14. mars vedtok Europaparlamentet sin holdning til nytt direktiv for bygningers energiytelse. Det betyr at forhandlinger nå kan innledes med EU-landenes representanter i Rådet om hvordan de endelige reglene i direktivet skal utformes. Det er ventet at det endelige direktivet vil bli presentert i løpet av 2023.

I EU har et forslag til nytt direktiv for bygningers energiytelse (også omtalt som bygningsenergidirektivet eller EPBD) vært under behandling over noe tid. Formålet med direktivet er å øke tempoet på rehabilitering av bygningsmassen i EU. Energiforbruket skal reduseres betydelig innen 2030, og i utgangspunktet skal alle bygg være nullutslippsbygg, såkalt klimanøytrale, innen 2050. Direktivet omfatter både næringsbygg og boliger, og det vil gjelde for både nybygg og eksisterende bygg. Fritidseiendom og bygg av historisk interesse er foreslått unntatt fra reglene.

Noen av forslagene fra Europaparlamentet går ut på følgende:

  • Fra 2028 bør alle nybygg være klimanøytrale/nullutslippsbygg. Dette forslaget skiller seg fra Rådets forslag om krav til klimanøytralitet for nybygg først i 2030. Kravet om klimanøytralitet foreslås å gjelde allerede fra 2026 for offentlige nybygg (bygg som brukes, driftes eller eies av offentlige myndigheter).
  • For boliger er det foreslått krav om oppnådd energiklasse E senest 1. januar 2030 og energiklasse D senest 1. januar 2033. Næringsbygg og offentlige bygg må nå tilsvarende nivå senest innen henholdsvis 2027 og 2030.
  • Skalaen for energimerking skal være harmonisert innen utgangen av 2025. Energimerke A skal tilsvare nullutslippsbygg. Den laveste energiklassen, G, skal tilsvare de 15 prosentene av den nasjonale bygningsmassen som har dårligst energiytelse på tidspunktet hvor skalaen ble innført.
  • Krav til solcelleanlegg i nybygg og bygg under omfattende rehabilitering i tilfeller hvor dette er teknisk, økonomisk og funksjonelt gjennomførbart.

Det understrekes for ordens skyld at ovennevnte punkter reflekterer Europaparlamentets holdning til direktivet og ikke endelig vedtatte regler.

Det fremgår også av forslaget at det sammen med innføringen av minimumsregler for energiytelse bør følge et støttende rammeverk som inkluderer teknisk støtte og økonomiske tiltak.

Fordi Norge er part i EØS-avtalen, er Norge i utgangspunktet forpliktet til å implementere EU-direktiver i norsk rett. Det er uklart når nye regler kan aktualiseres og eksakt hvordan og i hvilken utstrekning direktivet vil påvirke de kravene som stilles til bygg og til eiendomsbransjen i Norge, men det vil kunne innebære at mange vil måtte foreta investeringer både relatert til private boliger og til næringseiendom. Gårdeiere og private boligeiere bør derfor være klar over at det kommer nye regler og følge med på endelig vedtak. Gårdeiere bør i kontraktsforhandlinger ha et bevisst forhold til risikoen for at mulige nye krav til investeringer kan aktualiseres, både i entreprisekontrakter, forward-kjøpekontrakter og leiekontrakter m.m.

  • Publisert: