Foreslår å skattlegge inntekt for havbruksselskaper på kontinentalsokkelen

Finansdepartementet, med Trygve Slagsvold Vedum i spissen, har i dag sendt et forslag på høring om å innføre skatteplikt for utenlandske selskapers og personers inntekt av akvakultur i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Tilsvarende foreslås det å innføre skatteplikt for arbeidsinntekter knyttet til mineralvirksomhet, utnytting av fornybare energiressurser (havvind) og karbonhåndtering i det samme området. Videre foreslås det å innføre beskatningsrett til formue knyttet til slik virksomhet.
I dette nyhetsbrevet går vi igjennom hva forslaget innebærer, bakgrunnen for forslaget og konsekvensene av det.

Hva forslaget innebærer

Finansdepartementet med Trygve Slagsvold Vedum i spissen har i dag sendt på høring et forslag om å innføre skatteplikt til Norge for utenlandske selskaper og personer som vil ha inntekt av havbruk (akvakultur) og dertil tilknyttet virksomhet og arbeid, i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Forslaget innebærer at undersøkelser og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) omfattes av skatteplikten (foreløpig gjelder dette akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret). Forslaget vil dermed omfatte utenlandske oppdrettsselskaper med tillatelse til å drive slik virksomhet. Det er imidlertid ikke et krav om at det utenlandske selskapet selv innehar tillatelse til å drive akvakultur – også virksomhet i tilknytning til undersøkelse og produksjon omfattes av skatteplikten. Videre omfatter forslaget ulike former for tjenesteyting og hjelpevirksomhet med tilknytning til akvakultur i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

I tillegg innebærer forslaget skatteplikt for utenlandske arbeidstakere som har inntekt i tilknytning til mineralvirksomhet, utnytting av fornybare energiressurser (havvind) og karbonhåndtering på kontinentalsokkelen. Skatteplikt for utenlandske selskapers virksomhetsinntekter knyttet til slike aktiviteter ble innført i statsbudsjettet for 2024, og det ble samtidig varslet om innføring av skatteplikt for arbeidsinntekt knyttet til slik virksomhet, jf. Prop.1 LS (2023–2024) punkt 5.8.6 (se også nærmere omtale om dette i Nyhetsbrev av 6. oktober 2023 punkt 8).

Videre innebærer forslaget at utlendingers formue knyttet til næringsvirksomhet utført av personlig næringsdrivende på sokkelen og/ eller i 200-milssonene og som er skattepliktig etter de nye beskatningshjemlene, ilegges formuesskatt til Norge på samme måte som for andre begrenset skattepliktige.

Adgangen til å skattlegge utlendingers virksomhet og arbeid kan begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskapers og personers hjemstat.

For utenlandske selskaper og personer som omfattes av forslagene, er det skattelovens regler om skatt på alminnelig inntekt som skal gjelde (22 prosent skattesats).

Bakgrunnen for forslaget

Nye teknologiske løsninger innebærer at det fremover vil være mulig å drive havbruk lengre ut til havs enn det som er vanlig per i dag. Finansdepartementet trekker frem økt aktivitet på norsk kontinentalsokkel, og rettferdig fordeling av verdier som skapes av utenlandske selskaper i norske områder, som bakgrunn for forslaget:

“Fremveksten av nye næringer gjør at det i tiden fremover forventes større aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Vi ønsker å sikre at fellesskapet får en rettmessig andel av utenlandske selskapers verdiskapning i norske områder, og gjør derfor noen nødvendige skattegrep for å sikre nasjonal kontroll, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).”

Sammen med skatteplikten for mineralvirksomhet mv. som et innført fra 2024, antar Finansdepartementet at forslaget vil sikre Norge retten til å skattlegge inntekter som kommer fra felles naturressurser.

Videre ønsker Finansdepartementet med dette forslaget å oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører som driver slik virksomhet. Dagens regler er slik at personer og selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge allerede er skattepliktige for inntekter fra virksomhet som omfattes av forslaget i henhold til globalinntektsprinsippet (som innebærer skatteplikt i Norge uansett hvor i verden inntekten er opptjent). Etter gjeldende regler er det imidlertid ikke hjemmel til å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske selskap og personer som driver eller deltar i havbruksvirksomheten i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, utenfor norsk territorialgrense. Tilsvarende gjelder utenlandske arbeidstakere som har inntekt til mineralvirksomhet, utnytting av fornybare energiressurser (havvind) og karbonhåndtering.

Konsekvenser av forslaget

Finansdepartementet trekker frem at det forventes liten aktivitet i de aktuelle næringene. Per i dag er oppdrett til havs ikke spesielt utbredt, og det er først og fremst norske selskaper som er i ferd med å etablere denne virksomheten. Det er dermed usikkert hvor store faktiske konsekvenser forslaget vil ha – i alle fall på kort sikt.

Vi bemerker at forslaget ikke innebærer at det foreslås å innføre grunnrenteskatt for noen av de aktuelle næringene. Hvordan slik aktivitet skattlegges i fremtiden, gjenstår å se (se nærmere omtale i Nyhetsbrev av 6. oktober 2023 punkt 13).

Forslagets ikrafttredelse mv.

Endringene vil ha virkning fra og med inntektsåret 2025. Fristen for å komme med merknader til høringsnotatet er 17. juni 2024.

Publisert: 

Sist oppdatert: