyring, hendelseshåndtering, samt tilrettelegge for informasjonsdeling. Hovedformålet med forordningen er å gi et økt nivå av digital operasjonell motstandsdyktighet i finansiell sektor, samt å ivareta kundevern og finansiell stabilitet. Forordningen søker å bøte på de sårbarheter som oppstår i møte med bruk av digitale løsninger, blant annet et stort omfang av leverandører, kompliserte kontraktsforhold og digitale angrep. Foretakene må forvente økt ressursbruk på IKT-området sammenlignet med dagens regulering i IKT-forskriften.