Hva skjer med skattemessig innbetalt kapital?

Som kjent arbeides det med endringer av reglene om skattemessig innbetalt kapital. I statsbudsjettet i høst sendte Finansdepartementet på høring to alternative modeller som skal forhindre at aksjonærer tar ut midler fra selskap skattefritt utover egen inngangsverdi (omtalt i vårt tidligere nyhetsbrev). Det ble varslet om at nye regler vil tre i kraft fra 2027, og i dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på mulige regelendringer og resultatet av høringen.

Kort om dagens regler: Innbetalt kapital følger den enkelte aksje

I dag kan skattemessig innbetalt kapital deles ut som utbytte, uten beskatning for aksjonæren
Reglene bygger på aksje-for-aksje-prinsippet, hvor skattemessig innbetalt kapital følger den enkelte aksje, ikke aksjonæren. En ny aksjonær overtar skatteposisjonen ved kjøp, og denne kan overstige den nye aksjonærens inngangsverdi. Dette kan åpne for uønsket skatteplanlegging, og var sentralt i Stordalen-saken (LB-2024-93254), hvor lagmannsretten kom til at skatteposisjonen innbetalt kapital på rundt 3 milliarder falt bort ved gjennomskjæring
Dagens regler kan også skape dokumentasjonsproblemer da det for en del selskaper kan være vanskelig å avklare hva som historisk har vært innbetalt kapital på aksjen

Alternativ 1 – skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses til aksjonærens inngangsverdi

Ett av forslagene fra Finansdepartementet var at innbetalt kapital fortsatt kan tas ut skattefritt, men begrenset oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. I høringsrunden støttet Skattedirektoratet dette forslaget, og fremhevet at forslaget vil medføre at det ikke lenger vil være aktuelt å kjøpe aksjer med høy innbetalt kapital til en lav pris for å utsette eller unngå skatt på fremtidige utdelinger, og at det ikke lenger vil være mulig å opparbeide negativ inngangsverdi på aksjene. Samtidig erkjente direktoratet at alternativet fortsatt vil kreve administrativ oppfølging, da det fremdeles vil være behov for å holde oversikt over historisk innbetalt kapital. Hovedårsaken til at Skattedirektoratet går inn for dette alternativet, er nok særlig at direktoratet er kritisk til alternativ 2 og mener at det alternativet vil kunne skape nye skattehull særlig for utenlandske aksjonærer.

Alternativ 2 – uttak inntil aksjonærens inngangsverdi er skattefri

Det andre alternativet fremsatt av Finansdepartementet, innebærer skattefrihet for uttak inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hvor mye som tidligere er innbetalt på aksjen.

Med denne modellen er det kun inngangsverdien, ikke innbetalt kapital, som avgjør hvor mye aksjonæren kan ta ut skattefritt. Dette betyr i praksis at skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles. Dersom inngangsverdien er høyere enn innbetalt kapital, vil ikke innbetalt kapital lenger begrense hvor mye som kan tas ut skattefritt. Endringene gjør det enklere for aksjonæren å få tilbake investert kapital, men gir også økt mulighet til å utsette utbyttebeskatning og for utenlandske aksjonærer å unngå kildeskatt. Finansdepartementet påpeker at forslaget delvis bryter med prinsippet om at opptjente midler (avkastning) i selskapet skal skattlegges ved utdeling til aksjonærer, fordi nye aksjonærer kan ta ut midler skattefritt uavhengig av om utdelingen representerer tidligere innskutte midler (fra andre aksjonærer) eller opptjente midler i det utdelende selskapet.

Alternativ 2 fikk mest støtte i høringen, blant annet fra NHO, Virke, Finans Norge, Revisorforeningen, Regnskap Norge, SMB Norge, NVCA, og Advokatforeningen. Aktørene fremhever særlig at alternativet gir en klar forenkling, økt fleksibilitet, og at det kun er aksjonærenes faktiske investering som avgjør hva som kan tas ut skattefritt. De peker også på at løsningen gjør reglene enklere å praktisere både for aksjonærer og skattemyndigheter, og reduserer risikoen for feil, øker forutsigbarheten og motvirker uønsket skatteplanlegging.

Det er likevel usikkert om dette forslaget vil bli vedtatt. Både Skattedirektoratet og LO er kritiske til dette alternativet og mener forslaget åpner for nye skattehull, blant annet ved at det muliggjør «endelig skattefrihet i en rekke situasjoner, både forutsette og uforutsette situasjoner.» Direktoratet fremhever at alternativet vil gi endelig fritak for kildeskatt for utenlandske aksjonærer, ettersom Norge ikke kan ilegge kildeskatt på gevinster:

«alternativ 2 [vil] i stor grad medføre et endelig fritak for kildeskatt for utenlandske aksjonærer, noe som etter Skattedirektoratets syn vil medføre at Norge kan fremstå som et attraktivt gjennomstrømmingsland.»

Videre påpeker Skattedirektoratet at forslaget åpner for nye skattekreditter, ved at aksjonær får større mulighet til å utsette utbyttebeskatning enn i dag.

Andre forslag som fremmes eller diskuteres

Avvikling av muligheten for å ta ut innbetalt kapital skattefritt

I høringsnotatet vurderer departementet å oppheve reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, blant annet for å forenkle regelverket og oppnå større likhet med reglene for andre formuesobjekter (som fast eiendom). Departementet anfører at opphevelse også kan ha støtte i skatteevneprinsippet – gitt at aksjene faktisk realiseres. Departementet anbefaler ikke en slik løsning, da det kan skape uheldige innlåsningseffekter: Aksjonærene må betale utbytteskatt for å få tilbake investert kapital, med mindre de selger aksjen, til tross for at selskapet i eierperioden har tapt penger. Risikoen for innlåsning vil igjen kunne føre til uheldige skattemessige tilpasninger, som f.eks. økt bruk av holdingselskaper eller finansiering gjennom lån.

Skattedirektoratet, Skatteforsk, Tax Justice Norge og LO har støttet å fjerne skattefritaket, og peker på at det vil forenkle reglene, gi bedre forutsigbarhet og føre til likebehandling av aksjonærene. Flere høringsinstanser som NHO, Virke, Regnskap Norge, Revisorforeningen og SMB Norge er negative og mener slike endringer vil gi likviditetsproblemer, svekke kapitalmobiliteten og gjøre det mer krevende for gründere og eiere å hente tilbake investert kapital uten å måtte selge aksjer.

Negativ skjerming

I høringsnotatet omtaler departementet også innføring av negativ skjerming for aksjer som allerede har negativ inngangsverdi. En eventuell endring vil medføre at det beregnes et negativt skjermingsfradrag i tilfeller hvor skattyter har fått utdelt mer skattefritt enn vedkommende har betalt for aksjen. En generell regel om skjerming vil imidlertid også ramme aksjonær som ikke selv har medvirket til at inngangsverdien ble negativ, f.eks. hvis aksjonær har arvet aksjer med negativ inngangsverdi. Finansdepartementet går ikke videre med tiltaket da det vil kreve en omfattende kartlegging av årsaken og størrelsen på negativ inngangsverdi.

I høringsrunden har blant annet LO støttet innføring av negativ skjerming. Flere høringsinstanser var negative, blant annet NHO, Regnskap Norge, Revisorforeningen og Virke. Disse peker særlig på at forslaget vil føre til beskatning av aksjonærer som ikke har hatt noen faktisk økonomisk fordel av tidligere tilbakebetalinger, være vanskelig å håndheve og gi administrative merkostnader.

Inntektsføring ved arv eller gaveoverføring

Finansdepartementet omtaler i høringsnotatet et mulig tiltak om inntektsføring ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi ved arv eller gaver, for å motvirke at latente gevinster forblir uoppgjorte over generasjoner. Departementet foreslår ikke å gå videre med dette nå, da det kan gjøre generasjonsskifter vanskeligere, ramme givere som ikke selv har medvirket til negativ inngangsverdi, og fraviker hovedregelen om kontinuitet ved arv og gaveoverføringer.

LO og Skattedirektoratet har støttet forslaget, mens blant annet NHO, Regnskap Norge, Revisorforeningen og Virke er negative og påpeker at regelen vil gi administrative utfordringer, vanskeliggjøre generasjonsskifter og føre til beskatning av givere som ikke har fått noen fordel av tidligere tilbakebetalinger.

Oppsummering

Vi må legge til grunn at det kommer til å skje endringer med skattemessig innbetalt kapital. Som et minimum vil det bli innført regler om at innbetalt kapital begrenses til inngangsverdi. Selv om de fleste høringsinnspillene foretrakk alternativ 2 om at uttak inntil aksjonærens inngangsverdi er skattefri, så er det usikkert om dette blir vedtatt da sentrale aktører som Skattedirektoratet og LO har gått sterkt imot. Når det gjelder de øvrige forhold som diskuteres, hhv. avvikling av muligheten for å ta ut innbetalt kapital skattefritt, negativ skjerming og/eller inntektsføring av latent gevinst ved arv eller gave, er det reist så mange substansielle innvendinger at vi ikke tror dette blir innført. Responsen i høringsrunden kan imidlertid tenkes å føre til ytterligere utredninger.

Vi følger den videre prosessen tett og bistår gjerne med å vurdere konsekvenser for konkrete eierstrukturer, transaksjoner og utdelingsplaner i lys av de to alternativene og høringsinnspillene.