Høring om nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

I dette nyhetsbrevet presenterer vi Finansdepartementets nylige forslag om endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto.

Skatt og avgift Kapitalforvaltning

I går, den 30. januar 2025, sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto som et svar på den siste tidens fondsflukt. Formålet er å gi norske verdipapirfond mer konkurransedyktige vilkår ved å redusere dobbeltbeskatning og tilpasse skattereglene, men også redusere mulighetene for utilsiktede tilpasninger til fritaksmetoden. Forslagene går ut på å fjerne løpende skattlegging av renteinntekter, endre definisjonen av verdipapirfond, utvide fritaksbestemmelsen med utbytter og derivat, men samtidig stramme inn fritaksbestemmelsen med hensyn til investeringer i lavskatteland og indirekte gjennom selskap med deltakerfastsetting. I tillegg skal ikke fritaksmetoden gjelde for selskaper som investerer via fondskonto med virkning fra 29. januar (uten overgangsregler).

I lys av disse nylige forslagene står verdipapirfond og selskaper som investerer via fondskonto overfor potensielle endringer som kan ha betydelige implikasjoner for investeringsstrategier og skattebelastning.

Gjennomgang av foreslåtte endringer:

En av de mest signifikante endringene er forslaget om skattefritak for renteinntekter i fond. Dagens regler medfører en betydelig konkurranseulempe for norske verdipapirfondstilbydere i konkurranse med utenlandske fond. Ved å fjerne den løpende skattebyrden på renteinntekter, åpnes det for akkumulerende rentefond slik man ser utenfor våre grenser. Dette etterlengtede tiltaket er kjærkomment og kan potensielt øke fondenes nettoavkastning og gjøre dem mer attraktive for investorer som slipper å reinvestere årlige utdelinger.

Gjeldende rett

Renteinntekter skattlegges i dag både i verdipapirfondet og hos andelseierne. I de tilfeller hvor verdipapirfondet deler ut beløp til andelseierne kan verdipapirfondet kreve fradrag i inntekten, begrenset til den delen av utdelingen som blir skattlagt som rente hos andelseierne, slik at det ikke oppstår dobbeltbeskatning. Imidlertid, dersom verdipapirfondet ikke deler ut beløp til andelseierne eller ikke deler ut tilstrekkelig mye, og andelshaveren realiserer andeler av fondet vil dobbeltbeskatning oppstå, ved at renteinntekten først skattlegges i fondet og deretter utgjør en del av gevinsten som skattlegges hos andelshaveren.

Forslag til endring

Høringsnotatet foreslår to løsninger for å forhindre dobbeltbeskatning av renteinntekter:

Fritak for skatt på renteinntekter i fondet, slik at beskatning skjer hos andelseier, eller
Fradrag i fondets inntekt ved utdelinger og innløsning av andeler.

Departementet anbefaler den første løsningen med skattefritak, men høringsinstansene inviteres til å ta stilling til hvilken av de to løsningene som foretrekkes. Finansdepartementet holder også muligheten åpen for at løsning nummer to kunne vært en valgfri løsning, i parallell med dagens løsning, slik at den blir forbeholdt fond som forplikter seg til å innberette nødvendige opplysninger, mens øvrige fond vil følge dagens regler.

Utfordringer med løsningene

Finansdepartementet peker selv på følgende utfordringer med den første løsningen om skattefritak:

Skattefritak gir insentiv til å akkumulere renteinntekter
Utfordringer med krav om kreditfradrag for kildeskatt, når selskapets inntekt er fritatt skatt
Uheldige effekter med hensyn til skatteavtaler, særlig spørsmål om et fond hvor renteinntektene er fritatt kan anses for å være et selvstendig skattesubjekt og derfor skattemessig hjemmehørende i Norge, eller hvorvidt fondet vil bli ansett som reell rettighetshaver («beneficial owner»). Dette kan gi problemer med tanke på skatteavtalebeskyttelse og redusert kildeskattesats.
Ikke rett på fradrag for kostnader til erverv av skattefri renteinntekt

Finansdepartementet peker på følgende utfordringer med den andre løsningen om fradrag i fondets inntekter:

Det vil ikke være aktuelt for samtlige verdipapirfond å tilpasse seg norsk lovgivning, herunder å klassifisere utdelinger som rente fremfor avkastning av aksjer.
Løsningen løser ikke problemet med dobbeltbeskatning for fond som ikke deler ut utbytte.
Regelen gir insentiv til løpende utdelinger, som kan innebære administrativ merbelastning for fondene med tanke på innrapporteringsrutiner mv. Kan også medføre konkurranseulempe sett i forhold til utenlandske forhold.
Løsningen er mer komplisert enn en løsning med skattefritak for renteinntekt på fondets hånd.
Løsningen vil kreve utvidet rapporteringsplikt for fondene og være mer krevende å håndheve for fondene og Skatteetaten enn en fritaksløsning.

Presiseringen av begrepet «verdipapirfond» for skatteformål vil stramme inn hvilke fond som kvalifiserer for de særlige skattereglene for fond i Norge. Dette kan ha direkte konsekvenser for utenlandske fond som tidligere har nytt godt av en mer liberal tolkning. Fond som ikke lenger møter de nye kravene, kan stå overfor økte skattemessige forpliktelser og bør revurdere sin tilstedeværelse og operasjoner i det norske markedet.

Gjeldende rett

Norske verdipapirfond er klart definert i verdipapirfondloven og krever konsesjon fra Finanstilsynet, men begrepet «verdipapirfond», slik det anvendes i skatteloven § 10-20, er ikke definert i skatteloven. Dette har gjort det uklart hvilke utenlandske enheter som kan karakteriseres som verdipapirfond i skattemessig forstand.

En avklaring kom i den såkalte SIPE V-saken (HR-2019-1726-A) hvor man kom til at utenlandske fond skulle kvalifisere som «verdipapirfond» i skattelovens forstand såfremt de falt innenfor definisjonen i verdipapirfondloven, uavhengig av om de var godkjent av Finanstilsynet. Dommen åpnet for at en rekke utenlandske enheter som tradisjonelt ikke var ansett som verdipapirfond kunne kvalifisere som dette etter skattereglene og dermed komme inn under de liberale skattefritaksreglene for verdipapirfond dersom den utenlandske enheten var skattemessig hjemmehørende i Norge. I praksis har man i slike tilfeller latt innløsningsretten eller mangel på innløsningsrett være det avgjørende momentet for om det aktuelle fondet anses som verdipapirfond eller et alternativt investeringsfond, men grensene rundt dette ble ikke drøftet inngående i SIPE V-saken. Etter Finansdepartementet syn har definisjonen av «verdipapirfond» i skatteloven § 10-20 annet ledd etter dommen fått et for vidt anvendelsesområde og foreslår derfor en innstramming.

Forslag til endring

Finansdepartementet foreslår en presisering i skatteloven § 10-20 annet ledd, hvor «verdipapirfond» i den sammenheng kun skal forstås som:

UCITS-fond,
Norske nasjonale fond, og
Tilsvarende fond etablert i andre EØS-land.

Hvorvidt et fond som er etablert i et EØS-land, tilsvarer et norsk nasjonalt fond, skal vurderes basert på følgende momenter:

Om EØS-fondet retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1;
Om andelseiere i EØS-fondet er beskyttet tilsvarende som i verdipapirfondloven §§ 4-12 og 4-16, med hensyn til adgang til innløsning av andeler og andelseiernes rådighet og ansvar;
Om EØS-fondet er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering tilsvarende verdipapirfondloven kapittel 6;
Om EØS-fondet er underlagt tilsvarende informasjonsplikter til andelseier som i verdipapirfondloven kapittel 8;
Om EØS-fondet er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, jf. verdipapirfondloven kapittel 10;
Om EØS-fondet er underlagt tilsyn tilsvarende som i verdipapirfondloven i etableringsstaten, jf. verdipapirfondloven § 11-2.
Høringsforslaget innebærer at det er skattyter som må dokumentere av ovennevnte vilkår er oppfylt og dokumentasjon må fremlegges på et nordisk språk eller engelsk. Dokumentasjonen må omfatte redegjørelser for lovgivning og annen relevant regulering i staten hvor fondet er etablert, med en begrunnet henvisning til hvilke bestemmelser i det nasjonale regelverket som anses å oppfylle de ulike vilkårene.

Tilsvarende presiseringer av begrepet «verdipapirfond» som gjøres i § 10-20 annet ledd, skal også gjøres i § 10-20 første ledd som regulerer «verdipapirfond» sin rett på fradrag for beløp som deles ut til andelseierne.

For § 10-20 tredje til niende ledd foreslås det at «verdipapirfond» i tillegg skal gjelde for fond utenfor EØS som tilsvarer norske nasjonale fond.

Presiseringen av «verdipapirfond» som foreslås for § 10-20 tredje til niende ledd foreslås også å legges til grunn for avgrensningen av «verdipapirfond» etter fritaksmetoden slik at det kun er UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert i andre EØS-land eller utenfor EØS, som kan være subjekt etter fritaksmetoden, jf. § 2-38 første ledd bokstav b.